Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS

Styrets medlemmer: Kurt Orre Bjørg Marit Sollie Torunn Årset Jørgen Fidjeland Christian Sundfør Henrik Oseberg Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS 06.03.2015 15/3-3 /K1-033 Deres dato Deres referanse Vår saksbehandler: Per Olav Pettersen, tlf 98 26 30 05 Styrets varamedlemmer 1. varamedlem Andreas Gillund 2. varamedlem Tanja Breyholz Rune Loraas Erik Løken INNKALLING TIL STYREMØTE 02/2015 Det innkalles herved til styremøte 02/2015 i Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS (VIB) Tirsdag 15. mars 2015 klokken 08:15 10:00. på Tønsberg brannstasjon, møterom i 2. etasje. Vedlagt følger sakskart og saksdokumenter. Eventuelle spørsmål og/eller forfall rettes til undertegnede. Varamedlemmer møter etter nærmere beskjed. Styremedlem Christian Sundfør har permisjon. Rune Loraas møter som hans varamedlem. Med vennlig hilsen Per Olav Pettersen Brannsjef Vedlegg Kopi: Leder representantskapet Alf Johan Svele Revisor Postadresse Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS Tønsberg brannstasjon Kopstad brannstasjon Nøtterøy brannstasjon Ollebukta 6, 3126 Tønsberg Ollebukta 6, Tønsberg Nykirke Kirkeveien 222, Borgheim Tlf 33 00 36 00 Faks: 33 00 36 09 Faks: 33 40 12 27 E-post: post@vibr.no Org.nr.: 982 847 796 Bankkonto: 2470.25.42215

2 av 13 SAKSKART TIL STYREMØTE 02/2015 Saksnr. 07/2015 Godkjenning av innkallingen til styremøte 02/2015 Saksnr. 08/2015 Årsregnskap for 2014 Saksnr. 09/2014 Forslag til høringsuttalelse Saksnr. 10/2014 Årsrapport AMU 2014 Saksnr. 11/2015 Daglig leders rapport til styret - Felles overordnet vakt i Vestfold - Sikkerhet (security) og beredskapstiltak i VIB - Tilsyn fra DSB - Nøtterøy brannstasjon - Vesentlige hendelser Saksnr. 12/2015 Eventuelt Saker merket U er unntatt offentlighet pga behovet for en forsvarlig gjennomføring av VIBs økonomi, lønns- eller personalforvaltning og/eller har karakter av anbud/tilbud.

3 av 13 Saksfremlegg til styremøte 02/2015 Saksnr. 07/2015 Godkjenning av innkallingen til styremøte 02/2015 Forslag til vedtak Innkalling til styremøte 02/2015 godkjennes. Protokoll fra styremøte 01/2015 signeres.

4 av 13 Saksfremlegg til styremøte 02/2015 Saksnr. 08/2014 Årsregnskap for 2014 Forslag til vedtak Styret avlegger årsberetning med regnskap for 2014 til revisjon. Bakgrunn I henhold til lov om interkommunale selskaper med tilhørende forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning avlegger styret regnskap til revisjon. Representantskapet fastsetter årsregnskapet med årsberetning og revisjonsberetning. Årsregnskap 2013 Nøtterøy kommune, som regnskapsfører, har avsluttet og oversendt regnskap med noter for VIB for 2014. Regnskapene er satt opp i samsvar med kommunelovens prinsipper for god regnskapsskikk. Daglig leder har utarbeidet forslag til årsberetning som følger vedlagt. Regnskapsmessig resultat 2014: Daglig leder orienterer kort på styremøtet. Det er planlagt en grundig gjennomgang med regnskapsfører på neste styremøte. Konklusjon/anbefaling Daglig leder anbefaler styret å avlegge vedlagte årsberetning med regnskap for 2014 til revisjon.

