Forslag til reguleringsplan for Frydenhaug skole i Drammen Gnr:111 Bnr:222

Forslag til reguleringsplan for Frydenhaug skole i Drammen Gnr:111 Bnr:222 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 2. Planområdet, eksisterende forhold 3. Planprosessen 4. Beskrivelse av planforslaget 5. Andre tiltak i forbindelse med planen 1. Innledning 1.1. Oppdragsgiver Oppdragsgiver for planarbeidet er Drammen Kommune v/drammen Eiendom KF. 1.2. Eiendoms- og eierforhold Planområdet omfatter eiendommene: GNR/BNR 111/222 og 111/228 som er i kommunalt eie v/ Drammen Eiendom KF. GNR/BNR 111/229, Frydenhaugveien 39. Drammen kommune v/drammen Eiendom KF overtok denne fra Statens vegvesen i juni 2011. GNR111/BNR227 Drammen kommune v/drammen Eiendom KF har overtatt denne fra Statens vegvesen. GNR/BNR 111/231. Trafoeiendommen eies av EB-Nett GNR/BNR 111/952 og 111/990. Eiendommene eies av Statens Vegvesen. 1.3. Planlegger Terje Grønmo Arkitekter AS har utarbeidet forslaget til reguleringsplan for Frydenhaug skole. 1.4. Hensikten med planen Hensikten med reguleringen er primært å sikre eksisterende arealbruk ved skolen samt å tilrettelegge for videre utvikling av denne. Dette innebærer å legge til rette for at store deler av den eksisterende og ufunksjonelle bygningsmassen kan erstattes med hensiktsmessige, moderne og tidsriktige lokaler samtidig som den verneverdige Frydenhaug gård ivaretas. Planforslaget tilrettelegger for utvikling og utvidelse av undervisningsformål for den eksisterende Frydenhaug skole, en interkommunal grunnskole for barn med nedsatt funksjonsevne. 1.5. Gjeldende reguleringsplan og overordnede planer. I kommuneplanen er Frydenhaug skole avsatt til eksisterende boligformål. Frydenhaugveien 39 er regulert til bolig/offentlig undervisning med spesialområde bevaring av bygning, i reguleringsplan E 18 Frydenhaug Eik vedtatt 26.10.2004. Planforslaget omfatter en mindre del av reguleringsplanen for kryss mellom E18 og RV11 på Bangeløkka samt del av regulering av overlærer Klausens gate, fra Colletts gate til Brandenggata. I kommuneplanen er Frydenhaug skole avsatt til eksisterende bolig og friområde. Frydenhaug skole har eksistert på denne eiendommen ved Frydenhaug gård siden midten av 1970 årene. Dette forhold er ikke lagt inn som offentlig formål i kommuneplankartet. Det anses ikke som en reell formålsendring at skolen forblir på eiendommen.

2. Planområdet, eksisterende forhold 2.1. Beliggenhet og størrelse Planområdet er på ca 22.330 m2. Eiendommene som inngår i planområdet er GNR/BNR 111/222, 111/228, 111/227, 111/229, 111/231, 111/952, 111/990 og 111/5005. Planavgrensningen følger eiendomsgrenser. Oversiktskart eksisterende situasjon. 2.2. Områdets bruk, innhold og forhold til omgivelsene Området brukes i dag av Frydenhaug skole. Nåværende skole ble bygget i 1974 og danner et tun med Frydenhaug gård. I dag er elevene i skolebygget fra 1974 og noen få elever i sidebygningen (område H570-3b i reguleringsplanen). Administrasjonen og lærerarbeidsplassene er i det gamle hovedhuset på gården (område H570-3a i reguleringsplanen). Skolen ligger på en kolle mellom E18 mot nord og toglinjen mot sør og med adkomst fra Frydenhaugveien. 2

2.3. Bebyggelsens struktur, kvalitet og evt. verneverdig bebyggelse Den eksisterende skoleeiendommen består av hovedhuset på Frydenhaug gård, sidebygning og skole paviljong samt en villa ved Frydenhaugveien 39. Hovedhuset på Frydenhaug gård fremstår som en av byens best bevarte lystgårder. Bygningsmassen består av tre byggetrinn som ble oppført i perioden 1785-1848. Bygningen er ikke fredet i henhold til Kulturminneloven men har svært høy verneverdi. Sidebygningen, Drengestua,er trolig oppført i 1790-årene. Drengestua er oppgradert og bygget om flere ganger. Bygningens laftekjerne og bindingsverkskonstruksjon inkl. tak er det som gjenstår som originalt. Drengestua har likevel høy verneverdi. Bebyggelsen ved Frydenhaugveien 39 er i dag regulert til spesialområde