Spesielle forhold knyttet spørsmål i skjema RA 0604 Partifinansiering 2014 («Ofte stilte spørsmål»)

Transkript

1 Spesielle forhold knyttet spørsmål i skjema RA 0604 Partifinansiering 2014 («Ofte stilte spørsmål») Innhold Punktene A, B og C i Altinn (A og B på papir)... 1 Om spm 1, 2, 3 og 4 Hva regnes med som offentlig støtte?... 2 Om spm 2: Hvor har SSB opplysningen om støttebeløp fra som oppgis her?... 2 Om spm 5: Kontingenter... 2 Om spm 7: Kapitalinntekter... 2 Om spm. 11: Bidrag... 2 Om spm. 12: Ulovlige bidrag... 2 Om spm 13, 16, 19, 22, 25: Pengegaver... 2 Om spm 14, 17, 20, 23, 26: Andre gaver... 2 Om spm 15, 18, 21, 24, 27: Identifisering av giver... 3 Om forskjellen på spm samt tilsvarende for 17-18, 20-21, og Om spm Avtaler med bidragsytere eller sponsorer, gaver til tilknyttede organisasjoner... 3 Om sammenhengen spm og spm Kostnader etter art og etter aktivitet... 4 Hva med resultatet, gevinst evt. tap i regnskapet?... 4 Om spm 43 Formålskapital. Hva er det?... 4 Feilmelding om at «eiendeler > gjeld og formålskapital» eller «eiendeler < gjeld og formålskapital», hvordan skal jeg svare?... 4 Sammenheng regnskap og spørsmålene i skjemaet... 5 Punktene A, B og C i Altinn (A og B på papir) Altinn Punkt A viser hvilket partilag skjemaet gjelder for. Det må brukes skjema for riktig lag fordi noen felter er forhåndsutfylt for hvert enkelt lag. Spm 48. Kontaktinfo Forhåndsutfyllingen i papirskjemaets punkt A finnes i spm 48 i Altinn. Punkt B Spørsmål om laget var i virksomhet i Hvis JA, DELVIS vises punkt C der datoer skal oppgis. Disse lagene skal svare med skjema. Hvis NEI, vises felt som ber respondenten ta utskrift av den ene siden, datere og signere og sende inn til SSB i papirform Papir Samme opplysninger som i Altinn øverst på papirarket, ikke markert med A. Punkt A (kontaktinfo) SSBs kontaktinfo er forhåndsutfylt. Respondenten bes oppgi korrekt kontaktinfo om ikke forhåndsutfylte opplysninger er korrekt. Punkt B Spørsmål om laget var i virksomhet i Hvis JA, DELVIS: Laget bes oppgi datoer. Disse lagene skal svare med skjema. Hvis NEI: Laget bes om å datere og signere den ene siden og sende den inn til SSB.

2 SSB. Finansiering politisk partier Spesielle forhold vdr spørsmålene, s. 2 Om spm 1, 2, 3 og 4 Hva regnes med som offentlig støtte? Se definisjon i skjemaet + i Veiledning til papirversjonen av RA 0604 Hvis summen av alle andre inntekter enn offentlig støtte er under kr , svarer partilaget NEI på spørsmål 1 og går deretter rett til spørsmål 12, og så for de fleste videre til spm 28, 44, osv. Altinn fører respondenten videre til «riktig» spørsmål, papirversjonen veileder ved hvert spørsmål der det kan være aktuelt å hoppe over en rekke spørsmål. Om spm 2: Hvor har SSB opplysningen om støttebeløp fra som oppgis her? Fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane for kommune-, og fylkeslag, - for de sentrale partiorganisasjonene fra departementet KMD. Om spm 5: Kontingenter Se forklaringer i skjemaet Om spm 7: Kapitalinntekter For de aller fleste lag vil dette bare gjelde renteinntekter fra bank. Enkelte lag kan ha oppnådd gevinster ved salg av aksjer, fondsandeler mv. Slike gevinster skal føres her. + i Veiledning til papirversjonen av RA 0604 Om spm. 11: Bidrag Se forklaringer i skjemaet + i Veiledning til papirversjonen av RA 0604 Om spm. 12: Ulovlige bidrag Loven krever at ulovlige bidrag skal oppgis, derfor må skjemaet gi mulighet til å svare på dette. Spørsmålet stilles til samtlige partilag uavhengig av lagets inntekter. Om spm 13, 16, 19, 22, 25: Pengegaver Eventuelle kostnadsrefusjoner mottatt fra organisasjoner utenfor partiorganisasjonen, skal føres under det spørsmålet som passer til giverorganisasjonen. Slike refusjoner vil ofte betraktes som kostnadsrefusjoner etter regnskapsloven, men anses som inntekt etter partiloven, altså som bidrag. Se eller forklaringer i skjemaet + i Veiledning til papirversjonen av RA 0604 Om spm 14, 17, 20, 23, 26: Andre gaver Andre gaver fra de ulike typer givere skal bare oppgis her hvis verdien av en eller flere gaver fra den enkelte giver er lik eller mer enn «terskelverdiene» nedenfor eller hvis gaven er ulovlig uavhengig av beløp. I spm 14, 17 osv skal summen oppgis. Terskelverdiene er: kr fra hver enkelt giver til kommunelag kr fra hver enkelt giver til fylkeslag kr fra hver enkelt giver til sentrale partilag 2