5 av 13 Saksfremlegg til styremøte 02/2015 Saksnr. 09/2014 Forslag til høringsuttalelse Forslag til vedtak Styret vedtar forslag til høringsuttalelsen. Uttalelsen oversendes DSB og eierkommunene. Innledning Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn regulerer blant annet kravene til forebyggende tiltak i byggverk, og kravene til aktsomhet ved brannfarlige aktiviteter. Forskriften regulerer også de fleste forebyggende oppgavene for kommunene, og den er dermed avgjørende for styringen av de offentlige ressursene som brukes til forebygging av brann. Høringsbrev, høringsnotat og utkast til forskrift med veiledning, se: http://www.dsb.no/no/toppmeny/aktuelt/hoeringer/horing---forskrift-om-brannforebygging/ Høringsfristen er etter forespørsel fra KS Bedrift utsatt til senest 10. mars. Forslag til høringssvar - forskrift om brannforebygging og veiledning til forskriften Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS (VIB) er et interkommunalt brannvesen eid av kommunene Tjøme, Nøtterøy, Tønsberg, Horten, Holmestrand og Re. Brannvesenet betjener om lag 110 000 innbyggere og er blant Norges ti største brannvesen målt i antall innbyggere. VIB feier og går tilsyn med fyringsanlegg i alle eierkommunene og har registrert om lag 600 særskilte brannobjekter etter brann- og eksplosjonsvernloven 13. VIB er positiv til den nye forskriften og mener den er et betydelig skritt fremover i riktig retning. Vi har følgende kommentarer til forslaget til forskrift om brannforebygging og veiledning til forskriften. 2 «Virkeområde» Pkt a, b og c ser ok ut, men vi stiller oss undrende til hvorfor pkt d kommer inn under 2. Vi er enige om viktigheten av denne men er usikker på hvorfor denne kommer inn som et konkret punkt i virkeområdet (pliktsubjekt). Vi ser at det kan være et behov for en bredere forklaring til plasseringen av denne i 2, og hvorfor denne ikke blir implementert i andre nærliggende reguleringsområder. 3 «Krav til aktsomhet ved brannfarlig aktivitet» Bra at det henger opp mot en risikovurdering, og at det gjennom dette stilles høyere krav til vurdering og årvåkenhet ute blant kommunene. Bra med tanke på f.eks. kinesiske lykter Første ledd er spesielt bra, og at det knyttes til «brannfarlige aktiviteter» og ikke bålbrenning eksplisitt. Bra at det åpnes forskriftsmessig muligheten for å gjøre hastevedtak, men vi stiller spørsmålstegn om det bør stå i denne paragrafen. 4 «Eierens plikt til å kjenne og formidle opplysninger om brannsikkerhet i byggverket» Bra at eiers plikter har blitt tydeligere, bra at begrepet brannvernleder er borte, det betyr ikke at funksjonen ikke er nødvendig. Positivt at eiers ansvar ovenfor bruker presiseres når det samordning. Kanskje en bør styrke forståelsen for samordningsbegrepet, slik eier og virksomhet er omforent om betingelsene for bygget. Det bør være en link mellom 11 og 4 slik at dette sees i sammenheng og ikke enkeltvis av verken håndhever, bruker eller eier. 5 «Eierens plikt til kontroll og vedlikehold av eksisterende sikkerhetsinnretninger»

