Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5
Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Publisert 08.02.2012 av Miljødirektoratet ja Nivåene av miljøgifter og radioaktive stoffer er undersøkt i norsk vårgytende sild i Norskehavet. Generelt sett er nivåene lave. Målingene brukes for å vurdere forurensningsnivå og mattrygghet. Sildestim. Foto: Hege Iren Svensen, Havforskningsinstituttet FAKTA Fakta om norsk vårgytende sild Norsk vårgytende sild (Clupea harengus) er ved siden av torsk en av de viktigste kommersielle fiskeartene i Norge. Etter den kraftige nedgangen i bestanden som fulgte etter overfisket på slutten av 1960 tallet, har bestanden tatt seg opp igjen. Tidligere ble sild i stor grad brukt til mel og oljeproduksjon, men sild er viktig som menneskeføde og går nå i stor grad til menneskelig konsum. Miljøgifter i sild er derfor av stor betydning for mattrygghet. Den voksne sildebestanden vandrer mellom gyteområdene utenfor norskekysten, beiteområdene ute i Norskehavet og overvintringsområdene utenfor kysten av Nord Norge. Gytingen skjer i februar mars langs kysten helt sør i Nordsjøen. Etter klekking driver larvene med kyststrømmen nord til Barentshavet der de tilbringer de 3 4 første leveårene. Egg og larver av fisk har kompliserte fysiologiske og biokjemiske reguleringsmekanismer som gjør dem følsomme overfor forurensning. Samtidig har de liten grad av egenbevegelse og små muligheter til for eksempel å unnslippe et oljeutslipp. Sild som har passert yngelstadiet er mindre sårbar. Side 2 / 5
Les mer om norsk vårgytende sild STATUS OG TREND Status og trend for miljøgifter i sildefilet Konsentrasjonene av metaller og organiske miljøgifter er lave i norsk vårgytende sild sammenlignet med sild fra andre havområder, særlig Østersjøen. Konsentrasjonene ligger godt under grenseverdiene for mattrygghet. Det viser den store basisundersøkelsen NIFES gjennomførte i 2006 2007 og undersøkelsen i 2011. Kvikksølvinnholdet i filet er svært lavt. Gjennomsnittskonsentrasjonene er rundt 0,04 mg/kg våtvekt både i basisundersøkelsen og i undersøkelsen NIFES gjorde i 2011. Nivået var godt under EUs maksimums grense for kvikksølv i fisk til humant konsum på 0,5 mg/kg våtvekt. Også for kadmium er konsentrasjonene stort sett lave, med gjennomsnittsverdier på henholdsvis 0,010 og 0,017 mg/kg i basisundersøkelsen og i undersøkelsen fra 2011. En enkelt sild hadde en konsentrasjon av kadmium i filet på 0,052 mg/kg våtvekt, som er like over EUs maksimumsgrense for kadmium på 0,05 mg/kg våtvekt. For bly var nesten alle verdier som ble målt lavere enn LOQ=0,01 mg/kg våtvekt. Konsentrasjonene av organiske miljøgifter var lave i basisundersøkelsen. For summen av dioksiner og furaner (PCDD/F) og summen av dioksiner, furaner og dioksinlignende PCB (PCDD/F+dl PCB) var gjennomsnittskonsentrasjonen for 800 fisk på henholdsvis 0,29 og 0,77 ng TEWHO 1998/kg våtvekt, med en variasjon fra 0,09 1,3 ng TEWHO 1998 /kg våtvekt og 0,24 til 3,5 ngtewho 1998/kg våtvekt. Dette var langt under EUs maksimums grenser for humant konsum. Undersøkelsen i 2011 viste tilsvarende lave verdier. Konsentrasjonen av sum ikke dioksinlignende PCB (PCB6) i filet fra basisundersøkelsen varierte fra 1,2 til 20 µg/kg våtvekt, med et gjennomsnitt på 4,3 µg/kg