Svartlamon kunst- og kulturbarnehage MONSTERSKJELETT MARIO KORT OM PROSJEKTET Monsterskjelett Mario var et tverrfaglig kunstprosjekt som gikk hele vinteren 2009. Barnehagen hadde samarbeidspartnere fra forskjellige miljøer (kunst- og håndverk, gjenbruk, dans og naturvitenskap). 1/5
RAMMEFAKTORER Tid: ca. ½ år Størrelsen på barnegruppen: Alle 3-6 åringer Voksentetthet: Ansatte på avdelingene FORANKRING I RAMMEPLAN Kapittel 1: Barnehagens verdigrunnlag, Demokrati Barnehagen skal fremme demokrati og være et inkluderende fellesskap der ale får anledning til å ytre seg, bli hørt og delta. Kapittel 9: Barnehagens fagområder Barnehagen skal se fagområdene i sammenheng. ( ) Barnehagen skal ta utgangspunkt i barnas engasjement og bidrag slik at arbeidet med fagområdene kan oppleves som en meningsfull og morsom del av barnas hverdag. Barnas interesse for fagområdene skal stimuleres, og barnehagen skal bidra til å etablere et lærende fellesskap som verdsetter ulike uttrykk og meninger. Vi arbeider tverrfaglig og prosessorientert. Pedagogene forsøker alltid å lytte aktivt til barns undring, til deres nysgjerrighet og til de spørsmålene de stiller oss. Gjennom våre prosjekter ønsker vi å vise sterke, stolte barn som tror på sin egen kraft. Vi ønsker å fremheve barnehagen som et møtested for læring i felleskap, en demokratisk møteplass som beskytter verdier som ulikhet, lydhørhet og delaktighet. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET I november 2008 var de eldste barna ved avdelingen svært opptatte av å tegne monstre og skjeletter. Skjelettene var grusomme og motbydelige! Interessen hadde kommet i forbindelse med store skattekart som barna hadde tegnet og fortalt om tidligere. For å hjelpe barna i sitt studium av skjelettet lot vi dem utforske modeller av menneskeskjeletter, døde hoder av saueskjeletter og forskjellige kjøttbein. Vi fikk også låne en hjerne fra Senter for hukommelsesbiologi ved NTNU og en anatomisk dokke fra Vitensenteret (NTNU). I tillegg oppmuntret vi barna til å hente informasjon fra internett, tegninger og skisser av skjeletter. I denne perioden holdt man også på med å gjøre klart for åpning av senter for kreativ gjenbruk (ReMida senteret) i Trondheim, i kulturbygget på Svartlamon. Vi voksne visste at dette senteret ville bli svært viktig for oss i vårt arbeid med materialer, og spurte derfor barna om de kunne tenke seg å lage en gave til senteret. Det ville de selvsagt. Barn elsker å gi fra seg gaver! Da vi spurte dem hva de kunne tenke seg å lage, bestemte de seg for at de ville lage et stort monsterskjelett. «Monsterskjelett Mario» ble derfor et prosjekt som varte hele vinteren og utover våren. 2/5
GJENNOMFØRING 1)Tegninger av menneskeskjeletter Med utgangspunkt i barnas skisser av skjeletter tilførte pedagogene ny inspirasjon gjennom altså bilder, skisser, modeller og plansjer som nevnt ovenfor. Billedkunstner Anne Helga Henning sørget for at prosjektet levde til enhver tid, og hadde oppgaven med å samkjøre, oppsummere og videreføre ut i fra de dokumentasjonene pedagogene hadde gjort. Hun samarbeidet med pedagogene ved avdelingen, og gjennom de dokumentasjonene pedagogene gjorde kunne de sammen hjelpe barna videre. I perioder tegnet barna skjeletter hver eneste dag, og flere ganger om dagen. Etter hvert ble skjelettene utvidet med blodsystem og pust, fordøyelsessystem og indre organer og hjerne. 