Nr 04 2006 Årgang 6 Nytt fra inter revisjon

Nr 04 2006 Årgang 6 Nytt fra inter revisjon Bruker du arbeidsgivers bil/varebil -Før kjørebok før myndighetene tar deg! Skatteetaten i Sør-Trøndelag har gjennomført en stor aksjon rettet mot privat bruk av varebiler. Konklusjonene i flere saker er at med mindre man har ført kjørebok skal ansatte fordelsbeskattes hvis bilen står på den ansattes privatadresse utenfor arbeidstiden s. 14 17 SkatteFunn SkatteFUNN-ordningen, som i sin nåværende form ble innført i 2002, er etter hvert blitt kjent og kjær i næringslivet. Men vil ordningen fortsette, og må vi i tilfelle vente oss store endringer? s. 4 7 SKATTENS HISTORIE Vi har nettopp vært gjennom en skattereform etter at det er gått ca. 15 år siden den forrige. En av virkningene av forrige skattereform, med innføring av den nylig avviklede delingsmodellen, var en dobbelt eller tredobbelt så omfangsrik Lignings-ABC i løpet av et par år. s. 22 23 Generasjonsskifte Grunn til å frykte gjennomskjæringsspøkelset? Planlegging er viktig før et generasjonsskifte. Starter man prosessen i rett tid og tar hensyn til alle relevante forhold vil som regel sluttresultatet bli bra. s. 8 11 Kjøp av fjernleverbare tjenester fra utlandet «snudd avregning» Kjøp av tjenester fra utlandet er ikke nytt. Det er for så vidt ikke avgiftsbehandlingen ved slike kjøp heller S. 18 19

8 18 Hovedartikkel Firmabil Skatteetaten i Sør-Trøndelag har gjennomført en stor aksjon rettet mot privat bruk av varebiler. Konklusjonene i flere saker er at med mindre man har ført kjørebok skal ansatte fordelsbeskattes hvis bilen står på den ansattes privatadresse utenfor arbeidstiden. Skattemyndighetene har ansett kontrollen som veldig vellykket, og da må vi forvente at den kommer til andre fylker også. 14 20 22 Revidert UTGIVER: INTER REVISJON NORGE AS ANSVARLIG REDAKTØR: KNUT HØSFLOTH DESIGN: SVART PÅ HVITT REKLAMEBYRÅ AS TRYKK: TRYKKPARTNER LADE AS OPPLAG: 7000

Innhold 4 hva skjer med skattefunnordningen? 8 Generasjonsskifte - Grunn til å frykte gjennomskjæringsspøkelset? 12 Registrert 14 Bruker du arbeidsgivers bil/varebil - Før kjørebok før ligningsmyndighetene tar deg! 18 Kjøp av fjernleverbare tjenester fra utlandet «snudd avregning» 20 På bratte stiger i Alpene 22 skattens historie 24 mannen bak autorisasjon 26 Arabertallenes velsignelse Bidragsytere dette nummer: Revidert beklager å ha oppgitt feil advokatfirma og e-postadresse for Ole Morten Huseby i forrige nummer her levde bladet ikke opp til navnet sitt! Finn Lervik Advokat Advokatfirmaet Øverbø Standal & CO DA Foreleser i skatte- og avgiftsrett på Høgskolen i Molde finn.lervik@advoforum.no Marit Garfjeld Journalist Krysspress AS marit_g@krysspress.no Yann De Caprona Rådgiver Riksrevisjonen yannde.caprona@gmail.com Ole Morten Huseby Advokat og partner DLA Piper Norway DA Leder for advokatforeningens lovutvalg for skatterett Foredragsholder juristenes utdanningssenter ole.morten.huseby@dlapiper.com Roger Amundsen Daglig leder Innovafunn Norge roger@innovafunn.no Knut Høsfloth Redaktør Revisor Inter Revisjon Tønsberg AS Foreleser på Høgskolen i Vestfold knut.hosfloth@interrevisjon.no Ståle Lorås Statsautorisert revisor Inter Revisjon AS (Trondheim) Fagansvarlig for Inter Revisjon Norge AS staale.loraas@interrevisjon.no STEINAR VÆGE Frilansjournalist og skribent med friluftsliv som hovedinteresse Autorisert regnskapsfører Hemne Regnskapsservice hemnereg@online.no

Hva skjer med SkatteFUNNordningen fremover? Aktuelt SkatteFUNN-ordningen, som i sin nåværende form ble innført i 2002, er etter hvert blitt kjent og kjær i næringslivet. Men vil ordningen fortsette, og må vi i tilfelle vente oss store endringer? Av Roger Amundsen Nærings- og handelsdepartementet, her representert med statsråd Dag Terje Andersen, er hovedeier av Innovasjon Norge. Foto: Arvid Samland Forslag til endringer i ordningen I statsbudsjettet for 2007 foreslår Regjeringen blant annet følgende endringer med virkning fra 1. januar 2007: 1. Myndighetene mener det må gjennomføres tiltak for å bedre økonomistyringen i SkatteFUNN. Det medfører nok i praksis at kriteriene for å godkjenne fradragene blir strengere. 2. Et tak på antall timer pr. FoU-ansatt/- deltaker pr. år maks. 1 850 timer (FoU = forskning og utvikling). Dessuten en fast timesats, kr 500, til erstatning for dagens sjablonberegning av personalkostnader og indirekte kostnader. Det blir dermed et maksimalt fradragsgrunnlag pr. eget FoU-personell på 925 000 kroner årlig. 3. Ved godkjenning av prosjekter skal det fastsettes en kostnadsramme, og Norges Forskningsråd bør foreta en grov rimelighetsvurdering av antall timer angitt i prosjektsøknaden og lengden på prosjektet. 4. Der det fattes særlig mistanke skal Forskningsrådet følge opp pågående prosjekter. I siste instans bør godkjennelser også kunne trekkes tilbake. 5. Mangelfull rapportering til Forskningsrådet skal få konsekvenser for skattefradraget samme år, og ikke som nå først fra året etter. 6. Dagens åpne ankemulighet på Forskningsrådets søknadsbehandling skal innenfor forsvarlige rammer strammes inn, ved begrensninger i grunnlaget for å påanke en beslutning. 7. Kravene til prosjektregnskap skal klargjøres bedre i regelverk. Slik myndighetene ser det, kan skatteordninger som SkatteFUNN, med svak kontroll og lite innsyn i bruken av midlene over tid være med på å undergrave tiltroen til og oppslutningen om skattesystemet. Dette bidrar nok til at skattemyndighetene allerede nå vil foreta strengere kontroller. 5

