Hvordan varierer deltaking i opplæring i arbeidslivet? Er vi innovative på jobben?

Like dokumenter
BRAIN- prosjektet: Sammenhengen mellom voksnes ferdigheter, læring og innovasjon

Deltakelse og kompetanseutvikling. i arbeidslivet

Bruk av kunnskap og ferdigheter - utfordringer for Norge

Kilde for alle data: PIAAC. Helsesektor omfatter personer som jobbet i næringene «Human health activities» og «Residential care activities»

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Internasjonale FoU-trender

Motivasjon for og barrierer mot deltakelse i læring blant voksne i arbeidslivet. En sammenligning av Norge og andre land.

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Nytte av utdanningen, høy kompetanse og realiserte forventninger? Norske kandidaters erfaringer i et internasjonalt lys

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn

Hovedresultater fra PISA 2015

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

Spørreskjemaet for Lærevilkårsmonitoren 2019

Hvordan foregår læring i norske bedrifter?

Internasjonale trender

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser?

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

Education at a Glance 2019: Utvalgte hovedfunn om høyere utdanning

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Utdanningsnivå er viktigere enn bakgrunn

Education at a Glance 2016: Eksternt sammendrag

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen

Kristian Rose Tronstad

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

Et blikk på Kompetanse

Education at a Glance 2017: Eksternt sammendrag

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

i videregående opplæring

Gjennomstrømning i videregående opplæring tall for 2005-kullet

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring

Forskning på voksnes leseferdigheter

situasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes.

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Deltakelse i PISA 2003

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

2Voksne i videregående opplæring

Sammendrag av hovedresultatene i ALL-undersøkelsen

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Ett år kan forandre mye

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

NAVs omverdensanalyse 2019 Samfunnstrender og konsekvenser for NAV mot 2030

Behov og interesse for karriereveiledning

1. Innledning. Kristian Rose Tronstad

Arbeidsgiverne trenger kompetent arbeidskraft Kenneth Stien Direktør Arbeid og inkludering i NHO Service. Oslo, 10 mars 2017

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

i videregående opplæring

unge i alderen år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

FoU, innovasjon, og konkurranseevne i næringslivet. Status, ambisjoner og rammebetingelser

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007

Undersøkelse om frivillig innsats

Er det arbeid til alle i Norden?

Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

TIMSS Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Education at a Glance: OECD Indicators Edition

Education at a Glance 2010

0. Problemstilling/Sammendrag

Dag W. Aksnes. Norsk forskning målt ved publisering og sitering

Innvandrere og arbeidsmarkedet

Framskriving av antall innvandrere

Er vi skodd for fremtidens arbeidsmarked?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

6. Valgdeltakelse. Valgdeltakelse. Innvandring og innvandrere 2000

Innvandrere som utvandrer igjen

Mange har god helse, færrest i Finland

Lesing i PISA desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

1. Innledning. Det er derfor viktig å tydeliggjøre slike forskjeller i statistikken så langt det lar seg gjøre.

Fra utenforskap til ny sjanse Samordnet innsats for voksnes læring (Meld.St.16 (2016))

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet

De fleste virksomheter i Norge har ansatte som

Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig?

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB)

Ett år kan forandre mye

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon

1. Et viktig statistikkfelt

Resultater fra PISA Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

UNIVERSITETET I OSLO

PRODUKTIVE EVNER VIKTIGERE ENN PISA?

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Statistikk for Lommedalen sokn

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Hvordan knekke inkluderingskoden?

