Høgskolen i Østfold, avd. for helse- og sosialfag

Høgskolen i Østfold, avd. for helse- og sosialfag Kommunikasjon, samhandling og veiledning på tvers Rapport fra Samhandling, Arbeidsdeling og Konsentrasjonsprosjekt Gunn E. H. Løkke, Inger Hjelmeland, Nita Ørmen og Anne M. Glømmen 2015

2 Prosjektgruppen ved Høgskolen i Østfold har fått tildelt 100 000,- i SAK-midler til et prosjekt som omhandler samhandling, veiledning og tverrprofesjonell samarbeidskompetanse i velferdsprofesjonsutdanningen. Prosjektet er et innledende prosjekt som kartlegger kompetanse, undervisning og utviklingsarbeider knyttet til temaet som kan omtales som «Profesjonell kommunikasjon» ved velferdsutdanningene ved avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Østfold. Prosjektets formål har vært å kartlegge studieinnhold, utviklingsarbeider og personalkompetanse på temaer som kan omtales som «Profesjonell samhandlings-, veilednings- og kommunikasjonskompetanse». Den langsiktige hensikten med prosjektet er å utvikle en mulig felles plattform for læringsutbytter, undervisning og FoU- aktivitet knyttet til temaet ved avdelingen. I prosjektet har representanter fra vernepleierutdanningen, sosialt arbeid, barnevernsutdanningen og arbeid- og velferdsutdanningen deltatt. Prosjektet har bakgrunn i beskrivelser av kompetansebehovet i sosialfagsprofesjonene som gis i St. melding 13 (2011) og behovet for utvikling av robuste fagmiljøer. Et av områdene hvor det etterlyses tverrprofesjonelt samarbeid og kompetanseøkning er samhandlings- og veiledningsferdigheter 1. Problemstillinger og hensikt med prosjektet. Prosjektet har søkt 1) å synliggjøre faglige felleselementer i de fire utdanningene og 2) å undersøke mulighet for samarbeidstiltak for utnytting av faglig felleskompetanse ved de fire sosialfagutdanningene ved høgskolen. Problemstilling 1: Hvordan er temaene «Samhandlings-, og veilednings og kommunikasjonskompetanse» organisert i ABSV-utdanningene og kan en felles organisering på tvers av utdanningene gi bedre faglig kvalitet? Rapporten gir en beskrivelse av innhold i ABSV-utdanningene knyttet til temaet «Profesjonell kommunikasjon» i et spesifikt tidsrom. Rammeplaner og studieplaner ved sosialfagutdanningene gir en relativt stor frihet til den enkelte utdanning og ansatte til å forme 1 Et eksempel opphavet til behovet for økt samhandlingskompetanse er økt brukermedvirkning innebærer mer kommunikativ styring overfor tjenestemottakerne. Økt samhandlings- og veiledningskompetanse i alle velferdsprofesjonene er essensielt for å skape størst mulig grad av selvstyring hos tjenestemottakerne.

3 innhold og form i enkeltemner. Det innebærer at dersom vi hadde undersøkt samme tema i en annen tidsperiode, kunne bildet av undervisning og kompetanse ha vært noe annerledes. Likevel innebærer det ikke at innhold og kompetanse som beskrives ikke gir et valid bilde av situasjonen over tid. Når et fagtema etableres og vektlegges som del av en utdanning og ansattes undervisning, forsking og utviklingsarbeid, fører det vanligvis til en relativt varig vektlegging av temaet. Samhandling, veiledning og kommunikasjon er sentral i alle sosialfagsutdanningen. Vi visste på forhånd at temaene har relativt utbredt plass, men visste i liten grad hvordan læringsutbytter, undervisning og aktiviteter var organisert i utdanningene. Kunnskap om organisering av temaene er et første skritt på vegen til en mer samordnet organisering på tvers av utdanningene der hvor det er egnet. Problemstilling 2: Hvilken kompetanse ligger hos hver enkelt ansatt, og hvilke synergieffekter kan skapes av et tettere samarbeid mellom utdanningene? Vi ønsket å undersøke hvor mange fagansatte som på en eller annen måte var involvert i temaet ved utdanningene og hvilke undertemaer de ulike ansatte hadde kompetanse i. Et robust fag- og forskningsmiljø krever kompetanse, fagutvikling og forskning som er forankret i institusjonens kultur og miljø, og ikke i enkeltpersoner. Ved prosjektets start visste vi at mange ansatte ved ABSV- utdanningene har bred kompetanse om profesjonell samhandling, veiledning og kommunikasjon. Mange ansatte underviser og driver fagutvikling på like eller liknende temaer innenfor hver utdanning, mens kompetansen i liten grad spres på tvers av utdanningene. Likevel har mange ansatte beskrevet at de i stor grad driver planlegging og undervisning i temaet alene eller sammen med få andre. Høgskolen, fagmiljøet, den enkelte ansatte og praksisfeltet vil nyte godt av at det skapes et mer robust fagutviklingsmiljø og en kultur for tverrprofesjonelt samarbeid. For å sikre kompetansespredning og en forankring av et SAK-prosjekt er det sentralt å innhente erfaringer og meninger og utvikle en infrastruktur som muliggjør tverrprofesjonelt samarbeid. Det er et ønske er at det etableres en fagutviklings- og forskningsgruppe innen temaet samhandlings- og veiledningskompetanse. Over tid ønsker man å initiere nye tverrprofesjonelle samarbeids, forsknings- og utviklingsprosjekter, gjerne i samarbeid med masterutdanninger og andre bachelorutdanninger ved høgskolen. Metode Alt tilgjengelig skriftlige materiale fra de fire utdanningene som var relevant for problemstillingene ble innhentet med flere forespørsler på mail og direkte kontakt. Materialet

