ANETTE TRETTEBERGSTUEN BÅRD NYLUND HOMO FOR DEG SOM ER, LURER PÅ OM DU ER ELLER HAR LYST TIL Å BLI HOMO. ELLER FOR DEG SOM BARE LURER PÅ HVORDAN DISSE HOMOGREIENE FUNKER.
Dette er den boka du skulle ønske du hadde da du fant ut at du var homo. Eller boka for deg som er nysgjerrig på alt som har med homoer å gjøre. Eller kanskje du skulle ønske du var homo selv? Er det en oppskrift, en bruksanvisning? Kanskje. Får du vite ting du ikke visste du lurte på? Høyst sannsynlig. Er det nyttig informasjon for alle? Ja. Er det gøy? Ja. Interessant? Absolutt. Flaut? Helt sikkert. I tillegg til at forfatterne forteller personlig fra sine liv, byr boka på et bredt utvalg av ulike bidragsytere, blant andre Knut Anders Sørum, Nils Bech, Jens Stoltenberg, Linn Skåber og Rebekka og Jonathan fra NRK-serien Ut av skapet.
HOMO VS HETERO Samma det, vel...
Anette Trettebergstuen og Bård Nylund: HOMO Pitch Forlag AS, Oslo 2017 1. opplag, 2017 Elektronisk utgave, 2017 Design og ombrekking: Juve design Elektronisk tilrettelegging: Type-it AS ISBN: 978-82-93551-01-0 ISBN trykt utgave: 978-82-690372-8-9 Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler om ko piering inngått med KOPINOR. Kopiering i strid med norsk lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.pitchforlag.no Skippergata 33 0154 Oslo Lik oss gjerne på Facebook og følg oss på Instagram.
Jeg synes likekjønnet kjærlighet er noe av det vakreste som finnes. Linn Skåber Det verste er om folk går rundt og er redde for å komme ut av skapet. Jens Stoltenberg Det beste med å være lesbisk er at ingen forventer at jeg skal være tynn, nysminket og kledd i siste mote. Brita Møystad Engseth Hvem man elsker og hvem som elsker deg, er ikke en liten del av livet. Det måtte jeg erkjenne og handle etter. Knut Anders Sørum
Forord
ANETTE SÅ PÅ Bård og tente enda en sigarett. Bård nippet smånervøst til melkeglasset med søt hvitvin. Han kikket ut over trærne som vaiet i vinden det var ingen tvil om at høsten definitivt var på vei. De hadde drukket noen glass. Nå satt de på terrassen på Majorstua denne augustnatta. Det hadde vært tidenes sommer. Sommeren som virkelig hadde forandret alt for dem begge. Alt hadde falt på plass. De hadde blitt det de egentlig var, og hadde vært lenge, men kviet seg for å leve som: Homo. Helt siden de møtte hverandre på et fly til Praha i mars, hadde de hengt sammen så ofte de kunne. Bård hadde dratt fra Kristiansand til Oslo nesten hver helg, og da det ble et ledig rom i kollektivet hvor Anette bodde, flyttet han inn. Det var som en slags venneforelskelse. På mange måter var de like, selv om de også var helt forskjellige. De møtte hverandre på et tidspunkt i livet hvor de var på samme sted. Famlende på vei ut av skapet. Politisk engasjerte ungdommer. Skikkelige, men også uskikkelige. Usikre på hvem de var, og hvordan livet skulle bli, men nå hadde de møtt hverandre. Det var nå livet i frihet startet. Sommeren 2003. Det hadde vært flørting, forelskelser,
nye vennskap, testing av flere grenser, klumsete forsøk på å stable en identitet på beina. Det hadde vært lykke og frihet, som ingen av dem hadde kjent på tidligere. De var begge sikre på at det var nå, denne sommeren, at livet hadde startet på ordentlig. Men etter den søte kløe kommer den sure svie. Moroa var over. Det var på tide å gå inn i høsten. Begge visste hva som måtte gjøres. De måtte ringe hjem. Komme ordentlig ut av det berømte skapet. Skapet de hadde festet seg ut av hele sommeren. De hadde avtalt at det skulle skje om kvelden. De skulle ringe fedrene sine først. Og nå satt de her, og utsatte det, mens de snakket om hvordan det kom til å gå. Fedrene visste det jo, men de hadde ikke tatt praten. «Bare ett glass til, bare én sigarett til. Vi gjør det snart. Ja, snart.» Den selvsikkerheten de hadde følt gjennom sommeren, sommeren hvor begge virkelig hadde sluppet taket i frykten og latt seg rive med, hadde tillatt seg å leve ut lyster, behov og følelser. Den friheten og den uovervinneligheten de begge hadde følt, denne lykkerusen hvor var det blitt av den selvtilliten? Nå som de satt og preppet hverandre for å ringe hjem? De hadde endt skikkelig på fylla kvelden før, da de skulle planlegge. Begge hadde tatt med seg noen hjem. Nå skammet de seg. Hadde nerver. Lurte på om dette var lurt. Om de kunne utsette det. De var i ferd med å gjøre det som så mange hadde gjort før dem, og som så mange skal gjøre etter dem. Alle, både de før og de etter, kommer til å føle spenning i det øyeblikket. Redsel, håp. Kanskje de til og med har ventet lenger enn Bård og Anette ventet. Kanskje de aldri vil gjøre det. Aldri tørre. I visshet om at det ikke alltid går bra. At ikke alle blir tatt