RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Melding om vedtak Vår ref: Deres ref: Arkiv: 16/312 Dato: 2015/2002 /HRO Løpenr.: 19416/2016 28.11.2016 Klage: Søknad om påbygg. Sted: Strandgata 2 gnr. 16 bnr. 312 Tiltakshaver: Kjell MacDonald AS Søker: Myraker Arkitekter AS Det underrettes herved om at Risør bystyre i møte 24.11.16 har fattet følgende vedtak i sak 180/16: Klagene tas ikke til følge i medhold av 34 i forvaltningsloven. Begrunnelse: Det vises til Forvaltningslovens 34 med vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn. Det er i hovedsak to forhold som påklages; hensynet til byens verneverdi og at denne blir satt vesentlig til side, og hensyn til bakenforliggende nabo. I tillegg er det vist til hensynet til universell utforming. Når det gjelder hensynet til nabo, har dette blitt behandlet som klage en gang før. Risør bystyre fattet da vedtak (sak 82/16) om ikke å ta klagen til følge. Begrunnelsen var i hovedsak at dersom man bor i sentrum må også tålegrensen for innsyn og støy være høyere enn om man bor mer spredt. Det vil bli økt grad av innsyn mellom Strandgata 9 og takterrassen, men noe av ulempen er ivaretatt ved at glassveggene er frostet til en viss høyde og vil dempe innsynet til og fra takterrassen. Det er også begrenset tid på året takterrassen vil være i bruk. Støy utover grensen for det normale håndheves av politiet som ordensmakt. Også i dag vil det være støy fra utestedets servering mot gata. Selv om takterrassen gir flere sitteplasser, kan vi ikke se at støyen skulle bli svært mye større. Tap av utsikt er blitt mindre ved de reviderte tegningene, men noe utsikt vil trolig bli borte. Samlet sett beholder eiendommen allikevel mye utsikt til havna. Rådmannen ser Besøksadresse: Postadresse: Dir.tlf.: 37 14 96 13 Org.nr.: 964 977 402 MVA Furumoveien 1 Postboks 158 Tlf.: 37 14 96 00 Bankkonto: 2801.22.04665 4950 RISØR 4952 Risør Fax.: E-post: postmottak@risor.kommune.no www.risor.kommune.no
Side 2 av 12 at etablering av takterrassen vil gi naboen noen flere ulemper enn i dag, men kan ikke se at de vil bli så store at klagen bør imøtekommes. Konklusjon: Klage på tap av utsikt, gjensidig innsyn og økt støy, tas ikke til følge i medhold av 34 i forvaltningsloven. Krav til universell utforming følger av plan- og bygningslovens formålsparagraf og krav i teknisk forskrift. Det ble gitt dispensasjon fra dette kravet i Bystyrets vedtak, begrunnet med at tilsvarende tilbud om uteservering er tilgjengelig på bakkeplan. Rådmannen kan derfor ikke se at denne delen av klagen bør tillegges stor vekt. Konklusjon: Klage på manglende universell utforming tas ikke til følge i medhold av 34 i forvaltningsloven. Bystyret vedtok 15.09.16 å tillate utbyggingen, og begrunnet da at verneplanen ikke settes vesentlig tilside på følgende måte Tiltaket er i samsvar med punkt 1-2 i verneplanens målsetninger, hvor det heter følgende: «Å gi rammer for både vern og utvikling av ovennevnte verdier.» Da byen ikke er fredet, gir bestemmelsene anledning til utvikling. o Verneplanen for sentrum har ikke som målsetting at byen skal forbli statisk eller konservert. Den gir derfor rom for utvikling. Tiltaket berører ikke den verneverdige trehusbebyggelsen i vesentlig grad, men utelukkende et murbygg fra nyere tid. Omsøkt løsning er mer transparent og skjermer lite for bebyggelsen i Strandgata. Det må også vektlegges at den store dominerende «murklossen» på taket blir fjernet. Videre må det hensyntas at tiltaket er reversibelt. Utvidelse med takterrasse bidrar til en estetisk forbedring av bygget. Det argumenteres med at det fører til en endring av bybildet i havna og at bebyggelse blir skjult, men bygget er svært dominerende i seg selv i dag, og ligger allerede slik til at mye av