Utdanningsavdelingen Internasjonalt kontor Internasjonalisering gjennom studentutveksling Rapport fra arbeidsgruppen i tverrgående handlingsplan Innledning Ramme for arbeidet «I Strategi for Universitetet i Stavanger 2013-2020 finnes det flere institusjonelle tiltak som skal prioriteres for utvikling og implementering i perioden 2013-2020. For perioden 2013-2017 er internasjonalisering av utdanningsprogrammene et av de fire institusjonelle tiltakene som skal prioriteres og som inngår i universitetets tverrgående handlingsplan. Prosjektet skal organiseres som et institusjonelt utviklingsprosjekt og danne grunnlag for økt studentutveksling ved UiS. Det nedsettes en arbeidsgruppe som skal utarbeide en plan med mål om at alle fakultetene når resultatmålene for studentutveksling i strategien.» Mandat og sammensetning Gruppens sammensetning: Leder: Prodekan for undervisning Sigbjørn Hervik, Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Prodekan for undervisning Jorun Melberg, Det humanistiske fakultet Prodekan for undervisning Eva Hærem, Det samfunnsvitenskapelige fakultet 1 Fakultetsdirektør Gro Sokn, Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet. Fakultetsdirektør Lone Litlehamar, Det samfunnsvitenskapelige fakultet Fakultetsdirektør Odd Folke Topland, Det humanistiske fakultet Seniorrådgiver/fagleder Martin Tjelta, Avdeling for økonomi- og virksomhetsstyring Kontorsjef Bjarte Hoem, Internasjonalt kontor Student/styremedlem Eirik Faret Sakariassen Sekretariat: Internasjonalt kontor v/ Celine Nygaard, rådgiver og Trym N. Holbek, rådgiver 1 Erstattet av Truls Engstrøm, instituttleder, fra 11. mars 1
Gruppen ble gitt følgende mandat: 1. Arbeidsgruppen skal med henblikk på internasjonalisering gi anbefaling om minimumskriterier for akkreditering av nye og reviderte studieprogram i Utdanningsutvalget, herunder: a. minimum antall samarbeidsavtaler med utenlandske institusjonene som er tilpasset programmet b. minimumskrav for tilstrekkelige ressurser tilknyttet faglig og administrativ koordinering. Det skal iflg. sak 2012/4132.1 bl.a. oppnevnes en internasjonal fagkoordinator på programmet med mandat fra instituttleder c. minimumskrav for hvordan studenter som ikke benytter seg av tilbud om internasjonal utveksling likevel kan tilegne seg internasjonal kompetanse (internasjonalisering hjemme) d. hvordan NOKUTs krav om internasjonalisering og studentutveksling i studiene kan ivaretas innenfor andre studier enn de campus-/stedbaserte heltidsstudiene 2. Internasjonalisering gjennom studentutveksling og gradssamarbeid er ressurskrevende med hensyn til utvikling, koordinering og støttefunksjoner. Utreisende studenter medfører også lavere studiepoengproduksjon dersom en ikke har balanse i antall inn- og utreisende studenter. I resultatbasert uttelling fra KD gis det kr. 7500,- for rapporterte inn- og utreisende studenter. Arbeidsgruppen skal foreslå hvordan den interne budsjettfordelingsmodellen ved UiS, utover resultatbasert uttelling fra KD, kan brukes som insentiv for å øke studentutvekslingen ved instituttene. Gruppen legger frem sin tilråding til rektor innen 01.04.14 Gruppens arbeid Møteoversikt: Plan: 8. januar, 27. januar, 17. februar, 11. mars og 24. mars 2014. Prodekan Jorunn Melberg og fakultetsdirektørene Odd Folke Topland og Gro Sokn deltok ved Internasjonaliseringskonferansen i Trondheim den 5.-6. mars. Rapporten legges frem for rektor den 1. april 2014. 2
Studentutveksling Ved institusjonen og i sektoren brukes begrepet studentutveksling normalt i forbindelse med delstudium i utlandet av 3-12 måneders varighet. Denne definisjonen har sitt opphav i rammene for rapportering av studentmobilitet til Database for Høyere utdanning (DBH) 2. NOKUT stiller imidlertid ingen absolutte krav til varighet for studentutveksling, kun at tilbudet skal stå i forhold til studiets nivå, omfang og egenart. I gruppens arbeid og i dette dokumentet følger vi NOKUTs anvendelse og bruker begrepet studentutveksling i tråd med Studietilsynsforskriften, det vil si studenters utenlandsopphold under gjennomføringen av utdanningsplanen knyttet til et fulltidsstudium på 60 studiepoeng eller mer. Mobilitetsvindu Et mobilitetsvindu (eng. «mobility window») er en periode i utdanningsplanen i et fulltidsstudium på 60 ECTS eller mer der en student etter anbefaling kan reise på forhåndsgodkjent utveksling. Begrepet skiller seg fra et lignende begrep internasjonalt semester ved at perioden kan være av ulik lengde i samsvar med studiets