Styrets årsberetning for 2011

Styrets årsberetning for 2011 Cermaq oppnådde i 2011 tidenes beste operasjonelle drifts resultat: 1 369 millioner kroner før verdijustering av biomasse og justering for salgsgevinst. Fôrvirksomheten EWOS oppnådde økt volum og forbedret driftsresultat. Lakseprisen falt betydelig i annet halvår 2011, men oppdrettsvirksomheten Mainstream oppnådde likevel et godt resultat for året, basert på høye laksepriser i første halvår, gode biologiske resultater i alle regioner, og et meget godt resultat i Mainstream Chile. Styret foreslår å dele ut et utbytte på NOK 4,63 per aksje. Konsernets virksomhet og lokalisering Cermaqs virksomhet er bærekraftig oppdrett av laks og ørret, og bærekraftig produksjon av fôr til de samme artene. Selskapet skal ha en aktiv rolle knyttet til forskning og utvikling i havbruksnæringen. Fôrproduksjonen drives gjennom forretningsområdet EWOS, som har en global markedsandel på 36 prosent. EWOS har virksomhet i Chile, Canada, Skottland og Norge, og ble i 2011 også majoritetseier i et selskap i Vietnam med produksjon av fôr til fiskearten pangasius. Oppdrettsvirksomheten drives gjennom forretningsområdet Mainstream, som med virksomhet i Chile, Canada og Norge er en av de største aktørene innenfor oppdrett av laks og ørret. Mainstream har en global markedsandel på ca. seks prosent. Forskning og utvikling (FoU) er et viktig grunnlag for verdiskaping. FoU-virksomheten drives hovedsakelig gjennom selskapet EWOS Innovation AS. EWOS Innovation har forskningsstasjoner i Dirdal (Rogaland), Lønningdal (Hordaland), Colaco (Region X i Chile), samt en liten fasilitet ved Mekongdeltaet i Vietnam. Selskapet er en av verdens ledende private FoU-virksomheter innenfor fiskefôr og oppdrett. Forskning i Cermaq skjer også gjennom Mainstreams internasjonale fiskehelseteam. Overblikk over 2011 Styret ser tilbake på et godt driftsår, men også et år som utviklet seg krevende med sterkt fall i lakseprisene gjennom annet halvår. Fallet i lakseprisen kom raskere enn markedet hadde forventet, og prisnedgangen ble større enn tidligere antatt. Når Cermaq likevel kan presentere et svært godt resultat, er dette et resultat av selskapets strategi med tilstedeværelse i både fôr og oppdrett, diversifisering av risiko gjennom lokalisering i ulike regioner, og sunn drift. EWOS bidrar svært positivt med forholdsvis jevn margin og god samlet inntjening. Mainstream viser gode biologiske resultater i alle regioner, og et særlig godt resultat i Mainstream Chile. Transaksjoner og hendelser Cermaq solgte i februar 2011 selskapets aksjer i Hordafôr AS. Cermaq eide 35,2 prosent av aksjene, og disse ble solgt til selskapets majoritetseier for 66 millioner kroner. Salget ga en gevinst på 16 millioner kroner. Cermaq ble i april 2011 eier av 51 prosent av aksjene i fiskefôrselskapet Anova Fish Feed i Vietnam. Gjennom kjøpet har Cermaqs fôrvirksomhet etablert seg i en ny region og gått inn i produksjon av fôr til fiskearten pangasius. Virksomheten i Vietnam er liten og representerer en forsiktig start som grunnlag for vurdering av videre strategi. Anova Fish Feed skiftet navn til EWOS Vietnam i november 2011. Cermaq vedtok i mai 2011 utdeling av utbytte på 500 millioner kroner. Dette er det høyeste utbyttet fra selskapet noen gang, og utgjør 5,40 kroner per aksje. Konsernsjef Geir Isaksen sluttet i selskapet, og finansdirektør Tore Valderhaug ble konstituert som konsernsjef i Cermaq fra juli 2011. Styret satte ned et ansettelsesutvalg for å utpeke Isaksens etterfølger, og 23. desember 2011 kunngjorde styret at Jon Hindar var utnevnt som ny konsernsjef. Hindar tiltrer stillingen 19. mars 2012. I fjerde kvartal 2011 passerte EWOS en million tonn produsert fôr innenfor ett år. Mainstream gjennomførte i 2011 investeringer i økt oppdrettskapasitet i Finnmark i Norge og region XII i Chile. Cermaq ble tatt inn på OBX-indeksen ved Oslo Børs i desember 2011. Mainstream Chile startet produksjon i region XII og satte ut smolt i desember 2011. Cermaq ble medlem i FNs Global Compact og Transparency International. Redegjørelse for regnskapet Resultat Konsernets resultat etter skatt i 2011 var 792,8 millioner kroner (2010: 1514,7 millioner kroner). Konsernets driftsinntekter var på 11 634,3 millioner kroner i 2011. Dette 46 Cermaq årsrapport 2011

er en økning på 1 643,8 millioner kroner fra foregående år. Økte driftsinntekter skyldes hovedsakelig høyere driftsinntekter innen fôrvirksomheten EWOS med 1 978,5 millioner kroner, mens driftsinntektene fra oppdrettsvirksomheten Mainstream økte med 91,7 millioner kroner. Til tross for en volumøkning på 12,3 prosent, økte driftsinntektene i Mainstream med bare 2,6 prosent i forhold til 2010. Dette skyldes vesentlig lavere oppnådde markedspriser i andre halvår av 2011. EWOS volum økte med 23,0 prosent, og driftsinntektene økte med 26,7 prosent. Driftsinntekter og volum økte i alle regioner hvor EWOS har virksomhet, bortsett fra Canada, og var særlig forårsaket av høyere volum i EWOS Chile som følge av gjenoppbyggingen etter den tidligere fiskehelsekrisen. Konsernets driftsresultat før verdijustering av biomasse var på 1 368,5 millioner kroner (2010: 