6 av 13 Bra at uttrykket kontroll har blitt såpass tydelig og at dette med «kontroll av fyringsanlegg» er skilt ut i 6. Vi stiller spørsmålstegn ved at begrepet «kvalifisert personell» nå er borte. 6 «Eierens plikt til kontroll av fyringsanlegg og tilrettelegging for feiing» Positivt at dette har blitt en egen paragraf. 7 «Eierens plikt til å ha røykvarsler og manuelt slokkeutstyr i bolig og fritidsbolig» Bra med konkretisering/spesifisering, men hva med steder som ikke går inn under boliger og fritidsboliger, eksempelvis båter, naust, campingvogner etc. Hva med gassdetektor? Det bør beskrives tydelig i veiledningsteksten hva fritidsbolig innbefatter Det å beskrive detaljkrav i forskrift på noen steder og unngå dette andre steder, blir noe vanskelig å forstå. Det betyr ikke at det ikke er behov, men det oppleves noe inkonsekvent 8 «Særskilt plikt til systematisk sikkerhetsarbeid for virksomheter som eier byggverk» Fint at den er skilt ut og enda tydeligere hva gjelder virksomheter som eier byggverk. 9 «Særskilt plikt til utbedring av eldre byggverk som eies av virksomheter» Positivt med en presisering av minimumsnivå i forhold til utbedringsplikten. Dette gjelder kun byggverk som eies av virksomhet, hva med andre bygg som ikke har en eier som faller innunder virksomhetsbegrepet? 10 «Særskilt plikt til å dokumentere at kravene til brannsikkerhet er oppfylt for virksomheter som eier byggverk» Her bør det konkretiseres eller gis mer informasjon om hva som forventes av denne i veiledningsteksten 11 «Brukerens plikt til å forebygge brann i byggverk» Kanskje en bør styrke forståelsen for samordningsbegrepet, slik at eier og virksomhet er omforent om betingelsene for bygget. Det bør være en link mellom 11 og 4 slik at dette sees i sammenheng og ikke enkeltvis av verken håndhever, bruker eller eier. 14 «Kommunens plikt til å kartlegge risiko for brann» Positivt at det er tydeligere hva som er kommunens plikt, samt at det skal fokuseres på utsatte grupper. Hva med IKS er; hva med individuell ROS for hver enkelt kommune vs helhetlig ROS totalt for alle eierkommunene? Veiledningen legger opp til at kommunene ikke trenger å foreta en kartlegging av risikoutsatte grupper ned på individnivå. Det er ikke noe nytt at det arbeides med risikoutsatte grupper, og landets brannvesen har gjort nettopp det gjennom mange år, og med vekslende hell. Men det som kom som nytt var at NOU 2012 4 sier at det må arbeides helt ned på individnivå for å kunne nå frem med riktige tiltak for den enkelte. I vår tilnærming til samarbeid mellom oss og kommunene legger vi opp til en screening ned på individnivå, og mener at en slik ordlyd i veiledningen er uheldig. 1 og 14 fotnoten henstiller til at helse også omfatter psykisk helse skal vi forebygge at noe går utover den psykiske helsen? 15 «Kommunens plikt til å planlegge det forebyggende arbeidet» Bra med en tydeliggjøring og at det må begrunnes. Denne må også henge sammen med ROS og ressursbehov og ressurskapasitet. 16 «Kommunens plikt til å gjennomføre tiltak mot brann» Positivt med hendelsesbasert forebygging.

7 av 13 17 «Kommunens plikt til å feie og føre tilsyn med fyringsanlegg» Positivt at frekvensen er borte og at det nå legges opp til behovsprøvd feiing. 18 «Kommunens plikt til å gjennomføre risikobasert tilsyn» Vi stiller spørsmål om kompetanse rundt hva er kulturhistoriske verdier og bevaringsverdig og hvordan skal dette vektes. Videre setter vi spørsmålstegn med hvorfor er miljø borte, men står i formålsparagrafen. 20 «Kommunens plikt til evaluering av det forebyggende arbeidet» Bra at dette tydeliggjøres, slik at man kan bruke kunnskap og erfaring internt til det forebyggende arbeidet. Kunnskap og erfaring fra hendelser kommer til nytte ved kartlegging av risiko. Positivt med evaluering, men man må også evne å endre med bakgrunn i evalueringen. 22 «Krav til omsetning og merking av bærbart brannslokkeapparat» Dette har etter vår oppfatning ingenting i denne forskrift å gjøre. Se tidligere kommentarer om detaljer i forebyggende forskrift og det å være inkonsekvent. Avsluttende kommentarer: Vi registrerer at bruken av ordet «forutsetninger» blir borte og ordet «betingelser» dukker opp. Hva er grunnen til at begrepet «forutsetninger» tas bort? Videre stiller vi spørsmål om det er godt nok å ha «egne» dokumentasjonsparagrafer, eksempelvis 10 og 13. Er det mulig å øve tanken på at alle paragrafer hvor det faktisk kreves noe kan dokumenteres. Vi savner generelt refleksjoner og bedre forståelse av hvorfor enkelte paragrafer velges bort eventuelt dekkes av andre i forhold til dagens forskrift. Vi nevner noen vi ønsker å belyse: «Krav til vakt eller annen overvåkning» 3-5, hva er tanken rundt dette? Den gamle 3-6- unormal eller strekt varierende risiko nevner forskjellige typer arrangementer. Dette nevnes ikke med ett ord i den nye forskriften. 11 (brukeren av byggverk) er det nærmeste som kan favne dette temaet. Burde det i veiledningsteksten beskrives nærmere dette med arrangementer/midlertidig bruk? Det henvises heller ikke til brannvernlovens 7. Det er lite informasjon om hvordan er forskriften er helhetlig vurdert, om det gjennomført en konsekvensanalyse av forskriftens antatte virkemåte sett inn i tid og om hvilke målekriterier har vi for å synliggjøre at forebygging virker. Konklusjon/anbefaling Daglig leder anbefaler styret å vedta forslaget til høringsuttalelse. Uttalelsen oversendes DSB og eierkommunene.

