REGULERINGSPLAN SAND-/GRUSTAK PÅ HOVDMOEN ÅMOT KOMMUNE PLANOMRÅDE Mål 1 : 20 000 DEL I PLANBESKRIVELSE arkitektbua a/s dato 21.03.07 side 1
1.0 GENERELT 1.01 PLANARBEID / PROSESS Planen fremmes som en privat reguleringsplan utarbeidet for grunneier Thomas Meinich. Oppstart av planarbeidet ble annonsert i HA og Østlendingen den 30. november 2005. Aktuelle høringsinstanser som Åmot kommune, Bergvesenet, Hedmark fylkeskommune, Fylkesmannen i Hedmark og Statens Vegvesen er tilskrevet spesielt. 1.02 PLANDOKUMENTER Forslag til reguleringsplan for sand-/ grustak på Hovmoen består av følgende dokumenter: DEL I : PLANBESKRIVELSE DEL II: REGULERINGSBESTEMMELSER DEL III: PLANKART m/ profiler 2.0 PLANFORUTSETNINGER 2.01 PLANOMRÅDET - BELIGGENHET / NATUR Planområdet ligger på eiendommen på gnr 26 bnr 1 mellom Rv 3 og Glomma ca 4 km nord for Rena sentrum. Området avgrenses mot vest av eksisterende traktorveg, mot sør av eiendomsgrense mot NSB, mot øst av jernbanelinje og mot nord av traktorveg. Planområdet utgjør en del av Hovdmoen som domineres av en flat terrengform med en markert skråning ned mot Glomma. Vegetasjonen domineres av furu i hogstklasse 3-4 med reinslav og div. lyng som markdekke. Kvartærgeologien består av sand og grusmasser med stor mektighet og varierende typer masser. Deler av sandforekomsten er spesielt interessant som ressurs i næringsmessig sammenheng. Dette gjelder bla pussand og en type sand som benyttes til toppdressing av greener og tees på golfbaner. Grus- / morenemasser brukes som sams masser eller til div. fraksjoner sammen med knust stein. Ved harping og utskilling av rene steinmasser kan det også leveres rene fraksjoner av knust stein. arkitektbua a/s dato 21.03.07 side 2
Foto: Fine sandmasser (gjerde mot NSB eiendom i bakgrunn) Foto: Morenemasser ca midt i planområdet sett mot nord Foto: Langs adkomstveg med ranker avdekningsmasser på venstre side, sett mot sørvest arkitektbua a/s dato 21.03.07 side 3
2.02 DYRELIV Området er ikke spesielt interessant som viltbiotop (skrint og åpent). 2.03 KULTURMINNER Området ble befart 31. mai 2006 og i rapport fra samme dato blir det bekreftet at det ikke er funnet kulturminner som skulle være til hinder for planlagt massetak. 2.04 EIENDOMS-/ NABOFORHOLD, INFRASTRUKTUR Foreslått planområde ligger på eiendommen gnr 26 bnr 1 som eies av Thomas Meinich, 2450 Rena. Nærmeste nabo er NSB (gnr 26/bnr 12) og Statens vegvesen som er grunneier på Rv3. Nærmeste bolighus ligger på østsiden av Glomma mot nordøst Almemoen (gnr 31/bnr 29, avst ca 470m) og mot sørøst gardsbruket Kaasa (gnr 30/bnr 1) i en avstand på ca 700 m. I samme område ligger en hytteeiendom Soltun (gnr 31/bnr 35, avst ca 500m) Øvrig bebyggelse i nærheten av planområdet er industriområde og div. servicebebyggelse på Hovdmoen. 2.05 LANDBRUKSINTERESSER Næringsinteressene i området (foruten masseuttaket) knytter seg til skogbruk. Selve planområdet består av furuskog i hogstklasse III-IV. 2.05 DRIFT AV SANDTAKET Knut Nergård er driver av massetaket. Foto: Pukkverk Det meste av omsetningen av de spesielle sandforekomstene i området går til utbygging og vedlikehold av golfbanen på Sorknes. Sanden er spesielt godt egnet til oppbygging av greener og utslagsplasser (tees). Uttak av masser skjer flere steder innenfor massetaket og ofte ved å blande masser fra flere steder for å få den rette sammensetningen. Dette gjør det mer komplisert å få til planlagte etapper med tilhørende istandsetting. arkitektbua a/s dato 21.03.07 side 4
