ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Cecilie Roppen Arkivsak: 2014/573 : Utvalsaksnr. Utval Møtedato 15/113 Teknisk utval 14.10.2015 15/98 Ulstein kommunestyre 29.10.2015 Saka gjeld: DETALJREGULERING SKULEHAUGANE - HANDSAMING ETTER OFFENTLEG ETTERSYN Vedtak i Ulstein kommunestyre, 29.10.2015: Handsaming: Tilrådinga frå teknisk utval vart vedteken med 25 mot 0 røyster. Tilråding frå Teknisk utval, 14.10.2015: Handsaming: Tilrådinga frå rådmannen vart vedteken med 7 mot 0 røyster. Tilråding frå rådmannen:
Saksfakta: 1. Oversiktskart 2. Plankart, datert 06.10.2015 3. Føresegner, datert 06.10.2015 4. Planomtale, datert 17.02.2015 5. Merknad Fylkesmannen i Møre og Romsdal, datert 20.04.2015 6. Merknad Møre og Romsdal fylkeskommune, datert 15.04.2015 7. Merknad Statens vegvesen, datert 22.04.2015 8. Merknad Mørenett, datert 26.03.2015 9. Merknad NVE, datert 10.04.2015 10. Merknad Bergens Sjøfartsmuseum, datert 13.04.2015 11. Merknad Søre Sunnmøre Landbrukskontor, datert 21.04.2015 12. Merknad Lena og Robert Rooney, datert 14.04.2015 13. Merknad Mette Holstad og Terje Stokkevåg, datert 21.04.2015 14. Merknad Møre og Romsdal fylkeskommune, datert 02.09.2015 15. ROS-analyse, datert 17.02.2015 Uprenta vedlegg: Framlegg til plankart offentleg ettersyn, datert 18.02.2015 Framlegg til føresegner offentleg ettersyn, datert 17.02.2015 Saksdokumenta elles. Teknisk utval vedtok i sak PS 15/24 å leggje ut til offentleg ettersyn og høyring eit framlegg til detaljregulering for Skulehaugane på Dimna. Det kom i høyringsperioden inn 9 merknadar. Under følgjer eit samandrag av merknadane. Fylkesmannen i Møre og Romsdal skriv at planforslaget er godt gjennomarbeidd og kommunen har lagt vekt på dei innspela som kom ved varsel om oppstart. Avstanden frå sjøen er aktseptabel ut i frå terrenget i området. Det er derimot eit ope landskap, og dei er usikre på korleis BFS2 vil verke inn på landskapsbiletet sett frå sjøsida. Fylkesmannen har motsegn til planen ut i frå at born- og unge sine interesser ikkje er godt nok ivareteke. Kommunen må synleggjere at ein nærleikeplass er tilgjengeleg innan 50 m frå bueiningane i BKS2, BFS7 og BFS9. I føresegnene 6 punkt 3 må det takast inn at nærleikeplassane BLK1 og BLK2 skal opparbeidast med minimum sandkasse, benk og eit leikeapparat. Møre og Romsdal fylkeskommune skriv at planen ikkje kan eigengodkjennast før det er gjennomført arkeologisk registrering og ev. funn er tekne omsyn til. Born og unge sine interesser ser ut til å vere godt ivaretekne i planforslaget. Rekkjefølgjekravet for BLK1 og BLK2 er knytt til konsentrerte bustadar. Det er såleis ikkje noko rekkjefølgjekrav knytt til einebustadane. At BLK3 allereie er opparbeid taler for at dei kan akseptere dette. Har ikkje vesentlege merknadar knytt til planutforminga eller føresegnene. Når det gjeld planomtalen er mange av punkta som burde vore drøfta under verknadar plassert under andre kapittel, t.d. 3.15, 3.18, 3.20. Dels er det også formuleringa som er kopiert frå føresegnene og dermed er unødvendige. Samla sett er planen etter måten ukomplisert og planomtalen fyldestgjerande. Dei har ikkje merknadar til eigengodkjenning. i arkivsak 2014/573 Side 2 av 5