1439,3 millioner kroner) og er en liten nedgang sammenlignet med foregående år. Justert for fjorårets salgsgevinster på totalt 96,9 millioner kroner relatert til avhendelsen av Mainstream Scotland og salget av eiendom i Norge er det underliggende en liten økning i driftsresultatet. Mainstreams driftsresultat ble redusert med 141,8 millioner kroner, til tross for at effekten av restruktureringen i Mainstream Chile bidro med en forbedring på 224,5 millioner. Samtidig ble Mainstream Norges driftsresultat redusert med 291,9 millioner kroner på grunn av betydelig nedgang i oppnådde markedspriser i andre halvår. EWOS forbedret driftsresultatet med 115,7 millioner kroner. Resultateffekten fra endring i verdijustering av biomasse var en kostnad på 362,0 millioner kroner (2010: inntekt på 512,2 millioner kroner) som følge av endring i laksepriser og endret sammensetning av biologiske eiendeler. Konsernets driftsresultat var 1 006,6 millioner kroner (2010: 1 951,5 millioner kroner). Inntekter fra tilknyttede selskaper utgjorde 36,9 millioner kroner, sammenlignet med 31,6 millioner kroner i 2010. 2011 inkluderer en gevinst ved salg av Hordafôr på 16,0 millioner kroner. Netto finanskostnader var 38,8 millioner kroner (2010: 39,5 millioner kroner). Rentekostnadene ble noe redusert i perioden som følge av lavere gjennomsnittlig nivå på netto rentebærende gjeld gjennom året. I løpet av 2011 ble 12,8 millioner kroner inntektsført relatert til en rentebytteavtale. Avtalen ble realisert i 2011. Verdiendring på finansielle kontrakter på handelsplassen Fish Pool utgjorde en inntektsføring på 17,2 millioner kroner frem til og med juni 2011. Deretter oppnådde Cermaq regnskapsmessig effektiv sikringsbokføring etter omfattende testing, og klassifiseringsmessig inkluderes realiserte kontrakter som en del av driftsinntektene. I 2010 bokførte konsernet en gevinst på 61,6 millioner kroner fra salget av aksjene i Marine Farms ASA og inntektsførte 20,8 millioner kroner relatert til en rentebytteavtale. Netto finanskostnader i 2010 ble videre belastet med et tap på 18,2 millioner kroner som følge av en termineringsavtale med Cultivos Marinos Chiloé Ltda. og en tapsføring på finansielle kontrakter handlet på Fish Pool på 26,7 millioner kroner. Netto skattekostnad for året var 211,9 millioner kroner (2010: 429,0 millioner kroner). Effektiv skattesats var 21,1 prosent (2010: 22,1 prosent). Reduksjonen i effektiv skattesats skyldes hovedsakelig at overskudd i Chile skattlegges til en lavere nominell skattesats enn i andre regioner. Morselskapets resultat for 2011 var på 45,2 millioner kroner (2010: - 27,6 millioner kroner). Det positive resultatet i Cermaq ASA skyldes resultatført gevinst på realisert rentebytteavtale på 33,5 millioner kroner, inntektsført konsernbidrag og netto renteinntekter fra utlån til datterselskaper. Det negative resultatet i 2010 skyldtes hovedsakelig normale driftskostnader. Forretningsområder EWOS Konsernets fôrvirksomhet hadde driftsinntekter på 9 366,9 millioner kroner i 2011 (2010: 7 388,4 millioner kroner). Dette gir en økning på 1 978,5 millioner fra 2010, tilsvarende 26,7 prosent. Salgsvolumene ble økt fra 876 200 til 1 081 400 tonn, som gir en økning på 23,0 prosent. Den største økningen kom på grunn av volumveksten i EWOS Chile. Cermaq årsrapport 2011 47

Varekostnadene er den viktigste faktoren i de totale produksjonskostnadene for EWOS, og disse var vesentlig høyere i 2011 sammenlignet med 2010 som følge av volumøkningen. Driftsresultatet for EWOS for året var 624,8 millioner kroner (2010: 509,1 millioner kroner). Dette er en økning på 22,7 prosent fra 2010 og reflekterer økt volum og gunstig produktmiks. EWOS andel av laksefôrmarkedet estimeres til omtrent 36 prosent ved utgangen av 2011. Mainstream Konsernets oppdrettsvirksomhet hadde driftsinntekter på 3 593,2 millioner kroner i 2011 (2010: 3 501,5 millioner kroner). Dette tilsvarer en økning på 91,7 millioner kroner, eller 2,6 prosent. Volumene i Mainstream økte med 11 800 tonn til 108 500 tonn sløyd fisk sammenlignet med året før. Dette tilsvarer en økning på 12,3 prosent. Volumøkningen kommer i all hovedsak fra Mainstream Chile og reflekterer bedringen i den chilenske oppdrettsnæringen etter den tidligere fiskehelsekrisen. Lakseprisene var høyere i første halvår 2011 enn i første halvår 2010, mens det var en betydelig reduksjon i lakseprisen i andre halvår 2011 som blant annet skyldes økt volum fra Chile. Driftsresultat før verdijustering av biomasse ble 771,5 millioner kroner (2010: 913,3 millioner kroner). Dette innebærer en nedgang på 141,8 millioner kroner fra 2010. En betydelig del av nedgangen i driftsresultat skyldes prisnedgangen på atlantisk laks i andre halvår av 2011. Nedgangen i driftsresultatet er imidlertid delvis motvirket av endringene i chilensk lakseoppdrett med en klar forbedring i forhold til tidligere både når det gjelder regelverk og kvalitet i biomassen. Chile oppnådde et driftsresultat på 430,3 millioner kroner i 2011, en forbedring på 224,5 millioner kroner. Både Norge og Canada opplevde at driftsresultatene ble redusert i forhold til 2010 på grunn av prisfallet i andre halvår. Driftsresultat