I utgangspunktet vil forslagene ovenfor bidra til økt kontroll, redusert rom for feiltolkninger og mulighet for misbruk, og dermed en positiv provenyvirkning. Ordningen vil også kunne bli enklere å forholde seg til enn dagens regler, både for brukere og forvaltere av ordningen. Mer vekt på kontroll Kontrollrutinene i SkatteFUNN er i dag i korte trekk lagt opp på følgende måte: Bedriften utformer søknaden og rapporterer underveis om fremdrift til Norges Forskningsråd. Innovasjon Norge vurderer ulike forhold i søknaden, og gir tilrådning til godkjenning eller avslag. Norges Forskningsråd vurderer FoU-innholdet. Revisor kontrollerer kostnadene det søkes fradrag for, mens Skattemyndighetene som siste instans fører kontroll om kostnadene faktisk har påløpt og om de tilhører prosjektet. I Regjeringens forslag om endring i SkatteFUNN vektlegges det mer kontroll fra myndighetenes side. Kravene til revisors attestasjon vil mest sannsynlig også bli skjerpet. Revisor har ansvar for å revidere prosjektregnskapet og undertegne skjemaet RF-1053. Dette betyr med rimelig sikkerhet å gå god for innholdet i dette, basert på godkjenningsbrevet og sin kjennskap til bedriften. Revisor skal i kontakt med virksomheten, om nødvendig gjennom egne undersøkelser, danne seg et bilde om kostnadene det søkes fradrag for tilhører SkatteFUNNprosjektet. Dersom revisor ikke finner å kunne bekrefte angitte timer og/eller kostnader, fører det til at fradragskravet avvises av skattemyndighetene. Det største problemet i revisors kontrollfunksjon inntrer der revisor må ta stilling til antall timer tilknyttet prosjektet. Den typiske SkatteFUNN-bedriften er verken timefakturerende eller vant til å føre timeregnskap. Det er i seg selv en stor utfordring for revisor. Revisorforeningen har også i intervjuer med Senter for statlig økonomistyring (SSØ) gitt uttrykk for å være ukomfortable med sin rolle i SkatteFUNN, særlig knyttet til revidering av timelistene. Det er derfor viktig at bedriften har et godt system for prosjektdokumentasjon med gode rapporteringer. SkatteFUNN-sekretariatet advarer på sin hjemmeside om at noen foretak forsøker å overbevise SkatteFUNN-brukere om at et spesielt regnskapssystem må benyttes for å dokumentere SkatteFUNN-prosjekter. De skriver også at Norges Forskningsråd ikke har utarbeidet et eget system for dokumentasjon av prosjektregnskap. I samme tekst står det at det må utarbeides egne prosjektregnskap og prosjektdokumentasjon. Mange SkatteFUNN-bedrifter skjønner ikke hva det menes med dette. Enda mer forvirrende blir det når SSBs evaluering, som ble utgitt i februar 2006, påpeker at det er behov for et standard format for prosjektregnskap. Bedriftene bestemmer selv hvilket system de vil bruke for å føre det pålagte prosjektregnskapet, og det er flere valgmuligheter som kan fungere. Det nettbaserte Proweb Prosjektkontroll er et av disse, som i dag brukes av flere hundre SkatteFUNNbedrifter, og som er tilrettelagt for å oppfylle alle dokumentasjonskrav på en enklest mulig måte. Hva skjer med SkatteFUNNkompensasjonsordningen? Kompensasjonsordningen, som ble vedtatt i juni 2005, gjelder for SkatteFUNNprosjekter for årene 2002-2004, der ulønnet egeninnsats ikke var inkludert i fradragsgrunnlaget. Ordningen administreres av Konkurransetilsynet. Fristen for å søke kompensasjon gikk ut 7. april i år. Antall søkere gikk langt utover den opprinnelige budsjettrammen på 10 millioner kroner. Totalt søkte rundt 360 bedrifter om kompensasjon hvorav 306 ble godkjent. Det er to kategorier søkere: de som hadde satt frem krav om ulønnet arbeidsinnsats uten å få fradrag, og de som ikke hadde satt frem slike krav. Den største gruppen var de som ikke hadde satt frem krav. Til sammen vil det bli utbetalt over 31 millioner kroner. Differansen mellom opprinnelig budsjett og faktisk godkjent kompensasjon er finansiert med midler fra tilskuddsordningen for ulønnet arbeidsinnsats. Hva skjer med tilskuddsordningen for ulønnet arbeidsinnsats? Stortinget vedtok i juni 2005 også en egen tilskuddsordning for ulønnet arbeidsinnsats, typisk rettet mot gründerbedrifter i en tidlig fase. Denne ble gjort gjeldende for hele 2005. For 2005 ble det avsatt 70 millioner kroner til dette formålet, mens det ikke er avsatt noen midler for 2006. Imidlertid vil de av midlene som ikke brukes i 2005, inkludert det som brukes til finansiering av krav under kompensasjonsordningen for årene 2002-2004, bli overført til 2006. Dette er under forutsetning av at EØS-avtalens kontrollorgan ESA (EFTA Surveillance Authority) godkjenner tilskuddsordningen for ulønnet arbeid i et Slik myndighetene ser det, kan skatteordninger som SkatteFUNN, med svak kontroll og lite innsyn i bruken av midlene over tid være med på å undergrave tiltroen til, og oppslutningen om skattesystemet. SkatteFUNN-prosjekt. ESA har igangsatt en formell undersøkelse av ordningen, hovedsakelig for å vurdere hvorvidt det er anledning til å gi statsstøtte til ulønnet arbeidsinnsats. ESAs beslutning om å åpne en formell undersøkelse ble publisert i uke 43 med en frist på en måned fra publiseringsdatoen for eventuelle kommentarer. Det betyr i praksis at en endelig beslutning fra ESA mest sannsynlig vil finne sted utpå nyåret. Inntil da er det meget usikkert om det vil bli noe tilskudd for ulønnet arbeidsinnsats, selv om 2005 for lengst er utløpt. Hva skjer med SkatteFUNNordningen etter evalueringen i utgangen av 2007? På oppdrag fra myndighetene har SSB fått i oppgave å innlevere en totalevaluering av SkatteFUNN-ordningen ultimo 2007.

