Boligassistenten i Stavanger (BAS) 2017

Boligassistenten i Stavanger (BAS) 2017 I regi av Velferdstinget i Stavanger Av: Markus Bergersen Uldal og Christian Harmens Skjelbakken Rapport fra Boligassistenten i Stavanger

Innhold DEL 1: PROSJEKTET... 3 1.1 KORT BESKRIVELSE AV PROSJEKTET... 3 1.2 PROSJEKTSTØTTE... 3 1.3 DE ANSATTE... 3 DEL 2: GJENNOMFØRING AV ARBEIDET...4 2.1 OPPLÆRING... 4 2.2 ARBEIDSFORHOLD... 4 DEL 3: PROSJEKTET... 5 3.1 MARKEDSFØRING OG MEDIA... 5 3.2 FORVENTNINGER STUDENT VS. UTLEIER... 5 3.3 VISNINGER...6 3.4. STUDENTER VI HAR HJULPET...7 DEL 4: AVSLUTNING... 8 KONKLUSJON...8 2

Del 1: Prosjektet 1.1 Kort beskrivelse av prosjektet Boligassisten i Stavanger (BAS) er en gratis boligrådgivningstjeneste i regi av Velferdstinget i Stavanger (VT). Tjenesten er for alle studenter tilknyttet Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS). Ideen til prosjektet kom opprinnelig fra Velferdstinget i Bergens prosjekt «Bergenstudent». Dette er fjerde året prosjektet blir arrangert av VT. Hovedoppgaven har vært å bistå tilflyttende studenter med å finne bolig og videreformidle gode kollektiv/leiligheter/hybler for utleiere. Boligassistentene har gått på visning for å sikre god kvalitet på de boligene utleierne har formidlet til oss og i færre tilfeller gått på visning for studenter som har vært forhindret fra å gå selv. Vi har også gitt tips og råd for hva en skal se etter på visning og litt juridisk hjelp med tanke på kontrakt. 1.2 Prosjektstøtte BAS har tidligere år fått støtte fra SiS, UiS, MHS, Sandnes kommune og Stavanger kommune. I år var prosjektet del-finansiert av Stavanger kommune, Fylkeskommunen og Velferdstinget i Stavanger. 1.3 De ansatte Markus Bergersen Uldal, 24 år, Eiendomsmeglerstudent (BI) - Medhjelper (DNB Eiendom). Christian Harmens Skjelbakken, 27 år, Eiendomsmeglerstudent (BI) - (Medhjelper DNB Eiendom) 3

Del 2: Gjennomføring av arbeidet 2.1 Opplæring Før prosjektets oppstart hadde vi opplæringssamtaler med Anne og Sindre slik at vi kunne sette oss godt inn i prosjektet og tilhørende arbeidsoppgaver. Ettersom vi jobber å studerer innen eiendomsbransjen hadde vi mye erfaring og kompetanse fra før av. Under årets prosjekt hadde BAS opplæring med brannvesenet når det kommer til brannsikkerhet. Vi fikk med oss gode erfaringer fra disse møtene, herunder et brannsikkerthetsskjema som studentene kan ha med seg på visning. Vi vil anbefale at slik opplæring finner sted for de neste boligassistentene, da vi anser dette for å være et viktig grunnlag for å gjøre en god jobb som boligassistent. Dialogen med SIS har vært helt ok. Før Øyvind Lorenztsen dro på ferie hadde vi et fint samarbeid, men hun som tok over for han i ferien tok ikke hensyn til de studentene vi sendte over. Vi hadde flere problemer når vi skulle hjelpe utenlandske studenter inn i boligene til SIS pga dårlig kommunikasjon. Det som veiet opp samarbeidet er at vi delte innleggene til hverandre på sosiale medier. SIS har en god hjemmeside for å nå studenter, så denne hjalp oss veldig. 2.2 Arbeidsforhold Prosjektet hadde oppstart 17.juli 2017. I likhet med fjorårets prosjekt har det vært en utfordring å få spredt ordet om boligassistenten, spesielt til studenter. Mot prosjektets slutt, etter flere oppslag i media fikk vi en rekke henvendelser fra studenter som hadde hørt om BAS enten på lokalradioen eller fått med seg oppslag i avisen. På bakgrunn av dette vil vi anbefale at prosjektet igjen forlenges til 1 måneds varighet, eventuelt at velferdstinget i forkant av prosjektets oppstart reklamerer for tjenesten i diverse media. Videre anbefaler vi at BAS prosjektet varer ut fadderuken, ettersom vi fikk mye henvendelser fra folk som hadde ankommet Stavanger, men ennå ikke hadde funnet et sted å bo. Begge Boligassistentene har vært tilgjengelig på sin privattelefon under hele prosjektet. Vi har også svart på mail og diverse henvendelser på Facebook/FINN/Hybel.no etter hvert som de har dukket opp. Vi opplevde spesielt stor pågang på ettermiddag/ kveldstid og har derfor ansett det som mer verdifullt å være tilgjengelig når henvendelsene dukker opp, enn å være tilstede på kontoret på dagtid. Vi vil imidlertid anbefale noe kontortid slik at de som jobber sammen oppretter et godt samhold, holder hverandre oppdatert og at fordelingen av sakene blir lettere. 4