bevaring av bygning med formål bolig/offentlig undervisning. Den eksisterende bygningsmassen består av en eldre villa, oppført i mellomkrigstiden, sannsynligvis i 1930 årene. Eiendommens hageanlegg er betydelig innskrenket ved at en større del av den opprinnelige hagen er omregulert og opparbeidet til parkeringsplass. Frydenhaugveien 39 er lite egnet til både undervisnings- og boligformål da den eksisterende bygningen er i dårlig teknisk forfatning og den er støyutsatt fra både jernbane og vei, (E 18). Bygningen har i tillegg begrenset arkitektonisk verdi samt lav alder sett i en vernesammenheng. Villaen er mindre bevaringsverdig enn hovedbygningen og sidebygningen på Frydenhaug gård. 2.4. Topografi og vegetasjon Planområdet ligger på et høydedrag med utsikt over Drammen. Nord og vest skråner eiendommen relativt bratt ned mot motorveibrua. Hageanlegget ble endret i forbindelse med utbygging av motorveibrua. Vegetasjonen på eiendommens indre tun består av 10 lindetrær, 1 bøk og 1 furu. Lindetrærne er av varierende kvalitet. Bøken ved hovedinngangen er i fin forfatning. Furutreet ved Drengestua er i god forfatning. Det er et eksisterende skogholt innenfor planområdet mot boligområdet rett vest for skoleeiendommen. 2.5. Klimatiske forhold Planområdet har gode solforhold. Solen kommer så vidt over terrenghorisonten ved laveste solvinkel på vinteren. 2.6. Støy Området ligger på et høydedrag og er støyutsatt fra både E18 mot nord og jernbanen mot sør. 2.7. Adkomstforhold og veier/gater innen planområdet Kjøreadkomsten til Frydenhaug skole er fra Frydenhaugveien. Adkomsten ligger i en sving med relativt god sikt. (Belastning i adkomstkrysset er på i underkant av B=0,1 i morgenrush, dvs. at under 10% av den teoretiske kapasiteten er utnyttet og trafikkavviklingen er god.) Parkering skjer på Frydenhaugveien 30 og 39, med ca 40 opparbeidete parkeringsplasser. Det er ca 230 meter til busstopp for kommunikasjon til Drammen sentrum og jernbanestasjon. Det er ca 700-800 meter til holdeplass i Bangeløkka som trafikkeres av ekspressbussene. Det er i dag gangforbindelse fra skolen og ned til Collettsgate. 2.8. Grunnforhold Grunnforholdene til Frydenhaug gård/skole består av en fjellkolle som stiger bratt opp fra E18. På eiendommen er det variabel dybde til fjell. Det har dannet seg et grunnvannsbasseng under store deler av tomten. Det er utarbeidet en Geoteknisk rapport i forbindelse med prosjektet, som blant annet konkluderer med at prosjektet må ta høyde for en eventuell lekkasje fra undervannsbassenget 3

ved utbygging av planlagt tunnelløp som del av Strømsåstunnelen. Videre vil valg av type fundamentering eventuelt utløse behov for ytterligere undersøkelser av grunnforholdene. 2.9. Vann, avløp, el. kabler og teleanlegg Eksisterende vannledninger: Planområdet har vannledning slik det fremkommer av VVS tegninger av 1974, tilknytning på 150 hovedvannledning bak byggmasses sydlige del mot jernbanesporet. Hovedvannledningen følger jernbanesporet og antas å være tilkoblet kommunal trase i Collets gate. Eksisterende avløp: Planområdet har avløpstilknytning for hovedavløp til byggene mot sørvest. Avløpsledningen (AF) avløp felles faller ned mot Collets gate, i privat vei, mellom flere husstander og er tilkoblet kommunal trase i Collets gate. Eksisterende overvann: Planområdet har overvannstilknytning for hovedovervann til byggene mot sørvest. Overvannsledningen faller ned mot Collets gate, i privat vei, mellom flere husstander og er tilkoblet kommunal trase i Collets gate. Eksisterende el. kabler: Planområdet har høyspentkabler langs Frydenhaugveien til trafobygning på området. Fra trafobygning ligger kabler i bakken inntil eksiterende paviljongbygninger og videre frem til hovedbygget. Fra trafobygning er det luftstrekk til sidebygningen. Eksisterende telekabler: Planområdet har telekabler inn til hovedbygg fra Frydenhaugveien. Fra hovedbygg og til paviljonger ligger det kabel i bakken mellom byggene. Videre er det luftstrekk fra hovedbygg til sidebygningen. Det ligger fiberkabel i bakken frem til paviljong bygg fra boligområde mot vest. 3. Planprosessen 3.1. Deltagere i planprosessen Forslag til reguleringsplanen for Frydenhaug skole er utarbeidet av arkitekter: Terje Grønmo Arkitekter AS Grunneiere, rettighetshavere, aktuelle offentlige myndigheter og organisasjoner er varslet i forbindelse med oppstart av planarbeidet samt ved offentlig ettersyn. 