nivå, omfang og egenart. Mobilitetsvinduer legges der instituttet vedtar at det skal være, og anbefales å ha en lengde på 3-12 måneder. Det er imidlertid også mulig å bruke begrepet om kortere opphold. Internasjonal utdanningspolitikk UiS vedtok i juni 2013 ny strategi for perioden 2014-2020. I denne strategien gis det viktige føringer for utviklingsarbeid innen kjerneområdene for universitetet. Det skal blant annet satses på innovasjon og entreprenørskap, studentaktiv læring og forskning, gjennomstrømming, internasjonalisering og samarbeid. Disse prioriteringene lever parallelt med de europeiske prioriteringene for utviklingen av høyere utdanning, formulert gjennom blant annet EUs Moderniseringsagenda 3 for høyere utdanning og strategiske rammeverk for utdanning (ET2020): Økning i antall utdannede fra høyere utdanning benchmark satt til minst 40% i Education and Training 2020 Strategy 4 Forbedre kvalitet og relevans av undervisning og læring Styrke mobilitet for studenter og ansatte, samt internasjonalt samarbeid Styrke kunnskapstrianglet: Forskning og innovasjon, utdanning og arbeidsliv Sikre god virksomhetsstyring og finansieringsmekanismer Mens EU selv bidrar gjennom aktivt utviklingsarbeid og støtte til viktige instrumenter som blant annet ECTS-systemet, Diploma Supplement og NARIC-nettverkene for godkjenning, er det avgjørende at institusjonene selv vedtar strategier og iverksetter tiltak for studenter og ansatte for å nå målene. 2 Database for høyere utdanning (DBH). http://dbh.nsd.uib.no/ 3 Supporting growth and jobs an agenda for the modernisation of Europe's higher education systems (Europakommisjonen, 2011). http://eurlex.europa.eu/lexuriserv/lexuriserv.do?uri=celex:52011dc0567:en:not 4 Council conclusions of 12 May 2009 on a strategic framework for European cooperation in education and training ( ET 2020 ). http://eurlex.europa.eu/lexuriserv/lexuriserv.do?uri=celex:52009xg0528%2801%29:en:not 3
Bolognaprosessen 5 er en annen sentral påvirkningskraft i arbeidet med å internasjonalisere høyere utdanning. Målet om å etablere et europeisk høyere utdanningsområde (EHEA) er ulikt realisert i medlemslandene, og Norge er ett av de landene som har implementert flest av anbefalingene. EUs nye utdanningsprogram, Erasmus+, er et viktig verktøy for å nå våre institusjonelle mål. Ett av programmets hovedmål er å bidra til å løse arbeidsledighetskrisen i Europa gjennom en storsatsning på støtte til mobilitet og samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv for å styrke relevansen til høyere utdanning. UiS besluttet i 2013 fortsatt deltakelse i programmet gjennom å søke om Erasmus Charter for Higher Education, selve inngangsbilletten som vi nå er tildelt for hele den nye programperioden 2014-2020. Charteret stiller opp de europeiske målene UiS har sluttet seg til, formulert i Erasmus Policy Statement, i tillegg til kapasitetskrav til institusjoner for å kunne delta i programmet. Arbeidsgruppen har anvendt de krav, plikter og rettigheter som deltakelse i Erasmus+ innebærer som bakgrunn for institusjonell oppfølging av internasjonalisering gjennom studentutveksling. Oppfyllelse av kravene til faglig forankring, støtteapparat og oppfølging av mobilitets- og samarbeidstiltak i alle nivå av institusjonen er avgjørende for en vellykket resultatoppnåelse. Nasjonal strategi for internasjonalisering Norges strategi for internasjonalisering av utdanning er hovedsakelig formulert i Meld. St. 14 (2008-2009). 6 Hovedtanken her er at internasjonalisering og mobilitet ikke bare skal være et mål i seg selv, men også et virkemiddel til styrket kvalitet og relevans i utdanning. I tiltakslisten for høyere utdanning ser man derfor at internasjonalisering griper inn i alle sider av institusjonenes kjernevirksomhet, og skal virke på så vel de ansattes som studentenes arbeidshverdag. Departementet oppfordret i 2008 institusjonene til å: kvalitetssikre inngåtte avtaler med utenlandske institusjoner med tanke på revitalisering/avvikling av uvirksomme avtaler og eventuelt utvidelse av eksisterende avtaler. Nye avtaler bør konsentreres om bredt samarbeid basert på kvalitet og relevans i større grad å legge til rette for økende mobilitet på alle fagområder utveksling og delstudier i utlandet for studenter og faglig opphold ved utenlandske institusjoner for ansatte. Informasjonen må være god og lett tilgjengelig og må følges opp med veiledning formalisere kontakten med utenlandske institusjoner for å øke den faglige relevansen av oppholdet for stipendiater se på praktiske utfordringer knyttet til felles grad basert på individuelle avtaler se på mulighetene for å etablere flere integrerte doktorgradsutdanninger drive et kontinuerlig holdningsskapende arbeid for å fremme internasjonalisering på alle nivåer ved institusjonen gi flere språktilbud for internasjonale studenter intensivere erfaringsoverføring mellom fakulteter, institutter og fagmiljøer innenfor egen institusjon 5 Bolognaprosessens webside EHEA: www.ehea.info. 6 http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-14-2008-2009-.html?id=545749 4