3 SSB. Finansiering politisk partier Spesielle forhold vdr spørsmålene, s. 3 Har man svart ja på noen av disse spørsmålene, må man nødvendigvis identifisere giveren/giverne i neste spørsmål. Om spm 15, 18, 21, 24, 27: Identifisering av giver Har f.eks. NN gitt et kommunelag kr i pengegaver og i tillegg utført en jobb gratis for partilaget som normalt ville ha kostet kr inkl. mva, er gaven fra NN på kr dermed må givers navn, bostedsadresse og verdien (her kr ) bli oppgitt. Vi forutsetter her at jobben er noe vedkommende normalt anser som sin yrkesjobb, og ikke er dugnadsarbeid. Hvis jobben i dette tilfellet er dugnad, dvs. et arbeid som vedkommende ikke har som yrke, skal verdien av jobben (her kr 7 000,-) ikke regnes med, dermed skal ingen av de to gavene føres opp i oversikten. Om forskjellen på spm samt tilsvarende for 17-18, 20-21, og Spm 14 og 15 (hhv 17 og 18 osv) er ganske like, men spm 14 spør etter bidrag som er mottatt i form av noe annet enn penger forutsatt at samlet verdi fra den enkelte giver overskriver en terskelverdi (kun gaver annet enn penger og over terskelverdi), eventuelle ulovlige ikke-monetære gaver skal imidlertid oppgis uavhengig av verdi (definisjon av ulovlig bidrag i spm 12). mens under spm 15 skal den enkelte bidragsyter som har gitt bidrag i penger og/eller noe annet på til sammen over terskelverdien, identifiseres (identifisering av alle personlige givere der verdien per giver > terskelverdi). Dessuten skal alle ulovlige bidrag tas med selv om de ikke kan identifiseres (definisjon i spm 12). Tilsvarende gjelder for spørsmålsparene 17-18, 20-21, og Dette innebærer at hvis et partilag har svart JA på det første av disse to spørsmålene, må laget svare JA på det andre og identifisere giveren/giverne. Om spm Avtaler med bidragsytere eller sponsorer, gaver til tilknyttede organisasjoner Spørsmålene om avtaler og om tilknyttede organisasjoner må besvares uavhengig av partilagets egne inntekter, jf partiloven 20 (2) og (4). Forretningsmessige avtaler, eksempel: Mottatt offentlig støtte er kr ,-, andre inntekter kr ,-, partilaget vil da ha svart NEI på spørsmål 1 og så gått til spørmål 12 osv og så spørsmål 28. Vi antar videre at inntektene på kr ,- bl.a. består av et mottatt bidrag på kr 5 000,- fra en leverandør, f.eks. en butikk for PC-utstyr. Samtidig har partilaget en eller annen avtale med butikken, f.eks. om levering av minst to PC-er i året eller avtale om levering av printerpapir og blekk. Da skal denne leverandøren navngis i listen i spørsmål Sponsormidler: Sponsoren behøver ikke være giver, sponsormidler forutsetter en motytelse fra mottaker. I spørsmål 28.2 om sponsormidler skal kommunelag svare JA hvis sponsorbeløpet er på minst kr, for fylkeslag er grensen minst kr og for sentrale lag minst kr. 3