3.2. Kunngjøring av igangsatt planarbeid Igangsatt planarbeid ble kunngjort i Drammens Tidene 13.04.11 og 25.05.11. Planforslaget ble 1. gangs behandlet av formannskapet i møte 24.01.12 og lå ute til offentlig ettersyn med høringsfrist 16.mars 2012. Naboer, organisasjoner og myndigheter ble varslet 3.3. Innspill til planarbeidet /merknader til plan. Ved offentlig ettersyn kom det inn 5 innspill med merknader til reguleringsplanen fra følgende parter: Statens vegvesen kom med innsigelse på følgende 7 punkt: E 134 tunnel med restriksjonssoner må vises på planen. Teknisk bygg for tunnelen må sikres adkomst som i dag via parkeringsplassen. Byggegrenser for E 18 og E134 skal sikre fremtidige behov for utvikling av vegene i et langsiktig perspektiv. Støy og luftforurensing også i forhold til fremtidig vei og kryssløsning. 4

Areal, i Statens vegvesens eie, benyttet bl.a. til rampe for spesialtransport må reguleres til samferdselsanlegg og polygonpunkt/fastmerkepunkt må sikres. Energibrønner kan ikke plasseres i restriksjonssoner for eksisterende eller fremtidig vegtunneler. Vegbredde med sideareal for Frydenhaugveien, fv 27 må utvides. Kryssingsforhold for fotgjengere ved Frydenhaugveien, fv 27 mellom skolen og parkeringsarealet må sikres. Grunnet nærhet til riksvegene E18 og E134 samt kryss mellom disse og rv. 282 (Bangeløkkakrysset) har statens vegvesen påpekt at bygging og oppgradering av Frydenhaug skole er utfordrende. E134 går i tunnel nær skoleområdet og krysset E18/E134 er i dag bygget som en etappe av et fremtidig veisystem. I Nasjonal transportplan er det foreslått midler til ny eller utvidet Strømsåstunnel. Dagens tunnel består av to felt mens den foreslåtte nye Strømsåstunnelen omfatter løsning med fire felt. Med bakgrunn i innspillene og dialog med representanter fra statens vegvesen, byggherre og kommunens administrasjon er planforslaget med bestemmelser blitt bearbeidet og revidert. Statens vegvesen har på bakgrunn av det reviderte planforslaget trukket sine innsigelser til planen ved brev datert 17.09.12. Jernbaneverket krevet endringer på reguleringsplanen, på følgende punkt, for ikke å fremme innsigelse. Byggegrense Sikkerhet Støytiltak Jernbaneverket fremmer innsigelse til planforslaget dersom ikke reguleringsplanen ivaretar byggegrense, sikkerhet og støytiltak iht. Jernbaneverkets ønsker/krav. Ajourført plankart med bestemmelser er revidert til å ivareta jernbaneverkets krav til byggegrense, sikkerhet og støytiltak. Det er lagt inn en minimums byggegrense på 15 m fra spormidt til alle bygningsdelementer. Videre er det lagt inn bestemmelse om støyskjerming og inngjerding langs jernbanesporet og skolen. I uttalelse fra både fylkesmannen og Buskerud fylkeskommune ble det i offentlig ettersyn gitt sterke faglige råd om justeringer ved planforslaget. Fylkesmannen er i sin uttalelse i forbindelse med offentlig ettersyn opptatt av: Støyforhold Naturmangfold Miljøvennlige energiløsninger Buskerud fylkeskommune, utviklingsavdelingen er i sin uttalelse opptatt av: Håndtering av både automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner. Planbestemmelsene er etter Fylkeskommunens ønske komplettert med en generell bestemmelse gjeldende hele planområdet: Dersom det under anleggsarbeid framkommer automatisk fredete kulturminner, må arbeidet straks stanse og utviklingsavdelingen i fylkeskommunen varsles, jf. kulturminneloven 8,2 ledd. Buskerud fylkeskommune ved Utviklingsavdelingen ønsker videre å kontaktes av prosjektets byggherre ca 3 virkedager i forkant av at eventuelle gravearbeider igangsettes for å muliggjøre en visuell arkeologisk registrering av nyere tids kulturminner. Byggherre er informert om ønsket og håndterer dette direkte i gjennomføringen av byggeprosjektet. På fylkeskommunens oppfordring er det gjort en presisering av bestemmelsene innenfor hensynssone bevaring av kulturmiljø: Utskifting av større deler av eksteriøret tillates ikke. ( 5-2 c). 5