Foto: Avdekket område med fine sandmasser på brinken sett mot nordvest. 2.06 OVERORDNEDE PLANER / TIDLIGERE SAKSUTREDNING I gjeldende kommuneplan er planområdet angitt som arealkategori LNF-område. Det er tidligere gitt dispensasjon til drift av massetak (utvidelse av NSB sitt grustak) uten krav om reguleringsplan fram til og med år 2003 (Jfr brev fra Åmot kommune datert 02.05.2000). Det ble i dette brevet gitt klare signaler om et behov for en reguleringsplan og at dette arbeidet skulle startes opp i løpet av dispensasjonsperioden. Dette arbeidet har av ulike grunner dratt ut i tid. 3.0 PLANFORSLAG 3.1 GENERELT Her tas kun med utdypende kommentarer mht planløsning og planframstilling. Reguleringsbestemmelser som anses uttømmende kommenteres ikke. 3.2 AREALFORMÅL SPESIALOMRÅDE, OMRÅDE FOR RÅSTOFFUTVINNING, SAND-/ GRUSTAK Området er på 41 daa. Innenfor dette området er det avsatt soner for lagring av organiske-/ vrakmasser. Disse massene forutsettes opplagt i ranker mot ytterkant av området og vil i anleggsperioden fungere som voller som skjermer mot innsyn. Bunnnivå for uttak (over normalt grunnvannsnivå, har ikke data på eksakt høyde) ligger på ca. kotehd. +231 og høyeste punkt på sideterreng ligger på ca kote +245. Skråningsutsalg for ferdig avsluttet massetak er illustrert på reguleringsplan. Typisk profil for massetaket er illustrert på plankartet. Illustrerte uttak representerer et uttak i størrelsesorden 200 000 m3. Dette massetaket med spesialleveranser av ulike sandmasser skiller seg fra tradisjonelle grustak og steinbrudd ettersom det ikke er hensiktsmessig å angripe uttaket fra en kant med klare etappeuttak og gradvis ferdigstilling ettersom en beveger seg innover i området. En vil ha behov for å kunne ta ut masser flere steder for å blande fraksjonene etter kundens spesifikasjoner. Det foreslås derfor at en ikke krever en etappeutbygging med klare grenser og krav om istandsetting før en kan ta i bruk neste etappe. Krav om istandsetting bør heller knyttes til en %-andel av hele uttaksarealet. Når anleggsområdet overgår mer enn 50% av dette arealet kreves det at ferdig uttatte områder blir satt i stand ihht reguleringsbestemmelsene. Området skal tilbakeføres til landbruksformål med utlegging av organiske- / vekstmasser og tilplantes (frøsås). arkitektbua a/s dato 21.03.07 side 5
Selv om området ligger langt unna bebyggelse og andre aktiviteter som skulle kunne bli forstyrret av en drift i massetaket, er det lagt noen begrensninger mht tid for drift. Dette er gjort av hensyn til friluftslivet. Ettersom uttak av sandmasser ikke medfører spesielt høye og farlige skråningskanter (forutsatt at en ikke undergraver kanter) samt at det er langt til bebyggelse og aktivitetsområder, synes det ikke nødvendig med sikring i form av gjerde. SPESIALOMRÅDE PRIVAT VEG Det vil være hensiktsmessig å ha 2 driftsveger inn og ut området. Det foreslås etablert en driftsveg som går i en sløyfe nordover for utkjøring (slakere stigning) av masser. Trysil 21.03.07 P.A.R. G:\DOK\0570\Planbesk sand- grustak Hovdmoen arkitektbua a/s dato 21.03.07 side 6