innsynet til de gamle fasadene allerede er hindret. Fra takterrasse får en et nytt siktpunkt mot Risør indre havn og de tilhørende husrekker noe som tilfører byen en ekstra attraksjon. Takterrassen harmonerer lite med bebyggelsen bak, men medfører en såpass liten endring på totalinntrykket at selv om den til en viss grad hindrer innsyn til fasaden, er endringen når man ser dette fra sjøsiden ikke så stor at dette bør hindre utbyggingen. Selv om en takterrasse øker høyden og tar bort noe mer av innsynet til fasadene, blir bygget som helhet tilført en del estetiske og bygningsmessige detaljer som forbedrer totalinntrykket. Trappeløpet blir utformet på en mer harmonisk måte, ventilasjonshuset på taket forsvinner og tegningene viser samtidig at det mastodontiske og firkantede ved bygningen tones noe ned ved å tilføre bygget ulike lette og delvis transparente glassløsninger på toppen der uteserveringen på tak er ment å være, noe som også er i tråd med fylkesmannens og kommunens kommentar i saksfremlegget. Det vurderes ikke at klagene har tilført nye argumenter som gir grunn til å endre denne begrunnelsen. Konklusjon: Klagene på at byens bevaringsverdi settes vesentlig til side, tas ikke til følge i medhold av 34 i forvaltningsloven. Saken har vært behandlet som vist på vedlagte saksframlegg.
Side 3 av 12 Eventuelle henvendelser kan rettes til: Heidi Rødven Med vennlig hilsen Heidi Rødven enhetsleder, Enhet for plan- og byggesak Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur. Likelydende brev er sendt til: KJELL MACDONALD AS Strandgata 2 4950 RISØR MYRAKER ARKITEKTER AS Teknologiveien 1 4846 ARENDAL Aase Gahrsen Elgstien 5 4637 Kristiansand S AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Ellen Elisabeth Stiansen Strandgata 7 4950 Risør
Side 4 av 12 RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2015/2002-64 Arkiv: 16/312 Saksbeh: Heidi Rødven Dato: 15.11.2016 Klage: Søknad om påbygg. Sted: Strandgata 2 gnr. 16 bnr. 312 Tiltakshaver: Kjell MacDonald AS Søker: Myraker Arkitekter AS Utv.saksnr Utvalg Møtedato 180/16 Bystyret 24.11.2016 Rådmannens innstilling: Risør bystyre tar klagene delvis til følge i medhold av 34 i forvaltningsloven. Begrunnelse: Se saksutredningen. Saksprotokoll i Bystyret - 24.11.2016 Espen Hageli Henriksen (V) fremmet følgende forslag: Det er i hovedsak to forhold som påklages; hensynet til byens verneverdi og at denne blir satt vesentlig til side, og hensyn til bakenforliggende nabo. I tillegg er det vist til hensynet til universell utforming. Når det gjelder hensynet til nabo, har dette blitt behandlet som klage en gang før. Risør bystyre fattet da vedtak (sak 82/16) om ikke å ta klagen til følge. Begrunnelsen var i hovedsak at dersom man bor i sentrum må også tålegrensen for innsyn og støy være høyere enn om man bor mer spredt. Det vil bli økt grad av innsyn mellom Strandgata 9 og takterrassen, men noe av ulempen er ivaretatt ved at glassveggene er frostet til en viss høyde og vil dempe innsynet til og fra takterrassen. Det er også begrenset tid på året takterrassen vil være i bruk. Støy utover grensen for det normale håndheves av politiet som ordensmakt. Også i dag vil det være støy fra utestedets servering mot gata. Selv om takterrassen gir flere sitteplasser, kan vi ikke se at støyen skulle bli svært mye større. Tap av utsikt er blitt mindre ved de reviderte tegningene, men noe utsikt vil trolig bli borte. Samlet sett beholder eiendommen allikevel mye utsikt til havna. Rådmannen ser at etablering av takterrassen vil gi naboen noen flere ulemper enn i dag, men kan ikke se at de vil bli så store at klagen bør imøtekommes. Konklusjon: Klage på tap av utsikt, gjensidig innsyn og økt støy, tas ikke til følge i medhold av 34 i forvaltningsloven.
