Kulturentreprenøren Det magiske rommet Store stjerner strømmer til for å opptre i et lite rom utenfor Sandvika. Akustikken og atmosfæren fører dem dit, ikke de store pengene. av Bård andersson Ved Hamangskogen ligger den gamle kalkmølla som har vært i bedriften Franzefoss eie siden oppstarten i 1919. Mølla ble bygget med bakgrunn i en lokal kalkforekomst ved Franzefossen i Sandvikselven i Bærum. Selskapet vokste sterkt etter krigen innen kalk, pukk og etter hvert betong og asfalt, med en rekke anlegg på Østlandet og i Nord Norge. I 2005 ble selskapet splittet opp, og Gunnar og Olav Markussen med familie overtok kalk og mineralvirksomheten samt Franzefoss Kalkmølle. Nå klinger det nye toner fra det gamle bygget. Høsten 2006 begynte musiker og gründer Merete Markussen å arrangere konserter i det ærverdige lokalet. Etter hvert har hun utviklet det som i dag heter Kalkmølla kulturstasjon til å bli en levende musikkarena, der den intime musikkopplevelsen står i sentrum. Programmene spenner fra klassiske kammerkonserter til intime jazzkonserter. Allerede etter et års virksomhet hadde Merete Markussen lykkes med å få store stjerner til å opptre i det lille rommet, med kapasitet til 100 personer. Den kjente skuespilleren Lise Fjeldstad var begeistret etter sin opptreden høsten 2007: For formidling av tekst og musikk er Kalkmølla perfekt. Det er Intimt, vakkert, utradisjonelt, en atmosfære av lunhet og varme, pluss det lille ekstra som gjør at både tilhører og utøver blir inspirerte. Her kan det skje noe. Det var en stor glede å opptre på Kalkmølla, sa hun. KjøpTe nytt flygel Lokalene ble restaurert på 1980-tallet. Arkitektene som fikk ansvaret har vunnet flere priser for sitt arbeid med konsertlokalet. Bedriften hadde egentlig ikke tenkt å gjenbruke lokalet, men jeg så mitt snitt til å starte opp noe der, da min far og min familie overtok eieransvaret, forteller Merete Markussen. Franzefoss Minerals AS tok opp lån og kjøpte et flygel. Rommets størrelse og natur tillater ikke «jeg står alltid i døra og selger billetter. På den måten blir jeg kjent med folk, og kan ønske alle velkommen inn i Kalkmølla» kraftige lydanlegg. Derfor valgte jeg å satse på akustiske konserter, forteller hun. Hun forteller at hun følte at det å gå til innkjøp av et nytt flygel var en stor sjanse å ta, men vurderte det slik at hun bare kunne selge det igjen, dersom ikke konsertvirksomheten ble lønnsom. STøTTe fra fond For å kunne bli vurdert som søker av de store fondene og andre støtteordninger, valgte Markussen å organisere Kalkmølla kulturstasjon som en stiftelse. Driften skulle hun stå for 34 KULTmag nr. 1 2013
gründer av Kalkmølla kulturstasjon, Merete Markussen, har lyktes med å få stjerner til å opptre på scenen sin, men jobber med å øke lønnsomheten i sitt kulturelle entreprenørskapsprosjekt. Her ved Boston-flygelet hun har investert i. Foto: bård andersson selv, med hjelp av kollega Anne Wold-Hansen, som er markedskoordinator i Franzefoss Minerals AS. Markussen var ikke redd for å begynne med kanonene, kjente musikerne, da hun skulle starte bookingen av artister. Overraskende nok lyktes hun med å få profilerte artister til å opptre på et tidlig tidspunkt. En av de første musikerne hun booket var gitaristen Knut Reiersrud. Sittende tett inntil publikum, leverte han et forrykende show, ifølge Markussen: Det var utrolig å se den tette interaksjonen mellom artisten og tilhørerne. Da visste jeg at dette konseptet både var annerledes og leverdyktig, forklarer hun. Markussen bestemte seg for å arrangere én konsert per måned. Hun ønsket å variere musikksjanger: kammermusikk, jazz, klassisk musikk samt noen tematiske avstikkere. Hun søkte støtte, og fikk det, både hos Fond for Utøvende Kunstnere (FFUK) og Norsk Kulturråd. Det er bare mulig å drive et sted som dette dersom man får noe offentlig støtte, slik aktiviteten vi har lagt opp til er. De første årene fikk vi såpass bra støtteordninger at vi satt igjen med et lite overskudd, forteller hun. Mange søkere De siste årene har Merete Markussen drevet Kalkmølla på samme måte, og med tilsvarende økonomi. Likevel har den økonomiske støtten gått ned. Begrunnelsen jeg får er at jeg klarer meg godt, siden jeg får et lite overskudd på driften, I tillegg har søknadsmengden til de store fondene økt. Stadig flere konsertlokaler og nr. 1 2013 KULTmag 35