etter verdijustering av biomasse var 422,6 millioner kroner i 2011 (2010: 1 398,5 millioner kroner). Annen virksomhet Konsernets øvrige virksomheter består hovedsakelig av datterselskapet Norgrain AS og andre tilknyttede selskaper. Norgrain oppnådde i 2011 et driftsresultat på 9,2 millioner kroner (2010: -0,1 millioner kroner). Resultatøkningen skyldes blant annet at resultatet for 2010 var belastet med restruktureringsavsetninger i forbindelse med avvikling av selskapets handelsvirksomhet i Oslo. Selskapene innen øvrig virksomhet er ikke definert som kjernevirksomhet og planlegges solgt når forholdene ligger til rette for det. Balanse Den bokførte verdien av konsernets aktiva var 10 357,3 millioner kroner per 31. desember 2011, sammenlignet med 9 612,8 millioner kroner ved utgangen av 2010. Økningen i konsernets eiendeler kommer særlig fra høyere varelager og kundefordringer i EWOS. Mainstream har en reduksjon i virkelig verdi på biomassen som følge av den sterke nedgangen i lakseprisene. Økning i varige driftsmidler er hovedsakelig relatert til investeringene i ny kapasitet i Finnmark i Mainstream Norge og i Region XII i Mainstream Chile. Bokført egenkapital ved utgangen av 2011 var 6 159,0 millioner kroner (2010: 5 751,9 millioner kroner). Den solide økningen i egenkapital kommer i hovedsak av det sterke totalresultatet på 889,8 millioner kroner, delvis motvirket av utbetalt utbytte på 499,5 millioner kroner. Egenkapitalandelen ved utgangen av 2011 var 59,5 prosent, omtrent på nivå med andelen på 59,8 prosent ved utgangen av 2010. Morselskapets balanseførte eiendeler var 2 414,1 millioner kroner ved årets utgang og på nivå med 2 456,4 millioner kroner i 2010. Egenkapitalandelen i morselskapet var 41,3 prosent ved årets utgang (2010: 56,2 prosent). Nedgangen skyldes utbetalt utbytte. Finansiering Konsernets netto rentebærende gjeld ble redusert fra 1 180,5 millioner norske kroner per 31. desember 2010, til 1 051,8 millioner norske kroner per 31. desember 2011. Reduksjonen på 128,7 millioner kroner reflekterer sterk kontantstrøm fra driftsaktivitetene, samt netto kontanteffekter fra avhendelse av aksjer i Hordafôr, gevinst fra terminering av rentebytteavtale motvirket av utbetaling av utbytte til aksjonærene. En styrking av amerikansk dollar i løpet 2011 økte kroneverdien av rentebærende gjeld denominert i amerikanske dollar med 15 millioner norske kroner. Det ble i 2011 inngått en bilateral lånefasilitet på 1 000 millioner norske kroner, samt cash pool-avtale for de chilenske selskapene med en låneramme på 50 millioner amerikanske dollar. Mainstream Chiles eksportkredittfasilitet på 50 millioner amerikanske dollar ble refinansiert i 2011. Som en følge av disse finansieringsaktivitetene har konsernet oppnådd en diversifisert forfallsprofil i perioden 2013 til 2015. Hovedfinansieringen for konsernet består ved utgangen av 2011 av fem forpliktede kredittfasiliteter med en låneramme tilsvarende 4 000 millioner norske kroner. Per 31. desember 2011 er fasilitetene trukket opp tilsvarende 1 347millioner kroner. Kontantstrøm Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter økte med 465,2 millioner kroner til 1 184,7 millioner kroner i 2011 sammenlignet med 719,5 millioner kroner i 2010. Dette skyldes hovedsakelig lavere økning i arbeidskapitalen i forhold til foregående år, da driftsresultatet før av- og nedskrivninger (EBITDA) justert for salgsgevinster var omtrent på samme nivå i begge årene. Betalte skatter beløp seg til 232,7 millioner kroner i 2011, en økning på 36,1 millioner fra 2010. Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter var negativt med 500,7 millioner kroner (2010: 127,0 millioner kroner). Investeringsutbetalinger relatert til anleggsmidler utgjorde 567,6 millioner kroner. I 2010 var tilsvarende beløp 353,0 millioner kroner. Netto innbetalinger fra kjøp og salg av virksomhet og salg av anleggsmidler var 55,7 millioner kroner og relaterer seg i hovedsak til salget av Hordafôr og investeringen i EWOS Vietnam. Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter var 709,6 millioner kroner (2010: -796,9 millioner kroner). Nedbetaling av rentebærende gjeld var på 190,9 millioner kroner og utbetaling av utbytte på 499,5 millioner kroner til aksjonærene i Cermaq 48 Cermaq årsrapport 2011

ASA. Netto utbetalte renter og andre finansposter var 8,2 millioner kroner. Endring i kontanter og kontantekvivalenter i perioden var på 19,4 millioner kroner (2010: 58,3 millioner kroner). Morselskapet hadde en netto kontantstrøm på -2,1 millioner kroner i 2011 (2010: -60,9 millioner kroner). Utbetaling av utbytte ble motvirket av tilbakebetaling av datterselskapers lån til Cermaq ASA. Fortsatt drift Basert på ovenstående redegjørelse for konsernets resultat og finansielle stilling bekrefter styret at årsregnskapet er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift, og at denne forutsetningen er til stede. Disponering av årets resultat i Cermaq Styret i Cermaq vedtok i desember 2010 at årlig utbytte over tid bør være i størrelsesorden 30-50 prosent av konsernets justerte resultat etter skatt. Forslag om utbytte vurderes hvert år i forhold til