Side 5 av 12 Krav til universell utforming følger av plan- og bygningslovens formålsparagraf og krav i teknisk forskrift. Det ble gitt dispensasjon fra dette kravet i Bystyrets vedtak, begrunnet med at tilsvarende tilbud om uteservering er tilgjengelig på bakkeplan. Rådmannen kan derfor ikke se at denne delen av klagen bør tillegges stor vekt. Konklusjon: Klage på manglende universell utforming tas ikke til følge i medhold av 34 i forvaltningsloven. Bystyret vedtok 15.09.16 å tillate utbyggingen, og begrunnet da at verneplanen ikke settes vesentlig tilside på følgende måte Tiltaket er i samsvar med punkt 1-2 i verneplanens målsetninger, hvor det heter følgende: o «Å gi rammer for både vern og utvikling av ovennevnte verdier.» Da byen ikke er fredet, gir bestemmelsene anledning til utvikling. o Verneplanen for sentrum har ikke som målsetting at byen skal forbli statisk eller konservert. Den gir derfor rom for utvikling. Tiltaket berører ikke den verneverdige trehusbebyggelsen i vesentlig grad, men utelukkende et murbygg fra nyere tid. Omsøkt løsning er mer transparent og skjermer lite for bebyggelsen i Strandgata. Det må også vektlegges at den store dominerende «murklossen» på taket blir fjernet. Videre må det hensyntas at tiltaket er reversibelt. Utvidelse med takterrasse bidrar til en estetisk forbedring av bygget. Det argumenteres med at det fører til en endring av bybildet i havna og at bebyggelse blir skjult, men bygget er svært dominerende i seg selv i dag, og ligger allerede slik til at mye av innsynet til de gamle fasadene allerede er hindret. Fra takterrasse får en et nytt siktpunkt mot Risør indre havn og de tilhørende husrekker noe som tilfører byen en ekstra attraksjon. Takterrassen harmonerer lite med bebyggelsen bak, men medfører en såpass liten endring på totalinntrykket at selv om den til en viss grad hindrer innsyn til fasaden, er endringen når man ser dette fra sjøsiden ikke så stor at dette bør hindre utbyggingen. Selv om en takterrasse øker høyden og tar bort noe mer av innsynet til fasadene, blir bygget som helhet tilført en del estetiske og bygningsmessige detaljer som forbedrer totalinntrykket. Trappeløpet blir utformet på en mer harmonisk måte, ventilasjonshuset på taket forsvinner og tegningene viser samtidig at det mastodontiske og firkantede ved bygningen tones noe ned ved å tilføre bygget ulike lette og delvis transparente glassløsninger på toppen der uteserveringen på tak er ment å være, noe som også er i tråd med fylkesmannens og kommunens kommentar i saksfremlegget. Det vurderes ikke at klagene har tilført nye argumenter som gir grunn til å endre denne begrunnelsen. Konklusjon: Klagene på at byens bevaringsverdi settes vesentlig til side, tas ikke til følge i medhold av 34 i forvaltningsloven. Paal Eckhoff Salvesen (A) fremmet følgende forslag: Risør bystyre tar ikke klagene til følge ettersom det etter bystyrets oppfatning ikke foreligger nye forhold i saken som ikke allerede er tatt hensyn til ved tidligere bystyrebehandlinger. Begrunnelsen gitt i vedtak i sak 139/16 av 16. september opprettholdes. Det vises til Forvaltningslovens 34 med vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn.