kulturformidlere ønsker å få støtte fra private fond og stiftelser. I takt med tilstrømningen til konsertlokalet fikk Kalkmølla kulturstasjon et navn. Det ønsket Merete Markussen å benytte seg av til en ny forretningsidé. Da stedet ble kjent, ble det lett å få leid det ut. I dag leies Kalkmølla ut ukentlig, forteller hun. MåLeT er balanse Til tross for fulle hus, og gode utsikter på den kunstneriske siden, er ikke driften av Kalkmølla noen gullgruve, ifølge Markussen. Hun forteller at hennes første mål er at stiftelsen skal gå i balanse. Med 10.000 kroner i underskuddsstøtte per konsert går vi i balanse. Vi har ikke stor publikumskapasitet, og de månedlige konsertene våre er hovedinntektskilden vår, sammen med utleie av lokalene. Vi har derimot store utgifter i forbindelse med artisthonorarer, stemming av flygel, lønnskostnader, markedsføring og TONO-avgifter, Etter å ha gått i overskudd de siste årene, ble fjoråret preget av røde tall. Hovedgrunnen var halvering av støtten fra Norsk Kulturråd. De fire siste årene har vi gått 20 30.000 i overskudd. I 2012 blir resultatet motsatt, forteller hun. Markussen har også inngått samarbeid med lokale bedrifter, som kjøper billetter til sine ansatte. Tro MoT KonsepTeT Merete Markussen er selv musiker, og er utdannet fløytist og musikkpedagog. En av grunnene til at hun startet opp Kalkmølla er at hun synes kammermusikk blir prioritert for lite på scenene rundt om i landet. I utgangspunktet har hun jobbet for å booke så mye klassisk musikk som mulig. Hun har endt opp med en blanding av flere stilarter. Det er vanskelig å fylle salen med bare klassisk musikk. Jeg har lyst til å vise frem ukjente talenter, og gjør det også av og til, men ser at det er de kjente musikerne som trekker mest folk foreløpig, Markussen ønsker å være tro mot konseptet sitt, til tross for at hun må selge billetter for å overleve. Konseptet vårt, kravet til utøvere eller kvaliteten kommer vi aldri til å rokke ved. Alle musikere skal dessuten være fornøyde, både med honoraret sitt og Kalkmølla, presiserer hun. Hun forteller at hun testet ut et smalere program i fjor høst. Jeg merket at folk ikke kjente musikerne. Vi er ikke en jazzklubb eller et utested, der Meretes gründertips sats på KvaLiTeT: Vi valgte høy kvalitet av musikere, og lykkes fordi vi skapte særlig klassiske konserter i et mer uhøytidelig rom sjekk støtteordninger: Kartlegg hvilken offentlig støtte stedet er berettiget. Dette varierer mye fra sted til sted Ha KLare MåL for virksomheten: Hva er målet? Hvem er målgruppen? rammer: Økonomiske rammer hvordan skape balanse? Og fysiske rammer mulighetene og begrensningene ved bygget, akustikken og plassen publikumskontakt: Gi publikum opplevelsen av å være så viktige som de faktisk er, både for musikerne og for stedet dessuten: Ikke vent med å skaffe musikere, mange er booket lang tid frem. Langtidsplanlegging er avgjørende for godt resultat Ikke tro at du vet når frister for støtte og annet rapportering er. Disse endres ganske ofte, og det er viktig å følge med på alle hjemmesider Når ting ikke fungerer, rett dem opp raskt Ingenting går av seg selv. Kun kontinuerlig fokus på konsertene ser ut til å lykkes. Det er mange flyere som er