inntjening, kontantstrømmer, finansiell stilling, markedsforhold og strategi. Utbytte i det enkelte år kan derfor avvike fra det langsiktige målet. Styret foreslår at det utbetales et utbytte på 4,63 kroner per aksje for regnskapsåret 2011. Dette innebærer et utbyttenivå på 40 prosent av konsernets justerte resultat etter skatt. I denne forbindelse er konsernets resultat justert for virkelig verdi av biomasse og andre særlige elementer, og er beregnet til kroner 1 070 140. Årets resultat for morselskapet Cermaq ASA var på 45 157 336 kroner. Styret foreslår overfor generalforsamlingen at resultatet disponeres som følger: Resultat 45 157 336 Avsatt til utbytte 428 275 000 Overført fra annen egenkapital 383 117 664 Selskapets frie egenkapital ved årets utgang etter avsatt utbytte for 2011 utgjør 72 183 399 kroner. Risiko og risikostyring Risikostyring Konsernet er eksponert mot forskjellige risikoer av finansiell og operasjonell art. Styret har etablert et rammeverk for risikostyring (se figur) som skal sikre at konsernet har god intern kontroll og hensiktsmessige systemer for risikostyring tilpasset omfanget og arten av den virksomhet som drives. 2011 har vært et godt år for havbruksnæringen. Økt utbud av laks fra Chile og Norge ga imidlertid fall i prisen på laks gjennom 2011, og prisene kan forbli lave gjennom 2012. Det er viktig at konsernet over tid kan bære betydelige svingninger i resultatet som følge av prisvolatilitet eller som følge av vesentlige produksjonsmessige utfordringer, slik som større sykdomsutbrudd. Konsernet har virksomhet innenfor både fôr og oppdrett som diversifiserer risikoen. Den positive effekten av strategien blir spesielt synlig i perioder med lave laksepriser eller store produksjonsmessige utfordringer, hvor fôrvirksomhetens mer stabile resultater og kontantstrøm vil utgjøre en betydelig andel av det samlede resultat for konsernet (se figur). Konsernet har gjennom 2011 dessuten hatt en mer aktiv holdning knyttet til bruk av finansielle instrumenter for sikring av laksepriser for på den måten å redusere virkningen av volatilitet innen oppdrettsnæringen. Slike kontrakter har samtidig hatt begrenset effekt på resultatet for 2011. Styret anser at en høy egenkapitalandel og en risikospredning i driften som beskrevet, er de viktigste fundamentene i konsernets finansielle risikostyring. Styret har vedtatt at egenkapitalandelen for konsernet normalt skal være minimum 45 prosent. Ved utgangen av 2011 var egenkapitalandelen i overkant av 59 prosent. Konsernet har fastsatt at systematisk styring av operasjonell risiko skal etableres gjennom ledelsessystemer som sertifiseres etter ISO-standarder eller tilsvarende standarder. Konsernet har definert de viktigste områdene til å være kvalitet (ISO 9001), miljø (ISO 14001), matvaretrygghet (ISO 22000) og helse, miljø og sikkerhet (HMS) (OHSAS 18001). Med unntak av EWOS Vietnam, som ble etablert i april i fjor og som er i prosess med å etablere en fremdriftsplan, har alle selskaper som målsetting at de i løpet av 2012 skal bli sertifisert for de standardene som gjenstår. Styret gjennomgår hvert kvartal en rapport over utviklingen i risikofaktorer som antas å ha størst finansiell effekt hvis de inntreffer, og de viktigste tiltakene som er satt i verk for å redusere risikoen. For risikoer i tilknytning til miljø og sosiale forhold ved virksomheten, vurderes også omdømmemessige konsekvenser. Styret har en halvårlig gjennomgang av selskapets interne rapportering på samtlige bærekraftsindikatorer. Rapporteringen gir grunnlag for å avdekke utviklingstendenser og iverksette oppfølging av forhold som øker den operasjonelle risikoen. Finansiell risiko 2011 var preget av ustabile finansielle markeder og høyere volatilitet som førte til økt finansiell risiko. Styret og ledelsen mener den beste måten å møte makroøkonomiske utfordringer er å ha en sterk balanse samt å sørge for å ha på plass en god finansieringsstruktur med diversifisert forfallsstruktur. Lave produksjonskostnader eksponering for en portefølje av laksepriser Solid balanse risikostyring og verdiskaping Geografisk diversifisering Diversifisering i verdikjeden (fôr/oppdrett) FoU og produktutvikling Cermaq årsrapport 2011 49

Operasjonell risiko Fiskehelsen i Cermaqs oppdrettsvirksomhet har vært god gjennom 2011. Vektlegging av bærekraftig produksjon og forebyggende tilebit per segment Millioner kroner 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0-200 254 250 / 188 182 / 504 256 / 1 106 378 / 418-131 / 184 380 / 175 509 / 913 625 / 772 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 '03 '04 '05 '06 '07 '08 '09 '10 '11 EBIT Mainstream EBIT EWOS Iso-sertifisering per selskap per 31. desember 2011 Selskap ISO 9001 ISO 22000 ISO 14001 ISO 18001 MS Norway Ja Nei Nei Ja MS Chile Ja Ja Ja Ja MS Canada Ja Ja Ja Ja EW Norge Ja Ja Ja Ja EW Chile Ja Ja Ja Ja EW Canada Ja Ja Ja Ja EW Skottland Ja Ja Ja Ja EW Vietnam Nei Nei Nei Nei EWOS Innovation No Ja Nei Ja Ja EWOS Innovation Ch Ja Nei Ja Ja Aktiviteter i forbindelse med risikostyring fokuserer på regelmessig vurdering av eksponering, og så langt det er mulig, minimere risiko ved naturlige og operasjonelle sikringer. Dette er i tråd med konsernets finanspolicy. En nærmere omtale av enkelte kategorier av risiko følger nedenfor. For ytterligere omtale av finansielle risikoer (valuta, renter, kreditt og likviditet) henvises det til note 24 i konsernregnskapet. Valutarisiko Ved omregning av utenlandske datterselskapers resultatregnskap og balanse har konsernet sin største eksponering mot amerikanske dollar, og eiendeler og inntekter bokført i amerikanske dollar er i stor grad sikret gjennom lån i samme valuta. Ved utgangen av 2011 var 59 prosent (2010: 76 prosent) av konsernets rentebærende gjeld i amerikanske dollar. Dette gir en direkte sikring for investeringene i Chile. 