Michael Grant. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Michael Grant. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen"

Therese Aase
8 år siden
Visninger:

2 Michael Grant GONE LØGNER Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen

3 Originalens tittel: Gone Lies 2010 Michael Grant Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2010 Elektronisk utgave 2011 Første versjon, 2011 Elektronisk tilrettelegging: Type-it AS Oversatt av: Torleif Sjøgren-Erichsen ISBN Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR. Kopiering i strid med norsk lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR.

4 Til Katherine, Jake og Julia

8 KAPITTEL 1 66 timer, 52 minutter Slibrig graffiti. Knuste vinduer. Tagging fra The Human Crew, med logoen deres og advarsler til misfostre om å komme seg vekk. I det fjerne, borte i gaten, for langt unna til at Sam hadde lyst til å gripe inn, så han et par unger, kanskje ti år gamle, kanskje ikke det engang. Så vidt synlige i det falske måneskinnet. Bare silhuetter. Ungene sendte en flaske mellom seg, drakk og sjanglet. Gress vokste overalt. Ugress trengte seg opp gjennom sprekker i gaten. Søppel: potetgullposer, sixpackkartonger, plastposer, papirsøl, klær, enslige sko, ødelagte leker, knuste flasker og sammenkrøllede bokser alt som ikke var spiselig lå i tilfeldige, fargerike klynger, som krasse påminnelser om bedre tider. Mørket var så tett at man i gamle dager måtte ut i

Bare silhuetter. Ungene sendte en flaske mellom seg, drakk og sjanglet. Gress vokste overalt. Ugress trengte seg opp gjennom sprekker i gaten.

9 villmarka for å oppleve noe liknende. Ikke et gatelys eller en verandalykt. Strømmen var gått. Kanskje for alltid. Ingen sløste med batterier lenger. Det var det også dårlig tilgang på. Og det var ikke mange som tente stearinlys eller lagde bål av søppel. Ikke etter brannen hvor tre hus brant ned og et barn ble så stygt forbrent at Lana, Healeren, hadde brukt en halv dag på å redde ham. Ikke noe vanntrykk. Ingenting kom ut av brannhydrantene. Hvis det brøt ut brann, var det ikke noe annet å gjøre enn å komme seg vekk og se det brenne. Perdido Beach, California. Det pleide i hvert fall å være California. Nå var det Perdido Beach i REBUS. Hva og hvor og hvordan nå enn det var. Sam hadde evnen til å skape lys. Han kunne skyte det ut som stråler fra hendene. Eller han kunne lage kuler av varig lys som hang i luften som en lykt. Som lyn i en flaske. Men det var ikke mange som ville ha Sams lys, det ungene kalte Sammysoler. Zil Sperry, lederen for The Human Crew, hadde forbudt alle medlemmene sine å ta imot lysene. De fleste av de normale adlød. Og noen av misfostrene ville ikke ha et skarpt lys som avslørte hvem og hva de var.

Ikke etter brannen hvor tre hus brant ned og et barn ble så stygt forbrent at Lana, Healeren, hadde brukt en halv dag på å redde ham. Ikke noe vanntrykk. Ingenting kom ut av brannhydrantene.

10 Frykten hadde spredd seg. Den var som en smittsom sykdom. Den sprang fra person til person. Folk satt i mørket og var redde. Alltid redde. Sam holdt til på østkanten, den farligste delen av byen, den delen Zil hadde erklært som misfosterfri sone. Han måtte tone flagg, så å si, demonstrere at han stadig hadde kommandoen. Vise at han ikke følte seg truet av Zils skremselskampanje. Ungene trengte det. De trengte å se at noen fortsatt ville beskytte dem. At den personen var ham. Så han gikk i gatene klokken to på natten. Klar til innsats. Bare for sikkerhets skyld. Sam gikk langs stranden. Det var ingen bølger, naturligvis. Ikke nå lenger. Ikke noe vær. Ingen store dønninger som krysset Stillehavet og veltet mot Perdidos strender med praktfulle eksplosjoner av skumsprøyt. Brenningen var bare en lav hvisking nå. Husj. Husj. Husj. Det var bedre enn ingenting. Men ikke mye bedre. Han var på vei mot Clifftop, hotellet hvor Lana bodde for tiden. Zil hadde latt henne være i fred. Misfoster eller ikke ingen køddet med Healeren. Clifftop lå rett inntil REBUS-muren, i utkanten av Sams ansvarsområde, den siste strekningen av patruljen hans. Noen kom gående mot ham. Han spente seg og fryktet det verste. Det var ingen tvil om at Zil gjerne skulle ha sett ham død. Og der ute et eller annet sted Caine, halvbroren hans. Caine hadde vært til god hjelp med å

Vise at han ikke følte seg truet av Zils skremselskampanje. Ungene trengte det. De trengte å se at noen fortsatt ville beskytte dem. At den personen var ham. Så han gikk i gatene klokken to på natten.

Like dokumenter

Michael Grant. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen

Michael Grant. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen Michael Grant GONE MØRKE KREFTER Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen Originalens tittel: Gone Hunger 2009 Michael Grant Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2009 Elektronisk utgave 2011 Første versjon,