STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYRSUTDANNING FELLESMODUL 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 5. desember 2012
1. Innleiing Avhøyr er ein av dei viktigaste etterforskingsmetodane som politiet nyttar. Kunnskapen på dette fagområdet har utvikla seg raskt dei siste åra, både nasjonalt og internasjonalt. For å auke rettstryggleiken og fremje ei meir effektiv handsaming av straffesaker er det viktig å omsetje denne kunnskapen i praktisk politiarbeid. Gjennom K.R.E.A.T.I.V.-kurset har vi freista styrkje den ålmenne avhøyrskompetansen i politiet. Vi har dessutan utdanna K.R.E.A.T.I.V.-instruktørar i alle landsdelar for å kunne gjennomføre lokale avhøyrskurs. Det er viktig at etterforskarane vidareutviklar avhøyrskompetansen. Politihøgskolen vil vere med på dette gjennom eigne vidareutdanningar innan avhøyr. Fellesmodulen for utdanning i avhøyr byggjer på K.R.E.A.T.I.V., og skal danne grunnlag for vidare studium innanfor ulike former for avhøyr. Utdanninga gir 10 studiepoeng. 2. Føremål Utdanninga skal gjere politiet betre kvalifisert til å gjennomføre avhøyr med høg kvalitet. 3. Målgruppe og opptakskrav 3.1 Målgruppe Målgruppa er tilsette i politiet som har avhøyr som ei av primæroppgåvene sine. Det er ein føresetnad at deltakarane vert valde ut i samsvar med dei lokale kompetanseplanane. 3.2 Opptakskrav Søkjarane må: ha politihøgskole/politiskole Studieplan for vidareutdanning i avhøyr, fellesmodul 2012 Side 1
vere tilsette i politi- og lensmannsetaten ha gjennomført kurs i avhøyrsteknikk K.R.E.A.T.I.V. eller tilsvarande utdanning ha minst eitt års etterforskingspraksis etter gjennomført K.R.E.A.T.I.V.-kurs eller tilsvarande utdanning ha bestått modul 1 Ålmenn etterforsking eller Vidareutdanning i etterforsking ha gjennomført minst 5 avhøyr med lyd eller lyd og bilete med rapportskriving etter avhøyr Når det gjeld kravet om at modulane Ålmenn etterforsking eller Vidareutdanning i etterforsking skal vere bestått, kan det gjerast unntak dersom søkjaren kan dokumentere alternativ formell kompetanse eller realkompetanse som kan erstatte kompetansen desse utdanningane gir. Talet på gjennomførte avhøyr må vere dokumentert. Det kan etter særskilt vurdering gjerast unntak frå krava om eitt års etterforskingspraksis år og talet på gjennomførte avhøyr. Søkjarane må anten dokumentere ålmenn studiekompetanse eller utdanning som svarar til minst 60 studiepoeng, eller ha realkompetanse som kan erstatte manglande formell kompetanse. 4. Læringsutbyte 4.1 Ålmenn kompetanse Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: vise større innsikt og tryggleik i rolla som avhøyrar identifisere og vurdere etiske dilemma i arbeidet forstå verdien av avhøyret i straffesaksprosessen forstå verdien av både forskings- og røynslebasert kunnskap Studieplan for vidareutdanning i avhøyr, fellesmodul 2012 Side 2
4.2 Kunnskapar Etter avslutta utdanning har studentane utdjupande kunnskap om: avhøyrsfasane i K.R.E.A.T.I.V.-modellen og sambandet mellom dei dei formelle rammene for avhøyr vitnepsykologi relatert til avhøyr fremjande og hemmande kommunikasjon avhøyret som potensielt bevis Etter gjennomført utdanning har studentane kunnskap om: strategisk bruk av potensielle bevis å ta avgjersler dokumentasjon, protokollføring og bruk av tilgjengelege teknologiske hjelpemiddel avhøyr av traumatiserte kognitiv avhøyrsmetodikk teikning og andre supplerande kommunikasjonsmetodar vitnekonfrontasjonar SAF sjølvadministrert forklaring tolk i avhøyr kva den sosiokulturelle bakgrunnen har å seie 4.3 Ferdigheiter Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: førebu, gjennomføre og evaluere avhøyr i tråd med forskingsbasert kunnskap og forventingane i samfunnet til kvalitet og effektivitet identifisere, sikre, vurdere og bruke potensielle bevis på ein taktisk måte utforme rapportar tilpassa behovet for detaljar i etterforskinga vurdere kognitive teknikkar og bruke dei på ein føremålstenleg måte bruke tilgjengelege elektroniske hjelpemiddel planleggje, gjennomføre og evaluere avhøyr med tolk Studieplan for vidareutdanning i avhøyr, fellesmodul 2012 Side 3