41 prosent (2010: 24 prosent) av konsernets rentebærende gjeld var i norske kroner. Valutaeksponering knyttet til fremtidige driftsrelaterte kontantstrømmer er hovedsakelig knyttet til amerikanske dollar og euro mot norske kroner, og amerikanske dollar mot kanadiske dollar. Valutaeksponeringen er i stor grad redusert gjennom diversifisering, da selskaper i gruppen har eksponeringer som utligner hverandre for konsernet sett under ett. Valutaeksponering er videre redusert gjennom kostprisjusteringsklausuler i kontrakter med fôrkunder. Den gjenværende netto eksponeringen overvåkes regelmessig, og anses for tiden å være lav. Det foretas derfor kun i begrenset omfang sikring gjennom finansielle kontrakter. Renterisiko Konsernet er hovedsakelig eksponert mot renterisiko gjennom sine låneaktiviteter og bare i liten grad gjennom likviditetsstyring, da kontantbeholdning enten blir reinvestert i drift eller brukt til nedbetaling av eksisterende lån. Konsernet ønsker i utgangspunktet å være eksponert for flytende rente på sine lån, og vil normalt ikke benytte finansielle instrumenter til å skaffe seg fastrentebetingelser, med mindre det anses å være betydelig risiko for brudd på konsernets lånebetingelser. Ved utgangen av 2011 var all gjeld basert på flytende rentebetingelser. Kredittrisiko Styret anser at kredittrisikoen er diversifisert ved at konsernets kunder representerer forskjellige industrier og er lokalisert i ulike geografiske områder. Motpartsrisikoen mot finansinstitusjoner anses også for å være begrenset. Konsernet har til enhver tid lave likvidbeholdninger, har få handler i derivater, og benytter seg hovedsakelig av få solide relasjonsbanker for finansiering. Lave laksepriser i andre halvår av 2011 førte til høyere kredittrisiko for fôrsegmentet, som en konsekvens av en mer krevende situasjon for oppdrettsnæringen. For å styre den økte risikoen for konsernet, har ledelsen videreutviklet en proaktiv strategi med fokus på utvelgelse av kunder og med strammere styring av kredittgivning. Tilleggssikkerhet søkes etablert i form av pant på biomasse og morselskapsgaranti, samt kjøp av kredittforsikring i de tilfellene hvor dette blir aktuelt. Konsernet er ikke vesentlig eksponert overfor en enkelt kunde eller kontraktspart per 31. desember 2011. Likviditetsrisiko Etter vellykkede refinansieringer i 2010 og 2011 har konsernet oppnådd en diversifisert forfallsprofil over perioden 2013-2015. Sterk generering av kontantstrøm gjennom de to siste årene har resultert i signifikant reduksjon av konsernets netto rentebærende gjeld og betydelige ubenyttede finansielle rammer (ca. 4 milliarder kroner i kontanter og ubenyttede rammer per 31. desember 2011). Ledelsen og styret har valgt å opprettholde en høy egenkapitalandel for å være godt rustet for finansielle og operasjonelle utfordringer. 50 Cermaq årsrapport 2011

tak har redusert den operasjonelle risikoen og gitt gode biologiske resultater i alle regioner, spesielt i Chile. Styret blir løpende holdt orientert om fiskehelsesituasjonen i konsernet og med særlig vekt på Chile, og risikoen blir løpende vurdert i forbindelse med beslutninger om å sette ut mer laks i sjøen og i forbindelse med fremtidige investeringer. Samfunnsansvar Styret baserer virksomhetsstyringen på at Cermaq har et ansvar for mennesker, samfunn og miljø som påvirkes av virksomheten. Gjennom bærekraftig havbruk bidrar Cermaq blant annet til effektiv produksjon av sunn mat og sysselsetting og økonomisk aktivitet i mange utkantområder. Samfunnsansvar er en integrert del av Cermaqs virksomhetsstyring. Cermaq har egne bærekraftsprinsipper som gjelder for alle selskaper i gruppen. Cermaqs bærekraftsprinsipper omfatter områdene: frisk fisk i sunn oppdrettsvirksomhet bærekraftig fiskefôr og bærekraftige forsyninger av ingredienser til fiskefôr reduksjon av miljøpåvirkning av vår virksomhet gode arbeidsforhold aksept i lokalsamfunn produktansvar Cermaq måler etterlevelse av bærekraftsprinsippene og oppnådd forbedring gjennom et sett av bærekraftsindikatorer. Åpenhet og dokumentasjon av resultater er en viktig del av samfunnsansvaret, og Cermaq presenterer i 2012 selskapets tredje bærekraftsrapport med rapportering etter standarden Global Reporting Initiative (GRI). Rapporten for 2009 var på nivå C og 2010-rapporten på nivå B+. Rapporten for 2010 ble eksternt verifisert av selskapets valgte revisor, KPMG. Fullstendig informasjon om resultater på bærekraftsindikatorene finnes på selskapets hjemmeside, www.cermaq.no. Her