Den ajourførte planen følger både fylkesmannens og fylkeskommunens faglige råd om justeringer av planforslaget. 4. Planforslaget Nabo i området En grunneier kom i forbindelse med offentlig ettersyn med en forespørsel om å erverve del av kommunal grunn. Omsøkte areal grenser til skoletomta. Henvendelsen vil i forlengelse av planprosessen bli håndtert av administrasjonen som en ordinær forespørsel om kjøp av kommunal grunn og ikke som en del av reguleringsplanprosessen. 4.1. Reguleringsformålene i planen Byggeområdet i planen omfatter undervisnings formål. Innenfor byggeområdet er det avsatt hensynssone bevaring kulturmiljø, med egne planbestemmelser som sikrer bevaring av den eksisterende verneverdige bebyggelsen. Innenfor planområdet er det også avsatt en hensynssone byggeforbudssone rundt veg, bane og flyplass. Denne sonen har bestemmelser som skal sikre Strømsåstunnelen og dennes videre utvikling. Videre er det avsatt bestemmelsesområder innenfor planområdet. Det er egne reguleringsbestemmelser til disse områdene som sikrer statens vegvesens polygonpunktfor motorvegbrua samt muliggjør etablering av offentlig gangvei mellom Colletsgate og Frydenhaugveien via planområdet. Planområdet omfatter følgende formål: 1. 12-5. Bebyggelse og anlegg. - Undervisning 2. 12-5. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. - Samferdselsanlegg - Kjøreveg - Fortau - Gangveg Annen veggrunn - Parkeringsplasser med bestemmelser 3. 12-5. Grønnstruktur - Friområde - Vegetasjonsskjerm 4. 12-6. Hensynssoner - Sikringssone Byggeforbud rundt veg, bane og flyplass. - Angitt hensynssone Bevaring kulturmiljø. 5. 12-7. Bestemmelsesområde 4.2. Utnyttelsesgrad, høyder, struktur og mengder Utnyttelse og byggehøyder er vist med byggegrenser og byggehøyder som er avsatt med kotehøyder på plankart. Minimum byggeavstand til jernbanen er 15 m fra spormidt. 4.3. Arealdisponering Både hensynet til den verneverdige bygningsmassen ved Frydenhaug gård, samt behov for skjermede uteoppholdsareal og stort arealbehov knyttet til hente- og bringesituasjonen er forsøkt ivaretatt i planforslaget. Det nye byggeområdet for skolen er lagt så langt sør og vest som mulig for å skjerme mot jernbanen og samtidig løse skolens behov for areal til uteopphold og adkomst. 6

Det er lagt inn en byggegrense mot Frydenhaugveien, som tar utgangspunkt i yttervegg på eksisterende sidebygning. Mot jernbanen er det lagt inn en minimumsavstand på 15 meter, og denne avstanden er lik avstanden mellom jernanelinjen og eksisterende skolebyggning. 4.4. Estetiske forhold Det er satt strenge krav i reguleringsbestemmelsene til estetikk, utforming og materialbruk ved all ny bebyggelse på eiendommen. Videre skal den nye bebyggelsen hensynta den bevaringsverdige Frydenhaug gård. Formgiving av det nye skoleanlegget søker å sette det gamle gårdsanlegget i en kontekst hvor den bevarte del av anlegget framstår slik at både bearbeidelse av forterreng/hage og etablering av et indre gårdsrom kan være med å bevare det historiske gårdsanlegget. 