lagt i postkasser i Bærum Vær aktiv på nettet med promoteringen Merete Markussen (45) Initiativtaker og ideskaper av Kalkmølla kulturstasjon i Bærum Utdannet fløytist og instrumentpedagog, med hovedfag i musikkpedagogikk Har undervist på Musikkonservatoriet i Stavanger Skrev oppgave om kreativt samspill musikkopplæring og kommunikasjon i grupper Har vært selvstendig næringsdrivende, og har holdt foredrag om kreativt samspill over hele landet Hovedinstrumentet hennes er fløyte Har 40 prosent stilling på kulturskolen i Bærum, samt timelærer ved musikkvitenskap på Universitetet i Oslo Kordirigent i Asker folk dukker opp uansett. Beliggenheten er ikke sentral, og vi må ha noe spesielt å tilby, forklarer hun. Målet er likevel at konseptet og lokalet skal bli et møtested, der folk dukker opp for å få en kulturopplevelse, ikke bare for å se en kjent artist. Dette må bygges opp over tid, erkjenner hun. Jeg drømmer om at folk skal komme, selv om de ikke kjenner musikerne. De skal stole på konseptet vårt, og klubbens kvalitet, Dagen før KultMag besøkte Kalkmølla hadde Markussen hatt fullt hus faktisk 20 mer enn kapasiteten. Da var det argentinsk tango og vin som sto på menyen. Jeg står alltid i døra og selger billetter. På den måten blir jeg kjent med folk, og kan ønske alle velkommen inn i Kalkmølla. Per i dag har vi drøyt 20 faste som kommer hver gang, forteller hun. serviceinnstilling Personlig service og tett kontakt med publikum er viktig for å bygge Kalkmølla Kulturstasjon til å bli en lokal kulturinstitusjon. 36 KULTmag nr. 1 2013
Kjetil bjørnstad ved flygelet på Kalkmølla. Foto: Anne Wold-HAnsen Lise Fjeldstad under forestillingen på Kalkmølla. Foto: Anne Wold-HAnsen Vi er blide, serviceinnstilte og har tett kontakt med vårt publikum. Det er viktig å se alle i øynene og gi dem en god opplevelse når de kommer hit. Vi skal kjenne dem igjen, og folk skal føle at de blir sett, sier Markussen. Hun innleder alle konserter med en introduksjon av artisten, og ønsker publikum velkommen. Under tangokvelden prøvde hun ut en ny vri, der hun intervjuet artisten i plenum. Da fikk vi ut ting, informasjon som publikum satte pris på. Det handler også om at publikum skal bli kjent med artistene så raskt som mulig. Spesielt dersom artisten ikke er kjent fra før. Det er større sannsynlighet for at publikum kommer tilbake, dersom de raskt får et forhold til artisten, legger hun til. Fem jobber Merete Markussen er en aktiv dame. I tillegg til Kalkmølla har hun ytterligere fire jobber, alle innen musikk og musikkundervisning. Et naturlig spørsmål ville vært om hvorfor hun ikke arrangerer konserter hyppigere, ettersom etterspørselen er til stede. Jeg har ikke tid eller kapasitet foreløpig, til å arrangere flere konserter. Selv om jeg setter av 30 40 prosent av min arbeidstid til Kalkmølla, så holder det ikke. Ikke ennå, Hun innser imidlertid at dersom prosjektet Kalkmølla skal kunne vokse, må hun vurdere å legge opp til flere konserter samt ta flere sjanser. Hun forteller at drømmen er å kunne kombinere musikk og filosofi i enda større grad enn i dag. Jeg ønsker enda mer samtale i rommet, Ifølge Markussen driftes huset i pluss gjennom utleiedelen av virksomheten. KonKUrranse De siste årene har Merete Markussen følt hardere konkurranse, blant annet fra Bærum kulturhus, som har flere kammerkonserter i foajeen. Hun sier at Bærum kulturhus er veldig flinke og at de har krav om at hele huset skal gå i balanse. De sliter også med å fylle salene, selv med verdensledende artister. Hun ser på sin virksomhet som en nisje, der publikum får en annen opplevelse enn i en Inntekter i nok 250 200 150 100 50 2008 2009 2010 2011 2012 Billettinntekter støtte* Privat støtte *Årlig offentlig støtte fra norsk Kulturråd og Fond For Utøvende Kunstnere (FFUK) nr. 1 2013 KULTmag 37