finnes også en oversikt som gir grunnlag for gjenfinning av all informasjon som omfattes av GRI-rapporteringen. Cermaqs interessenter legger vekt på sentrale miljøtemaer som rømming, sykdom og lus, utslipp fra sjøanlegg og marine råvarer i fôr. Alle disse temaene er grundig presentert i selskapets bærekraftsrapport. Cermaq deltar også i annen ekstern rapportering og i andre organisasjoner. Selskapet rapporterte i 2011 til Carbon Disclosure Project, og meldte seg i 2011 inn i FNs Global Compact og Transparency International. Prinsippene for FNs Global Compact er inntatt som en del av Cermaqs retningslinjer for etikk og samfunnsansvar. I henhold til retningslinjene forventer Cermaq også at leverandørene våre oppfyller retningslinjene. Cermaq har nulltoleranse for korrupsjon, og gjennom medlemskapet i Transparency International støtter vi organisasjonens internasjonale antikorrupsjonsarbeid. Cermaqs arbeid med samfunnsansvar er forankret i styret og beskrevet i selskapets retningslinjer for etikk og samfunnsansvar. Overholdelse av retningslinjene for etikk og samfunnsansvar skal sikres gjennom integrering i våre ledelsessystemer, intern informasjon og opplæring, samt oppfølging av selskapets resultater ved måling av ikke-finansielle indikatorer. Både fra morselskapet Cermaq og i de operative selskapene er det kontakt og dialog med interessenter. Kontakt med lokalsamfunn er sentralt for Cermaq. Selskapet har også vært aktivt med i blant annet WWFs Salmon Aquaculture Dialogue, Global Aquaculture Alliance BAP standard og den internasjonale fiskeolje og fiskemelsorganisasjonen (IFFO) sitt sertifiseringsprogram for ansvarlige anskaffelser (IFFO R/S). EWOS har støttet et program for å bistå selskaper til å bli kvalifisert til å møte kravene i standarden og således øke volumet av sertifisert fiskemel og fiskeolje. Styret i Cermaq ser selskapets forskningsvirksomhet som et viktig grunnlag for å tilrettelegge fortsatt bærekraftig utvikling av havbruksnæringen. Viktige satsingsområder for Cermaqs forskningsvirksomhet er redusert avhengighet av marine råvarer i fôr og utvikling av funksjonelle fôr som styrker fiskehelsen. Forskningen bidrar til økt forståelse av fiskehelse, sykdomsforebygging og alternative råvarer til fiskefôr. Cermaq årsrapport 2011 51

I 2011 ble saken der Cermaq var innklaget av Naturvernforbundet og Forum for Miljø og Utvikling til kontaktpunktet for OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper, avsluttet. Partene kom til enighet om en felles erklæring. Felleserklæringen fremhever betydningen av bærekraftig bruk av naturressursene, selskapets samfunnsansvar framover og en plattform for videre kontakt mellom organisasjonene og selskapet. Cermaq tar i erklæringen selvkritikk på at oppdrettsvirksomheten i Chile ikke var bærekraftig frem til fiskehelsekrisen i 2007 og 2008. Styret er svært fornøyd med at saken ble avsluttet med enighet, og at partene dermed oppnådde en konstruktiv og fremtidsrettet løsning. Som første selskap i Canada ble Mainstream Canada i 2011 sertifisert i henhold til APSA (Aboriginal Principles for Sustainble Aquaculture), en standard for å ivareta urbefolkningens rettigheter og verdier i driften. For å bli sertifisert må selskapets aktiviteter drives bærekraftig på en måte som ivaretar urbefolkningens kultur, verdier, interesser og havbruk. Mainstream Canadas anlegg i Brent Island ble, som første oppdrettsanlegg i verden, sertifisert i henhold til Global Aquaculture Alliance s Best Aquaculture Practices nye standard for oppdrett av laks. Styret har i 2011 vært opptatt av samfunnsansvaret som følger av å gå inn i virksomhet i Vietnam, med ansvar for ansatte og miljø og nulltoleranse for korrupsjon. Påvirkning av ytre miljø Cermaq avlegger en bærekraftsrapport etter Global Reporting Initiative (GRI) på B+-nivå. En indeks som viser hvor informasjon om hver av indikatorene kan finnes, er tilgjengelig på www.rapport2011.cermaq.no. Havbruk har, i likhet med all næringsvirksomhet, et økologisk fotavtrykk, som skal være innenfor rammer samfunnet har fastsatt som akseptable. Matfiskanlegg vil etter endt syklus ha en brakkleggingsperiode, som skal sikre at midlertidige endringer tilbakeføres, og på den måten gir grunnlag for god fiskehelse og biologiske mangfold. Klager fra naboer på våre virksomheter kan forekomme og rapporteres til Cermaq ASA. Alle klager blir fulgt opp av den enkelte virksomheten. I 2011 var det kun EWOS Norge som mottok klager fra naboer (fire klager på støv forbindelse med lossing av råvarer). Gjennom rapporteringen til Carbon Disclosure Project publiserer selskapet detaljert informasjon om gruppens energiforbruk. Se detaljert informasjon i bærekraftsrapporten, www.cermaq.no. EWOS anser at fiskebestander som inngår som råvarer i fiskemel og fiskeolje EWOS kjøper, er høstet på en bærekraftig måte og innenfor lovlig fastsatte kvoter. I 2011 har EWOS utarbeidet nye retningslinjer og krav til leverandører for å tydeliggjøre selskapets krav til leverandørene om samfunnsansvar. Styrets vurdering er at konsernets oppdretts- og fôrvirksomhet i begrenset grad forurenser det ytre miljøet. Utslipp til luft og vann ligger