4 besto av studieplaner, undervisningsplaner og undervisningsmateriell fra forelesninger, seminarer og ferdighetstrening. Prosjektgruppa utarbeidet en tabell med åtte spørsmål knyttet til temaet for å undersøke hvordan de ulike innholdskomponentene i profesjonell kommunikasjon forekom i planer og undervisningsopplegg (se vedlegg 1). Tabellen ble sendt med epost til alle ansatte ved ABSV-utdanningene. Alle som hadde ansvar for ett eller flere emner i de fire utdanningene ble bedt om å svare på spørsmålene i tabellen og returnere den til prosjektgruppa. For å sikre at all tilgjengelig informasjon ble tilgjengelig ble også ansatte med ansvar for emner som ikke inneholdt profesjonell kommunikasjon som tema bedt om å returnere matrisen med informasjon om at temaet ikke var aktuelt. Dataanalyse En kvalitativ innholdsanalyse ble gjort av det skriftlige materialet som ble samlet inn. Analysen ble gjennomført som en gradvis organisering og kategorisering av datamaterialet. Temaer og mening ble forsøkt identifisert i materialet. Alle beskrivelser som er relevante for hver kategori ble identifisert ved gjentatt sammenlikning med resten av materialet for å etablere meningsfulle kategorier som rommer alle nyanser i materialet. Dataanalysen og reliabilitetssjekk ble gjennomført ved at prosjektgruppemedlemmene tolket og kategorisert data i samarbeid for å øke sammenhengen og troverdigheten i tolkningene. Prosjektgruppen var satt sammen på tvers av utdanningene og har ulik faglig bakgrunn og tankemessig utgangpunkt. For å finne hovedtemaene i den profesjonelle kommunikasjonskompetansen konstruerte prosjektgruppen en datamatrise for å analysere materialet som kom inn fra utdanningene. I spørsmålsskjemaet som alle emneansvarlige ved utdanningene hadde fylt ut var temaer innen hvert emne som kunne beskrives som deler av profesjonell kommunikasjon beskrevet. Gruppa gikk gjennom en og en av besvarelsene, vurderte læringsutbytter, innhold og pensum i emnene og trakk ut det som ble oppfattet som «hovedtema» for beskrivelsene. Etter første gjennomgang av materialet ble 11 brede temaer identifisert. Mer inngående diskusjoner og vurdering av materialet fra de ulike undervisningsemnene førte til at det var mulig å kombinere flere av temaene. Til slutt satt vi igjen med seks overordnete temaer som omhandler profesjonell kommunikasjon i utdanningene; «Refleksjon over egen rolle», «Grunnleggende kommunikasjonsferdigheter», «Samtaler og veiledning med sårbare grupper», «Relasjonsdannelse og -avslutning», «Faglig samarbeid med andre yrkesgrupper, nettverksdialog, prosessledelse i gruppe, og arbeid med individuell plan» og

