Årsrapport 2013 Program for klinisk forskning/klinisk (2011-2015) Året 2013 Programmet har hatt én utlysning i 2013. 66 søknader ble behandlet hvorav 11 ble innvilget. Ett av disse prosjektene ble bevilget under satsingen på Kvinners helse. Programmet har fortsatt fokus på utfordringer ved oppstart og gjennomføring av store kliniske studier og har arrangert et forskerseminar hvor konkrete utfordringer ved randomiserte kliniske studier har blitt belyst. Programstyret har videre arrangert et åpent seminar om årsaker og mulige behandlinger av CFS/ME. Programmet har i 2013 vært opptatt av dialog med andre aktører i feltet og har hatt dialogmøte både med RHF'enes strategigruppe for forskning og med nettverket for kompetansesentrene i odontologi. Programmets overordnede mål/formål Programmets overordnede mål er å øke kunnskapsgrunnlaget om forebyggende tiltak, diagnostiske metoder, behandlings- og rehabiliteringstiltak gjennom kliniske studier. Med klinisk forskning menes i programkonteksten kontrollert utprøving av forebyggende tiltak, diagnostiske metoder og behandlings- og rehabiliteringstiltak for pasienter for å evaluere effekten av det aktuelle helsetilbudet. Hensikten er å skape grunnlag for direkte forbedringer i forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering av pasienter. Formålet med studiene er å bidra til bedre helsetjenester, bedre helse og helserelatert livskvalitet samt en mer kostnadseffektiv utnyttelse av helsemidlene. Gjennomføring av kliniske studier vil også kunne gi pasienter som deltar i utprøving av nye metoder tidlig tilgang til ny, utprøvende behandling. Programmet har et metodologisk, og ikke et tematisk, hovedfokus og skal kunne støtte kontrollerte kliniske studier innenfor alle medisinske og helsefaglige fagområder. Programmet legger særlig vekt på å støtte nasjonale, flerregionale og internasjonale kliniske studier. Imidlertid er det ikke krav om flerregionale, nasjonale eller internasjonale design for prosjekter innenfor tannhelsetjenesten, allmennmedisin og primærhelsetjenesten for øvrig. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2013: 52 mill. kroner Forbruk i 2013: 22 mill. kroner (forbruket er lavere enn disponibelt budsjett fordi midler er avsatt til prosjekter som varer utover programperioden) Programmets finansieringskilder i 2013:Helse- og omsorgsdepartementet Antall og type prosjekter i 2013: - 23 forskerprosjekter (21,9 mill. kroner i disponibelt budsjett) - 3 personlig postdoktorstipend (2,1 mill. kroner i disponibelt budsjett) - 3 arrangementsstøtter
Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Programmet har hatt tre utlysninger, alle i hele programplanens bredde. Ved siste utlysning, ble søknadstypen "personlig postdoktorstipend" forbeholdt kandidater som søkte om prosjekter i tannhelsetjenesten og prosjekter i allmennmedisin og primærhelsetjenesten. Dette ble gjort for å stimulere til søknader innenfor disse områdene da det er et stort behov for å styrke klinisk forskning i tannhelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Øremerkingen var vellykket; programmet mottok flere søknader innenfor disse områdene enn det har gjort tidligere. Det ble innvilget henholdsvis ett og tre prosjekter innenfor tannhelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Totalt 21 forskningsprosjekter er innvilget i programperioden. Totalbevilgningen for disse prosjektene er i underkant av 120 millioner kroner. Alle prosjekter er kodet ved hjelp av Health Research Classification System (HRCS) http://www.hrcsonline.net/. HRCS er et verktøy for å analysere og visualisere forskningsinnsats på helsefeltet, gjennom å generere innholdsmessige profiler av forskningsporteføljer med hensyn til relevans for helse og sykdom, og type forskning. Alle prosjektene klassifiseres i to dimensjoner: forskningstype og helsekategori. De 21 prosjektene som er innvilget i programperioden er vist i figur 1 (forskningstype) og i figur 2 (forskningsaktivitet). I figur 3 vises helsekategoriklassifiseringen av de prosjektene som hadde forbruk i 2013. Her er 23 forskningsprosjekter inkludert i analysen, med et samlet forbruk på NOK 22 mill. kroner i 2013. Grunnen til at dette tallet avviker fra antall prosjekter som er innvilget i programperioden er at programmet også følger opp prosjekter fra den foregående programperioden. Programmet fikk i 2013 ekstra ressurser i form av en testamentgave hvor midlene var øremerket artroseforskning og geriatrisk forskning. Ingen prosjekter innenfor artroseforskning ble bevilget, men to slagprosjekter ble bevilget innenfor kategorien "geriatrisk forskning". Dette er medvirkende til at helsekatogorien "stroke" utgjør den nest største kategorien når en ser på totalbudsjettet til prosjektene bevilget i programperioden under ett. 2