innenfor de grensene myndighetene har fastsatt. Fiskehelse og påvirkning av villaks Fiskehelsen i Cermaqs oppdrettsvirksomhet har vært god, med gode biologiske resultater i alle selskapene. Det har vært minimalt med sykdom og lite behov for behandling med antibiotika. Behovet for bruk av antibiotika er lavt i hele konsernet og ble ytterligere redusert i 2011, både i Chile og i Canada. I Norge og Canada er det en betydelig debatt om hvordan oppdrettsnæringen påvirker villaksen. Oppmerksomheten dreier seg i hovedsak om mulig spredning av lakselus og sykdommer, og i Norge også om hvordan rømt laks påvirker villaks genetisk. Næringen har et uttalt mål om null rømminger, og Cermaq hadde i 2011 kun én hendelse hvor to fisker rømte. I 2010 ble målet om null rømminger oppnådd. I 2009 var totalt antall rømt fisk mindre enn 1 500 stk. Selskapet vil videreføre sine tiltak for å unngå rømminger. Lakselus kan påvirke utvandrende smolt negativt, og stort påslag av lakselus kan påvirke norsk sjøørret som holder seg i oppdrettsområdene gjennom sommeren. Lusetellingene på Mainstrems anlegg i Norge har vist lave påslag som er under tiltaksgrensen, og det ble gjennomført få behandlinger i 2011. Også i Canada og Chile har lusenivåene på Mainstreams anlegg vært lave. Noen av EWOS Innovations forsøksanlegg er imidlertid lokalisert i områder med høyere luseforekomst. Alle anleggene i Cermaq har overholdt regelverk for lakselus. Styret mener på dette grunnlaget at påvirkningen på villaks fra selskapets oppdrettsvirksomhet var begrenset i 2011. Cermaq følger utviklingen i tilgjengelig teknologi som kan bidra til å minimere negative miljøvirkninger ved oppdrett, og selskapet bruker også forskningsselskapet EWOS Innovation i overvåkningen av dette. EWOS Innovation deltar i testing av en tilgjengelig modell for oppdrett i lukkede anlegg, og konklusjoner vil først kunne trekkes når forsøket er avsluttet. Cermaqs foreløpige vurdering er at det fortsatt er betydelige utfordringer som må løses for at lukkede anlegg skal kunne være en bærekraftig løsning. Personalforhold Per 31. desember 2011 var det 4 047 medarbeidere i konsernet (2010: 3 533 ansatte). Av de ansatte i konsernet var 760 ansatt i Norge, og 3287 ansatt utenfor Norge. I Cermaq ASA var det 47 ansatte. 6 personer var ansatt i ikke-kjernevirksomheter. Alle ansatte i Cermaq skal ha høyt sikkerhetsnivå ved arbeidsplassen. Alle operative selskaper skal sertifiseres etter den internasjonale HMS-standarden OHSAS 18001 (se status for sertifiseringen på side 50). gjennomsnitt var sykefraværet i konsernet 3,2 prosent (2010: 3,1 prosent). Sykefraværet i Cermaq ASA var 4,2 prosent, mot 0,4 prosent i 2010. I hele konsernet ble det registrert 242 arbeidsrelaterte skader, mens det i 2010 var 189 skader. Skader med fravær utgjorde 21,6 skader per million arbeidstimer. Dette var en nedgang fra 24,1 i 2010. Styret anser fortsatt ikke resultatet som tilfredsstillende, og forbedringsarbeidet vil bli intensivert. I 2011 utgjorde opplæring i gjennomsnitt 0,7 prosent av arbeidstiden for alle ansatte. Dette varierte fra 0,5 prosent i Mainstream til 3,0 prosent i Cermaq ASA. 52 Cermaq årsrapport 2011

Styret har fastsatt prinsipper som sier at selskaper i gruppen skal legge til rette for et godt samarbeid med ansatte og fagforeninger, og ansatte kan fritt organisere seg i den fagforeningen de måtte ønske. I 2011 hadde om lag 37 prosent av medarbeiderne i Cermaq-gruppen kollektive lønnsavtaler (2010: 34 prosent). Andelen medarbeidere med kollektive lønnsavtaler i Chile er 34 prosent (2010: 25 prosent). Mangfold Cermaq skal i henhold til prinsipper fastsatt av styret ha et inkluderende arbeidsmiljø. Diskriminering på grunn av etnisk bakgrunn, nasjonalitet, språk, kjønn, seksuell legning eller religiøs tro skal ikke finne sted. Selskapene i gruppen skal fremme like arbeidsmuligheter og rettferdig behandling av alle ansatte. Kvinneandelen i Cermaq-gruppen var per 31. desember 2011 26 prosent. Kvinneandelen i Cermaq ASA var 30 prosent. Konsernledelsen besto ved utgangen av 2011 av fem personer, hvorav fire menn og én kvinne. Alle medlemmer av konsernledelsen var norske. I konsernet var det ingen kvinner blant de daglige lederne. Det var totalt 15 prosent kvinner i ledergruppene i konsernet (2010: 11 prosent). Styret i Cermaq består av åtte medlemmer, hvorav fem menn og tre kvinner ved utgangen av 2011. Alle styremedlemmene er norske. Av de fem aksjeeiervalgte medlemmene er det tre menn og to kvinner. Blant de ansattvalgte styremedlemmene var det ved utgangen av 2011 to menn og én kvinne. Det ble ikke gjennomført særskilte tiltak for å fremme antidiskriminering, tilgjengelighet eller likestilling i 2011. Generelt ønsker styret å øke andelen kvinnelige ledere gjennom utvikling av interne talenter. Mainstream Canadas har inngått avtale med Ahousaht First Nation om vilkårene for selskapets oppdrettsvirksomhet i territoriet til Ahousaht. Avtalen omfatter også sysselsetting av medlemmer av Ahousaht. I dag sysselsetter Mainstream Canada omkring 80 medlemmer av First Nations, hvorav mange fra Ahousaht. Aksjeeierforhold Per 31. desember 2011 var det 2 534 aksjeeiere i Cermaq ASA (2 724 aksjeeiere ved utgangen av 2010). Staten ved Nærings- og handelsdepartementet er største aksjeeier med 43,5 prosent av aksjene. 