5 «Veiledningsteknikker med reflekterende team, konflikthåndtering og løsningsskapende samtaler». De seks temaene ble funnet igjen i læringsutbytter og innhold i alle fire utdanninger, selv om formen temaene forekom i varierte. Det samme gjorde omfang og tidspunkt hvor temaene var i fokus i utdanningene. Datamatrisen ble laget som en 1X 2 meter stor papplate med kolonner for hvert av de seks temaene og fem rader for informasjon om temaenes plass i de ulike utdanningene. Informasjonen om temaene ble skrevet på lapper med fargekoding or hver utdanning og plassert inn i matrisen. Det konkrete temainnholdet, læringsutbytter som dekket temaene, undervisningsaktivitetene, pensum knyttet til undervisningen og hvilke personer ved utdanningene som deltok i planlegging og gjennomføring av undervisning ble lagt inn i datamatrisen. Informasjonen ble så koblet til utdanning og tidspunkt hvor temaene forekom i utdanningene. Hva så vi etter? Materialet i matrisen ble analysert ved at like begreper, liknende begreper, konkret undervisningsinnhold og pensum knyttet til temaet fra de fire utdanningene ble identifisert og sortert under de seks temaene. Felles eller liknende begreper og innhold ble sammenliknet og vurdert i vanskelighetsgrad for å finne hvor i utdanningene hvert tema var vektlagt. Vi var opptatt av om temaene kunne ses som felles for alle fire utdanninger, selv om de ordene som ble brukt i materialet varierte eller om det var temaer som var unike for en eller flere av utdanningene. Dersom slike ulikheter ble oppdaget, ønsket vi å vurdere om slike temaer burde være del av de andre utdanningene. Hva sorteres hvordan? Flere emner og begreper var av en slik art at de kan antas å være en del av flere av de identifiserte temaene. Når slik begrep ble identifisert, avgjorde prosjektgruppa i samarbeid under hvilket tema emnet eller begrepet best kunne plasseres for å finne et felles utgangspunkt for utdanningene. Selv om temaene og innholdet er delvis kjent på forhånd var analyse av temaer og meningsinnhold i datamaterialet nødvendig. Datamaterialet sorteres i kategorier under hvert tema, slik at en datamatrise over samhandling- og veiledningskompetansen danner utgangspunkt for videre undersøkelse av innhold og mening. Fordi målet med prosjektet er å synliggjøre felles sosialfaglig kompetanse, fokuserer analysene umiddelbart eller avledbart felles innhold i utdanningene, ideologi og fokus i materialet og eventuelt unikt innhold i samhandlings- og veiledningskompetanse i utdanningene.

6 Arbeidet med analysen peker i retning av utvikling felles læringsutbytter, taksonomisk fordeling av læringsutbytter og innholdskomponenter i samhandlingsferdigheter på tvers av utdanningene over tre studieår og overføring til praksisfeltet. Resultater Hvem er jeg i møte med den andre, refleksjon over egen rolle Forståelse for hvordan ens egne holdninger og atferd påvirker andre personer i samhandling og hvordan rollen som sosialfagsarbeider endrer måten andre ser på en, er en grunnleggende del av samhandlings- og kommunikasjonskompetansen i arbeid med andre mennesker. Prosjektgruppen identifiserte flere læringsutbytter og studieinnhold som angår temaet. Refleksjon over egen atferd, egne holdninger og verdier og hvordan en selv som sosialfagsarbeider påvirker andre mennesker gjennom samhandling med ulik ordlyd ble funnet i alle utdanningene. Et av læringsutbyttene var fra fellesemne i første studieår hvor alle utdanninger er med. Læringsutbytte heter «Beskrive hvordan egen og andres atferd påvirker gruppeprosesser på minst to måter», og befinnerseg på et lavt taksonomisk nivå. Det samme gjør læringsutbytter på første studieår i sosialt arbeid, barneverns- og velferdsviterutdanningene. Verb som gjenkjenne, bevisstgjøre og reflektere går igjen. På andre og tredje studieår finner vi ett læringsutbytte hos velferdsviter- og barnevernpedagogutdanningene som omhandler personlig innsikt og disse er på praktisk anvendelsesnivå. Det ser slik ut til at progresjonen i innhold og undervisningsformer er passende. Undervisningsaktivitetene varierer på temaet, men forelesninger med påfølgende ferdighetstrening er mest utbredt. Med utgangspunkt i ordlyden i læringsutbyttene er ferdighetstreningen sentral i utvikling av refleksjon og bevisstgjøring. Åtte personer fra ABSV-utdanningene er involvert i undervisningen i temaet utenom fellesemnet. Vernepleierutdanningen har ett læringsutbytte knyttet til refleksjon over egen rolle på tredje studieår: «Drøfte profesjonell autonomi, brukermakt og rollen som problemløser i privat og offentlig sektor». I samme undervisning er også yrkesetisk refleksjon sentralt og kobles til rollen som sosialfagsarbeider. En gjennomgang av utdanningen og videreutvikling av læringsutbyttene til å understreke viktigheten av dette temaet, er fornuftig i denne sammenhengen.