etablere, operasjonalisere og iverksette en integrert strategi for internasjonalisering samt sikre nødvendig forankring av strategi/handlingsplan på styre-/ledelsesnivå intensivere kontakten med arbeids- og nærings-livet og deres organisasjoner for samarbeid og behovsanalyser. UiS strategi 2014-2020 Universitetet i Stavanger skal tilby forskningsbasert utdanning av høy internasjonal kvalitet med et læringsutbytte som møter studentenes, arbeidsmarkedets og samfunnets behov. Vi skal være internasjonalt orienterte i videreutviklingen av våre faglige aktiviteter. Blant tiltakene for å nå disse målene skal det satses på: tiltak for økt gjennomstrømning og redusert frafall i studieprogrammene fra bachelor- til ph.d-nivå utvikling av flere Joint Masters og engelskspråklige studietilbud på master-nivå og innarbeiding av et internasjonalt semester på bachelor-nivå økning i antall inn- og utreisende studenter styrking av kvaliteten i bachelor-studiene som grunnlag for økt studenttilfredshet økning i rekrutteringen av Master- og ph.d-studenter; inklusiv nærings-ph.d-er aktiv markedsføring av studieporteføljen regionalt, nasjonalt og internasjonalt. aktiv deltakelse i ECIUs ulike organer og videreutvikle våre faglige og administrative aktiviteter i samarbeid med medlemsuniversitetene samarbeid med internasjonale universiteter med hovedvekt på Europa og Nord-Amerika. økt vitenskapelig publisering i internasjonale kanaler og internasjonal utveksling av forskere Det er avgjørende at tiltak i listen ses i sammenheng for å ha den ønskede virkning. Gode utvekslingstilbud er viktige kvalitets- og relevanshevende tiltak for studieprogrammer, og med internasjonal profil vil UiS tiltrekke seg mer ambisiøse studenter med tydeligere mål for egen karriere og større sjanse for gjennomføring av graden på normert tid. En satsning på mer internasjonal rekruttering av forskere vil virke utviklende på fagmiljø, publisering, utvekslingstilbud og ekstern finansiering, og bidra til å skape den internasjonale profilen universitetet ønsker å oppnå. European Consortium of Innovative Universities (ECIU), University of the Arctic og andre universitetsnettverk vil virke støttende på byggingen av en internasjonal profil, og bidra til at internasjonale muligheter får større synlighet internt og eksternt. For å oppnå våre resultatmål for gjennomføring av utenlandsopphold som del av graden og økning av internasjonale studenter på campus, må vi derfor se tiltak i sammenheng og få dem til å virke på hverandre. Resultatmål 2017: 20% av ferdige kandidater har gjennomført et utenlandsopphold i løpet av graden. 7 13% av studentmassen er internasjonale studenter 8 7 Utvekslingstall for 2013 (kilde DBH) viser at 10,8 % (183 studenter) av studentmassen har vært på utvekslingsopphold. En økning til 20 % vil da være fra 183 studenter til 339 studenter. Den prosentvise økningen vil være relativ med en økende studentmasse. 5
Resultatmål 2020: 30% av ferdige kandidater har gjennomført et utenlandsopphold i løpet av graden. 15% av studentmassen er internasjonale studenter Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) I følge studietilsynsforskriften, grunnlaget for retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved UiS, skal studiet skal ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering, som skal være tilpasset studiets nivå, omfang og egenart. 