4 SSB. Finansiering politisk partier Spesielle forhold vdr spørsmålene, s. 4 Spørsmålet om sponsormidler er lagt inn i denne spørsmålssekvensen for å forenkle skjemaet. Er grensen på kr for fullstendig rapportering ikke overskredet (NEI på spørsmål 1), skal laget svare NEI på spørsmål 28.2 også. På den annen side, har laget mottatt rapporteringspliktige sponsormidler, må laget også svare JA på spørsmål 1. Bidrag mottatt av tilknyttet organisasjon: Dette kan f.eks. være bydelslag eller mindre lokale partilag for deler av en bestemt kommune. Forklaringer for øvrig: I skjemaet + i Veiledning til papirversjonen av RA 0604 Om sammenhengen spm og spm Kostnader etter art og etter aktivitet Partiloven krever at kostnadene i partilag som skal rapportere fullstendig, skal grupperes på to ulike måter. Laget kan selv velge om kostnadene i årsregnskapet i utgangspunktet føres etter kostnadsaktiviteter eller kostnadsarter. Enkelte større lag vil muligens ha bokføringssystemer som gir muligheter for systematisk fordeling etter begge inndelinger. Alt etter som hvordan regnskapet er ført, kan laget fordele kostnadene etter beste skjønn på art hvis regnskapet i utgangspunktet føres på aktivitetskoder eller omvendt etter beste skjønn fordele på aktiviteter hvis regnskapet føres etter artskoder. Kostnaden «Overføring til andre partiledd», spm. 34, er i partiloven definert både som en kostnadsart og som en kostnadsaktivitet. Spørreskjemaet spør etter denne kostnaden bare ett sted, nemlig som en kostnadsart. Hva med resultatet, gevinst evt. tap i regnskapet? Spørreskjemaet stiller ikke spørsmål om regnskapsresultatet, partiloven krever ikke at dette skal oppgis særskilt. Men resultatet kan beregnes og vises automatisk på Oppsummeringssiden for de lagene som benytter Altinn. Resultatet fremkommer som differanse mellom samtlige inntekter og samtlige kostnader etter art. Resultatet vil normalt også komme til uttrykke som endringen av formålskapitalen i løpet av året (beløp per beløp per ). Om spm 43 Formålskapital. Hva er det? Partiloven benytter begrepet formålskapital, begrepet er i prinsippet identisk med begrepet Egenkapital. Formålskapitalen utgjør summen av alle eiendeler partilaget råder over minus alle gjeldsposter. Har partilaget per ingen gjeld, vil Formålskapitalen være lik summen av alle eiendelene. Partilaget skal da sette inn den verdien i spm. 43. Formålskapitalen kan være negativ. Da er gjelden større enn alle eiendelene til sammen og partilaget vil ha behov for å få tilført midler, i form av lån, tilskudd fra andre partilag eller på annen måte for å kunne betale sine regninger, eventuelt kan det innebære at partilaget ikke klarer å innfri sine forpliktelser. Feilmelding om at «eiendeler > gjeld og formålskapital» eller «eiendeler < gjeld og formålskapital», hvordan skal jeg svare? Partilaget må påse at samtlige eiendeler og gjeldsposter er fylt ut. Er de spørsmålene korrekt besvart, skal differansen føres som Formålskapital, spm 43. Differansen beregnes som sum alle eiendeler per minus all gjeld per hhv som sum alle eiendeler per minus all gjeld per Formålskapitalen vil normalt være positiv, men kan være et beløp med minus som fortegn. 4

5 SSB. Finansiering politisk partier Spesielle forhold vdr spørsmålene, s. 5 Er alt korrekt utfylt, vil endringen i formålskapital over året normalt tilsvare resultatet som gir seg av inntekter minus kostnader. Det kan oppstå en forskjell hvis det er skutt inn eller tatt ut midler som kun føres på bank og formålskapital i balansen uten resultatvirkning (etter partiloven skal dette føres som inntekt eller kostnad og dermed få innvirkning på resultatet). Sammenheng regnskap og spørsmålene i skjemaet Det finnes et eget oppsett som viser sammenhengen mellom kontogruppene i Norsk Standard Kontoplan og spørsmålene i skjema. Dette skal forståes veiledende. Regnskapet danner grunnlaget for svarene. Partiloven og forskriften krever at regnskapet settes opp i en bestemt for. Benyttes denne malen, kan spørsmålene i skjemaet besvares direkte ut fra tallene i regnskapet. Se hertil (loven) (forskriften) (veiledning til forskriften) 5