2)Samling av alle skissene for å velge ut ett felles utkast Dette var ikke et enkelt stadium i prosessen. Barna ville gjerne holde på sitt eget utkast, og ville lage sine egne monstre. Samtidig hadde de jo ønsket å lage en gave til ReMida senteret sammen. Vi forstod at dette var vanskelig for dem, og for å hjelpe dem tok vi kontakt med billedkunstner og daglig leder ved ReMida senteret. Han kom til barnehagen og så på alt barna hadde laget. Barna var spente på hva han ville komme til å si. Etter å ha beundret barnas skisser, foreslo Pål at han kunne hjelpe dem med å sette sammen biter fra alle skissene til en nytt, stort monster. Barna syntes dette var artig, og var straks enige. Han foreslo at de startet med skissene av skjelettene. 3)Hvordan lage et stort monsterskjelett? Pål lurte deretter på hvordan barna hadde tenkt å gjøre monsterskjelettet. Skulle det være stort, lite, lett eller tungt? Han var nøye med å utfordre barna med hensyn til kontraster i kvaliteter. Barna var enige om at monsterskjelettet skulle bli stort, litt større enn dem, og det skulle ikke gå i stykker. Pål foreslo derfor at han kunne hjelpe dem å få tak i en sveiser som kunne sveise monsteret i stål. Barna 3/5
var kjempeimponert, og synes ideen var flott. Kurt Berg, arbeidsleder ved enhet for Arbeid og kompetanse i Trondheim kommune og Påls medhjelper i ReMida, sa straks ja. 4)Studier av indre organer, blodsystem og fordøyelse Fra Vitensenteret og Senter for hukommelsesbiologi fikk vi altså låne hjerne og anatomisk dokke. Disse bodde hos oss et halvt år. Her kom ideen om å kalle monsterskjelettet for Mario. 5)Kroppen i bevegelse og avspenning Dansegruppa DansIt, som er våre naboer i Kultur- og næringsbygget på Svartlamon, tilbød oss å komme med dem i deres dansesal. I tre uker lekte de sammen med barna, og motiverte dem til å prøve ut forskjellige bevegelser. Yogainstruktør Elin hadde samlinger med barna, hvor de utforsket pust, muskler og lærte å «slappe av» en halv time per uke gjennom hele vinteren. 6)Monsterskjelett Mario kommer tilbake til barnehagen «Hurra, monsteret vårt kommer!» Barna var kjempeglade da Pål og Kurt kom til barnehagen med det ferdigsveisete monsteret. Barna var helt enige om at det var helt likt det de hadde bestemt. Nå ville barna fortsette med «blodet». 7)Barna tilfører blodsystem, hjerte og fordøyelsessystem og hjerne. De arbeider samtidig med hodet og hjernen. Materialene hentet barna i ReMida-senteret. Pedagogene hadde på forhånd diskutert og funnet fram en del materialer som kunne være nyttige for dem. Denne utvelgelsen av materialer hjelper barna i prosessen. 4/5
Mario har også ei stjerne ved siden av hjertet. Den er som en alarm. Den er veldig viktig, for den hjelper hjertet med å gi viktig melding til hjernen meldingene er gode og gjør at menneskene blir gode. Benjamin, 5 år ReMida-senteret åpnet i slutten av februar. Monsterskjelett Mario var ikke helt ferdig, men Pål inviterte barna å komme til ReMida-senteret når de ønsket det, for å gi monsteret nye ting som kunne være nødvendige. Fordøyelsessystemet kom derfor på plass utpå vårparten en gang. VÅRE TIPS TIL GJENNOMFØRING Skulpturen ble større og mer utpreget enn vi hadde forventet. Barna ville stadig utbedre den, og de fikk flere og flere ideer. I en slik situasjon er det viktig at pedagogene ikke stopper opp, men fungerer som støttespillere, som veileder og inspirerer barna ved å stille stadig nye spørsmål og tilføre et mangfold av materialer barna kan komme til å trenge for å oppnå det de ønsker i prosjektet sitt. Vi erfarte at det ofte er helt nødvendig å se ting fra forskjellige vinkler, og samarbeidet med andre instanser og profesjoner var en stor fordel for oss alle. En spesiell takk til kunstnerisk leder Pål Bøyesen ved ReMida senteret. 5/5