9 Ordninger for studentutveksling innebærer et tilbud for de studentene som ønsker å ta deler av studiet i utlandet. Studieprogrammet skal beskrive på hvilket tidspunkt i studiet utveksling er mulig. Alle studieprogram skal altså ha ett anbefalt mobilitetsvindu som i størst mulig grad skal være åpent, det vil si uten obligatoriske emner og/eller emner som vanskelig lar seg erstatte ved en annen institusjon. At det er lagt til rette for utveksling og at utvekslingen er praktisk gjennomførbar er to viktige premiss for å oppnå resultatmålene som er satt til 2017 og 2020. Når det gjelder studentutveksling, krever NOKUT juridisk bindende avtaler som søker er kontraktspart i. Det vil si avtaler som er inngått og signert, herunder avtaler med forbehold om akkreditering. I tillegg til juridisk bindende avtaler, kan intensjonsavtaler om utveksling være aktuelle. Fordelen med en skriftlig og faglig avtale er å kunne bedre kvalitetssikre utvekslingsoppholdet gjennom å forhåndsavklare forhold som påvirker studentens opphold hos vertsinstitusjon og plikter og rettigheter. Det er ikke bare fagene som må kvalitetssikres, men man må også bl.a. forsikre seg om at partnerinstitusjonen tilbyr aktuelle fag i det anbefalte semesteret og at det blir gitt på et språk som studenten behersker. Det må og kontrolleres at semesterordningen er forenlig med studiene ved UIS. For kortere studier med et omfang under 60 studiepoeng, skal det finnes ordninger for internasjonalisering, men NOKUT krever ikke utvekslingsavtaler. For studier fra og med 60 studiepoengs omfang, skal det finnes ordninger for både studentutveksling og internasjonalisering. Man skal angi på hvilket tidspunkt i studiet utveksling er mulig. Det stilles ingen absolutte krav til lengden på studentutvekslingen, men den angitte lengden må begrunnes. Ordninger for internasjonalisering kan omfatte en rekke ulike aktiviteter, slik som internasjonale gjesteforelesere, utenlandske studenter på utveksling eller studenters deltakelse på workshops i utlandet (se eget punkt om internasjonalisering hjemme) 8 I 2013 er tallet på internasjonale studenter 11,3% (kilde DBH). 9 Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften). Lovdata: http://lovdata.no/forskrift/2013-02-28-237/ 7-2. Aksessert 19. mars 2014. 6
Del 1 Drøfting vedrørende minimumskrav for akkreditering av studieprogram ved UiS Antall avtaler pr. program drøfting UiS har som målsetning at i 2020 skal 30 % av studenter som fullfører studiene ha reist på utveksling. Det er derfor viktig at universitet har nok avtaler og dermed nok utvekslingsplasser til å dekke behovet for å oppnå en slik målsetning. For at studentene skal kunne tas med i det statistiske mobilitetsmaterialet i DBH, må utvekslingen være av en varighet på 3-12 måneder og foregå over en utvekslingsavtale med en navngitt samarbeidspartner i utlandet. Det stilles derfor krav om at studieprogram som etableres og som skal reakkrediteres kan dokumentere en tilknytning til relevante utvekslingsavtaler. Arbeidsgruppen har diskutert i hvilken grad antall avtaler har relevans, særlig med utgangspunkt i NOKUTs vurderinger i forbindelse med akkreditering av studieprogram for høyskoler. NOKUT stiller i sin kommentar til Studietilsynsforskriften 10 krav om at tilbud om studentutveksling «skal være tilpasset studiets nivå, omfang og egenart» ( 7-2. Plan for studiet). NOKUTs minimumskrav til antall avtaler er i prinsippet at det foreligger minst én avtale som studenter kan reise over. Et minimumskrav til antall avtaler er imidlertid ikke en indikator på programmets potensielle suksess, men et krav for akkreditering og reakkreditering. Arbeidsgruppen er delt i synet på antall avtaler som minimumskrav knyttet til akkrediteringskrav ved institusjonen. Flertallet i gruppen anbefaler én avtale som minimumskrav for akkreditering. Ressurser til faglig koordinering drøfting Studentens perspektiv En student som ønsker å reise på utveksling trenger et kontaktpunkt i programnivået som hun kan snakke med om faglige forberedelser og valg av vertsuniversitet, eventuelle endringer av læringsavtale underveis, og endelig godkjenning og innpassing av delstudiet i utlandet. Studenten trenger også støtte av praktisk art, som blir ivaretatt av administrative saksbehandlere ved hhv. institutt/fakultet og Internasjonalt kontor. Institutt og fakultet Det vil være i instituttets og programmets interesse å organisere studentutveksling på en pro-aktiv måte, både med tanke på å kvalitetssikre utenlandsopphold og å effektivisere arbeidet med veiledning og godkjenning. Studieprogram som har en egen strategi for håndtering av informasjon, veiledning og oppfølging av utvekslingstilbud til egne studenter, vil unngå å måtte gjøre mye ekstraarbeid grunnet manglende kontinuitet og erfaringsoverføring. Et tilbud om studentutveksling over faglig initierte samarbeidsavtaler er nært knyttet til arbeidet med studiekvalitet, og må derfor sees i sammenheng med øvrig kvalitetsarbeid på instituttet. 10 Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften). 28.02.2013. http://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2013-02-28-237 7