Denne evalueringen, sammen med andre evalueringer av SkatteFUNN, vil danne grunnlaget for hva som skjer videre. De fleste politikere ønsker å videreføre SkatteFUNN, men i hvilken form er noe usikkert. Det store spørsmålet er om det fremover blir en skatteordning eller tilskuddsordning. Flertallet i Hervik-utvalget ønsket støtte gjennom skattesystemet fordi det best markerte «et bidrag fra det offentlige for en ytelse fra næringslivets side», og fordi det etter hvert skulle gi høyere inntekter fra næringslivet og økt skatteinngang. Flertallet mente derimot at en tilskuddsordning kunne bli oppfattet som «noe staten gir bedriftene fordi de ikke klarer seg på egen hånd». Det ble også argumentert for at en skatteordning var mer stabil enn en tilskuddsordning. Det er trukket frem at en gjennom ordningen bruker skatt som en «markedsføringskanal» for forskning og utvikling, og at en ved dette kan nå også andre grupper enn de som tradisjonelt søker om tilskudd. Dette gjelder blant annet mindre foretak. Støtte gjennom skattesystemet er også blitt fremmet som mer «direkte» i FoUprosessen for bedriftene, enn å veien om en tilskuddsordning. Et annet argument som er fremmet er at SkatteFUNN gjør avregning etter EØS-reglene om offentlig støtte enklere. Myndighetene legger i dag lite vekt på disse argumentene generelt, og anser ikke at støtte gjennom skatt bedre skulle markere et bidrag fra det offentlig enn direkte tilskudd. Hovedargumentet, slik myndighetene ser det, for de som fortsatt ønsker å kanalisere SkatteFUNN gjennom skattesystemet, er i realiteten at det ikke stiller budsjettmessige skranker på ordningen. SkatteFUNN leder til lavere skatteinntekter for staten, men midlene gis uten at SkatteFUNN underlegges en vanlig budsjettprosess i statsbudsjettet, der ulike hensyn veies opp mot hverandre. Under SkatteFUNN behøves det ikke å konkurrere direkte med andre poster på statsbudsjettets utgiftsside. For brukerne og FoU-virkemiddelapparatet er dette opplagt en stor fordel. myndighetene tilrå at SkatteFUNN-ordningen gjøres om og samles i én tilskuddsordning. Ut fra hensyn til oversiktlighet, kontroll og mulighet til å følge opp, vurderes det som en fordel at sentrale kontrolloppgaver i ordningen vurdering av søknader, godkjenning eller avslag, kontroll av prosjektets fremdrift, kontroll av kostnader, utbetaling og rapportering er samlet i én etat. I Regjeringens forslag om endring i SkatteFUNN vektlegges det mer kontroll fra myndighetenes side. Bakgrunn I 2001 ble det på bakgrunn av Hervik-utvalgets innstilling etablert en tilskuddsordning kalt FUNN-ordningen, som skulle stimulere næringslivet til forsknings- og utviklingsinnsats. Denne hadde et budsjett på 200 millioner kroner i 2001. Ordningen hadde en enkel, nettbasert søknadsbehandling og søkerne fikk svar innen 14 dager. Stortinget ønsket imidlertid en skattefradragsordning framfor en tilskuddsordning og ba regjeringen legge fram forslag om en ny, slik ordning i forbindelse med statsbudsjettet for 2002. Den nye ordningen, SkatteFUNN, som fra 1.1.2002 erstattet FUNN-ordningen, gir skatteytere som driver virksomhet i Norge et fradrag i skatt på inntil 20 prosent av kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekter etter nærmere fastsatte regler. Den nye ordningen er hjemlet i skatteloven og administreres av Norges forskningsråd i samarbeid med Innovasjon Norge (tidligere SND). Kilde: www.skattefunn.no Aktuelt Hva som skjer med SkatteFUNN etter evalueringen er pr. dato vanskelig å vite, men i tråd med tilrådningene i Skatteutvalget (NOU 2003:9), ut fra både skattemessige og økonomistyringsfaglige argumenter, vil 7

Fagstoff Generasjonsskifte Grunn til å frykte gjennomskjæringsspøkelset? Planlegging er viktig før et generasjonsskifte. Starter man prosessen i rett tid og tar hensyn til alle relevante forhold vil som regel sluttresultatet bli bra. Den samlede skatte- og avgiftsbelastningen vil normalt være håndterbar. I motsatt fall, eller dersom generasjonsskiftet utelukkende gjennomføres med tanke på skatte- og avgiftsbesparelser, risikerer man at myndighetene foretar gjennomskjæring. Det kan bli kostbart! Av Ole Morten Huseby Om John Fredriksens døtre skal overta forretningsimperiet til sin far, bør de være tidlig ute med planleggingen. Tvillingsøstrene Kathrine Astrup Fredriksen og Cecilie Astrup Fredriksen Foto: Terje Visnes Gjennomskjæring er en kjent, om enn ikke alltid kjær, størrelse i skatteretten. Disse reglene har også vært anvendt ved generasjonsskifte/gaveoverføringer som gir (for) gunstige skattemessige effekter. Senest har dette kommet til uttrykk ved en Høyesterettsdom fra september i år. Substansen i gjennomskjæringsretten er at jo mindre egenverdi en disposisjon har utover det å spare skatt (eller avgift), jo større er risikoen for gjennomskjæring. Dette innebærer at en disposisjon kan være hovedsakelig motivert ut fra et ønske om å spare skatt (og avgift) så lenge det i tillegg foreligger en «forretningsmessig» begrunnelse. Videre må disposisjonen ikke fremstå som illojal mot skatte- (og avgifts-)reglene. Selv om en handling er hovedsakelig skattemessig motivert vil den ikke nødvendigvis fremstå som illojal og gi grunnlag for gjennomskjæring. I forhold til arveavgift har gjennomskjæring vært lite berørt. Skattemyndighetene har, i alle fall siden 1992, hevdet at det kan forekomme «misbruk av disse reglene som kan gi grunnlag for gjennomskjæring. Det er blant annet kommet til uttrykk i et rundskriv fra Finansdepartementet, men 9