Education at a Glance: OECD Indicators Edition. Et blikk på utdanning: OECD-indikatorer utgaven

Education at a Glance 2012

9. Forskning og utvikling (FoU)

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt

Manglende infrastruktur

Transkript:

Liv Anne Støren NIFU 17-10-2017 Hvordan varierer deltaking i opplæring i arbeidslivet? Er vi innovative på jobben? PIAAC-konferanse, Oslo, Kompetanse Norge

BRAIN-prosjektet Barriers and drivers regarding adult education, skills acquisition and innovative activity Deltakere fra NIFU, Universitetet i Stavanger, Nederland, Finland og USA (Canada) URL: http://www.nifu.no/projects/brain/ I dag: Deltaking i opplæringsaktiviteter relatert til jobben, og indikatorer på innovasjonsevne Kompetanse Norge 17 Okt 17-10-2017 2

Definisjoner Arbeidsrelatert opplæring: Ikke-formell (men organisert) opplæring siste år (kurs, workshops etc.), relatert til arbeidet Obligatorisk, grunn til å delta var at en ble pålagt å delta («obliged to») Av egen interesse, alle andre grunner, som «gjøre jobben bedre og/eller forbedre karriereutsiktene», «øke mine kunnskaper eller ferdigheter innen et emne som interesserer meg» osv. Innvandringsbakgrunn. For personer født i utlandet: Kombinasjon av opplysninger om fødeland og førstespråk (der fødeland mangler). Skiller EU/vestlig (Vest-Europa pluss alle EU-land ellers, USA, Australia, New Zealand) og alle andre land som ikke-vestlige. Ferdigheter: Gjennomsnittskår på tester av ferdigheter. Bruker oftest numeriske ferdigheter Utdanningsnivå. Mange inndelinger er mulig. Bruker ofte: Under videregående, fullført videregående, høyere utdanning. I noen analyser finere inndelinger. Omfang av opplæring (senere) Innovasjonsevne (senere) 3

Sannsynlighete Sannsynlighet for å ha deltatt i arbeidsrelatert opplæring, etter ferdighets- og utdanningsnivå 0,8 0,7 0,6 0,60 0,60 0,62 0,64 0,65 0,62 0,59 0,60 0,55 0,71 0,71 0,71 0,67 0,5 0,49 0,44 0,48 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Lave ferdigheter, middels utd.nivå Høye ferdigheter, middels utdanningsnivå Lavt utdanningsnivå, middels ferdigheter Høyt utdanningsnivå, middels ferdigheter Danmark Finland Nederland Norge 4

Sannsynlighet Sannsynlighet for å ha deltatt i arbeidsrelatert opplæring, etter innvandringsbakgrunn 0,7 0,6 0,5 0,638 0,628 0,495 0,530 0,555 0,641 0,578 0,640 0,608 0,520 0,541 0,4 0,377 0,3 0,2 0,1 0,0 Danmark Finland Nederland Norge Ikke-innvandrere EU/vestlige innvandrere Ikke-vestlige innvandrere 5

Prosent Obligatorisk deltaking eller av egen interesse? Etter utdanningsnivå 70 60 Danmark Finland Nederland Norge 63 60 65 59 50 40 33,5 35 34 42 39 45 46 30 28 20 10 10 13 12 11 13 17 12 11 12 14 8,5 9,5 0 Av egen interesse Obligatorisk Av egen interesse Obligatorisk Av egen interesse Obligatorisk Lavere enn videreg. Videregående Høyere utdanning 6

Prosent Obligatorisk deltaking eller av egen interesse? Etter innvandringsbakgrunn 60 50 40 51 48 50 49 43 41 48 Danmark Finland Nederland Norge 50 47 47 38 30 24 20 10 13 15 11 11 7 16 9 7 8 15 7 4 0 Av egen interesse Obligatorisk Av egen interesse Obligatorisk Av egen interesse Obligatorisk Ikke-innvandrere EU/vestlige innvandrere Ikke-vestlige innvandrere 7

Prosent Kurset betalt av arbeidsgiver? Etter utdanningsnivå 80 74 Betalt av arbeidsgiver 70 Deltaking i alt 68 60 56 60 57 56 50 40 30 32 40 45 35 44 46 20 10 0 Lavere enn videreg. Videregående Høyere utdanning Lavere enn videreg. Videregående Høyere utdanning Finland Norge 8