Statens vegvesen skriv at dei planlagde busshaldeplassane i utgangspunktet bør plasserast diagonalt på kvar side av fylkesvegen, men ut i frå kryssingspunkt og tilhøva på strekninga er dette ei akseptabel løysing, jf. Handbok V123. Det er no i reguleringsføresegnene stilt rekkjefølgjekrav om fortau langs tilkomstvegen forbi grendahuset og langs fylkesvegen før utbygginga kan skje. Då deira merknadar er tekne til følgje, kan planen eigengodkjennast for deira del. Mørenett skriv at for å straumforsyne dette bustadfeltet må det leggjast høgspenningskabel frå nettstasjonen ved grendahuset (Dimna skule) fram til ny nettstasjon plassert om lag midt inne i det nye feltet. NVE har ingen merknad til planen. Bergens Sjøfartsmuseum har ingen merknad til planen. Informerer om at tiltakshavar må gje melding til museet dersom ein under arbeid i sjøområda finn skipsvrak, keramikk eller andre marine kulturminner. Søre Sunnmøre Landbrukskontor har ut i frå sitt saksområde ingen merknadar til detaljreguleringa. Robert og Lena Rooney meiner at vegen bør liggje som tidlegare skissert på sør- og vestenden av gamle skulen. Då slepp vegen å gå gjennom eit så tettbygd strøk som Hansvika. Er tatt dårleg hensyn til trafikktryggleiken då svingane er alt for uoversiktlege og kan føre til farlege situasjonar. Vegen burde gå i ei større sløyfe, og meir inn på gamle skuletomta. Det er heller ikkje nemnt noko om kotehøgd på vegen. Ber om denne vert opplyst og at det vert tilstreba å holde vegen meir ned i terrenget enn eksisterande veg. Mette Holstad og Terje Stokkevåg er kritiske til trafikktryggleiken for born med tanke på val av vegtrasé. Kritiske punkt er krysset til Hansvika-feltet og svingen ved leikeplassen, der det har vore fleire nesten-ulykker. Begge punkta må få betre plass og oversikt enn dei har i dag. Meiner ei tilførsle frå Storehaugen, langs løpebana, burde vore utgreia. Gangfeltet slik det er teikna no er for lite. Gangfeltet må forlengast heile vegen ut til enden av feltet. Dei er uroa over tungtrafikken som vil kome i utbyggingstida. Føreset at kommunen legg til rette for at ungane som nyttar vegen vår har ein trygg veg å gå også i anleggs- og byggjeperioden. I føresegnene er det sett krav til at fortaua vert ferdigstilte før bruksløyve. Dei føreset at fortaua vert bygde parallelt med vegen. Meiner vidare at det ikkje bør leggjast opp til tett utnytting i området BKS1. Området er flatt og fint og har fin utsikt. Det gir meir meining å byggje tett i sida mot Skulehaugane. Dei tomtene vil ikkje vere like attraktive med tanke på utsikt. Meiner også det bør leggjast til rette for to mindre område med ein firmannsbustad på kvart område i staden for eit område med to firemannsbustadar. Både pga. det estetiske og det sosiale. Det er ofte større utskifting i hus for tett utnytting enn i einebustadar. For å sikre eit godt miljø og god integrering meiner vi det er mest føremålstenleg å ha tett utnytting blanda med einebustadane. Viser elles til fylkeskommunen sitt innspel om at ein bør vere varsam med høg utnyttingsgrad med omsyn til landskapet og naboar. Håper elles at kommunen vert ståande som utbyggjar for området då dei kjenner seg tryggjare på at visjonen bak planen om å ta omsyn til landskapet vert heldt. Området er visuelt eksponert mot sjøen, og det er viktig at kommunen er restriktive i forhold til byggjehøgder. Når det gjeld 100-meterssona til utbygging så etterlyser dei ei vurdering av dette. Sjølv om området er regulert og kan nyttast til bustadbygging så betyr det ikkje at det må byggjast på dette området i denne omgang. i arkivsak 2014/573 Side 3 av 5