7 Det er mulig å anta at dette er et tema som er sentralt i alle fire utdanninger og derfor kunne, og muligens burde, være gjenstand for en mer felles tilnærming. Grunnleggende kommunikasjonsferdigheter Et fellesemne på første studieår med tittelen «Kommunikasjon, tverrfaglig samhandling og etikk» rommer læringsutbytter på lavt taksonomisk nivå som omhandler grunnleggende kommunikasjonskompetanse. Ett av læringsutbyttene er på høgere taksonomisk nivå og kan muligens vurderes som litt for komplekst til å komme så tidlig i utdanningene: «anvende kommunikasjonsteori til å begrunne val av målrettet kommunikasjon i yrkesrelevante situasjoner». Fokus i emnet er på teori og teoretisk gjengivelse av fagstoff mer enn anvendt kommunikasjon. Undervisningen i emnet er organisert som forelesninger om kommunikasjon, verbal og nonverbal kommunikasjon og samtalestruktur. Vernepleierutdanningen har vektlagt grunnleggende veiledningsferdigheter i første studieår. Det gjennomføres praktisk ferdighetstrening på enkle veiledningsferdigheter, som aktiv lytting parafrasering og oppsummering i grupper. På andre studieår er kommunikasjonskompetansen inkorporert i et læringsutbytte som vektlegger utførelse av ferdigheter av helsefaglig karakter. Kommunikasjon med pasienter og empatisk væremåte er sentral i utførelsen av ferdighetene. Begrepet «omsorgsfull væremåte» er viktig i undervisningen som består at forelesninger, ferdighetstrening, egentrening og gjendemonstrasjon. Dette emnet kan oppfattes som å være den del av temaet «Veiledningsteknikker, reflekterende team, refleksjon i gruppe, konflikthåndtering og løsningsskapende samtaler». Årsaken til at gruppa har valgt å plassere emnet som grunnleggende kommunikasjon er at ferdighetene i fokus er mer å regne som generelle kommunikasjonsferdigheter enn mer komplekse endringsferdigheter. Sosial arbeid og arbeid- og velferdsutdanningene har lagt samme undervisningsaktiviteter og pensum knyttet til grunnleggende veiledningsferdigheter som vernepleierutdanningen har på første studieår til andre studier. Årsaken til at samme aktivitet og innhold er plassert på to ulike studieår for tre utdanninger er ikke klart diskutert. En slik diskusjon vil være interessant dersom et samarbeid etableres på tvers av utdanningene. Barnevernutdanningen har læringsutbytter og undervisning på temaet på første og andre studieår. I første studieår fins det ett læringsutbytte på lavt taksonomisk nivå:

8 «redegjøre for grunnprinsipper i profesjonell kommunikasjon». Fokus i undervisningen er det som omtales som profesjonell kompetanse med vekt på respekt, lytterferdigheter, etikk og kommunikasjonsteori. Undervisningen foregår som veiledning, seminarundervisning med dramaøvelser og aktivitetsseminar for barn. På andre studieår vektlegges praktisk kompetanse. Læringsutbyttet «Kjenne til prinsippene for å kunne gjennomføre profesjonelle samtaler med barn». Gruppearbeid, forelesninger, seminarer og ferdighetstrening gjennomføres for å sikre at studentene får praktisk kompetanse. Tretten ansatte ved ABSV- utdanningene er involvert i temaet. Sammen med tverrfaglig samarbeid er dette temaet hor flest personer er involvert. De mulige synergieffektene ved å samarbeide på tvers av utdanningene er mange. Utdanningene har ulikt perspektiv og fokus i undervisningen og ulikt faglig utgangspunkt i caser og rollespill. Å la studenter fra de ulike utdanningene samarbeide om utvikling av kommunikasjonsferdigheter gir mulighet til å styrke både den praktiske kompetansen, men også forståelsen for andre yrkesgruppen og egen yrkesrolle i samhandling. Samtaler og veiledning med sårbare grupper Temaet ble definert ut fra læringsutbytter med relativt ulik ordlyd. Ordlyden antas å være ulik fordi de ulike utdanningene tradisjonelt har forholdt seg til ulike brukergrupper. Læringsutbyttene som definerer temaet krever innsikt i kulturforskjeller, trekk ved brukergrupper og ulike samtaleteknikker. Fellesemnet i første studieår inneholder et læringsutbytte som heter «Beskrive minst to utfordringer i kommunikasjon med brukere eller pasienter». Det forventes ikke anvendelse, men kun teoretisk kunnskap. Innholdet knyttet til læringsutbyttet er beskrevet som «omsorg og humor i kommunikasjon, kommunikasjon og fordommer, interkulturell kommunikasjon og den vanskelige samtalen». Undervisningsformen er i stor grad forelesning og er slik i samsvar med nivået på læringsutbyttet. På de enkelte utdanningene er det ingen læringsutbytter som rommer «samtaler og veiledning med sårbare grupper» i første studieår utover det som gjenfinnes i fellesemnet. På andre studieår har vernepleierutdanningen ett læringsutbytte som indirekte er knyttet til temaet, og som omhandler trekk ved personer som har nedsatt kognitiv funksjon. Innholdet i undervisningen er gruppearbeid og ferdighetstrening om samhandling med personer med