Prosent Kurset betalt av arbeidsgiver? Etter innvandringsbakgrunn 70 60 50 51 63 47 57 Betalt av arbeidsgiver 50 60 Deltaking i alt 45 57 52 40 30 34 39 31 20 10 0 Ikke-innvandrere EU/vestlige innvandrere Ikke-vestlige innvandrere Ikke-innvandrere EU/vestlige innvandrere Ikke-vestlige innvandrere Finland Norge 9

Kompetanse Norge 17 Okt 17-10-2017 10 Omfang (varighet, antall dager) på opplæringen

Om analyser av omfang (varighet, antall dager) på opplæringen Fire høytskårende og fire lavtskårende land («Skår» viser til andel av sysselsatte (ansatte) (20 65 år) som har deltatt i ikke-formell opplæring). Høytskårende: Norge, Nederland, Danmark og Finland (68 til 73%) Lavtskårende: Frankrike, Slovakia, Polen og Belgia (42 til 55%) (Land med tilstrekkelig informasjon på de variabler som inngår i analysene våre) Vi forventet: variasjon i deltakingsrate mellom land og sosiale grupper kan skjule at de som har høyest andel, har særlig mange som deltar i korte kurs. Eks: Høyt utdannede har høy deltakingsrate fordi de ofte deltar i korte kurs/workshops. 11

Sannsynlighhet Omfang av opplæringsaktivitet (antall dager), etter yrkes- og utdanningsnivå 1,0 0,9 0,8 2 dager eller mindre 3-10 dager 11-20 dager Mer enn 20 dager 0,14 0,11 0,09 0,11 0,04 0,12 0,10 0,13 0,7 0,6 0,40 0,35 0,5 0,4 0,58 0,52 0,3 0,2 0,42 0,46 0,1 0,19 0,24 0,0 Yrke uten krav til utdanning, og lav utdanning Faglig yrker, og har høy utdanning Yrke uten krav til utdanning, og lav utdanning Faglig yrker, og har høy utdanning Høyt-skårende land Lavt-skårende land 12

Sannsynlighet Omfang av opplæringsaktivitet (antall dager), etter innvandringsbakgrunn (bare høyt-skårende land) 0,7 Ikke-innvandrere EU/vestlige innvandrere Ikke-vestlige innvandrere 0,6 0,55 0,5 0,47 0,48 0,4 0,3 0,2 0,24 0,23 0,21 0,19 0,20 0,1 0,11 0,11 0,12 0,09 0,0 2 dager eller mindre 3-10 dager 11-20 dager Mer enn 20 dager 13

Kompetanse Norge 17 Okt 17-10-2017 14 Innovasjonsevne / innovativ på jobben?

Bakgrunn, bl.a.: PIAAC, OECD (2013) «Skills for innovation», kjent uttrykk og antakelse Finne mål for innovasjonsaktivitet eller nærmere bestemt innovasjonsevne i PIAAC Litteraturstudie Se det i sammenheng med opplæring i arbeidslivet, foruten Studere opplæring i arbeidslivet som eget tema 15

Prosent som deltar i aktiviteter på jobben som forbindes med innovativitet A: Holder seg oppdatert på nye produkter og tjenester B: Lærer gjennom de oppgavene jeg har på jobben Danmark Finland Nederland Norge Alle fire land 43 50 39 36 42 52 64 52 65 58 C: Læringsstrategier* 62 73 33 64 58 * Liker å komme til bunns i vanskelige ting; når jeg kommer over noe nytt, forsøker jeg å relatere det til det jeg kan; liker å finne ut hvordan ting henger sammen A + B + C: 21 29 12 20 21 D: Løser ganske ofte komplekse problemer på jobben 58 60 53 60 58 A + B + C + D = Innovativ på jobben 16,5 21 9 15,5 15 16

Holder landforskjellene seg når en kontrollerer for (tar hensyn til) variasjon med hensyn til næring respondentene jobbet i, utdanning, ferdigheter, deltaking i arbeidsrelaterte kurs etc.? Ja, de gjør det, i all hovedsak. Det er altså forskjeller vi ikke kan forklare med de dataene vi har 17