Side 6 av 12 Begrunnelse: Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). Kapittel VI. Om klage og omgjøring. 34.(klageinstansens kompetanse). Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, skal klageinstansen avvise saken, jfr. dog 31. Klageinstansen er ikke bundet av at underinstansen har ansett vilkårene for å foreligge. Tas klagen under behandling, kan klageinstansen prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av ham. Der statlig organ er klageinstans for vedtak truffet av en kommune eller fylkeskommune, skal klageinstansen legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn. Vedtaket kan ikke endres til skade for klageren, med mindre dennes interesser finnes å måtte vike for omsynet til andre privatpersoner eller offentlige interesser. Melding om slik endring må være sendt klageren innen 3 måneder etter at underinstansen mottok klagen. Begrensningene i første og annet punktum gjelder likevel ikke når vedtaket også er påklaget av en annen klager, og dennes klage finnes begrunnet. Klageinstansen kan selv treffe nytt vedtak i saken eller oppheve det og sende saken tilbake til underinstansen til helt eller delvis ny behandling. Espen Hageli Henriksen (V) og Paal Eckhoff Salvesen (A) trakk senere sine forslag og fremmet følgende fellesforslag: Klagene tas ikke til følge i medhold av 34 i forvaltningsloven. Begrunnelse: Det vises til Forvaltningslovens 34 med vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn. Det er i hovedsak to forhold som påklages; hensynet til byens verneverdi og at denne blir satt vesentlig til side, og hensyn til bakenforliggende nabo. I tillegg er det vist til hensynet til universell utforming. Når det gjelder hensynet til nabo, har dette blitt behandlet som klage en gang før. Risør bystyre fattet da vedtak (sak 82/16) om ikke å ta klagen til følge. Begrunnelsen var i hovedsak at dersom man bor i sentrum må også tålegrensen for innsyn og støy være høyere enn om man bor mer spredt. Det vil bli økt grad av innsyn mellom Strandgata 9 og takterrassen, men noe av ulempen er ivaretatt ved at glassveggene er frostet til en viss høyde og vil dempe innsynet til og fra takterrassen. Det er også begrenset tid på året takterrassen vil være i bruk. Støy utover grensen for det normale håndheves av politiet som ordensmakt. Også i dag vil det være støy fra utestedets servering mot gata. Selv om takterrassen gir flere sitteplasser, kan vi ikke se at støyen skulle bli svært mye større. Tap av utsikt er blitt mindre ved de reviderte tegningene, men noe utsikt vil trolig bli borte. Samlet sett beholder eiendommen allikevel mye utsikt til havna. Rådmannen ser at etablering av takterrassen vil gi naboen noen flere ulemper enn i dag, men kan ikke se at de vil bli så store at klagen bør imøtekommes.