Det tas utgangspunkt i noen forhold som er relevante for alle former for individuell studentmobilitet: Utveksling er å betrakte som et faglig veivalg. Selv om oppholdet også kan være et krydder i tilværelsen, er det et grunnleggende element at utvekslingsoppholdet innpasses som del av utdanningsplan. Det skal tilføre gradskvalifikasjonen en faglig, personlig og kulturell merverdi, det vil si at læringsutbyttet er mer enn summen av delene. Dette krever veiledning fra så vel fagmiljø som studieadministrasjon ved instituttet. Utveksling springer ut av studentens studieprogram og fagmiljøenes valg av samarbeidspartnere. Instituttets organisering av studieprogrammene har derfor stor påvirkning på oppfølgingen av studentene før, under og etter mobilitet. Ulike former for mobilitet krever ulike grader av oppfølging. Rammeplanstyrte studieprogram med krav til kombinasjon av studier, praksis og evt. andre nasjonale føringer krever mer koordinering enn frie studieprogram med vide godkjenningsrammer. Utvekslingsavtaler er ulike. Studieprogramavtaler (f.eks. Erasmusavtaler) er fagspesifikke, mens institusjonelle utvekslings- og study abroad-avtaler kan være gyldige for all studenter. Internasjonalisering hjemme drøfting Når man i studietilsynsforskriften snakker om ordninger for internasjonalisering viser man gjerne til begrepet Internasjonalisering hjemme. Formuleringen internasjonalisering hjemme benyttes for å vise til den internasjonale dimensjonen i vårt eget utdanningssystem og omfatter i dag mange aspekt. I Kvalitetsreformen ble det understreket at internasjonalisering skal være en del av en helhetlig strategi ved universitetene og høyskolene. Begrunnelsen var at internasjonaliseringen skal være et ledd i kvalitetsutviklingen, både for utdanning og forskning. Et sentralt poeng var å sikre at også studenter og ansatte som ikke reiser på ulike former for utveksling, skal få internasjonale impulser og ha et rikere tilbud. Meld. St. 14 (2008-2009) Internasjonalisering hjemme påvirker studiehverdagen til hver enkelt student ved at utdanningstilbudet i seg selv blir mer internasjonalt rettet. Man tydeliggjør både det internasjonale og det flerkulturelle aspektet ved innholdet i utdanningen. Det kan gjøres gjennom emne med tverrkulturelt og komparativt innhold, emner på fremmedspråk, emne med utenlandske institusjoner over internett, bruk at utenlandske forelesere, internasjonale studenter i studieprogrammet, eller internasjonalt pensum. Studiets egenart vil være avgjørende for hva som er mest aktuelt for det enkelte studieprogrammet. Det skal fremgå tydelig i studieplanen hvordan disse eller andre internasjonale komponenter inngår i læringsutbyttet i studieprogrammet. Nedenfor er noen eksempel på internasjonale komponenter utdypet. Listen er ikke uttømmende: 8
1. Internasjonale studenter i studieprogrammet Her kan institusjonen utfordre studentene til å bruke egne erfaringer til studiet eller andre arrangement. Det er svært sentralt hvordan utenlandske studenter blir trukket inn i det faglige arbeidet og hvordan undervisninga utvikler et komparativ og tverrkulturelt perspektiv. 2. Internasjonale gjesteforelesere Ved bruk av gjesteforelesere inviteres en student gjerne til å bruke ett annet språk enn morsmålet og få utfordret sin verdensanskuelse gjennom komparasjon og erfaringsutveksling. Det er en klar fordel at gjesteforelesere integreres i fagmiljøet som del av den vanlige undervisningen og i direkte sammenheng med teamet i faget. Gjesteforelesere fra utlandet kan være både kolleger fra akademia og inviterte representanter fra internasjonalt arbeidsliv, organisasjoner og instanser. 3. Emner som undervises med fremmedspråk Studenter bør oppmuntres til å anvende fremmedspråk som del av undervisningen fordi det forbereder dem på det moderne arbeidslivets krav. Mange arbeidsgivere krever godt nivå i engelsk eller andre fremmedspråk for ansettelse. At både studenter og forelesere ikke bruker sitt morsmål kan imidlertid være en utfordring for å opprettholde kvaliteten. Dette kan løses ved språkkurs, men det er og viktig å ha fokus på innhold og læringsmetoder ved undervisning på et annet språk. 11 4. Internasjonalt pensum Litteratur og studiemateriale er viktige element i et internasjonalt pensum. Ved å bruke litteratur fra ulike nasjonale perspektiv kan en student lære ulike synsvinkler og sette dem i en internasjonal kontekst. Internasjonal forskningslitteratur er en viktig forberedelse til videre studier, der tilgang på internasjonalt forskningsmateriale er avgjørende for kvalitet. 