Prosent Sannsynlighet for å være innovativ, etter deltaking i opplæring. Fire land 25 Ikke deltatt i oppl. Kurs minst 20 dager, egen interesse 22 20 15 16 15 17 10 11 11 10 5 6 0 Danmark Finland Nederland Norge 18

Faktorer som har betydning for innovasjonsevnen Deltakelse i arbeidsrelatert opplæring Betydningen av utdanningsnivå varierte for de ulike landene, stor betydning i Danmark, liten i Finland Hva slags yrke (inndelt i fire nivåer) en hadde, var også viktig. Ulike nivåer på leseferdigheter, numeriske ferdigheter og problemløsende iktferdigheter hadde isolert sett minimal betydning, når en også tok hensyn til andre faktorer som utdanningsnivå mv. Betydningen av de ulike faktorene gjelder uavhengig av fordeling på fagfelt og næring. (Næring hadde også betydning.) Deltidsarbeid medfører mindre sannsynlighet for å være innovativ på jobben Kjønn: + for kvinner i Finland, minus i Nederland, nøytralt i Norge og Danmark Ingenting har isolert sett større betydning en arbeidsprofiler (roller) 19

Sannsynlighet for å være innovativ, ulike arbeidsprofiler 33% 30% 30% 27% 24% 21% 18% 15% 15% 16% 13% 14% 14% 12% 9% 9% 8% 9% 9% 9% 6% 3% 0% Lav Høy Lav Høy Lav Høy Lav Høy Lav Høy Lav Høy Forhandlingsevne Inflytelse, gi råd Utveksler arbeidsrelatert informasjon Uavhengighet Selvstendighetog fleksibilitet i arbeidet 3% Alle faktorene samlet 20

Oppsummering Tilbud og muligheter til å delta i opplæring varierer mellom utdanningsnivåer og yrker Økende deltaking i «egen-interesse»-arbeidsrelatert opplæring med økende utdanningsnivå Obligatorisk opplæring er imidlertid nokså jevnt fordelt på utdanningsnivåene Deltakingsraten blant innvandrere: I Nederland, Norge og Danmark (særlig Nederland og Norge) deltar yrkesaktive innvandrere med «ikke-vestlig» bakgrunn om lag like ofte som ikke-innvandrere i arbeidsrelatert opplæring ut fra egen interesse. Innvandrere er heller ikke overrepresentert i kort opplæring, snarere i lang opplæring Men, innvandrerne deltar i mindre grad i obligatorisk (pålagt) opplæring. Og, opplæringsaktivitet er en av flere faktorer som høyst sannsynlig har en positiv effekt på innovasjonsevnen. 21

Utfordringer for Norge (1) For Norge som i andre land, er det en utfordring å øke deltaking i arbeidsrelatert opplæring blant folk med lavt utdanningsnivå. Det er ikke her nødvendigvis lavere ferdigheter i seg selv som slår ut, men hvilke tilbud og muligheter som gis. Det bør gis mer opplæring betalt av arbeidsgivere til innvandrere og de med lavest utdanningsnivå. For innvandrerne kan dette for eksempel være en type opplæring som her er omtalt som «obligatorisk opplæring», siden innvandrere er underrepresentert her. 22

Utfordringer for Norge (2) Resultatene i analysen av innovasjonsevne tyder på at Norge har mye å vinne på å satse enda mer på arbeidsrelatert opplæring. Norge skårer påfallende lavt på det å holde seg oppdatert på nye produkter og tjenester. I det kan det ligge en utfordring i norsk arbeidsliv. I det norske utvalget har arbeidsprofilene knyttet til det å gi råd og influere, og høy grad av fleksibilitet og selvstendighet, stor positiv betydning for innovasjonsevnen. Norge vil trolig tjene på at dette i større grad blir dyrket fram, spesielt fordi nordmenn ikke skåret spesielt høyt på disse arbeidsprofilene. Selvstendigheten og fleksibiliteten i norsk arbeidsliv er kanskje ikke så stor som vi liker å tro. 23

livs@nifu.no www.nifu.no