Side 7 av 12 Konklusjon: Klage på tap av utsikt, gjensidig innsyn og økt støy, tas ikke til følge i medhold av 34 i forvaltningsloven. Krav til universell utforming følger av plan- og bygningslovens formålsparagraf og krav i teknisk forskrift. Det ble gitt dispensasjon fra dette kravet i Bystyrets vedtak, begrunnet med at tilsvarende tilbud om uteservering er tilgjengelig på bakkeplan. Rådmannen kan derfor ikke se at denne delen av klagen bør tillegges stor vekt. Konklusjon: Klage på manglende universell utforming tas ikke til følge i medhold av 34 i forvaltningsloven. Bystyret vedtok 15.09.16 å tillate utbyggingen, og begrunnet da at verneplanen ikke settes vesentlig tilside på følgende måte Tiltaket er i samsvar med punkt 1-2 i verneplanens målsetninger, hvor det heter følgende: «Å gi rammer for både vern og utvikling av ovennevnte verdier.» Da byen ikke er fredet, gir bestemmelsene anledning til utvikling. o Verneplanen for sentrum har ikke som målsetting at byen skal forbli statisk eller konservert. Den gir derfor rom for utvikling. Tiltaket berører ikke den verneverdige trehusbebyggelsen i vesentlig grad, men utelukkende et murbygg fra nyere tid. Omsøkt løsning er mer transparent og skjermer lite for bebyggelsen i Strandgata. Det må også vektlegges at den store dominerende «murklossen» på taket blir fjernet. Videre må det hensyntas at tiltaket er reversibelt. Utvidelse med takterrasse bidrar til en estetisk forbedring av bygget. Det argumenteres med at det fører til en endring av bybildet i havna og at bebyggelse blir skjult, men bygget er svært dominerende i seg selv i dag, og ligger allerede slik til at mye av innsynet til de gamle fasadene allerede er hindret. Fra takterrasse får en et nytt siktpunkt mot Risør indre havn og de tilhørende husrekker noe som tilfører byen en ekstra attraksjon. Takterrassen harmonerer lite med bebyggelsen bak, men medfører en såpass liten endring på totalinntrykket at selv om den til en viss grad hindrer innsyn til fasaden, er endringen når man ser dette fra sjøsiden ikke så stor at dette bør hindre utbyggingen. Selv om en takterrasse øker høyden og tar bort noe mer av innsynet til fasadene, blir bygget som helhet tilført en del estetiske og bygningsmessige detaljer som forbedrer totalinntrykket. Trappeløpet blir utformet på en mer harmonisk måte, ventilasjonshuset på taket forsvinner og tegningene viser samtidig at det mastodontiske og firkantede ved bygningen tones noe ned ved å tilføre bygget ulike lette og delvis transparente glassløsninger på toppen der uteserveringen på tak er ment å være, noe som også er i tråd med fylkesmannens og kommunens kommentar i saksfremlegget. Det vurderes ikke at klagene har tilført nye argumenter som gir grunn til å endre denne begrunnelsen. Konklusjon: Klagene på at byens bevaringsverdi settes vesentlig til side, tas ikke til følge i medhold av 34 i forvaltningsloven. Votering: Ved alternativ votering mellom rådmannens innstilling og fellesforslaget ble fellesforslaget fra Paal Eckhoff Salvesen og Espen Hageli Henriksen vedtatt med 27 mot 2 stemmer.
Side 8 av 12 Vedtak: Klagene tas ikke til følge i medhold av 34 i forvaltningsloven. Begrunnelse: Det vises til Forvaltningslovens 34 med vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn. Det er i hovedsak to forhold som påklages; hensynet til byens verneverdi og at denne blir satt vesentlig til side, og hensyn til bakenforliggende nabo. I tillegg er det vist til hensynet til universell utforming. Når det gjelder hensynet til nabo, har dette blitt behandlet som klage en gang før. Risør bystyre fattet da vedtak (sak 82/16) om ikke å ta klagen til følge. Begrunnelsen var i hovedsak at dersom man bor i sentrum må også tålegrensen for innsyn og støy