Til tross for at vi i liten grad benyttet oss av kontoret på studentene hus møttes vi hver dag enten for hjemmekontor eller for å dra på visninger. Del 3: Prosjektet 3.1 Markedsføring og media Vi brukte Facebook og Instagram aktivt for å markedsføre tilbudet. Vi fikk også en god del markedsføring gjennom avisoppslagene til BYAS/RA/Aftenbladet og spesielt etter besøket hos NRK Rogaland. Vi ser behovet for å kunne sponse noen innlegg på Facebook. Det er ikke alltid alle innlegg når frem til like mange som vi skulle ønsket. Før prosjektstart, lagde vi en promofilm for å nå ut til studentene tidligere enn det de hadde gjort I årene før. Denne promofilmen fikk vi god respons på ettersom vi fikk 10.000 views. Vi har vært i en rekke medier denne sommeren. Stavanger Aftenblad (nettavis), Rogalands Avis (papiravis) og NRK Rogaland (radio og nettoppslag) har omtalt oss og hva jobben har gått ut på. Det er de tre største og mest betydningsfulle mediene i Rogaland. Det var etter disse oppslagene kontakten fra studentene virkelig skjøt fart. Som følge av intervjuet med med NRK Rogaland fikk vi overskrifter som BAS gjør boligjakten litt lettere og Nå skal studentene hjelpes. 3.2 Forventninger Student vs. Utleier Vi var glade for å oppdage at mange utleiere hadde tilpasset seg et annet leiemarked enn det de har vært vandt med. De aller fleste prisene var realistiske. Antallet utleieboliger var også rekordhøyt i år. Det betyr at det har vært mye lettere for studentene å velge god standard til en grei pris. Vi klarte å bruke det store antallet med utleieboliger til vår fordel og fikk forhandlet enda lavere priser. Mange studenter var nervøse for at de ikke skulle finne seg et greit sted og bo. Vår erfaring var at etter en telefonsamtale eller mailkorrespondanse, var skuldrene godt senket. Vi opplevde at det var mange studenter som forventet at de skulle få bo alene til en urealistisk lav pris. Dette var noen ganger problematisk, for vi følte at vi ikke fikk hjulpet dem tilstrekkelig. Men de aller fleste forstod etter hvert at de måtte justere pris og krav. Vi opplevde at de aller fleste fant noe de var fornøyde med og til en pris de kunne stå inne for. 5

Velferdstinget har vært opptatt av ensomhet blant studenter. Dette valgte vi å ta med oss i vårt arbeide med å finne boliger. Vi anbefalte de aller fleste nye studenter å bo i kollektiv. Vi har videre vært på visninger og vært i kontakt med utleiere vi ikke har ansett for å være egnet til nye studenter i Stavanger regionen. Vi har avvist boliger på grunn av nevnte punkter: Dårlig inntrykk av utleier/negativ tilbakemelding fra andre beboere Urealistisk pris Ikke godkjent leilighet Veldig dårlig standard Ubeleilig beliggenhet 3.3 Visninger BAS har sommeren 2017 vært på 47 befaringer. Til sammen hjalp vi nærmere 36 studenter inn I boliger. Vi har i år ikke vært på så mange visninger på direkte vegne av studentene. Det er jo selvfølgelig på grunn av dem vi har gått på visning, men det er i hovedsak det faktum at vi har jobbet proaktivt ved å ringe til utleierene for å skape en portefølje med boliger før vi ble kontaktet av studenter. Siden mange leiligheter ikke var lagt ut på nett, tok vi bilder og så at leiligheten så bra ut og hadde tilfredsstillende krav og standard. Veldig mange av de boligene vi var og så på, ble leid ut til studenter. Vi har begge bred erfaring med å holde visning selv ettersom vi begge kommer fra eiendomsmegler bransjen og kjenner derfor godt til prossesene rundt dette. Hvilket gjorde at visningene ikke var en stor utfordring for oss. Vi hadde god kunnskap om hva vi skulle se etter og spør om. Det var også veldig få leiligheter som hadde dårlig standard og der vi var i tvil om de tilfredsstilte alle krav. I etterkant av visningene: I etterkant har vi enten lagt boligen ut på Facebook, eller gitt den som et konkret forslag til en student vi har tenkt den kunne passe til. 6