5. Innovative læringsmetoder (nettbasert / blended learning osv.) Med dagens teknologi er det mange måter å være internasjonal på uten å forlate forelesningssalen eller lesesalen. Man kan for eksempel følge undervisning ved partnerinstitusjoner eller samarbeide med studenter i utlandet. Studier som utvikler nettbaserte/blended/virtual classrooms kan nyttiggjøre seg kompetanse fra utenlandske læresteder hjemme. 6. Internasjonalt ansatte Med internasjonalt ansatte kan man få et internasjonalt perspektiv selv i en forelesningssal med bare norske studenter. De vil som regel ha en annen akademisk bakgrunn enn sine norske kollegaer og dermed belyse andre problemstillinger og vinkler enn sine kollegaer. Internasjonalt rekrutterte ansatte vil også kunne bidra med sine nettverk å skape kontaktflater mot andre læresteder, som igjen vil kunne være grunnlag for både feltarbeid, utvekslingsopphold og andre mobilitetsbaserte læringsformer. 7. International week/workshop/masterclass 11 CLIL-metode (Content Language Integrated Learning) er et perspektiv brukes ved mange læresteder og som kan bidra til å skape bedre grobunn for læring av fremmedspråk hos studenter. Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen har mer om dette: http://www.fremmedspraksenteret.no/nor/fremmedspraksenteret/forsking-og-utvikling 9
Studentene kan delta på workshop, intensive programmes, studieturer. Disse kan ha internasjonalt fokus eller foregå i utlandet. Dette er intensive undervisningsformer der studenter utfordrer og utfordres gjennom å utvikle faglige problemstillinger og knytter sosiale bånd med andre studenter. Studenters tilbakemeldinger på slike opplevelser er nesten uten unntak svært positive. 8. Internasjonal praksis Studieprogrammet kan legge opp til at praksis blir gjort i utlandet eller ved en internasjonal bedrift i nærmiljøet. Dette kan være aktuelt for alle utdanninger; både rammeplanstyrte utdanninger med lange praksistradisjoner og andre utdanninger som ønsker å gi studentene ekstra muligheter til å få arbeidserfaring. 9. Levere arbeidsoppgaver eller eksamen på ett fremmedspråk Studieprogrammet kan legge opp til at studenten skal levere arbeidskrav på et annet språk. Internasjonalisering og utveksling for andre studier enn de campus- /stedbaserte heltidsstudiene NOKUT gjør ingen unntak på kravet om internasjonalisering. Alle studieprogram skal inneholde ordninger for studentutveksling og internasjonalisering. Anbefalingene som gjelder for de øvrige programmene vil også gjelde for andre studier enn de campus-/stedbaserte heltidsstudier. Ordningene for studentutveksling og internasjonalisering skal i som tidligere nevnt være relevante for studiets nivå, omfang og egenart. Arbeidsgruppen ser at det på grunn av studiets natur kan være utfordrende å tilrettelegge for studentutveksling innenfor samlingsbasert studium, desentralisert studium ved annet studiested, nettstudium eller nettstudium med samlinger. Det foreslås derfor at studentene på slike studier får et tilbud om tradisjonell studentutveksling (3-12 mnd) for å dekke kravet til studentutveksling. Avtalene som benyttes i disse tilfellene vil av praktiske årsaker kunne være de samme som tilbys for campusbaserte og heltidsstudium. Del 2 Forslag til kriterier a: Minimumskrav til antall samarbeidsavtaler med utenlandske institusjoner som er tilpasset studieprogrammet Minimum antall avtaler: 1. UiS har som virksomhetsmål at 30% av studentmassen skal reise på utveksling innen 2020. Det er derfor viktig at universitetet har nok avtaler og dermed nok utvekslingsplasser til å dekke behovet for å oppnå en slik målsetning. Antall plasser i en avtale vil variere og i noen mindre studieprogram vil kanskje 1 avtale inneholde nok plasser til å dekke behovet. 10