være høyere enn om man bor mer spredt. Det vil bli økt grad av innsyn mellom Strandgata 9 og takterrassen, men noe av ulempen er ivaretatt ved at glassveggene er frostet til en viss høyde og vil dempe innsynet til og fra takterrassen. Det er også begrenset tid på året takterrassen vil være i bruk. Støy utover grensen for det normale håndheves av politiet som ordensmakt. Også i dag vil det være støy fra utestedets servering mot gata. Selv om takterrassen gir flere sitteplasser, kan vi ikke se at støyen skulle bli svært mye større. Tap av utsikt er blitt mindre ved de reviderte tegningene, men noe utsikt vil trolig bli borte. Samlet sett beholder eiendommen allikevel mye utsikt til havna. Rådmannen ser at etablering av takterrassen vil gi naboen noen flere ulemper enn i dag, men kan ikke se at de vil bli så store at klagen bør imøtekommes. Konklusjon: Klage på tap av utsikt, gjensidig innsyn og økt støy, tas ikke til følge i medhold av 34 i forvaltningsloven. Krav til universell utforming følger av plan- og bygningslovens formålsparagraf og krav i teknisk forskrift. Det ble gitt dispensasjon fra dette kravet i Bystyrets vedtak, begrunnet med at tilsvarende tilbud om uteservering er tilgjengelig på bakkeplan. Rådmannen kan derfor ikke se at denne delen av klagen bør tillegges stor vekt. Konklusjon: Klage på manglende universell utforming tas ikke til følge i medhold av 34 i forvaltningsloven. Bystyret vedtok 15.09.16 å tillate utbyggingen, og begrunnet da at verneplanen ikke settes vesentlig tilside på følgende måte Tiltaket er i samsvar med punkt 1-2 i verneplanens målsetninger, hvor det heter følgende: «Å gi rammer for både vern og utvikling av ovennevnte verdier.» Da byen ikke er fredet, gir bestemmelsene anledning til utvikling. o Verneplanen for sentrum har ikke som målsetting at byen skal forbli statisk eller konservert. Den gir derfor rom for utvikling. Tiltaket berører ikke den verneverdige trehusbebyggelsen i vesentlig grad, men utelukkende et murbygg fra nyere tid. Omsøkt løsning er mer transparent og skjermer lite for bebyggelsen i Strandgata. Det må også vektlegges at den store dominerende «murklossen» på taket blir fjernet. Videre må det hensyntas at tiltaket er reversibelt. Utvidelse med takterrasse bidrar til en estetisk forbedring av bygget.
Side 9 av 12 Det argumenteres med at det fører til en endring av bybildet i havna og at bebyggelse blir skjult, men bygget er svært dominerende i seg selv i dag, og ligger allerede slik til at mye av innsynet til de gamle fasadene allerede er hindret. Fra takterrasse får en et nytt siktpunkt mot Risør indre havn og de tilhørende husrekker noe som tilfører byen en ekstra attraksjon. Takterrassen harmonerer lite med bebyggelsen bak, men medfører en såpass liten endring på totalinntrykket at selv om den til en viss grad hindrer innsyn til fasaden, er endringen når man ser dette fra sjøsiden ikke så stor at dette bør hindre utbyggingen. Selv om en takterrasse øker høyden og tar bort noe mer av innsynet til fasadene, blir bygget som helhet tilført en del estetiske og bygningsmessige detaljer som forbedrer totalinntrykket. Trappeløpet blir utformet på en mer harmonisk måte, ventilasjonshuset på taket forsvinner og tegningene viser samtidig at det mastodontiske og firkantede ved bygningen tones noe ned ved å tilføre bygget ulike lette og delvis transparente glassløsninger på toppen der uteserveringen på tak er ment å være, noe som også er i tråd med fylkesmannens og kommunens kommentar i saksfremlegget. Det vurderes ikke at klagene har tilført nye argumenter som gir grunn til å endre denne begrunnelsen. Konklusjon: Klagene på at byens bevaringsverdi settes vesentlig til side, tas ikke til følge i medhold av 34 i forvaltningsloven.