er utover det dårlig rettslig forankret. Høyesterett har nå i en dom fra oktober i år fastslått at det også er adgang til å foreta gjennomskjæring i arveavgiftsretten. Nedenfor vil vi se på noen disposisjoner som typisk kan inngå som en del av et generasjonsskifte og hvor gjennomskjæring kan være aktuelt dersom man tråkker feil. Skatt ved salg av tomt - forutgående overføring til barn ansett som et unødvendig mellomledd Skattemessig vil det ofte være gunstig å foreta et generasjonsskifte i forkant av et eventuelt salg av eiendeler som for eksempel fast eiendom. Forklaringen på dette er at opprinnelig eier/giver ofte har en lav skattemessig inngangsverdi (kostpris) på eiendelen. Hvis vedkommende selv foretar et salg, vil dette føre til en stor skattepliktig gevinst. Gevinsten skattlegges som kjent med 28 %. Dersom eiendelen for eksempel gis bort til barna forut for videresalg til tredjemann, vil det i utgangspunktet ikke oppstå skattepliktig gevinst. Forklaringen på dette er at inngangsverdien fastsettes lik arveavgiftsgrunnlaget som for denne type eiendeler vil være sammenfallende med markedsverdien. Gevinstbeskatning vil dermed utelukkende skje dersom eiendelen har steget i verdi i perioden fra gaveoverføring til videresalget finner sted. At det ikke er «fritt frem» er nylig blitt bekreftet av Høyesterett i en dom fra september i år. Denne saken gjaldt overføring av en eiendom fra foreldre til barn som fant sted umiddelbart før eiendomsmegleren fikk i oppdrag å selge eiendommen. Høyesterett kom til at det var tale om en på forhånd planlagt, sammenhengende transaksjonskjede hvor det var forutsatt at barna bare i kort tid skulle stå som eiere. Retten så ingen andre motiver enn de skattemessige og konkluderte med at overdragelsen til barna ikke hadde nevneverdig egenverdi. Høyesterett mente derfor at konsekvensen av arrangementet (at gevinsten ikke ville komme til beskatning på foreldrenes hånd) var i strid med skattereglenes formål, og det var derfor grunnlag for gjennomskjæring. Jeg minner imidlertid om at det fra og med 2006 for aksjer og selskapsandeler er innført et kontinuitetsprinsipp som gjøre at gavemottaker overtar givers tidligere inngangsverdi på eiendelene (kontinuitetsprinsippet). De effektene som er beskrevet i avsnittet ovenfor gjelder dermed ikke ved overføring av aksjer og selskapsandeler. Oppsummeringsvis må det i lys av rettspraksis, ikke minst den nye Høyesterettsdommen, kunne konkluderes med at for at slike transaksjoner skal kunne stå seg overfor skattemyndighetene, må det foreligge andre motiver (egenverdi/konsekvens for de involverte parter) enn de skattemessige. Tidsperspektivet vil da ha stor betydning. Jo kortere tid som går fra gaveoverføringen til Arveavgiftsrettens hovedregel er at gjenstander skal verdsettes til omsetningsverdien ved overføringen. et eventuelt videresalg finner sted, dess mer stilles egenverdien på prøve. Ved å starte planleggingen tidlig nok, det vil si vurdere om det kan bli aktuelt å selge eiendommen en gang i fremtiden, og gjennomføre et generasjonsskifte i god tid før dette, vil det neppe være mulig for myndighetene å foreta gjennomskjæring. Overføring av ikkebørsnotert aksjer og selskapsandeler Arveavgiftsrettens hovedregel er at gjenstander skal verdsettes til omsetningsverdien ved overføringen. For aksjer i ikke-børsnoterte aksjeselskaper gjelder imidlertid en spesialregel om at aksjene skal verdsettes til 30 % av aksjenes andel av selskapets skattemessige formuesverdi pr. 1. januar i overføringsåret. Arveavgiftsmessig vil det derfor være gunstigere å overføre aksjer enn andre eiendeler eller kontanter. Mange utviser stor kreativitet for å krympe arveavgiften. At skattemessig formuesverdi i mange tilfeller er lavere enn reell verdi, bidrar ikke til å dempe kreativiteten. Det er flere aktuelle tilpasningsmuligheter til 30 %-regelen. Noen vil avgiftsmyndighetene godta, mens andre er over streken. I en del tilfeller ønsker giverne å skyte penger inn i aksjeselskapet rett før årsskiftet for så å gjennomføre generasjonsskiftet i begynnelsen av neste år. Det oppnås da en avgiftsreduksjon på 70 %. En slik «feting» av selskapet må, for å bli akseptert av avgiftsmyndighetene, ha en forretningsmessig begrunnelse. En annen variant er at det skytes inn midler i selskapet rett etter årsskiftet og umiddelbart forut for gjennomføring av et generasjonsskifte. Selskapets verdiøkning, som følge av en slik overføring, vil ikke bli fanget opp i forbindelse med avgiftsberegningen fordi det er selskapets skattemessige formuesverdi pr. 1. januar i overføringsåret som skal legges til grunn. Man må være forberedt på at heller ikke denne type arrangement vil bli akseptert av avgiftsmyndighetene. Dersom et selskap gjennom en årrekke har samlet opp en stor egenkapital, er vi utenfor de rene tilpasningsforsøkene. Spørsmålet er om det likevel kan foretas gjennomskjæring. Finansdepartementet uttaler i etterkant av regelendringen i 1992 at 30 %-regelen bare er ment å gjelde aktiva som har en naturlig funksjon i selskapet. Det kan reises spørsmål om en stor oppsamlet bankkonto har en naturlig funksjon i et selskap, men det kan som regel også gis mange gode forklaringer på hvorfor selskapet trenger en slik reserve. Antakelig vil det sjelden bli tale om gjennomskjæring i et tilfelle som dette. Nagell-Erichsen-saken Motsatt resultat ble det i Høyesteretts dom av 13.10.06 (Nagell-Erichsen-saken). Denne dommen er interessant fordi den slår fast at det finnes en gjennomskjæringslære også i arveavgiftsretten. Dette resultatet må vi nok bare akseptere og lære oss å leve med. Litt verre er det imidlertid å akseptere Høyesteretts begrunnelse, 10