9 multifunksjonshemning. Læringsutbytte, innhold og pensum samstemmer ikke helt, men innholdet er på et høyt taksonomisk nivå. Pensum er knyttet til samhandling med personer med multifunksjonshemning Det er derfor sannsynlig at det er læringsutbyttet som bør omformuleres til mer konkret å dekke innholdet som vektlegges. På barnevernspedagogutdanningen fins det to læringsutbytter på temaet i tredje studieår. «Ha handlingskompetanse i forhold til arbeid med barn og familier med minoritetsbakgrunn» og «Kunne gjennomføre profesjonelle barnesamtaler i barnevernfaglig arbeid» antas å være på anvendelsesnivå og krever samhandlingsferdigheter. Undervisningen består av både forelesning og praktisk ferdighetstrening. Ved de to andre utdanningene fins ingen læringsutbytter som konkret dreier seg om samhandling med sårbare personer. Ett læringsutbytte som omhandler samtaler med brukes ved hjelp av tolk blir oppfattet som å høre inn under temaet «Veiledningsteknikker, reflekterende team, refleksjon i gruppe, Konflikthåndtering, løsningsskapende samtaler og løsningsorienterte samtaler». Temaet er ikke fremtredende i form av konkrete læringsutbytter i utdanningen, selv om arbeid som sosialfagsarbeider antas å kreve inngående kompetanse i kommunikasjon med grupper som i begrenset grad kan verne om egne interesser. En bred samarbeid om undervisning og læringsutbytter vil med fordel føre til økt fokus på denne kompetansen. Relasjonsdannelse og -avslutning Relasjonskompetanse gjenfinnes i læringsutbytter foren praksisperiode i barnevernspedagogutdanningen og to praksisperioder i sosialt arbeid. Et eksempel på et læringsutbytte er hentet fra sosialt arbeid: «Utføre faglige oppgaver i arbeid med relasjoner». Læringsutbyttet brukes i samme form for to praksisperioder i andre og tredje studieår, uten at en eventuell forventet progresjon er beskrevet. Ved barnevernsutdanningen er læringsutbyttene knyttet til relasjonsdannelse og -avslutning knyttet til et mentorprosjekt hvor studentene tilbringer tid sammen med barn fra minoritetsfamilier gjennom et helt år. Undervisningsaktivitetene er yrkespraksis, forelesning og individuell veiledning. Arbeids- og velferdsfag og vernepleierutdanningen har ingen konkrete læringsutbytter knyttet til relasjonskompetanse. Det er likevel ikke grunn til å anta at slik kompetanse ikke er sentralt i praksisperioder og annen ferdighetstrening også i disse utdanningene. At det ikke fins noen læringsutbytter knyttet til kompetansen kan ha bakgrunn i at innholdet dekkes av

10 læringsutbytter knyttet til kommunikasjon, samhandling og veiledning utenom praksisperioder. Prosjektgruppa oppfatter at god relasjonskompetanse er like relevant i alle de fire sosialfagutdanningene. Både i studiesituasjon og i yrkeslivet inngår sosialfagsarbeidere i relasjoner av ulik lengde. Kompetanse til å etablere opprettholde og avslutte relasjoner på en positiv måte er avgjørende for god yrkesutøvelse. Derfor bør relasjonskompetanse vektlegges som del av praksis i alle utdanningene. Et tettere samarbeid om innhold på tvers av utdanningene om temaet «profesjonell kommunikasjon og samhandling» mellom utdanningene kan synliggjøre emner og innhold som bør gis større plass og som er universelle for alle utdanninger. Faglig samarbeid med andre yrkesgrupper, nettverksdialog, foregripende dialog, konflikthåndtering, prosessledelse og arbeid med Individuell plan I første studieår inneholder fellesemnet for alle fire utdanninger et læringsutbytte på lavt taksonomisk nivå med ordlyden: «beskrive hva respekt for kollegaer er, inkludert dem fra andre profesjoner». Dette er det eneste læringsutbytte på første studieår i alle de fire utdanningene som angår faglig samarbeid, nettverksdialog, konflikthåndtering, prosessledelse og arbeid med individuell plan. Det konkrete innholdet i emnet i temaet er konfliktmestring og håndtering, kommunikasjon og fordommer og tverrprofesjonelt samarbeid. Siden læringsutbyttet har et lavt taksonomisk nivå, kan man forvente at undervisningsaktivitetene inneholder lite praktisk trening for studentene. Forventningen stemmer med undervisningsplanen i emnet. På andre studieår har alle fire utdanninger læringsutbytter som omhandler temaet. Et eksempel på læringsutbytte som viser tilnærmingen til samarbeid er hentet fra vernepleierutdanningen: «Anvende tilegnet kompetanse i samarbeid med andre fagpersoner». Arbeid- og velferdsutdanningens profil som pådriver i arbeid ses i dette læringsutbyttet: «Beskrive forhold av betydning for mobilisering av medarbeidere og ledere». Tre av utdanningene har praktisk ferdighetstrening i profesjonelt samarbeid og konkrete læringsutbytter som krever kompetanse på anvendelsesnivå. Alle fire utdanninger har konkrete læringsutbytter og praktisk ferdighetstrening i konfliktmestring og -håndtering. På samme måte har tre av utdanningene fokus på utvikling av og samarbeid om individuell plan.