8 av 13 Saksfremlegg til styremøte 02/2015 Saksnr. 10/2014 Årsrapport AMU 2014 Forslag til vedtak Styret tar redegjørelsen om arbeidsmiljøutvalgets arbeid i 2014 til orientering. Årsrapport fra arbeidsmiljøutvalget AMU 2014 Arbeidstaker har hatt lederfunksjonen i 2014, den fjortende perioden siden etableringen, og Steinar Holm har vært utvalgets leder i rapportåret. Utvalget har vært sammensatt på denne måten: Arbeidsgiver representanter: Medlem Valgt (år) Varamedlem Valgt (år) Per Olav Pettersen 2014 Jarle Steinnes 2014 Joachim Jensen 2013 Mona Larsen 2013 Einar Flogeland 2014 Hedin Gibbons 2014 Jan Espeseth 2013 Trond Andreassen 2013 Arbeidstakerrepresentanter: Medlem Valgt (år) Varamedlem Valgt (år) Anders Solum Høivik 2014 Joakim Kristiansen 2014 Steinar Holm (HVO) 2014 Christian Sundfør 2013 Rune Loraas 2013 Trond Abrahamsen 2014 Erik Løken 2014 Viken Bedriftshelsetjeneste er medlem i AMU, uten stemmerett. Hovedpunktene i utvalgets arbeid Antall avholdte møter i rapportåret: 4 AMU har deltatt i virksomhetens HMS-arbeid gjennom behandling av sentrale HMS-saker i bedriften. HMS-saker som skal til behandling i AMU settes på sakslisten i møteinnkallingen. Innkallingen inneholder også en saksframstilling og forslag til vedtak, slik at alle medlemmer har anledning til å stette seg inn i sakene på forhånd. Arbeidsmiljøutvalget har arbeidet med følgende saker i rapportåret: AMU møte 01/2014 Nye representanter i AMU Sykefraværsstatistikk 4. kvartal 2013 RUH-oversikt for 2013 Kort status på arbeidet med det fysiske arbeidsmiljøet ved stasjon Nøtterøy Kjemikalievurdering: VIB og Viken Bedriftshelsetjeneste gjennomfører et prosjekt for å videreutvikle VIBs arbeidsmiljø. Prosjektet har konsentrert seg om kjemikalieeksponering i feiervesen og beredskapsstyrken. Årsrapport fra Viken bedriftshelsetjeneste. Fornyet avtale om kjøp av helsetjenester AMU møte 02/2014 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2014 Status stasjon Nøtterøy