4.5. Bevaring/riving av eksisterende bebyggelse Eksisterende hovedbygning på Frydenhaug gård er i fredningsklasse og har høy verneverdi. Bygningen framstår som en av Drammens best bevarte lystgårder, hvor de fleste dører og vinduer er godt bevart. Både eksteriør og interiør er vektlagt stor verneinteresse. Bygget vil derfor bli bevart. Sidebygning, representerer halvparten av østre fløy i lystgårdsanlegget. Tilsvarende fløy ble revet for å gjøre plass for skolebygningen fra 1974. Sidebygningen er avkortet i lengderetning, og har dessuten blitt skadet av brann. Skadene er ikke synlige pga. ny kledning både ute og inne. Verneverdien er i hovedsak knyttet til at det finnes få bevarte driftsbygninger med så høy alder. Videre er tunet og helheten i anlegget til Frydenhaug går tillagt stor betydning. Sidebygningen har høy verneverdi og vil bli bevart. Det kan foretas mindre fasadeendringer som for eksempel flytting av dører, og likevel opprettholde bygningens verneverdi. Reguleringsplanen åpner for at den eksisterende skolepaviljongen fra 1974 kan erstattes med ny bebyggelse. De eksisterende bygningene er lite egnet til undervisning for en spesialskole og er dessuten i dårlig teknisk forfatning. Videre åpner reguleringsplanen for at bygningen ved Frydenhaugveien 39 kan rives for å frigjøre areal for utvidelsesmulighet for Frydenhaug skole med tilhørende anlegg. Bygningen med hage vil bli erstattet av parkeringsplass for skolen. Parkeringsplassen skal omkranses av vegetasjon. Denne skal fungere som skjermsone mellom E 18 og den eksisterende boligbebyggelsen som er lokalisert syd for jernbanelinjen. Trafo er foreslått revet da den nye skolen utløser behov for ny trafo. Samtidig er beliggenheten av den eksisterende trafoen i konflikt med nybygget og innenfor risikosone for elektromagnetisk stråling. Trafo er foreslått revet og ny plassering er foreslått lagt innenfor parkeringsareal T2. 4.6. Vegetasjon Den eksisterende treklyngen i skolegården søkes bevart. Skogsområde mot boligområde i vest og friområdet beholdes, mulig fortettet som en buffersone. Furutreet ved sidebygningen ligger svært vanskelig til med tanke på trafikkavviklingen og bevaring av sidebygningen, men vil bli forsøkt bevart. 4.7. Naturmangfold Det er ikke registrert truede arter på området jfr. Naturbase fra Direktoratet for naturforvaltning. Prosjektet vil bevare det parkmessige området ned mot Collettsgate. Bekken og biotopen rundt denne, med vegetasjon nederst på tomten vil bli bevart. Naturmangfoldloven har bestemmelser ( 8) om at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygge på vitenskapelig kunnskap. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Arealer som omfattes av denne reguleringsplanen består i dag hovedsakelig av eksisterende skoletomt, 7

parkeringsareal, park- og grøntområde rundt Frydenhaug gård. Arealene blir i denne planen i hovedsak sikret tilsvarende bruksformål og utnyttelse som i dag tiltross for at sti gjennom grøntområdet blir offentlig tilgjengelig samt noe utvidet og forlenget. 4.8. Overvannshåndtering og flomveier Overvann/overflatevann fra ny bebyggelse skal håndteres på egen grunn. Dette utføres med eget system for fordrøyning/innfiltrasjon til grunnen. COWI og RIVA utfører hydrauliske beregninger, og ser på dette i samråd med Drammen kommune. 4.9. Støy Skoletomta er utsatt for støy fra både vei og jernbane. Byggherre har etter offentlig ettersyn revidert planbestemmelsene i samsvar med både statens vegvesen, fylkesmannens og jernbaneverkets krav om presisering og tydeliggjøring av bestemmelsene i forhold til støy. De reviderte bestemmelsene refererer til tabell 2 i Miljøverndepartementets retningslinje T 1442/2012. Planbestemmelsene er også komplettert med en rekkefølgebestemmelse i forhold til gjennomføring av støytiltak ( 1-2 j) samt en rekkefølgebestemmelse som sikrer at både statelig veimyndighet og jernbaneverket får skolens utomhusplan til uttalelse før denne godkjennes ( 1-2 a). For å kunne etablere gode lekearealer med tilstrekkelig størrelse innenfor planområdet er bygningsmassen lokalisert lengst mulig mot sør. Ved dette oppnås et uteoppholdsareal som er skjermet av bygningskroppene mot støy og annen miljøpåvirkning. I tillegg til det sentrale atriet planlegges et adskilt og støyskjermet uteområde for elever med skjermingsbehov på nordsiden av vestfløyen. Den nye skolebygningen vil i hovedsak ligge der den eksisterende skolen ligger i dag, med minsteavstand på 15 meter til jernbanen. 