34,85 prosent av aksjene eies av utenlandske investorer. Cermaq ASA hadde per 31. desember 2011 3 656 egne aksjer. 29 900 egne aksjer ble i 2011 solgt til ansatte i forbindelse med det årlige aksjeprogrammet. Det ble ervervet 29 000 egne aksjer i 2011. Eierstyring og selskapsledelse Styret er engasjert i å styre gruppens virksomhet på en måte som skaper verdier for aksjonærene og samtidig ivaretar miljøet og virksomhetens omgivelser. Konsernets prinsipper for eierstyring og selskapsledelse følger norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse, med svært få avvik. Avvikene er tydelig angitt i styrets redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse. Redegjørelsen finnes på www.cermaq. no og en oversikt over overholdelse og avvik finnes på side 56 i årsrapporten. Under henvisning til regnskapsloven 3-3a, fjortende ledd, jf. verdipapirhandelloven 5-8a, opplyses følgende: I henhold til selskapets vedtekter kan styret i Cermaq ikke samtykke til overdragelse av aksjer som vil føre til at eierandelen til den norske staten blir lavere enn 34 prosent. For øvrig er selskapets aksjer fritt omsettelige. Rettighetene til aksjer i selskapets ordning for ansatteaksjer utøves av de ansatte som er omfattet av ordningen. Selskapet er ikke kjent med avtaler mellom aksjeeiere som begrenser muligheten til å omsette eller utøve stemmerett for aksjer. Det er ikke fremmet overtakelsestilbud som involverer selskapet, og således er ingen av selskapets avtaler påvirket av noe slikt tilbud. Fremtidsutsikter Mainstream Mainstream forventer å slakte 122 200 tonn laks i 2012, mot 108 500 tonn i 2011. Dette er en økning på 12,6 prosent. Økt produksjon ved eksisterende anlegg i Region XI i Chile og slakting ved nye anlegg i Finnmark er hovedårsakene til denne volumøkningen. Mainstream Norge har solgt 24 000 tonn for 2012 gjennom Fish Pool, med en gjennomsnittlig pris på 27 kroner per kilo levert Oslo. Mainstream Chile har fastpriskontrakter som representerer 30 prosent av slaktingen av stillehavslaksen coho i første kvartal 2012. Prisene ligger her noe under prisene for fjerde kvartal 2011. Utover dette har Mainstream ingen fastpriskontrakter av betydning for 2012. Mainstream Chile forventer å sette ut om lag 10 million smolt av atlantisk laks i 2012, mot 9 millioner i 2011. Selskapet har nå sjøanlegg i regionene X, XI og XII. Nyere analyser fra det norske analyseselskapet Kontali indikerer en global vekst på slakt av Atlantisk laks på 14 prosent (totalt 1 844 000 tonn) for 2012, hovedsakelig gjennom økt utslakting i Norge og Chile. EWOS EWOS volumvekst for 2012 er knyttet til den fortsatte veksten i chilensk oppdrettsindustri. Det er forventet en vekst i det chilenske markedet for 2012 på mellom 10 15 prosent. For det norske markedet forventes en vekst på mellom 4 og 6 prosent. Andre markeder er forventet å være forholdsvis stabile. På råvaresiden har gunstig fiske de siste månedene redusert prisen på fiskemel, og det er ikke forventet vesentlig stigning i løpet av første kvartal av 2012. Prisen på fiskeolje er mer volatil, og avhenger også av utviklingen på mineraloljepris. På grunn av større kvoter og korresponderende godt fiske i Peru, forventes den stabile prisen på fiskeolje fra siste kvartal av 2011 å fortsette gjennom første kvartal 2012. For å møte markedsbehovene i 2012 øker EWOS Norge nå kapasiteten med om lag 75 000 tonn, gjennom oppgradering av alle fabrikker i Norge. Oppgraderingen skal være ferdig innen høysesongen i 2012. EWOS funksjonelle fôr er fortsatt etterspurt blant kundene, og til tross for en viss reduksjon i andelen funksjonelle fôr som kan forventes gjennom vintersesongen, spesielt i Norge, forventer EWOS godt salg av disse produktene også i 2012. Cermaq årsrapport 2011 53

På grunn av lav vanntemperatur på den nordlige halvkule, er første kvartal og mesteparten av andre kvartal lavsesong for EWOS. Basert på en fortsatt høy andel funksjonelle fôr kombinert med en volumøkning på linje med markedsveksten, forventer EWOS fortsatt at en årlig driftsresultatmargin på 5 7 prosent er innen rekkevidde. Cermaq Cermaq er godt rustet for fremtiden. Alle gruppens virksomheter har god drift og selskapet har en solid finansiell struktur som gjør at selskapet kan evne å vokse selv i et svakt marked. Styret vurderer løpende aktuelle strategiske initiativ og vil være åpne for å gjennomføre transaksjoner som langsiktig gir økt verdiskapning for aksjonærene. Styret vil takke alle ansatte i Cermaqgruppen for godt arbeid og høy innsats i 2011, som resulterte i et meget godt resultat. Det er våre dyktige medarbeidere som nå skal realisere muligheter og skape resultater også i 2012. Oslo, 15. mars 2012 Bård Mikkelsen rebekka Glasser Herlofsen åse Aulie Michelet Styreleder Nestleder Styremedlem Helge Midttun Jan Erik Korssjøen reidun Karlsen Styremedlem Styremedlem Styremedlem (ansattevalgt) ted Andreas Mollan Jan Helge Førde tore Valderhaug Styremedlem (ansattevalgt) Styremedlem (ansattevalgt) Konstituert konsernsjef 54 Cermaq årsrapport 2011