Fagstoff som for det første bygger på at retten til gjennomskjæring følger av en alminnelig, overordnet norm som gjelder alle rettsområder (beskrevet i en artikkel fra 1970!) og dernest at Finansdepartementet uimotsagt har fått hevde at det er mulig å gjennomskjære på arveavgiftsområdet. Vedkommende saken gjaldt, og som hadde et investeringsselskap, fikk vite at hun hadde alvorlig kreft og at forventet levetid var ca. ett år. Hun døde imidlertid allerede etter ca. seks måneder. Kort tid forut for dødsfallet lånte hun privat NOK 200 mill. og benyttet pengene til en kapitalforhøyelse i investeringsselskapet. Aksjene i investeringsselskapet ble overtatt av barna på skiftet. Barna mente at de gunstige reglene i arveavgiftsloven 11A måtte komme til anvendelse, slik at arveavgiftsgrunnlaget ble redusert fra NOK 200 mill. til NOK 60 mill. (30 % av verdien). Avgiftsmyndighetene og Høyesterett var av en annen oppfatning, og mente at beløpet (NOK 200 mill.) skulle behandles som en separat eiendel, som ved avgiftsberegningen skulle verdsettes til full verdi. En enstemmig Høyesterett konkluderte med at låneopptaket og kapitalutvidelsen i selskapet ikke kunne ses å ha noen eller i hvert fall bare helt ubetydelig egenvirkning. Arrangementet fremsto som et rent avgiftsarrangement. Når det hele ble gjennomført etter at arvelater fikk avdekket en dødelig sykdom, måtte arrangementet karakteriseres som en illojal tilpasning til arveavgiftsreglene. Det var dermed grunnlag for gjennomskjæring. Omdanning fra EPF til AS Ved overføring av virksomheten i et enkeltpersonsforetak (EPF) til neste generasjon, skal arveavgiftsgrunnlaget settes til 100 % av omsetningsverdien på foretakets eiendeler. Det gis altså ingen tilsvarende rabatt som ved overføring av ikke børsnoterte aksjer. Avgiftsbesparelsen ved å overføre et aksjeselskap fremfor et enkeltpersonforetak er med andre ord betydelig. Det er mulig å komme inn under 30 %- regelen ved å omdanne enmannsforetaket til et aksjeselskap eller ansvarlig selskap forut for overføringen. Omdanningen er skattefri hvis reglene for omdanningen følges nøye. En slik omdanning vil ofte være hovedsakelig motivert ut fra et ønske om å spare arveavgift. Men det er i praksis lagt til grunn at dette er en akseptabel og ikke illojal tilpasning. Det blir altså i dette tilfellet ikke tale om gjennomskjæring. Overdragelse av fritidseiendom med bruksrett for giver Dersom man skal overdra en fritidseiendom som gave, kan det være hensiktsmessig at giver knytter en bruksrett til fritidseiendommen. Samlet verdi av bruksretten kommer til fradrag ved beregning av arveavgiften og kan gi betydelige besparelser. Når det gjelder fritidseiendommer er det i praksis lagt til grunn at giver kan knytte en årlig bruksrett på 4 uker til eiendommen. En slik disposisjon vil ofte hovedsakelig være motivert ut fra ønsket om å spare arveavgift. Så lenge giver har til hensikt å benytte seg av bruksretten (men det foreligger ikke krav om faktisk bruk 4 uker årlig) er dette greit, det er altså ikke grunnlag for gjennomskjæring. Oppsummering Er man litt fremsynt og starter planleggingen i tide, er det mulig å gjennomføre et generasjonsskifte med til dels betydelige besparelser i forhold til både skatt og arveavgift uten at gjennomskjæringsspøkelset kommer til syne! 11

Registrert Aktuelle nyheter på skatte-, avgifts- og regnskapsområdet Normrentesatsen økes igjen Normrenten for beskatning av rimelige lån hos arbeidsgiver holdt seg lenge konstant på 2,5 %. Men nå øker den løpende i takt med det generelle rentenivået: Januar og februar 2006 2,5 % Mars-august 2006 2,75 % September og oktober 2006 3,25 % November og desember 2006 3,50 % Januar og februar 2007 3,75 % Foto: Norges Bank Stiftelser siste frist for overføring til Stiftelsesregisteret Alle stiftelser skal være overført til det nye Stiftelsesregisteret innen utgangen av 2006. Overføring fra fylkesmannens register meldes på Samordnet registreringsmelding (Enhetsregisteret, Brønnøysund), og det orienteres i felt 28 om at stiftelsen ønskes overført til Stiftelsesregisteret. Det er også mulig å melde overføring ved å fylle ut svarskjemaet i en brosjyre som Stiftelsestilsynet sendte til stiftelsene i oktober. Det er i utgangspunktet ikke nødvendig med vedlegg til meldingen. Frist for etablering av OTP (obligatorisk tjenestepensjon) Arbeidsgivere som i følge loven må ha OTP for sine ansatte, må tegne slik avtale innen 31. desember. Avtalen skal ha virkning minst fra 1. juli. Kravet gjelder alle virksomheter som har minst to personer i 75 %-stillinger eller mer (spesielle regler hvis eier/deltaker også arbeider i egen virksomhet), eller hvor personer over 20 år i 20 %-stillinger eller mer til sammen utfører minst to årsverk. Alle ansatte over 20 år med minst 20 %-stilling skal i tilfelle omfattes av OTP-ordning. Forslag om ny frist for merverdiavgift tredje termin med mer Finansdepartementet har sendt forslag om endring av oppgave- og betalingsfrister for skatt og avgift med virkning fra 1. januar 2007 på høring. Det foreslås blant annet å forlenge fristen for tredje termin mva. med ti dager, altså til 20. august. Fristene for levering av årsoppgave, både for primærnæringsdrivende og næringsdrivende med liten omsetning med innvilget «årstermin», foreslås slått sammen til én frist, 10. mars. Det foreslås også å framskynde betalingen av etterskuddsskatten for aksjeselskaper, slik at den skal betales i sin helhet, i to terminer, innen 15.04. i året etter inntektsåret. Forslag om ny grense for skattefri utbetaling fra privatpersoner I forbindelse med statsbudsjettet for 2007 foreslås det å øke det skattefrie beløpet for arbeid i hjemmet, forutsatt at det ikke er knyttet til næring, fra 1 000 til 2 000 kroner. (Etter høstens avsløringer av hvordan regjeringsmedlemmer, statsministeren innbefattet, har utbetalt atskillig høyere beløp for hjelp i hjemmet uten å trekke skatt, kan det være fristende å bemerke at det kanskje hadde vært naturlig med forslag om et vesentlig større beløp. Red. anm.) Forslag om økt matmoms 2007 Regjeringen har i statsbudsjettet for 2007 foreslått å øke merverdiavgiftssatsen på matvarer fra 13 til 14 % fra årsskiftet. Regjeringen mener at erfaringer fra tidligere økning av matmomsen tyder på at det er lite trolig at hele den foreslåtte satsøkningen vil slå ut i økte matvarepriser. Spesifikasjon av grunnlaget for inngående merverdiavgift ved innførsel av varer (GBS 2006:9) Norsk RegnskapsStiftelse avgir løpende uttalelser om god bokføringsskikk (GBS-er). Denne kom 10.10.06. Etter bokføringsloven 5 annet ledd nr. 1, jf. bokføringsforskriften 3-1 første ledd nr. 8, skal alle avgiftsregistrerte bokføringspliktige utarbeide en spesifikasjon av innberettet mva., både inngående og utgående, for hver oppgavetermin, slik at grunnlaget for avgiften med de aktuelle satsene, spesifisert pr. hovedbokskonto fremgår. Ved innførsel av varer er det normalt tolldeklarasjonen, som vil ha en annen dato enn fakturaen, som dokumenterer bokføringen av inngående merverdiavgift. Det er derfor ikke en direkte link mellom bokføring av innførselsmva. og grunnlaget for avgiften i følge fakturaen. Dette kan delvis løses ved å kode alt innkjøp fra utlandet med en egen mva-kode som defineres som kjøp fra utlandet. Denne koden beregner ikke merverdiavgift, men styrer spesifikasjon