0% 8% 0% 5% 0% 81% 6% 0% Fig.1 HRCS klassifisering Research Activity (forskningsaktivitet) hele programperioden Diagrammet over viser fordeling av finansieringen av prosjektene på Research Activitydimensjonens hovedkategorier. Summen av det fargede feltet over og under 0 % -linjen langs hver av de åtte loddrette aksene utgjør de respektive kategorienes prosentandel av de bevilgede midlene. Prosentandelene er også oppgitt nederst i figuren. Diagrammet viser at hovedvekten av prosjektene i porteføljen til programmet kan klassifiseres som «evaluering av behandling og terapeutisk intervensjon». 3
Fig 2. HRCS klassifisering Health Category (helsekategori)- hele programperioden Figuren over viser fordeling av finansieringen av prosjektene på Health Category-dimensjonens hovedkategorier, med de respektive kategorienes prosentandel av de totale bevilgede midlene i programperioden. Figuren viser at store deler av programmets midler går til forskning om mental helse og slag. Fig 3. HRCS klassifisering Health Category (helsekategori)- prosjekt med forbruk i 2013 Figuren over viser fordeling av finansieringen av prosjektene på Health Category-dimensjonens hovedkategorier, med de respektive kategorienes prosentandel av forbruket i 2013. Programmet, som har et metodologisk mer enn et tematisk fokus, har god måloppnåelse. Programmet finansierer både flere flerregionale/nasjonale randomiserte kliniske studier (RCT'er) og RCT'er som involverer forskere og pasienter/deltagere fra flere land. Programmet har ikke krav om at prosjektene innenfor primærhelsetjenesten og tannhelsetjenesten skal være flerregionale, men også her har programmet lyktes i å støtte store kliniske studier. Studiene, både i spesialisthelsetjenesten, primærhelsetjenesten og tannhelsetjenesten, har potensial for å endre klinisk praksis. Nøkkeltall, 2013 Antall prosjekter med budsjett til disposisjon i 2013: - 23 forskerprosjekter (hvorav 5 nye) - 3 personlige postdoktorstipend (hvorav 1 nytt) - 3 arrangementsstøtter Dr. gradsstipendiater: 7,1 årsverk (4,8 årsverk fordelt på 7 kvinner og 2,3 årsverk fordelt på 5 menn) Postdoktorstipendiater: 4,4 årsverk (2,4 årsverk fordelt på 4 kvinner og 2,0 årsverk fordelt på 2 menn) Prosjektledere totalt: 31 (12 kvinner og 19 menn) Avlagte doktorgrader: 2 (menn) 4
Måltall kvinner 2013-2014 Programmet har ikke satt noe eget måltall for andel kvinnelige prosjektledere, men har oppnådd det generelle måltallet på 40 %. Andel kvinnelige prosjektledere er imidlertid litt lavere enn det var i 2012; 42 % i 2013 mot 44 % i 2012. Andelen er imidlertid adskillige høyere enn den var i 2010 (20 %) og 2011 (30 %). Andelen kvinner blant doktorgradsstipendiatene og postdoktorstipendiatene er henholdsvis 54 % og 67 %. Resultatindikatorer, 2013 Resultatindikatorer Antall Publisert artikkel i periodika og serier 37 Publisert artikkel i antologi 2 Publiserte monografier 1 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 64 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc) 6 Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) 9 Det er noen flere publikasjoner i periodika og serier sammenlignet med tidligere år. Den store økningen i resultatindikatorer som vi så i fjor, er imidlertid tilbake på et mer representativt nivå i år. Internasjonalt samarbeid 2013 For å få et tilstrekkelig stort pasientgrunnlag i kliniske studier, kan det være nødvendig å rekruttere pasienter på internasjonal basis, særlig aktuelt kan rekruttering av pasienter fra de nordiske landene være. Flere av de pågående studiene har utenlandske sentre. I 2013 var 45 % og 7 % av revidert budsjett knyttet til henholdsvis internasjonalt prosjektsamarbeid og til mobilitet. Viktigste aktiviteter i 2013 Forskningsfaglige: Programmet har hatt én utlysning i 2013. Alle områder i programplanen var inkludert i utlysningen. Det ble mottatt 76 søknader (69 forskerprosjekter, syv personlig postdoktorstipend) og 10 ble innvilget (åtte forskerprosjekter, to personlig postdoktorstipend). For å stimulere til mer forskning innenfor tannhelsetjenesten, allmennmedisin og primærhelsetjenesten for øvrig, hadde programstyret forbehold søknadstypen personlig postdoktorstipend for søkere innenfor disse kategoriene. Totalt ble 10 søknader avvist på grunn av formelle mangler og/eller manglende relevans for programmet og utlysningen. Behandlingen av de resterende 66 søknadene foregikk i to trinn. Søknadene ble først vurdert av to internasjonale ekspertpanel. Panelenes oppgave var å vurdere søknadenes vitenskapelig kvalitet. Vurderingene fra panelene ble så benyttet av programstyret i den samlede vurderingen av søknadenes kvalitet og relevans for programmet og utlysningsteksten. Se informasjon om søknadsresultatet her. I tillegg ble én av de mottatte søknadene innvilget gjennom forskningssatsingen Kvinners helse. 5