b. Minimumskrav for tilstrekkelige ressurser til faglig og administrativ koordinering av studentutveksling Instituttrollen Instituttet har ansvar for planlegging av det faglige innholdet i mobilitetsvinduet for inn og utreisende studenter, informere og veilede studenter som ønsker utreise, delta i mottak av innkommende studenter og forhandle og oppdatere utvekslingsavtaler. Dette forutsetter at det er vedtatt et mobilitetsvindu i studieprogram som er knyttet til utvekslingsavtaler med faglige anbefalinger og emner som skal tilbys innreisende utvekslingsstudenter. Faglig koordinator Utreisende utvekslingsstudenter: o Ansvar for vurdering og godkjenning av emner foreslått av student med tanke på innpassing, signering av læringsavtale o Tilgjengelighet for evt. endring av læringsavtale (ny godkjenning) Innreisende utvekslingsstudenter: o Ansvar for vurdering av innreisende utvekslingsstudenter med hensyn til opptak og eventuelle endringer i emner under mobilitet o Kommunikasjon med eventuell faglig koordinator ved studentens hjemmeinstitusjon Kontaktperson for innkommende gjestelærere Rollen bør innehas av en navngitt vitenskapelig ansatt tilknyttet de aktuelle studieprogrammene. Av hensyn til mangfoldet blant studieprogram, deres omfang og egenart, settes ikke tallfestet krav til stillingsressurs, men personen må i sin arbeidsplan kunne utføre oppgaver som er beskrevet over. Det vil være mulig å fordele rollen på flere personer, så lenge det kommer tydelig frem hvordan ansvaret og oppgavene blir ivaretatt av instituttet. Den administrative rollen på fakultet/institutt: Informere programstudenter om utreisemuligheter og formidle faglige anbefalinger om utreisemuligheter. Dette kan gis gjennom eksempelvis plenumsmøter for program eller fag i kombinasjon med individuell veiledning. Journalføring av godkjenningsvedtak og veiledning av studenten omkring semesterregistrering, bekreftelse av utdanningsplan og øvrige studieadministrative prosedyrer Kontaktpunkt mot Internasjonalt kontor Før mobilitet: Koordinere forhåndsgodkjenningsarbeidet Under mobilitet: Være tilgjengelig for student om eventuelle endringer i læringsavtale og sørge for at informasjon om arbeid i fremtidige semestre blir gjort kjent Etter mobilitet: Bidra til erfaringsoverføring til nye søkere Kontaktperson for innreisende utvekslingsstudenter mht. faglige spørsmål og promotering av egne utvekslingstilbud 11
Rollen til Internasjonalt kontor Utvikling og forvaltning av avtaler og mobilitetsprogram for student-, lærer- og ansattutveksling som Erasmus+, Nordplus og bilaterale avtaler Søknadsbehandling for inn- og utreisende studenter Veiledning og informasjon til inn- og utreisende studenter og til fagmiljøene Registrering, oppdatering og vedlikehold av studentdata i universitetets databaser Markedsføring og rekruttering på UiS knyttet til studentmobilitet Evaluering, rapportering, rutineutvikling, interne kurs For detaljert beskrivelse av alle arbeidsområdene og støttetjenestene Internasjonalt kontor bidrar med, se vedlegget Funksjonsbeskrivelse Internasjonalt kontor c. Internasjonalisering hjemme Internasjonalisering blir i kvalitetsreformen sett på som et ledd i kvalitetsutviklingen, både for utdanning og forsking. Tallene viser at flesteparten av våre studenter og ansatte reiser ikke på noen form for utveksling. Formuleringen internasjonalisering hjemme viser til viktigheten av at også de som blir hjemme får internasjonale impulser som styrker kvaliteten i utdanningen. Ordninger for internasjonalisering eller internasjonalisering hjemme omfatter mange aspekt og er i stadig utvikling. Bruk av moderne teknologi gjør det for eksempel mye lettere å følge undervisning fra et partneruniversitet i utlandet. Studiets egenart vil være avgjørende for hva som vil være mest kvalitetsutviklende i det enkelte studieprogrammet. Det kan være Internasjonale studenter i studieprogrammet, Internasjonale gjesteforelesere, emner med fremmedspråklig undervisning, internasjonalt pensum, nye innovative læringsmetoder, Internasjonalt ansatte, International week /workshop, internasjonal praksis eller krav om å levere arbeidsoppgave på et fremmedspråk med flere. I særlig grad vil arbeidsgruppen anbefale at fremmedspråklig undervisning legges til den delen av utdanningsplanen der mobilitetsvinduet ligger for å gi et internasjonalt til bud til innkommende utvekslingsstudenter i samme periode som utreisende studenter er borte fra campus. Mulighetene er mange og hva som fungerer best vil variere for det enkelte studieprogram. Det er viktig at det fremgår tydelig i studieplanen hvordan disse eller andre internasjonale komponenter er med på å styrke kvaliteten og den internasjonale dimensjonen i læringsutbyttet i studieprogrammet. d. Internasjonalisering og utveksling for andre studier enn de campus- /stedbaserte heltidsstudiene NOKUT gjør ingen unntak på kravet om internasjonalisering. Alle studieprogram skal inneholde ordninger for studentutveksling og internasjonalisering. Anbefalingene som gjelder for de øvrige programmene vil også gjelde for andre studier enn de campus-/stedbaserte heltidsstudier. Merk at ordningene for studentutveksling og internasjonalisering skal i følge studietilsynsforskriften være relevante for studiets nivå, omfang og egenart. Det kan på grunn av studiets natur, være utfordrende å tilrettelegge for studentutveksling innenfor samlingsbasert studium, desentralisert studium ved annet studiested, nettstudium eller nettstudium med samlinger. Studentene vil derimot kunne få et tilbud om tradisjonell studentutveksling (3-12 mnd), altså campusbasert og heltidsstudium hvor en benytter utvekslingsavtaler ved tilsvarende heltidsstudium på campus. 12