4.10. Luft og annen forurensning Bygningene i og i nærheten av vurderingsområdene har og vil få et luftforurensningsnivå som ligger under grenseverdiene. 4.11. Trafikk Det er laget en trafikkanalyse i forbindelse med planarbeidet og i den konkluderes det med at dagens avkjøring er tilfredsstillende. På grunn av elevenes spesielle behov blir nesten alle elever levert i taxi. Innenfor formålet, skal det etableres tidsbegrenset hente-, bringe- og ventesone for elevene. Dette er adskilt både fra ytre trafikkområde og indre lekeareal ved bygningen mellom tunene. 4.12. Parkering/disponering av uteareal Parkering for ansatte ved skolen etableres på området Frydenhaugveien 39 og ved innkjøring til skolen. 4.13. Fotgjengere, syklister og veiforbindelser Innkjøring til skolen er fra Frydenhaugveien. Det er eksisterende fortau langs denne adkomstveien. Både fortau og kryssløsning for fotgjengere vil bli utbedret ved gjennomføring av planen. Fotgjengere vil ledes i gangsone fra fortau inn til adkomst for fotgjengere mellom hovedbygning og sidebygning og inn på inntunet. En gangvei vil bli etablert fra skolen og ned til Colletts gt. Det vil bli etablert sykkelparkering ved skolen. 4.14. Konsekvenser for trafikkforholdene i tilgrensende områder Planlagte utbyggingen vil ikke føre til økning i trafikkmengde mot Bjørnstjerne Bjørnsons gate. 8

4.15. Kollektivtrafikk Nærmeste holdeplass er Kvernveien, hvor to busslinjer terminerer. De går til Drammen sentrum og Drammen jernbanestasjon. I tillegg er det tilrettelagt for ny gangsti som øker tilgjengeligheten til sentrum og til kollektivtrafikk. 4.16. Felles utvendig oppholdsareal Skolens planområde har begrenset med utearealer som er innenfor gjeldene støykrav på 55db for lekearealer. For og kunne etablere mest mulig lekeareal er bygningene lagt som skjerm rundt et indre tun. Tunet skal etableres med forskjellige aktivitetssoner. Pga skråning på tomta etableres det et nedsenket lekeområde i nord som blir skjermet mot støy. 4.17. Risiko og sårbarhet (ROS) - Brannvann Brannteknisk konsulent hos Multiconsult skriver følgende i sitt brannkonsept datert 30.05.11: Det skal være tilstrekkelig vannforsyning for sprinkler og utvendig slokkevann, men det trenger ikke tas hensyn til samtidighet for dimensjonering. Dvs. det regnes ikke med samtidig uttak av slokkevann til sprinkleranlegg og brannvesen. - Overflatevann Overflatevann skal håndteres på egen grunn så langt det er mulig og flom i bekken som renner gjennom planområde utgjør ingen risiko for bygninger. Se før øvrig punkt 4.9. - Grunnforhold Det er et undervannsbasseng på skoleeiendommen, som vil være med på å styre valg av fundamentering for ny skole. Dette løses i detaljprosjekteringen av den nye skolen. - Radongass I følge NGUs kartverk er ikke dette planområdet vurdert som et aktsomhetsområde. Radon sikres slik TEK 10 13-5 omhandler. Bygningen prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak. - Støy Støy fra jernbane og omkringliggende veier har vært med på å påvirke plassering av ny bygningsmasse. Det er videre planlagt støyreduserende tiltak ved skolen. - Stråling Strålingsfelt fra jernbane og trafo er kartlagt og soner der man ikke anbefaler varig opphold er beskrevet. Dette er løst ved plassering av bygg og tilrettelegging av lekearealer med god margin til disse sonene. 5. Andre tiltak i forbindelse med planen 5.1 Universell utforming Skolens spesielle karakter gjør det naturlig å legge sterk fokus på universell tilgjengelighet. Adkomst til skolen gis en spesiell løsning knyttet til henting og bringing av elever med drosje hvor det planlegges kjøremulighet nesten fram til inngangsdør med overdekket område i umiddelbar nærhet. Nærområder ved inngang planlegges med varmekabel i bakken slik at området holdes snø- og isfritt. Det planlegges universell tilgjengelighet til alle skolens uteoppholdsareal for elever. Det legges vekt på entydige trafikklinjer med tydeliggjøring av soner ved materialbruk og farger. 9