våtvekt. Undersøkelsen i 2011 viste en variasjon for PCB6 fra 3,8 til 10,8 µg/kg våtvekt, og med et gjennomsnitt på 5,9 µg/kg våtvekt. Resultatene er i overensstemmelse med resultater som er funnet ved stikkprøver av norsk vårgytende sild i perioden 1995 til 2004. Konsentrasjonen av sum polibromerteflammehemmere (PBDE7) i basisundersøkelsen varierte fra 0,09 til 3,1 µg/kg våtvekt, med et gjennomsnitt på 0,47 µg/kg våtvekt. Undersøkelsen fra 2011 viste en variasjon fra 0,26 til 1,1 µg/kg våtvekt, og med et gjennomsnitt på 0,50 µg/kg våtvekt. Det kan virke som om resultatene fra og med basisundersøkelsen (2006 til 2008) er noe lavere enn de resultatene som ble funnet ved stikkprøver av norsk vårgytende sild i perioden 2003 til 2005, hvor gjennomsnittskonsentrasjonen var høyere enn 1 µg/kg våtvekt Både de klororganiske forbindelsene (dioksiner, furaner og PCB) og de bromerte flammehemmerne (PBDE) ble funnet i høyest konsentrasjoner i januar februar. Dette skyldes trolig fysiologiske variasjoner i løpet av gyte og beitesyklusen. Videre undersøkelser vil derfor skje i denne perioden. Les mer om sjømatdata hos NIFES Status og trend for miljøgifter i sildelever Side 3 / 5
Havforskningsinstituttet har funnet meget lave gjennomsnittlige konsentrasjoner av miljøgifter i sine målinger. Instituttet samler inn sine prøver fra to ulike posisjoner. Det er noe forskjell på konsentrasjonene som er funnet i de to områdene, men i begge tilfeller er konsentrasjonene betydelig lavere enn konsentrasjonene som er funnet i kolmule. PCB7 har de høyeste nivåene med et snitt i lever på 3,6 og 13 µg/kg våtvekt. SumDDT hadde et snitt på henholdvis 2,8 og 8,0 µg/kg våtvekt. Bromerte flammehemmere (PBDE) lå på 5,3 og 2,4 µg/kg våtvekt, mens de andre organiske miljøgiftene lå rundt 1 µg/kg våtvekt eller lavere. Status og trend for radioaktive stoffer i sildefilet Fra 1994 til 2010 har konsentrasjonen av radioaktivitet (cesium 137) variert fra <01 til 0,6 Bq/kg våtvekt, med et gjennomsnitt på 0,20 Bq/kg våtvekt. Standardavviket på målte resultater er på 0,20 Bq/kg. ÅRSAKER Årsaker til trendene Norsk vårgytende sild påvirkes av forurensning som har oppstått lokalt eller som føres til Norskehavet med luft og havstrømmer. Innholdet av miljøgifter i sild påvirkes av innholdet av miljøgifter i det de spiser, som i hovedsak er dyreplankton, særlig raudåte. Innholdet av miljøgifter i sild vil i sin tur påvirke innholdet i dyr lenger oppe i næringskjeden. KONSEKVENSER Hva er konsekvensene? De nivåene av miljøgifter som er målt i sild fra Norskehavet i 2011 er generelt lave. Nivåene av radioaktive stoffer er lave og synkende. Nedgangen av cesium 137 skyldes blant annet radioaktiv nedbryting og mindre utslipp. OM INDIKATOREN Mer om overvåkingen Side 4 / 5
Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: Overvåking av forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Indikator for Norskehavet > Dette er en av mange indikator for miljøtilstanden i Norskehavet. Det finnes indikatorer for havklima, plankton, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr, samt forurensning. Vi kan ikke overvåke alt. Overvåkingsgruppen for de norske havområdene har derfor valgt ut et sett indikatorer, som gir viktig kunnskapsgrunnlag om miljøtilstanden i Norskehavet. Side 5 / 5