11 Basert på det foreliggende materialet er det mulig å anta at dette temaet med fordel kunne ha være organisert som fellesemne på tvers av alle fire utdanninger med gode synergieffekter som resultat. Dersom man antar at studentene i andre studieår har utviklet en viss profesjonsidentitet, kan felles undervisning om samarbeid og konflikthåndtering gi mulighet til å erfare samarbeid og samarbeidsutfordringer ved ulikt faglig standpunkt i praksis. Studentene kan gis mulighet til å jobbe med individuell plan på tvers av profesjonene og gjennom arbeidet bli bedre kjent med styrker hos de andre faggruppene. I tillegg er temaet et av temaene hvor flest fagpersonale ved avdelingen har en rolle i planlegging og gjennomføring av undervisning. 12 personer fra alle fire utdanninger har en eller annen rolle i undervisning i temaet. Det brukes mye tid og ressurser på temaet og her ligger en mulighet for samarbeid på tvers av utdanningene for å øke kvalitet og å fordele arbeidsbyrden i personalgruppen. Veiledningsteknikker, reflekterende team, refleksjon i gruppe, konflikthåndtering og løsningsskapende samtaler Alle utdanningene har veiledningsteknikker, refleksjon i gruppe, konflikthåndtering og løsningsskapende samtaler som del av emner på andre studieår. Temaet er en videreføring av den grunnleggende veiledningskompetansen som gjenfinnes på første studieår hos vernepleierne og i andre studieår hos sosial arbeid. Et eksempel på et læringsutbytte som viser progresjon i temaet er fra vernepleierutdanningen: «Gjennomføre individuell veiledning». På sosial arbeid og arbeid- og velferdsfag innebærer et læringsutbytte at studentene skal gjennomføre individuelle samtaler med fiktive brukere, med og uten tolk. Her er anvendelse sentralt i undervisningen, og læringsaktivitetene reflekterer dette. Arbeid- velferdsfag har to læringsutbytter på temaet som er unike. Utdanningens fokus på arbeidsliv gjenfinnes i to læringsutbytter som omhandler karriereveiledning og kompetanseplanlegging. Dersom man ser for en mer samorganisert undervisning på tvers av utdanningene, er det mulig å ha en felles temakjerne. Eventuelle emner som er knyttet til bestemte funksjoner i hver utdanning kan organiseres utdanningsvis. Læringsutbyttene fra barnevern som ble nevnt som deler av «Relasjonsdannelse- og avslutning» kan samtidig sorteres under dette temaet. Slik er det med flere emner for flere av

12 utdanningene. Prosjektgruppa har valgt å sortere innholdet i temaene slik at det er mulig å se likheter og ulikheter mellom utdanningene. Kompetanse i personalgruppen på fokusområdene Datamatrisen med materialet fra de ansatte inneholdt opplysninger om hvilke ansatte fra de fire utdanningene som deltar i planlegging, organisering og gjennomføring av undervisning i de aktuelle temaene. Prosjektgruppa hadde i utgangspunktet en forståelse for at flere personer ved avdelingen var opptatt av temaene både i teori og praksis. Vi visste at noen av temaene gikk igjen i undervisningen på alle utdanninger, uten at de involverte personene hadde kontakt med hverandre på tvers av utdanningene. Målet med å inkludere informasjon om de ansatte som har kompetanse på områdene var å synliggjøre kunnskapen som ligger i organisasjonen og om mulig skape en forståelse for betydningen av samarbeid på tvers av utdanningen. Et langsiktig mål var å muliggjøre en framtidig felles kunnskapsplattform og på den måten skape et robust fagmiljø. Et svært interessant og sannsynligvis det viktigste funnet i studien er den bredden og omfanget av kompetanse som ligger i ABSV-utdanningen på feltet «profesjonell kommunikasjon». Til sammen 23 personer fra ABSV-avdelingen er involvert i planlegging, utvikling og undervisningsaktiviteter på temaet, i tillegg til flere eksterne samarbeidspartnere både fra andre utdanningsinstitusjoner og praksisfeltet. Et ønske fra Kunnskapsdepartementet er at høgskolene i større grad vektlegger og utvikler robuste forsknings- og fagmiljøer på tvers av profesjoner og utdanningsinstitusjoner. Til sammen er det 40 akademisk ansatte ved ABSV. Det innebærer at over femti prosent av personalet ved avdelingen på en eller annen måte er knyttet til temaet profesjonell kommunikasjon. Undervisningsaktivitetene er i stor grad organisert i tråd med utdanningsgrensene. Akademisk ansatte er i hovedsak knyttet til en av utdanningene og har de aller meste av sine arbeidsoppgaver knyttet til den ene utdanningen. Det betyr at i praksis kan en ansatt ha ansvaret for et tema uten å vite om det er andre ved avdelingen som har ansvar for det samme temaet ved en av eller fler av de andre utdanningene. Flere beskriver at de jobber mer enn det de har på arbeidsplanen sin for å gjennomføre undervisningsaktiviteter i temaet. En av de vanligste opplevelsene er at dersom de selv ikke kan gjennomføre undervisningen som er planlagt, fins det ingen andre i fagmiljøet som kan overta for dem. Med utgangspunkt i dataen