Alle stiftelser skal være overført til det nye Stiftelsesregisteret innen utgangen av 2006. Arbeidsgivere som i følge loven må ha OTP for sine ansatte, må tegne slik avtale innen 31. desember Man kan forvente seg relativt små endringer i forbindelse med statsbudsjettet for 2007 av de varekjøp som utløser beregning av innførselsmva. Alternativt kan innkjøp fra utlandet bokføres på egne, «rene» kontoer. Innførselsmva. bokføres på egne kontoer for hver avgiftssats, atskilt fra annen inngående merverdiavgift. Dermed vil slik inngående avgift kunne avstemmes mot bokført grunnlag, selv om avgiften på grunn av forskjellige valutakurser osv. ikke vil stemme nøyaktig med grunnlag ganget med aktuell avgiftssats. GBS-er publiseres løpende på www.regnskapsstiftelsen.no (Bokføring/Uttalelser om bokføring) Nytt krav i henhold til ny bokføringslov dokumentasjon av balanse 31.12.06 Den nye bokføringsloven, som skal følges av alle bokføringspliktige fra og med 2006, bestemmer at alle balanseposter, med mindre de er ubetydelige, skal dokumenteres. Det bør altså opprettes en perm eller lignende med dokumentasjon knyttet til de enkelte balanseposter. Bankkontoer, banklån, aksjefond og så videre dokumenteres normalt med oppgave fra bank/finansinstitusjon, varelager med varelagerlister etter «vanlige» regler, kontantbeholdning ved dokumentert opptelling, poster som er verdsatt etter vurdering blant annet med notat med opplysninger om beregningsmetode og de forutsetninger som beregningen bygger på, og så videre. Snakk med revisor! Ny stiftelseslov slutt på overgangsperiode 31.12.06 Foruten at stiftelser opprettet før den nye lovens ikrafttredelse må være registrert i Stiftelsesregisteret (se eget avsnitt), må vedtektene og organiseringen også være brakt i samsvar med den nye lovens bestemmelser, samt alle lån og sikkerhetsstillelser i strid med loven (til fordel for oppretter/nærstående, styremedlem, observatør m.m.) være avviklet innen 31.12.06. Ytterligere nyheter, satser osv: www.interrevisjon.no

Bruker du arbeidsgivers bil/varebil -Før kjørebok før myndighetene tar deg! Skatteetaten i Sør-Trøndelag har gjennomført en stor aksjon rettet mot privat bruk av varebiler. Konklusjonene i flere saker er at med mindre man har ført kjørebok skal ansatte fordelsbeskattes hvis bilen står på den ansattes privatadresse utenfor arbeidstiden. Skattemyndighetene har ansett kontrollen som veldig vellykket, og da må vi forvente at den kommer til andre fylker også. Av Ståle Lorås

Aktuelt Høsten 2005 gjennomførte skatteetaten i Sør-Trøndelag en kontroll rettet mot ansatte og eieres mulige private bruk av firmavarebiler. Kontrollen startet i det stille slik: Skattemyndighetene oppsøkte firmaadressen utenfor arbeidstid for å se om bilen sto der. Hvis bilen ikke sto på firmaadressen, oppsøkte de adressene til ansatte for å se om bilen sto der. Hvis bilen sto hos ansatte, fulgte de opp med flere besøk for å sjekke om det var et unntak eller om det var regelen hvor bilen sto utenfor arbeidstid. Samtidig med dette sjekket de om det var barnesete i bilen og om det for eksempel sto en stor L i bakruten. Hvis det var barnesete, mener ligningsmyndighetene at bilen er egnet for privatbruk (for du setter ikke barnet ditt i en bil som ikke er egnet til privatbruk), og Hvis det står en L i ruta, bruker du faktisk bilen privat ettersom barn får øvelseskjøre med bilen. Videre oppsøkte skattemyndighetene følgende steder: Skianleggene på Oppdal for å se etter firmabiler som sto parkert der, Lerkendal Stadion i forbindelse med RBK kamper for å se om firmabilene sto der, andre friluftsanlegg og golfbaner for å se om firmabilene sto der, samt på kjøpesentrene i distriktet på lørdag for å se om det sto firmabiler der.