Søknadskvaliteten på de mottatte søknadene var generell høy. Tilgjengelig budsjett for nye prosjekter satte imidlertid begrensning på hvor mange prosjekter som kunne innvilges, I denne søknadsrunden endte innvilgelseprosenten (antall søknader innvilget %) på 15 %. Habilitet i søknadsbehandlingen - Antall søknader til behandling: 66 - Antall søknader i videre fra panelvurdering til behandling i programstyre: 43 - Antall av disse søknadene med registrert inhabilitet: 16 - Antall inhabile programstyremedlemmer (inhabilitet knyttet til behandling av disse søknadene): 5 - Antall søknader i "finalen": 17 - Antall av disse søknadene med registrert inhabilitet: 8 - Antall inhabile programstyremedlemmer (inhabilitet knyttet til behandling av disse søknadene): 4 - Antall settemedlemmer som deltok i behandlingen: 0 Inhabile medlemmene var ikke til stede under behandlingen av søknader der de selv var inhabile. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Programmet har en egen nettside: www.forskningsradet.no/kliniskforskning. I 2013 ble det publisert 19 saker på nettsiden; 2 artikler om resultater fra forskningsprosjekter, 13 informasjonssaker (om utlysninger, søknadsfrister- og resultater, andre relaterte aktiviteter) og 4 omtaler av seminarer og workshop. 5 av artiklene har i tillegg blitt publisert på www.forskning.no Som et ledd i Forskningsrådets arbeid for økt bruk av Open Access publisering, har programmet valgt å synliggjøre Open access publikasjoner som er resultat av programmets prosjekter gjennom en egen side, se denne her. Programstyret har arrangert et seminar med fokus på årsaker og mulige behandlinger av CFS/ME. Rundt 80 personer fra forvaltning, forskermiljøer og allmennhet deltok. Se omtale av seminaret her. Seminaret fungerte bra med tanke på programstyrets intensjon om å synliggjøre viktigheten av klinisk forskning. Seminaret lyktes imidlertid ikke i å få særlig presseoppslag. Tiltak som bidrar til økt rekruttering av kvinner: I utlysningen av forskningsmidler ble det opplyst om at Forskningsrådet praktiserer moderat kjønnskvotering (for prosjektleder) ved prioritering av forskerprosjekter. Driftsrelaterte aktiviteter: Det har vært avholdt fire programstyremøter i 2013, hvorav ett søknadsbehandlingsmøte. I tillegg har programstyret behandlet saker på sirkulasjon etter behov. Programmet har arrangert ett forskerseminar med prosjektlederne for nye innvilgede prosjekter. Formålet med seminaret var å sette fokus på utfordringer knyttet til gjennomføring av store kliniske studier generelt og de nye innvilgende prosjektene spesielt; dette blant annet for å planlegge for en realistisk gjennomføring av prosjektene. To prosjektledere fra pågående prosjekter finansiert av programmet var i tillegg invitert for å dele sine erfaringer om oppstart og gjennomføring av store randomiserte kliniske studier. En representant fra Norwegian Clinical Research Infrastructure (NorCRIN) Network var også tilstede på seminaret for å informere om hva NorCRIN tilbyr av støtte til kliniske studier. Se omtale av seminaret her. 6
Programmet (leder pluss programkoordinator) har hatt ett møte med RHF-enes strategigruppe for forskning for å informere om programmets prioriteringer og diskutere arbeidsdeling og samarbeid. Denne kontaktflaten vil videreutvikles. Programmet (leder pluss programkoordinator) har hatt ett møte med forskningsnettverket til Tannhelsetjenestens kompetansesentre. Formålet med møtet var å presentere Program for klinisk forskning og diskutere hvordan programmet og kompetansesentrene sammen kan jobbe for å stimulere til mer og bedre forskning i tannhelsetjenesten. Høydepunkter, resultater og funn Effektiv og lønnsom blodproppbehandling Blodpropp rammer årlig 6000-8000 nordmenn. I 2011 var en norsk forskergruppe den første til å vise at en lite brukt tilleggsbehandling kan hindre smerte, hevelse, kløe, eksem og sårdannelse som er typiske kjennetegn på posttrombotisk syndrom (PTS). PTS rammer rundt halvparten av personer med alvorlig dyp venetrombose, eller blodpropp i beina. Forskningsgruppen ved OUS fant at kateterdirigert trombolyse, en behandling som løser opp blodproppen, hindret PTS hos rundt 15 prosent av pasientene. En oppfølgingsstudie, viser at kateterdirigert trombolyse sannsynligvis også er et kostnadseffektivt behandlingsalternativ sammenlignet med standardbehandlingen alene. Studiene er ledet fra Oslo universitetssykehus. Les mer om resultatene her Tror på ny behandling for tannkjøttsykdom Tannkjøttsykdommen periodontitt skyldes en bakteriell infeksjon som angriper selve tannfestet og gjør at tannen gradvis løsner fra kjeven. I et prosjekt ledet fra Universitetet i Oslo, er tradisjonell behandling av sykdommen sammenlignet med en ny behandlingsstrategi. Den nye behandlingsstrategien er både enklere å utføre for allmennpraktiserende tannleger, mindre ubehagelig og billigere for pasienten og det offentlige (HELFO). Les mer om resultatene her 7