13 fra denne studien er det mulig å anta at en samordning av innhold og undervisning i temaet kan medføre mindre arbeidspress, bredere bruk av kompetanse og redusert ressursbruk ved avdelingen. Med 23 ansatte er «profesjonell kommunikasjon og samhandling» et av de bredeste fagmiljøene ved avdelingen, og muligens høgskolen. Likevel ser miljøet ut til å være fragmentert og uten styring på avdelingsnivå. Miljøet er bredt med deltakere fra alle fire utdanninger og personer med svært ulik bakgrunn. På tross av at en stor andel av ansatte ved avdelingen er involvert i undervisningsaktiviteten knyttet til profesjonell kommunikasjon gjenspeiler det seg i begrenset grad i FOU- arbeid. Når rapporten skrives er det to FoUprosjekter ved utdanningene som har profesjonell kommunikasjon som tema. Det fins med andre ord et stort ubenyttet forsknings- og utviklingspotensial i temaet og i personalgruppen. Ved høgskolen er det etablert forskergrupper med hensikt om å øke forskning og utviklingsarbeid ved alle avdelinger. Forskergruppene er avdelingsovergripende. Forskergruppe? Det fins allerede to forskergrupper ved helse- og sosialfagsavdelingen som delvis omfatter temaene i profesjonell kommunikasjon; Forskergruppen «Tverrfaglig samarbeid og samarbeidslæring» og «Atferdsvitenskap, endring av livsvaner og samhandlingskompetanse». Begge er grupper som kan være relevant for de ansatte som er ansvarlige for undervisning i temaene samhandling, veiledning og kommunikasjon. Slik det er i dag er to av de 23 personene ved ABSV som er knyttet til temaene medlemmer i gruppen «Tverrfaglig samarbeid og samarbeidslæring», mens fire er medlemmer i «Atferdsvitenskap, endring av livsvaner og samhandlingskompetanse». 18 av de ansatte som er involvert i temaene er ikke knyttet til et fagmiljø som fremmer forskning og utvikling. Som et eksempel på ressursene som ligger i ABSV-utdanningen er 12 av de om er involvert i profesjonell kommunikasjon involvert i planlegging og undervisning om «Faglig samarbeid med andre yrkesgrupper, nettverksdialog, foregripende dialog, konflikthåndtering, prosessledelse og arbeid med Individuell plan». Det innebærer at i gjennomsnitt tre personer fra hver av utdanningene er opptatt av dette feltet. På dette feltet er det allerede organisert felles læringsutbytter og undervisning for to av utdanningene. Siden innholdet i alle fire utdanningen er relativt likt når det gjelder dette temaet, med små unntak, vil både ressursbruk, faglig kvalitet og fagansattes opplevelse av arbeidspress kunne bedres med tettere samarbeid mellom alle fire utdanninger.