9 av 13 Status kjemikalievurderingen AMU møte 03/2014 Sykefraværsstatistikk 2. kvartal 2014 Status stasjon Nøtterøy Status kjemikalievurderingen AMU møte 04/2013 Sykefraværsstatistikk 3. kvartal 2014 Status stasjon Nøtterøy Status kjemikalievurderingen Status stasjon Tønsberg Varslingsplakat for VIB Sykefraværsstatistikken 2014: Arbeidssted Tot 14 4. kv 14 3. kv 14 2. kv 14 1. kv 14 tot 13 Administrasjon 0 0 0 0,00 0,00 0 Forebyggende 3,48 4,24 5,03 2,10 2,60 5,97 Feier 4,12 3,63 3,5 3,0 6,34 8,26 Beredskap 8,11 7,14 8,44 8,5 8,75 4,08 SUM VIB 6,69 5,71 6,99 6,7 7,36 4,84 Sykefraværet har vist en jevn nedgang i hele 2013 og er betydelig forbedret fra 2012, mens i 2014 øker sykefraværet igjen. Her er det særlig sykefraværet i beredskapen som slår ut. Det meste av sykefraværet er forklarbart i forhold til enkeltpersoner. Vi vurderer det som ikke nødvendig med spesielle tiltak utover oppfølgingen av de enkelte langtidssykemeldte. For hele 2014 hadde vi en sykefraværsprosent på 6,9 %, hvilket er en økning fra 2013 hvor sykefraværet endte på 4,8 %. Til sammenligning var sykefraværet 7,5 % i 2012, 5,6 % i 2011, 4,0 % i 2010, 2,7 % i 2009 og 6,7 % i 2008.

10 av 13 Rapporter om uønsket hendelse (RUH) i 2014 Dato Sted Beskjeftigelse i hendelsesforløpet Skade Tiltak 16.01.14 Ute hos kunde 06.03.14 Kopstad brannstasjon 25.04.14 Kopstad brannstasjon På vei til hendelse 22.07.14 På hendelse, Revac 20.09.14 Tønsberg brannstasjon 27.11.14 Ute på feiing, Nøtterøy Skulle klatre i stige på tak for å feie pipe, stigen gled på underlaget og feieren falt ned Forslått ankel Ingen (hendelig uhell) Laget middag og fikk sprut av fett fra 2. grads forbrenning Ingen (hendelig uhell) stekepanne Under trening kraftig kink i ryggen Var under utrykning med V-3-4 (tankbilen) som ble avbrutt. Bremsene sviktet på vei ut/opp på retardasjonsfeltet. Var ute av veibanen via et skilt før bilen stoppet oppe på veien igjen. Røykdykking Argo startet å trille med besøkende oppi - under åpen dag Materielle skader på bilen Fikk trukket inn røyk under flaskebytte. Sektor 6 var også røykfylt Ingen skade Verkstedet hadde ikke utført arbeidet med bremsene i forkant av hendelsen på en ordentlig måte. Reklamasjon! Mannskaper må passe på. Argo må stroppes fast til pallene Gikk på en glatt trapp med fliser Sleng på nakken Generell advarsel om å være forsiktig når det er glatt Konklusjon/anbefaling Daglig leder anbefaler styret å ta redegjørelsen om AMU sitt arbeid i 2014 til orientering.

11 av 13 Saksfremlegg til styremøte 02/2015 Saksnr. 11/2015 Daglig leders rapport til styret Forslag til vedtak Styret tar brannsjefens rapport til orientering Felles overordnet vakt i Vestfold Brannsjefen orienterer på styremøtet. Sikkerhet (security) og beredskapstiltak i VIB Brannsjefen orienterer på styremøtet. Tilsyn fra DSB Det er varslet tilsyn fra DSB 11. mai 2015. Tema er: Oppfølging av forebyggendetilsynet Dimensjonering Øvelser Overordnet innsatsledelse Nøtterøy Brannstasjon Brannsjefen orienterer om status på styremøtet. Vesentlige hendelser Trenden med færre bygningsbranner fortsetter i 2015. I år har det vært seks bygningsbranner i VIBs område fram til 27/2. Det er tre færre enn i fjor, og hele ni færre enn i 2013. Forsikringsutbetalingene etter branner i Holmestrand, Re, Horten, Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme falt med 54 % i fjor. Verdier for drøyt 45,5 millioner brant, mens tilsvarende tall var 99,7 millioner i 2013. Går man tilbake til 2010 og 2011 var samlede utbetalinger på henholdsvis 149 og 143 millioner. Antall branner meldt til forsikringsselskapene var 184 i 2014, en økning på 4% fra 2013.De siste fem årene har det vært 857 branner, (snitt 171 per år), i de seks kommunene. Det er utbetalt 532 millioner, (snitt 106 per år), i erstatning viser tall fra Finans Norge. I hele Vestfold var det 468 branner som medførte forsikringsutbetaling i 2014. Det er 111 flere enn året før. Lynnedslag med påfølgende brann står for 92 % av økningen, det var 128 slike skader. Totalt ble det utbetalt nærmere 140 millioner i erstatning fra forsikringsselskapene i følge tall fra Finans Norge. Antall branner har økt, mens erstatningene har samlet gått ned med 25% for hele fylket. I snitt har det vært 365 forsikringsbranner per år siste 30 år i Vestfold. Færrest 279 branner i 1998 og flest med 469 i 1985, en brann mer enn årets sum. Tross det, har verdier for nesten 1 milliard blitt flammenes rov i fylket de siste fem årene. Samlet har Larvik, Sandefjord, Stokke og Andebu 34 % økning i antall branner, totalt 219 branner som resulterte erstatning fra forsikringsselskap. Det ble utbetalt 68 millioner, beløpet er 12 % lavere enn i 2013. I forsikringsselskapene kjenner man brannkilden og brannårsaken til grovt sett halvparten av brannene i Vestfold.