Skattemyndighetens formål antas å være: Korrekt innberetning av privat fordel Korrigering av momsoppgjør, der hvor bilen er brukt privat har du ikke fradragsrett for den delen av momsen som kan knyttes til privatbruken. Resultatene foreløpig er at svært mange har fått varsel om endring, hvor dette går på følgende: arbeidsgiver må betale arbeidsgiveravgift og eventuell tilleggsavgift, arbeidsgiver får tilbakeført fradragsført inngående mva. og tilleggsavgift, og de ansatte får økt lønnen med den skatt det medfører, samt tilleggsskatt. Kravene blir fort store, og aller størst for de ansatte. Reglene Det er standardiserte regler for beregning av privat bruk av arbeidsgivers bil. Fordelsbeskatning for privat bruk av bil skal skje uavhengig av hvilken bil det er snakk om, og om bilen er egnet til privat bruk eller ikke. Det avgjørende spørsmålet er om bilen er brukt privat eller ikke. Det er dog unntak for spesielle biler (lastebiler med totalvekt over 7 500 kg, busser registrert for mer enn 15 passasjerer og biler som det er ulovlig å bruke privat utover kjøring mellom hjem og arbeid, for eksempel statens motorvogner). Ved disse unntakene skal brukeren fordelsbeskattes for faktisk kjøring mellom hjem og fast arbeidssted og ved besøksreiser, samt et skjønnsmessig tillegg for annen privatkjøring. Videre er det slik at standardreglene for beregning av privat fordel skal legges til grunn også når bilen bare brukes til kjøring mellom hjem og fast arbeidssted, med mindre: Bilen etter sin konstruksjon eller innredning i liten grad er egnet og eller ikke ment for privat bruk, Eller er registrert for 9 passasjerer eller mer, såfremt de brukes i kjøreordning organisert av arbeidsgiver for transport av ansatte på arbeidsreise. Brukeren skal i disse tilfellene kun beskattes for faktisk kjøring mellom hjem og fast arbeidssted, med mindre bilen faktisk er brukt til annen kjøring også. Et viktig begrep i vurderingen av om bilen brukes privat eller ikke er om den er «egnet til privatbruk». Hva som menes med begrepet «egnet til privat bruk» er i Skattedirektoratets Lignings ABC beskrevet som følger, oppregningen er ikke uttømmende: En bil som etter ombygging, bare har sitteplass til føreren, vil i utgangspunktet i liten grad være egnet til privat bruk. Biltyper som varevogn, pickup og lignende er ikke i seg selv i liten grad egnet til privat bruk. Andre biler med dominerende lasteplan vil ofte i liten grad være egnet til privat bruk. Det må her foretas en konkret vurdering hvor det ses hen til de øvrige momentene. Spesialbiler av typen renovasjonsbiler, tankbiler mv. vil aldri være egnet til privat bruk. Vær forberedt alle sammen, ligningsmyndighetene kan allerede jobbe med slike bokettersyn i ditt distrikt. Biler som inneholder faste innredninger og store mengder av verktøy/utstyr, vil ofte i liten grad være egnet til privat bruk. Det må imidlertid vurderes om innredningen er lett å demontere og/eller om verktøyet/utstyret er lett å fjerne. Hvis bilen kun har lasteplan og det av den grunn er nødvendig å ha verktøy/utstyr av et visst omfang inne i førerhuset, taler dette for at bilen i liten grad er egnet til privat bruk. Smuss, lukt og støy er forhold som kan tale for at bilen i liten grad er egnet til privat bruk. Dersom setene i kupe/førerhus jevnlig må dekkes til for å unngå at fører/passasjer får flekker på klærne vil dette være et tungtveiende moment. Bilens størrelse og vekt tillegges betydning. Jo større og tyngre bilen er, desto lettere vil bilen kunne karakteriseres som i liten grad egnet til privat bruk. Det må imidlertid ses hen til bilens beskaffenhet. Visse biltyper er konstruert og utstyrt på en måte som gjør de godt egnet til privat bruk til tross for at de er forholdsvis store og tunge. Ved vurderingen av om bilen er egnet til privat bruk, kan det til en viss grad ses hen til bilens alder og slitasjegrad. Hva har da ligningsmyndighetene gjort i sakene i Sør- Trøndelag? Jeg har bistått i flere saker, og enkelte utmerker seg som mer ekstreme enn andre i forhold til hvor langt ligningsmyndighetene vil tøye begrepet egnet til privat bruk. En kunde av oss har stilt flere varebiler til disposisjon for sine ansatte som bruker bilene til å reise mellom steinknusingsanlegg. I følge skattemyndighetenes beskrivelse luktet det diesel og olje fra bilenes lasterom da dette ble åpnet. De hadde tatt bilder som viser en skitten bil full av utstyr. Samtidig er det slik at disse bilene som står i en støvsky hver dag også er veldig skitne. Ligningsmyndighetene konkluderer slik i varsel om endring i denne saken: Når bilen står parkert hjemme hos den ansatte, er det sannsynlig at bilen er brukt til privat kjøring. Ved skjønnet kan ligningsmyndighetene legge til grunn det mest sannsynlige faktum for ligningen. Det er ikke ført kjørebøker for bilen. Bilen er egnet til privat bruk. Virksomheten har ikke sannsynliggjort at bilen ikke er benyttet privat. Vi foreslår på bakgrunn av dette at det beregnes fordel for privat bruk av firmaets bil. Konklusjonen står i sterk kontrast til regelverket om at smuss, lukt og vekt trekker i retning av at bilen ikke er egnet til privatbruk. Etter en lengre runde med korrespondanse mellom oss og ligningsmyndighetene kom konklusjonen: Fylkesskattekontoret har, under tvil, funnet grunnlag for å henlegge foreslått endring. Fylkesskattekontoret oppfordrer selskapet til å føre kjørebok idet det vil være god dokumentasjon for fremtiden på at bilene kun blir benyttet i næring. 16

Det at det foreligger en skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og den ansatte om at det er ulovlig å bruke bilen til privatkjøring tillegges ikke særlig vekt av ligningsmyndighetene. Aktuelt Selv om skattyter vant frem i denne saken, viser det at selv for biler som for de aller, aller fleste er uegnet å bruke privat krever ligningsmyndighetene i praksis at man fører kjørebok. Hva da med biler som faktisk er egnet til privat bruk, men som ikke brukes privat? Mange har forholdt seg slik at hvis den private bilparken består av gode biler, og antall privatbiler dekker bruken til de med førerkort i familien så er behovet for kjørebok mindre selv om firmabilen er egnet til privatkjøring. Rettspraksis har i flere tilfeller vist at slike forhold tillegges vekt når man avgjør om det er mest sannsynlig at firmaets bil brukes privat eller ikke. Skatteetaten har også i disse sakene kjørt et tøft løp, hvor de har følgende utgangspunkt: Hvor en skattyter har en bil til disposisjon i yrket er det vanlig at bilen også brukes privat. Hvor det er tale om svært kostbare biler ligger det også ofte private motiv bak investeringen. Fylkesskattekontoret legger til grunn at det er en kjensgjerning at det vil være privatøkonomisk gunstig å benytte en yrkesbil til private gjøremål. I flere av sakene jeg har vært engasjert i, har skattyter med familie en privat bilpark som inneholder biler som er minst like gode og dyre som firmabilen og som i antall dekker alle som har førerkort i familien (det vil si at alle har en egen privatbil). På tross av dette legger skattemyndighetene til grunn at det skal gjennomføres fordelsbeskatning. Dette da det privatøkonomisk er gunstig å benytte yrkesbilen til private gjøremål, en uttalelse som etter mitt syn kun er riktig hvis man bruker bilen uten at brukeren fordelsbeskattes. Det kan også være riktig hvis man kjører firmabilen veldig mye privat (selv om man fordelsbeskattes). Hvis firmabilen ikke brukes mye privat, vil det være privatøkonomisk ugunstig å bruke den til private gjøremål så lenge du har privatbil til dette formålet. Jeg vil faktisk snu det litt på hodet og hevde at det er privatøkonomisk ugunstig å bruke firmabilen privat hvis man også har privatbil med mindre man bruker firmabilen uten å fordelsbeskattes. Det gjenstår å se hvor disse sakene til slutt ender, og hva som blir konklusjonene, men det som må være moralen fremover er: Før kjørebok! Mange ansatte synes det er en unødvendig belastning å føre kjørebok, og synes ikke at det er riktig at de må gjøre dette for sin arbeidsgiver. Ved et eventuelt bokettersyn vil de ansatte bli fordelsbeskattet, og dette er dyrt for de ansatte. Det å føre kjørebok er en større fordel for de ansatte enn for arbeidsgiver. Ved et eventuelt bokettersyn er det kjekt å kunne legge frem en kjørebok som underbygger at den firmabilen du disponerer ikke er brukt privat. Det kan finnes andre løsninger enn føring av kjørebok som kan underbygge at firmabil ikke er brukt privat, et eksempel kan være at det av timelistene fremgår utkjørt distanse og at summen av disse vil underbygge at privatkjøring ikke har forekommet. Man bør avklare med ligningsmyndighetene om alternativene til kjørebok er akseptabel. Før slik avklaring er korrekt ført kjørebok det eneste sikre. Det at det foreligger en skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og den ansatte om at det er ulovlig å bruke bilen til privatkjøring tillegges ikke særlig vekt av ligningsmyndighetene. Vær forberedt alle sammen, ligningsmyndighetene kan allerede jobbe med slike bokettersyn i ditt distrikt. Stram inn og understrek overfor ansatte at det er svært viktig at bilene ikke brukes privat, og at hvis de skal være sikre på å unngå fordelsbeskatning bør de føre kjørebok som dokumenterer at all kjøring er yrkeskjøring. Det som må være moralen fremover er: Før kjørebok! 17