14 Diskusjon Profesjonell kommunikasjon er en bred overskrift for mange ulike temaer og store mengder komplekse ferdigheter. Likevel er det mulig å anta at man kan lage en generell oversikt over temaer som inngår i denne beskrivelsen og vurdere med hvilket omfang og kvalitet temaene fins i sosialfagutdanningene. I tillegg er det mulig å si at kravene til profesjonell kommunikasjon, slik den bør forekomme i sosialfagarbeiderens hverdag i stor grad vil ære lik, uavhengig av hvilken utdanning man har. Kompetansen som kreves for å yte tjenester til personer i sårbare situasjoner og samarbeide med mange ulike profesjoner på mange arenaer er relativt lik. Gjennomgangen av seks temaer knyttet til profesjonell kommunikasjon ved ABSVutdanningene ved Høgskolen i Østfold indikerer at de emnene som inngår i de enkelte utdanningene kan ha ulik ordlyd på læringsutbytter og noe ulik vekting, samtidig som de samme emnene finnes i alle fire utdanninger. Basert på det foreliggende materialet er det mulig å anta at dette temaet med fordel kunne ha være organisert som fellesemne på tvers av alle fire utdanninger med gode synergieffekter som resultat. Et tettere samarbeid om innhold på tvers av utdanningene om temaet «profesjonell kommunikasjon og samhandling» mellom utdanningene kan synliggjøre emner og innhold som bør gis større plass og som er universelle for alle utdanninger. Selv om prosjektgruppa på forhånd hadde forventninger om at mange ansatte er involvert i temaet «profesjonell kommunikasjon» var det uventet at så mange som halvparten av alle fagansatte på en eller annen måte er involvert i undervisningsaktiviteter knyttet til temaet. Den brede kompetansen som ligger i miljøet har en viktig potensiale dersom tettere bånd skal knyttes på tvers av utdanningene. Utfordringen i etablering av en slik gruppe vil være å skape effektiv ledelse og samarbeid for å skape de ønskede synergieffektene. I innsamling av materiale til dataanalysen, kan det hende at noen av de ansatte ikke har inkludert alle relevante læringsutbytter og innhold fordi de ikke har tenkt at det emnet de har ansvar for ikke har samhandling, samarbeid og kommunikasjon som tema. I analysen har sorteringen av materialet i de seks hovedtemaene blitt gjort av prosjektgruppa i samarbeid. Relativt mange av læringsutbyttene er av en sånn art at de godt kunne ha vært sortert under flere overskrifter. Vi valgte å sortere læringsutbytter under ett

15 tema, med den begrunnelse av innholdet som beskrev læringsutbyttet ga konkret informasjon om hva som faktisk var tema for undervisningsaktiviteter. Det vi også observerte underveis i arbeidet er at noen læringsutbytter bærer preg av tungt språk og noe uklare beskrivelser. Beskrivelsene gir mulighet for flere ulike tolkninger og derfor ulikt innhold avhengig av ansatte som er ansvarlig for et emne. Samlet sett er det kan prosjektgruppa si at «den profesjonelle kommunikasjonen» er mulig å sortere inn i de seks hovedtemaene som er beskrevet i rapporten. Alle utdanningene har læringsutbytter knyttet til alle temaer, og likhetene mellom innholdet i utdanningene er mange. Et nærmere samarbeid mellom utdanningene om temaene og ikke minst undervisning på tvers av studiene kan gi mer effektiv bruk av ressurser og gode synergieffekter i fagmiljøet. Det store antallet ansatte som er involvert i ulike sider av den profesjonelle kommunikasjonen innebærer et i stor grad et ubenyttet forsknings- og utviklingspotensial. Få FoU-prosjekter er i dag knyttet til temaene. Et tettere fagmiljø vil gi opphav til flere og mer omfattende prosjekter enn det som er mulig per i dag. Vedlegg 1. Informasjon om temaet «Profesjonell samhandlings-, veilednings- og kommunikasjonskompetanse» i ABSV-utdanningene Vi (Gunn, Nita og Anne) ber deg om å fylle ut skjemaet i forbindelse med Samhandling, Arbeidsdeling, og Konsentrasjonsprosjektet (SAK) vi har fått fra Universitets- og høgskolerådet. Prosjektets formål er å kartlegge studieinnhold, utviklingsarbeider og personalkompetanse på tema som kan omtales som «Profesjonell samhandlings-, veiledningsog kommunikasjonskompetanse». Den langsiktige hensikten med prosjektet er å utvikles en felles plattform for alle ASV-utdanningene med henblikk på læringsutbytter, undervisning og FoU- aktivitet knyttet til temaet. Problemstillingene som ønskes besvart er; 1) Hvordan er temaet «Samhandlings- og veiledningskompetanse» organisert i ABSV-utdanningene og 2) Hvilken kompetanse ligger hos hver enkelt ansatt og hvilke synergieffekter kan skapes av et tettere samarbeid mellom utdanningene? Emne

16 Hvilke læringsut bytter er knyttet til Hvordan henger læringsut bytter og undervisn ing sammen? Hvilke konkrete temaer og begreper ligger i undervisni ngen? Hvilke undervisni ngsaktivit eter dekker undervisni ngstemaen e? Hva er det teoretiske fokuset i undervisni ngen? Kva er begrunnel sen for valg av temaene som tas opp, hva er tenking bak? Hvilken betydning anser du at undervisni ngstemaet har i fremtidig yrkesutøv else? Hva er pensum på temaet? Dersom temaene ikke er en del av det emnet du er ansvarlig for ber vi deg om å returnere skjemaet til oss med kommentarer.