5. Organisering og arbeidskrav Studiet er lagt opp som eit deltidsstudium med samlingar og studiearbeid utanom samlingane, og skal i regelen gjennomførast på fire månader. Utdanninga tar om lag 280 timar. Det omfattar undervising, øvingsoppgåver, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudium. Arbeidsmåtane i studiet skal gi studentane godt læringsutbyte, og særleg klargjere sambandet mellom teori og praksis. Det vert lagt vekt på varierte arbeidsformer med mykje studentaktivitet. Samlingane utgjer inntil 70 timar som kan fordelast over kortare eller lengre tid. Det er obligatorisk å delta på samlingane. Ei nettbasert læringsplattform vert brukt til administrasjon og pedagogisk gjennomføring av studiet. Arbeidskrav Arbeidskrav som må vere oppfylte og godkjente før studentane kan ta eksamen: Evaluere sitt eige avhøyr etter gjeldande retningsliner og identifisere inntil tre utviklingsmål før første samling. I tillegg må dei skrive eit refleksjonsnotat (1200 ord). Planleggje og gjennomføre eit avhøyr med lyd og bilete mellom samling I og samling II i ei prioritert sak ved eigen tenestestad. Studentane skal evaluere avhøyra til kvarandre og omdefinere utviklingsmåla på bakgrunn av evalueringa. Evaluere ein rapport etter sitt eige avhøyr og skrive eit refleksjonsnotat om dette (1200 ord). Studieplan for vidareutdanning i avhøyr, fellesmodul 2012 Side 4
6. Vurdering Studiet vert avslutta med ein individuell skriftleg heimeeksamen som tar utgangspunkt i ei sak. Karakterane er bestått / ikkje bestått. 7. Litteratur 7.1 Obligatorisk pensum (511 sider) 1 Bøhn, H. & Dypedahl, M. (2009) Veien til interkulturell kompetanse. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: kap. 5 og 6. I alt 27 sider. Diesen, C., Lernestedt, C., Lindholm, T. & Pettersson, T. (2005). Likhet inför lagen. Stockholm: Natur och Kultur. Pensum: s. 424-429. I alt 5 sider. Gamst, K. T. (2011). Profesjonelle barnesamtaler: Å ta barn på alvor. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 6 og 8. I alt 28 sider. Gabbert, F., Hope, L. & Fisher, R.P. (2008) Protecting Eyewitness Evidence: Examining the Efficacy of a Self-Administered Interview Tool. Law Hum Behav. DOI 10.1007/s10979-008-9146-8. I alt 9 sider. Granhag. P. A. & Christianson, S. Å. (Red.). (2008). Handbok i rättspsykologi. Stockholm: Liber. Pensum: Kap. 5, 13, 16, 18, 19, 20. I alt 89 sider. Granhag, P. A., Strömwall, L. A., Willen, R. M. & Hartwig, M. (2012). Eliciting cues o deception by tactical disclosure of evidence: The first test of the Evidence Framing Matrix. Legal and Criminological Psychology. DOI: 10.1111/j.2044-8333.2012.02061.x. I alt 14 sider. Johnsen, B. (1999). "Hva ser jeg når jeg ser? Og hva sier jeg at jeg ser?": oppmerksomhet, observasjon, tilbakemelding (2. utg.). Bekkestua: Høgskolen i Akershus, s.1-32. I alt 32 sider. 1 Pensum er revidert juni 2014 Studieplan for vidareutdanning i avhøyr, fellesmodul 2012 Side 5
Kassin, S. M., Meissner, C. C. & Norwick, R. J. (2005). I d know a false confession if I saw one : A comparative study of college students and police investigators. Law and Human Behavior, 29(2), 211-227. I alt 26 sider. Kassin, S. M., Goldstein, C. C. & Savitsky, K. (2003). Behavioral confirmation in the interrogation room: On the dangers of presuming guilt. Law and Human Behavior, 27(2), 187-203. I alt 16 sider. Kripos. (Kontinuerlige oppdateringer). Etterforskning av voldtektssaker: Nasjonal veileder. Tilgjengelig i KO:DE, s. 47-84. I alt 37 sider. Magnussen, S. (2004) Vitnepsykologi. Pålitelighet og troverdighet i dagligliv og rettssal. Oslo: Abstrakt forlag. Pensum: 99-113. I alt 14 sider. Ôhrn, H.J. (2005) Berätta din sanning: en forhörsledares projekt i forhör med misstänkt person. (Doktoravhandling, Stockholm Universitet) Pensum: s.4-8. Rachlew, A. (2008). En kommentar til Mads Wibe-Lunds refleksjoner. I H. Bekken (Red.), Fengselsliv og menneskeverd: Tekster om skyld og sorg, soning og forsoning Oslo: Verbum. Pensum: (s. 66-68). I alt 3 sider. Rachlew, A. (2009) Det er han, tror jeg om utpeking av gjerningsmenn. I: Justitsfeil ved politiets etterforskning: noen eksempler og forskningsbaserte mottiltak. Doktorgradsavhandling ved Det Juridiske Fakultet, Universitetet i Oslo. Oslo: Unipub (Artikkel 1, s. 153-189). Ialt 36 sider. Skaaden, H. (2013) Den topartiske tolken. Lærebok i tolking. Universitetsforlaget. Pensum: kap. 1,3,4,6,7,9 og 12. I alt 155 sider. Shepard, E. (2007). Investigative interviewing: The conversation management approach. Oxford: Oxford University Press. Pensum: Kap. 5. I alt 12 sider 12 sider. Wibe-Lund, M. (2008). I: H. Bekken (red) Tanker om politiavhøret, I: H. Bekken (red), Fengselsliv og menneskeverd, Verbum Forlag, s. 62-65. I alt 4 sider. 7.2 Forutsettes kjent Bjerknes, O.T. & Williksen, E. (2012) Politirapport (3. utg.). Nesbru: Vett & Viten. Pensum i Studiet generell etterforskning fra 2010/ Videreutdanning i etterforsking. Studieplan for vidareutdanning i avhøyr, fellesmodul 2012 Side 6