Møre og Romsdal fylkeskommune skriv etter arkeologisk registrering av området at det ikkje vart påvist faste kulturminne frå førreformatorisk tid og dei har såleis ingen særskilte krav til omsyn av fornminne i planen. I motsetnad til kva dei hadde planlagt vart det ikkje sjakta for prøvestikking i myrene, då feltregistrator rekna dette som for risikabelt nett her. Sidan myrdanninga i stor grad er eit seinare fenomen enn t.d. steinalderbuplassar, kan slike i alle fall teoretisk, finnast under arbeid. Av omsyn til dette, ber vi om at ein i planen tek inn ei føresegn om at dersom ein under arbeid kjem over lag eller funn som kan vere freda kulturminne, pliktar ein å stogge arbeidet og ta kontakt for avklaring jmf kulturminnelova 8.2. Vurderingar: Det har vore gjort nokre mindre endringar i plankartet og i føresegnene sidan 1. gongs offentleg ettersyn. Det er i føresegnene lagt inn følgjande: 5.7 Dersom ein under arbeid kjem over lag eller funn som kan vere freda kulturminne, pliktar ein til å stogge arbeidet og ta kontakt med vedkomande myndigheit, jmf. kulturminnelova 8 2. Jmf. merknad frå Mørenett. Det er lagt inn i føresegnene: 5.8 Areal for ny nettstasjon må setjast av innanfor planavgrensinga. Leikeplass BLK 3 er allereie opparbeidd for både born og ungdom. Eit område på om lag 650 m 2 nordaust for forsamlingslokalet inneheld sandkasse og fleire leikeapparat for dei yngre borna. Denne ligg like i overkant av 50 m frå BKS 2, BFS 7 og BFS 9. For å sikre tilfredsstillande opparbeiding av leikeplassane BLK 1 og 2 er det i føresegnene lagt inn: 6.3 Leikeplassane BLK 1 og BLK 2 må minimum opparbeidast med sandkasse, benk og eit leikeapparat. Det er i plankartet lagt inn vegtilkomst SV 7. Denne vil vere av enkel standard for å gi tilkomst for reparasjon etc. av kommunalteknisk anlegg, BKT. Det skal gjerast ei vurdering av behovet for ein ekstra avlaupspumpestasjon. Det er i føresegnene lagt inn: 6.4 Nordvest for leikeplass BLK 1 kan det ved behov opparbeidast kommunalteknisk anlegg med tilkomst. Det er lagt stor vekt på trafikksikkerheit ved planlegginga av feltet. Fortau er strekt frå fylkesvegen og fram til BKS 1 fordi strekninga samlar trafikken frå yste del av SV 2, samt SV 4, 5, 6 og nabofeltet som ikkje er ein del av reguleringsplanen. Det er her det vil vere meste trafikk. Dagens breidde på tilkomstvegen er på om lag 3 m, medan det no vil verte utbetra og utvida til 6 m noko som vil forbetre forholda samla sett. Eksisterande del av SV 2 vil truleg halde om lag same kotehøgde som den har i dag. Dette vil bli vurdert under endeleg prosjektering av vegane. Ut frå dei endringane som er gjort i plankart og føresegner og tidlegare vurderingar av innspel og merknader, meiner administrasjonen at planframlegget vil leggje til rette for ei god og heilskapleg utbygging av bustadfelt på Skulehaugane. i arkivsak 2014/573 Side 4 av 5
Konklusjon: Basert på vurderingane ovanfor rår administrasjonen Ulstein kommunestyre til å godkjenne detaljregulering for Skulehaugane på Dimna. 06.10.2015 Einar Vik Arset Rådmann Arne Runar Vik Kommunalsjef teknisk Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. i arkivsak 2014/573 Side 5 av 5