Kalkmølla kulturstasjon ligger flott til på et gammelt industriområde like utenfor Sandvika. FOTO: ANNE WOLD-HANSEN større sal på en vanlig konsert. Det er tøft å konkurrere med større scener, men jeg mener vi har noe annet å tilby publikum. Nærheten og intimiteten gjør at du kjenner pusten til publikum. Artister som Jon Eikemo, Kjetil Bjørnstad og Lise Fjeldstad kan bekrefte dette, En annen utfordring er de kommunale støtteordningene, ifølge Markussen. Bærum kommune gir bare kulturelle midler til amatører, og ikke til profesjonelle. Her må vi få til en dialog med politikerne våre. Vi er den eneste arenaen i Bærum som kun har profesjonelle utøvere. Den eneste grunnen til at vi kan få penger av Bærum kommune er hvis Kulturrådet ikke gir oss noe i det hele tatt. Dette vet vi imidlertid ikke før i juni, og da er det ofte for sent i forhold til planleggingen, Musikkpedagogen hevder at musikken er et språk som lever for seg selv. Musikken gjør oss friske. Jeg har et privilegert liv, som får lov til å påvirke i denne sammenhengen noe som er nyttig og berikende. Jeg næres og gledes av et publikum, og jeg kan ta mye plass under arrangementene, men jeg viser samtidig hvor mye glede jeg har av å kunne presentere musikere. Min oppgave er å få kommunikasjonen mellom utøveren, musikken og publikum til å bli best mulig, sier Markussen. Hun er opptatt av å utvikle evnene innen skaperkraft, kreativitet, kommunikasjon og formidling. Jeg er ikke redd for å gjøre feil, avslutter hun. Kalkmølla kulturstasjon Historikk 1916: Hamang Gård, hvor Franzefossen ligger, blir kjøpt av skipsreder W. B. Markussen. Kalkstein av god kvalitet blir deretter påvist av statsgeolog Arne Bjørlykke. Med ny kunnskap om bruk av nedmalt kalkstein i stedet for brentkalk i jordforbedring i landbruket, blir Sandvika Kalkmølle prosjektert. Byggearbeidene starter i 1918 1936: Anlegget overtas av S. Markussen, og Franzefoss Bruk AS dannes 1949: Generator og egen strømproduksjon blir avsluttet 1964: Anlegget legges ned. Nytt mølleri overtar 1980: I forbindelse med ny E68 reguleres Mølla til spesialområde. Det inngås avtale med Bærum kommune om makeskifte, hvor Franzefoss avstår grunn mot at kommunen restaurerer bygningen utvendig 1985: Påbygget fra 1943 blir revet. Møllebygningen renoveres utvendig av Bærum kommune 1989: Mølla renoveres innvendig av Franzefoss, og brukes nå til møter, seminarer, selskaper og lignende 2005/6: Franzefoss Bruk AS overtas av Franzefoss Minerals AS, og Mølla blir organisert som eget aksjeselskap: Franzefoss Kalkmølle AS. Et Boston-flygel anskaffes. Stifelsen Kalkmølla kulturstasjon etableres, med ansvar for konserter og andre kulturaktiviteter KILDE: KALKMØLLA KULTURSTASJON Kalkmølla kulturstasjon Drift Første driftsår var i 2006 Booker bare profesjonelle artister innen klassisk musikk, jazz og folkemusikk Driften har blitt støttet av FFUK og Norsk kulturråd siden 2008 Da stiftelsen stabiliserte seg med et overskudd på mellom 20.000 og 30.000 ble den kulturelle støtten halvert Trenger 10.000 i underskuddsstøtte for hver konsert slik at konsertvirksomheten kan balanseres mot utgiftene: artisthonorarer, instrumentvedlikehold, lønnskostnader, markedsføring og TONOavgifter Har en publikumskapasitet på 100 personer på sine månedlige konserter. Dette er inntektskilde nummer én Leier ut bygget til selskaper ukentlig Olav og Gunnar Markussen sitter i stiftelsens styre, sammen med sangeren Per Vollestad. De fire første årene var Wolfgang Plagge medlem i styret Har inngått samarbeid med lokale bedrifter, både innen sponsing og billettsalg Driften ligger an til et underskudd på nærmere 40.000 i 2012, etter fire år med tilsvarende overskudd Balansen av driften ligger på rundt 150.000:150.000 38 KULTmag nr. 1 2013