12 av 13 Åpen ild: Fyrstikker/lighter, røyking, stearinlys, grill, gress-/halmbrennning, aske var kilde til svært mange branner fra 1985 fram til årtusenskiftet. Hele 114 i 1998, mens det kun var 25 i Vestfold i fjor. At færre røyker og at oppfordringen om å blåse ut stearinlys i rom man forlater følges påvirker statistikken positivt. Varme arbeider; sveising, skjæring av stål osv. er eliminert som brannårsak, i 2013 og 2014 var det ingen slike branner i fylket. Alle som utfører slikt arbeid skal være sertifisert. Elektronisk utstyr, husholdningsapparater og faste EL-installasjoner som kilde til brann har en lei økning i 2014, 108 branner. I 2013 var det 61. Her finner man også komfyrbrannene, den hyppigste årsaken til branner i norske hjem. ELanlegget i boliger, som alt annet teknisk utstyr utsettes for elde og slitasje. Dessverre er mangelfullt vedlikehold en bakenforliggende årsak til mang en husbrann. Til tross for at flere opplever brann så har antall bygningsbranner i våre kommuner sunket hvert år siden 2011. Det er helt klart vårt inntrykk at innbyggerne oftere selv håndterer situasjoner der ild har kommet ut av kontroll. Ved at brannen blir tidlig oppdaget med røykvarslere, og at man har slukkeutstyr tilgjengelig, da gjør innbyggerne svært god og avgjørende innsats. Brannene medfører skader som dekkes av forsikringen, men færre har behov for brannvesenets slagstyrke for å få bukt med flammene. Det er svært positivt. Vestfold Interkommunale Brannvesen rykket i fjor ut til 58 bygningsbranner hele 61 færre enn i 2011, det samsvarer godt med utbetalte erstatninger. Brann har tatt ett liv i vårt område i år, og totalt 37 liv i Vestfold siden 2004. Mange av de omkomne hadde forhøyet risiko på grunn av helse, psykiatri eller rus, og evnet ikke å gjøre noe da brann oppsto. Vi må derfor fortsette å informere og motivere, som vi gjør i prosjektet Trygg hjemme, hvor vi har kartlagt, påpekt utfordringer og er i dialog med kommunene om tiltak. Flere av kommunene tar nå grep som vil styrke brannsikkerheten til de som mottar helse og omsorgstjenester hjemme. Bygningseiere må være sitt ansvar for brannsikkerheten bevist, og sørge for trygge bygg. Til slutt innbyggerne, deres innsats er alene verdt gull. Ved daglig å forebygge brann hos seg selv, men også ta i et tak for brannsikkerheten hos nære og kjære som vil ha særlige utfordringer om brann oppstår. Visjonen vår er at ingen skal omkomme i brann. Konklusjon/anbefaling Brannsjefen anbefaler at styret tar rapporten til orientering.

13 av 13 Saksfremlegg til styremøte 02/2015 Saksnr. 12/2015 Eventuelt Forslag til vedtak Fremkommer på møtet.