Side 10 av 12 Vedlegg: 1 Klage fra Ellen Normann Stiansen 2 Stiansens tidligere klage 24.02.16 3 Stiansens tidligere klage 18.11.15 4 Spørsmål og kommentarer fra Stiansen 5 Klage fra Gahrsen v/adv. Wigebostad 6 Klage fra Aust-Agder fylkeskommune v/fylkesutvalget Kort resymé Risør bystyre fattet i sak 139/16 vedtak om å godkjenne takterrasse i Strandgata 2. Vedtaket er påklagd av to av naboene i tillegg til Aust-Agder fylkeskommune v/fylkesutvalget. Klagene omhandler at takterrassen er i strid med reguleringsplanens formål om vern av bebyggelsen og, fra den ene naboens side, at takterrassen skaper gjensidig innsyn, tap av utsikt og verdiforringelse av eiendommen. Risør bystyre skal ta stilling til om klagene skal imøtekommes eller ikke. Dersom bystyret ikke ønsker å ta klagene til følge, må vedtaket begrunnes. Saken sendes i så fall over til fylkesmannen for endelig avgjørelse. Rådmannen innstiller på at klagene tas delvis til følge. Saksopplysninger Risør bystyre fattet følgende vedtak i sak 139/16 den 16.09.16: Risør bystyre gir dispensasjon fra reguleringsplan for Risør sentrum, arealformålet «fiskehall», 1, 2.2 og 2.3 og kravet til universell utforming i plan- og bygningslovens formålsbestemmelse ( 1), jfr. 19-2 i plan- og bygningsloven, for påbygg/takterrasse, da hensikten bak planens bestemmelser ikke blir vesentlig tilsidesatt. For begrunnelse og vurderinger, se forrige sak. Klagefrist for vedtaket var 10.10.16 og klager fra naboene var sendt innen denne fristen. Aust- Agder fylkeskommune ba om utsatt klagefrist fordi saken skulle behandles av Fylkesutvalget og dette ble innvilget. Klage fra Fylkeskommunen er mottatt innen utsatt klagefrist. Alle klagene er dermed mottatt innen fristene og tas til behandling. Klagene er oversendt eier og ansvarlig søker for å gi mulighet for uttalelse, men ingen uttalelse er mottatt. Klagebehandling Klagene ligger vedlagt og refereres her kun kort. Ellen Norman Stiansen, Strandgata 7 Det er ikke ønskelig å gjøre bygget mer dominerende enn i dag med totalt 7 m høyde.
Side 11 av 12 Det er ikke behov for en takterrasse da stedet de fleste dager har mange ledige plasser. Fiskebrygga er oppført på deklarasjonsvilkår med krav om maks høyde på 4 m. Til klagen er tidligere klage og merknader lagt ved disse gjengis ikke. Som vedlegg er det lagt ved et skriv med betraktninger. Aase Gahrsen v/adv. Wigebostad, Strandgata 9 Verneinteressen knyttet til bevaring av den verneverdige trehusbebyggelsen i Strandgata blir vesentlig tilsidesatt dersom takterrassen bygges. Det foreligger ikke en overvekt av fordeler sett i forhold til ulempene fordi det åpenbart er en ulempe for verneinteressene å tillate tiltaket. Bakenforliggende naboer får tap av utsikt, det blir gjensidig innsyn og det blir økt støy. Ny takservering tilfredsstiller ikke kravene til universell utforming. At eier av nabobygget skal få kunne utnytte taket til servering kan ikke veie tyngre enn ulempene beskrevet ovenfor. Det bes om at klagen tas til følge og om dekning av saksomkostninger. Aust-Agder fylkeskommune v/fylkesutvalget Vedtak fra fylkesutvalget lød: Aust-Agder fylkeskommune påklager Risør kommunes vedtak i sak 139/16. Kommunens vedtak er vurdert til å være i strid med bevaringsformålet i reguleringsplanen for Risør sentrum. I klagen er det vist til tidligere vedtak og andre føringer i saken, se vedlegg. Bygget er sentralt plassert i et kulturmiljø som preges av godt bevarte trehus med høy historisk og antikvarisk verdi og ethvert tiltak som bidrar til å redusere disse verdiene vil være i strid med bevaringsformålet i reguleringsplanen for området. På tross av at