Del 3 Finansieringsmodellen for UiS I dag inngår utveksling som en resultatkomponent i det statlige finansieringssystemet. Hvert utvekslingsopphold, innreisende og utreisende studenter på institusjonsavtaler, utløser kr 7 500 over statsbudsjettet (2014). Ved UiS fordeles 85 % av dette videre til det fakultetet som har vært «avgiver» eller vertskap for utvekslingsstudenten. Denne finansieringsordningen er ment å stimulere fakulteter og institutter til å tilrettelegge for utveksling, både inngående og utgående. Totalt utgjør resultatkomponenten knyttet til utveksling om lag 2,6 millioner kroner i 2014. Beløpet er relativt beskjedent og kompenserer kun i noen grad for de kostnader som institusjonen har med internasjonal studentmobilitet. Arbeidsgruppa har som del av sitt mandat å vurdere hvorvidt den interne budsjettfordelingsmodellen ved UiS kan brukes for å stimulere til økt utveksling. Økonomiske insentiver og virkemidler bør etter arbeidsgruppas mening innrettes slik at de adresserer de ressursmessige utfordringer som eventuelt begrenser omfanget på utvekslingsaktiviteten. Arbeidsgruppa har identifisert ulike mulige ressursbegrensninger, som i tillegg kan være ulike fra en enhet til en annen. Noen eksempler blant flere kan være; 1. At institutter og fakulteter kan ønske å begrense antallet utreisende studenter fordi dette medfører redusert studiepoengsproduksjon, og derfor får direkte innvirkning på instituttets budsjett. 2. At arbeidet med etablering og forvaltning av utvekslingsavtalene, samt prosedyrer for faglig godkjenning, studentveiledning og individuell oppfølging er ressurskrevende, og at det ved flere enheter er begrenset kapasitet, både i administrativ og vitenskapelig stab, til å gjøre mer enn det som gjøres allerede av forskning, undervisning og veiledningsoppgaver. 3. At tilbudet til innreisende studenter ikke er godt nok utbygd; det kan for eksempel være at det enkelte steder er utviklet for få engelskspråklige «emnepakker», eller at det mangler institusjons- eller programavtaler som er tilpasset de ulike studieprogrammene etc. 4. At tilbudet av studentboliger for innreisende studenter er for lavt. Dette er eksempler på potensielle og faktiske ressursmessige problemstillinger som krever ulike typer økonomiske virkemidler. En styrking av resultatkomponenten (7500 kr pr utveksling) kan dempe argumentet om tap av studiepoengsinntekter. Det samme vil en oppnå dersom en i større grad kan sikre «symmetri» mellom antallet innreisende og utreisende studenter. Da kan det fort være pkt 3 og/eller pkt 4 som er begrensningen, og denne løser vi best ved å «investere» i å bygge ut tilbudet for innreisende studenter. Dersom faglig og/eller administrativ kapasitet (pkt 2) er hovedproblemet, så vil en ikke løse dette ved å bygge ut tilbudet. Da er det kanskje forenkling og endret organisering av arbeidet med tilrettelegging som er veien å gå. Arbeidsgruppa vil her foreslår en kombinasjon av økonomiske virkemidler i det videre arbeidet: I. UiS bør, for å stimulere til økt utvekslingsaktivitet, vurdere å øke resultatkomponenten i den interne budsjettfordelingen, for eksempel til kroner 15 000 pr utveksling. Dette vil utgjøre en kostnad for UiS på ca 2,6 millioner årlig med dagens utvekslingsomfang. Dette kan finansieres (langsiktig) ved å omdisponere midler fra studiepoengskomponenten i bevilgningen. Altså ved omfordeling av midler fra studiepoengsproduksjon til «utvekslingsproduksjon». 13
II. UiS bør i tillegg avsette investerings- og utviklingsmidler tilsvarende 2-4 millioner årlig over en periode på minst tre år. Alle fakultetene har egne mål for internasjonalisering i sine strategiplaner, og det bør etter arbeidsgruppens mening arbeides videre, både institusjonelt og ved de enkelte fakultetene, med å konkretisere hvordan disse best kan realiseres. Stavanger, 1. april 2014 14