3.4. Studenter vi har hjulpet Etter endt prosjekt gikk vi gjennom statistikkene for å se hvor mange vi var i kontakt med. Vi fikk flest henvendelser på telefon, mail og Facebook. Boligsituasjonen i år har vært ganske spesiell. På grunn av bedre priser og flere leiligheter på markedet har vi måttet definere vårt hjelpeområdet litt annerledes enn tidligere. Det har vært mange utleiere som har tatt kontakt, mange av disse har hatt spørsmål i tilknytning til status av boligmarkedet, prising av leilighet og etterspørsel I markedet. Vi har derfor i større grad enn tidligere drevet med veiledning i år. Vi har gitt råd om hvor det er bra å bo, og om boligen ligger i et område som fremmer sosial aktivitet. Videre har vi også gitt råd om kontrakter. Det var denne typen hjelp studentene også etterlyste Majoriteten av studentene som tok kontakt med oss var tilflyttende studenter med lite eller ingen kjennskap til regionen. Vi har derfor anbefalt de fleste å bo i kollektiv da vi anser dette for å være en god måte å forebygge ensomhet og fremme trivsel på, spesielt blant nye studenter. Vi hadde noen studenter fra Frankrike. De hadde forsøkt å få bolig igjennom SIS, men kom seg ikke inn på listen. Kommunikasjonen gikk videre via mobil eller Facebook. Vi hadde tidligere vært på befaring i diverse boligfelleskap som passet bra for disse kundene. Alder blant studentene som har henvendt seg til oss har vært varierende, men mange var førstegangsleietakere og trengte derfor ekstra veiledning. De aller fleste studentene hadde kommet inn på UiS. Det var også noen fra BI. 7

Del 4: Avslutning Konklusjon Basert på de overnevnte resultatene, konkluderer vi med at dette har vært et vellykket prosjekt. De fleste studentene BAS har vært i kontakt med, hadde fått seg bolig innen prosjektets slutt. BAS har bistått med å dra på 47 befaringer gjennom prosjektets varighet. Vi har videre bistått med diverse veiledning som kontrakts gjennomgang og anbefalinger av gode beliggenheter. Vi har vektlagt å hjelpe studentene med å finne en bolig som gjør at en har gode muligheter for å være sosial, i nærheten av kollektivtilbud og skole da dette gir grunnlaget for trivsel i studenttilværelsen. BAS har også vært behjelpelig ovenfor utleiere som har tatt kontakt med oss. Flere av disse har uttrykket at de også vil ta kontakt til neste sommer for å bygge videre på samarbeidet med BAS. Gjennom oss har utleierne fått en viss trygghet på at vi vil ivareta deres interesser og kun henvise studenter som vil passe til deres bofellesskap eller gå overens med øvrige leietagere i boligen. På grunn av prosjektets noe kortere varighet opplevde vi at mediekontakten ikke ble utnyttet til det fulle (TV-Vest). Vi ventet bevisst på å ta kontakt med media etter å ha fullført første uke. Det var for å ha erfaring fra årets prosjekt og ha grunnlag for å kunne gi uttalelser. Henvendelsene vi har mottatt har hovedsakelig vært boligrelaterte, men vi har også besvart henvendelser tilknyttet studentboliger fra SiS bolig (frister, tildelingsdatoer etc.). Noen har også tatt kontakt for å få generelle råd om hvilket busstopp en skal gå av på, hva som er hovedbygget på UiS og lignende. Det har vi med glede svart på. Konkrete henvendelser vedrørende de enkelte søknadene ble videresendt til SiS. Vi fikk til et godt samarbeid med SIS, da spesielt med Øyvind Lorentzen og Trine Lilleand Forgaard. På grunn av bedre priser og flere leiligheter på markedet har vi måttet definere hjelpeområdet litt annerledes enn tidligere. Det var i år enda flere boliger til leie enn i fjor. Derfor har vi som nevnt i større grad opptrådt som veiledere. Et resultat av dette er at mange studenter har klart seg relativt godt i prosessen. De har fått råd og tips fra oss, men ordnet mye selv. 8

Vi anbefaler Velferdstinget i Stavanger til å utvide tidsrommet fra fire til fem uker eller flytte prosjektstart nærmere fadderuken slik at den er innenfor de fire ukene. Det er også viktig å gjøre arbeid i forkant av prosjektstart. Dette innebærer å gjøre klart alle praktiske tilrettelegginger. Årets stilling har vært 100% over fire uker. Vi anså det å være tilgjengelig etter behov som svært viktig for å få best mulig utnyttelse av prosjektet. Vi har fått mange gode tilbakemeldinger fra fornøyde studenter. Bare det at de har snakket med noen før de flytter, er veldig positivt. Det å føle seg trygg på noe så viktig som å flytte ut i sitt første hjem, er utrolig viktig og det er ikke alltid så mye som skal til. 9