tiltaket er redusert i omfang og endringen isolert sett tilfører bygget en økt kvalitet, dokumenterer tegningene at bygget med takterrassen vil bli et for dominerende og stedsfremmed element i et området hvor den historiske bebyggelsen skal fremstå som det viktigste. Takterrasse har ingen historisk forankring og vil kunne ha konsekvenser for fremtidige saker. Risør havn har nasjonal interesse, jfr. Riksantikvarens NB!register og selv om en har forsøkt å gi tiltaket en lett og transparent utførelse, vil tiltaket sterkt forringe opplevelsen av byens kvaliteter. Fylkesmannen har tidligere avslått tilsvarende søknad i 2005. Vurdering av klager Det er i hovedsak to forhold som påklages; hensynet til byens verneverdi og at denne blir satt vesentlig til side, og hensyn til bakenforliggende nabo. I tillegg er det vist til hensynet til universell utforming. Når det gjelder hensynet til nabo, har dette blitt behandlet som klage en gang før. Risør bystyre fattet da vedtak (sak 82/16) om ikke å ta klagen til følge. Begrunnelsen var i hovedsak at dersom man bor i sentrum må også tålegrensen for innsyn og støy være høyere enn om man bor mer spredt. Det vil bli økt grad av innsyn mellom Strandgata 9 og takterrassen, men noe av ulempen er ivaretatt ved at glassveggene er frostet til en viss høyde og vil dempe innsynet til og fra
Side 12 av 12 takterrassen. Det er også begrenset tid på året takterrassen vil være i bruk. Støy utover grensen for det normale håndheves av politiet som ordensmakt. Også i dag vil det være støy fra utestedets servering mot gata. Selv om takterrassen gir flere sitteplasser, kan vi ikke se at støyen skulle bli svært mye større. Tap av utsikt er blitt mindre ved de reviderte tegningene, men noe utsikt vil trolig bli borte. Samlet sett beholder eiendommen allikevel mye utsikt til havna. Rådmannen ser at etablering av takterrassen vil gi naboen noen flere ulemper enn i dag, men kan ikke se at de vil bli så store at klagen bør imøtekommes. Konklusjon: Klage på tap av utsikt, gjensidig innsyn og økt støy, tas ikke til følge i medhold av 34 i forvaltningsloven. Krav til universell utforming følger av plan- og bygningslovens formålsparagraf og krav i teknisk forskrift. Det ble gitt dispensasjon fra dette kravet i Bystyrets vedtak, begrunnet med at tilsvarende tilbud om uteservering er tilgjengelig på bakkeplan. Rådmannen kan derfor ikke se at denne delen av klagen bør tillegges stor vekt. Konklusjon: Klage på manglende universell utforming tas ikke til følge i medhold av 34 i forvaltningsloven. Rådmannen begrunnet i sin forrige innstilling til saken hvorfor takterrassen ikke burde godkjennes. Hovedbegrunnelsen var byens store bevaringsverdi med trehusene rundt havna og at byen har en nasjonal verneverdi som bør vektlegges tyngre enn næringshensynet. Ved å tillate en takterrasse vil bygget bli så dominerende at den bakenforliggende trehusbebyggelsen, blir skadelidende. Hensikten bak formålet i planen settes på den måten vesentlig til side og det er ikke anledning til å gi dispensasjon. Rådmannens vurdering styrkes av de faglige uttalelsene til fylkeskommunen og byantikvaren. Selv om det er næringsmessige fordeler ved tiltaket og bygget i seg selv ville fått en bedre utforming, anser ikke rådmannen dette til å være så vektige grunner at man bør tillate et bygg med 7 m høyde foran den verneverdige bebyggelsen. Rådmannen støtter fylkesrådmannens vurdering i saken. Konlusjon: Klagene på at byens bevaringsverdi settes vesentlig til side, tas til følge i medhold av 34 i forvaltningsloven. Rådmannens konklusjon Klagene tas delvis til følge i medhold av 34 i forvaltningsloven.