Kjøp av fjernleverbare tjenester fra utlandet «snudd avregning» Kjøp av tjenester fra utlandet er ikke nytt. Det er for så vidt ikke avgiftsbehandlingen ved slike kjøp heller. Likevel får jeg stadig henvendelser om dette. Dette er en kort gjennomgang av avgiftsbehandlingen ved kjøp av tjenester fra utlandet. Av Finn Lervik Tre begivenheter utløser avgiftsplikt: omsetning, innførsel og uttak av vare eller tjeneste, med mindre det er gitt unntak i merverdiavgiftsloven 5 og 5b. For å skape nøytralitet i forhold til innenlands omsetning er det nødvendig å avgiftsbelegge kjøp av varer og tjenester fra utlandet. Ved import av varer er det tollvesenet som beregner merverdiavgift på bakgrunn av tollverdien på varen. Når det gjelder import av tjenester er det valgt en annen modell. Det er avgiftsmyndigheten som er satt til å behandle merverdiavgiften ved import av tjenester. Modellen bygger på at det er mottakere som skal beregne utgående merverdiavgift på fakturaen han har mottatt fra utlandet. Dette kalles «snudd avregning» eller «reverse charge». Denne avgiftsplikten gjelder selvfølgelig kun tjenester som er avgiftspliktig i Norge etter de vanlige regler. Hvem skal beregne merverdiavgift ved snudd avregning? I henhold til forskrift 121 (om merverdiavgift ved kjøp av tjenester fra utlandet, Svalbard eller Jan Mayen) er det næringsdrivende hjemmehørende i Norge eller stat, kommune og institusjon som eies eller drives av stat eller kommune i Norge som skal 18

beregne utgående merverdiavgift ved snudd avregning. Med mindre det dokumenteres at avgift er beregnet i utlandet, Hvilke tjenester omfattes av avgiftsplikten? Innførselsmerverdiavgiften gjelder tje- eiendom, transporttjenester og frisørvirksomhet. Utenlandske leverandører av slike tjenester som er knyttet til et fysisk vil avgiftsplikten også gjelde dersom leveringen skjer til mottaker i utlandet, men den faktiske bruken av tjenesten skjer i Norge av ovennevnte kjøpere. Det er viktig å være klar over at avgiftsplikten omfatter både avgiftsregistrerte nester som kan «fjernleveres». Med dette menes tilfeller hvor utførelsen eller levering av tjenesten etter tjenestens art ikke, eller med vanskelighet, kan knyttes til et bestemt fysisk sted. Alle tjenester som kan leveres elektronisk vil for eksempel omfattes av avgiftsplikten. sted (ikke fjernleverbar) plikter således å registrere virksomheten i avgiftsmanntallet i Norge dersom vilkårene ellers er oppfylt. Avgiftsbehandlingen For norske mottakere som allerede har Fagstoff næringsdrivende og ikke avgiftsregistrerte Også konsulenttjenester, advokattjenester, avgiftsoppgjør innebærer dette at fak- næringsdrivende. reklametjenester, opplysningstjenester turaen fra utlandet omregnes til NOK av ulik art, EDB-tjenester og innleie av ut fra tollvesenets omregningskurs på Privatpersoner omfattes ikke av ordningen. arbeidskraft fra utenlansk utleier, omfattes leveringstidspunktet (fastsettes for en Det er imidlertid gitt særskilte regler for av avgiftsplikten. uke av gangen og publiseres på Internett). kjøp av elektroniske kommunikasjons- Beløpet tillegges utgående merverdiavgift tjenester fra utlandet som også rammer Inn-/utleie av arbeidskraft faller kanskje som føres i omsetningsoppgaven. Det privatpersoner. ikke naturlig inn i hva man legger i samme beløpet føres helt eller delvis til fjernleverbare tjenester. Stavanger tingrett fradrag for inngående merverdiavgift i har, i dom av 20. januar 2006, imidlertid henhold til mottakers fradragrett. kommet til at utleie av arbeidskraft er en fjernleverbar tjeneste. Sondringen mellom For ikke avgiftsregistrerte næringsdrivende arbeidsinnleie kontra entrepriseforhold må omsetningsoppgave bestilles særskilt, beror på en konkret vurdering hvor det og utgående merverdiavgift beregnes må legges vekt på blant annet hvem dersom avgiftsbeløpet overskrider kr som er ansvarlig for arbeidet, hvem 500 per termin. Oppgaveterminene er som står for utstyr og lignende. Uten- kvartalsvise i motsetning til ordinære landsk utleier av arbeidskraft plikter avgiftsterminer som er tomånedlige. således ikke å registrere virksomheten i merverdiavgiftsmanntallet. Oppdrags- For leveranser av elektroniske kommu- takere som påtar seg entrepriseoppdrag nikasjonstjenester (teletjenester) er det må imidlertid registrere virksomheten i tjenesteleverandøren som skal kreve merverdiavgiftsmantallet, forutsatt at opp merverdiavgiften ved representant vilkårene for øvrig er oppfylt. hjemmehørende i Norge. Eksempler på tjenester som typisk ikke I henhold til forslag til statsbudsjett omfattes av plikten til «snudd avregning» er det varslet gjennomgang av dagens fra kjøpers side, er arbeid på vare og fast regler for snudd avregning med tanke på forenkling av systemet. Det er viktig å være klar over at avgiftsplikten omfatter både avgiftsregistrerte næringsdrivende og ikke avgiftsregistrerte næringsdrivende. 19

Til syvende og sist er vi avhengige av å kunne stole på den jobben som andre gjør, at regelverket følges og at kvalitetssikringen er god nok. Det gjelder på alle nivåer i næringslivet. Ikke minst gjelder det når en skal gå opp stiger som henger i bratte fjellvegger. På bratte stiger i Alpene 20