Trening som medisin ved spondyloartritt

Like dokumenter
Intensiv trening ved spondyloartritt

Trening som medisin ved SpA

Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom

Tai Chi. Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom. Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc

Fysisk form, sykdomsaktivitet og hjerte-kar helse hos pasienter med spondyloartritt

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom

Reumadagarne 2015 Tyløsand

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom

FYSIOTERAPI VED SPONDYLOARTRITT

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK

Lege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

Tabell 1. Kondisjonstrening 1 (inkludert bare RCT)

Fysioterapi ved spondyloartritt

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre!

Aktiv hverdag for barn og ungdom

Testing av fysisk form. Anne Therese Tveter

Styrketrening i rehabilitering NSH

Hva er fysisk aktivitet?

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle

Trening som behandling

Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk


Samleskjema for artikler

Helseeffekter av styrketrening

Trening som behandling

Gir felles vurderingsmetoder bedre samhandling?

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Metoderapport. Fysioterapi ved spondyloartritt (SpA) Oppdatert juni 2017

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?

Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom. Hanne Ludt Fossmo, spesialfysioterapeut Msc

Fysisk aktivitet og diabetes

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv

LUNGEDAGENE Astma og fysisk aktivitet. Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken

Trening med høy intensitet

Trening som medisin etter sykehusinnleggelse. Inger-Lise Aamot

PASIENTRAPPORTERTE DATA I REVMATOLOGIEN. Bjørg-Tilde Fevang Overlege, Revmatologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.?

Tore K Kvien Revmatologisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)?

St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim

Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd

Samleskjema for artikler

Aktivitetsmålere som motiverer til økt fysisk aktivitet

Fall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål

«Fysisk trening under hormonbehandling for prostatakreft»

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten

Trening etter brystkreft

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller

Fastlegen, Edderkoppen.. Legens mulige påvirkning av pasientenes livsstil inkludert fysisk aktivitet. Toppen av isfjellet?

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose

Treningslære. Basiskurs i hjerterehabilitering. Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog. mandag, 24.

Fysisk aktivitet & Kreft

Juvenil Dermatomyositt

ROS-prosjektet. Rehabilitering med Oppfølgings- Samtaler

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

Behandlingsanbefalinger for personer med Revmatoid Artritt

Hva er det som kjennetegner eldre over 70 år som trener, hva trener de og hvorfor? Eldre som trener. Inaktivitet

Fysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Invitasjon til kurs for fastleger / allmennpraktiserende leger

Forskning på effekter av rehabilitering, vanskelig men ikke umulig?

FYSIOTERAPI VED KREFT OG LYMFØDEM

Sarkoidose, fatigue og trening

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Fallforebygging for eldre med

I perioden ble det registrert hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012)

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner

Fysisk aktivitet og helsegevinster? - Høgskolelektor Anders Stavnsbo, HiSF

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

State of the art Trening av hjertepasienter Margrethe Müller

NSH konferanse 19. september, Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA

Rehabilitering av skulderplager

Somatiske lidelser. Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd.

Nytt behandlingsalternativ til pasienter med inflammatorisk psoriasisartritt (PsA)

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

Av forfatter Roald Bahr, professor dr. med. ved Norges Idrettshøyskole og nestleder i SEF (Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet

fysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Den optimale aktivitetsdosen - kjenner vi den?

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag


KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør

SAMMENHENGEN MELLOM GOD KONDISJON OG HJERTEHELSE HOS ELDRE. Hallgeir Viken, PhD Cardiac Exercise Research Group NTNU

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering Anne Christie

Prioriteringsveileder revmatologi

Transkript:

Trening som medisin ved spondyloartritt Emnekurs i revmatologi 28.09.17 Camilla Fongen, fysioterapeut

Om oss Hvem er vi: Tverrfaglig forskergruppe Ca 35 ulike forskningsprosjekter pågår pt. Hva gjør vi: Undersøker, utvikler og formidler kunnskap om rehabilitering av revmatiske sykdommer Styrker rehabiliteringstilbudet nasjonalt for mennesker med revmatiske sykdommer Våre målgrupper Helsepersonell Pasienter Beslutningstakere

Tre fokusområder for vår forskning ARTROSE Tiltak i primærhelsetjenesten (SAMBA) Effekt av ikke-medikamentelle tiltak Overvekt, livsstil og artrose Håndartrose FYSISK AKTIVITET ved revmatisk sykdom Trening som behandling ved Spondyloarritt Retningslinjer og kvalitetsindikatorer for fysioterapibehandling Utvikle kunnskap om aktivitetsnivå, fysisk funksjon, hindringer, fasilitatorer for trening ved revmatisk sykdom REHABILITERING, LÆRING OG MESTRING Pasient og pårørendeopplæring overvåke rehabiliteringsforløp (BRO, ROS) Evalueringsmetodikk og instrumenter Kvalitetsindikatorer for rehabilitering Innovasjon i helsetjenesten (MOSKUS)

Følg oss www.nkrr.no

Trening og revmatisk sykdom Kan vi betrakte trening som et behandlingstiltak for pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom?

Kunnskap om fysisk aktivitet og helse de vitenskaplige bevisene som viser den reelle effekten av trening er udiskutabel, og fordelene ved trening oppveier risikoen for de fleste voksne. Regelmessig trening som omfatter trening av kondisjon, styrke, bevegelighet og motorisk kontroll utover dagliglivets aktiviteter er viktig for de fleste voksne American College of Sports Medicine, Position stand 2011 Garber et al, Medicine and Science in Sports & Exercise

Helsegevinster for generelle befolkningen Sterke vitenskapelige bevis for redusert Død av alle årsaker Koronar hjertesykdom Høyt blodtrykk Slag Metabolsk syndrom Type 2 diabetes Kreft (bryst-, colon-) Depresjon Fall Sterke vitenskapelige bevis for Økt kondisjon Økt muskelstyrke Sunnere kroppssammensetning Bedre benhelse Bedre kognitiv funksjon American College of Sports Medicine, Position stand 2011 Garber et al, Medicine and Science in Sports & Exercise

Anbefalinger for generelle befolkningen KONDISJON Moderat intensitet 5 dager per uken 30 min per dag 150 min per uke eller Høy intensitet 3 dager per uken 20 min per dag 75 min per uke eller Kombinasjon av moderat eller høy intensiv trening STYRKE 2-3 dager i uken >1 sett av 8-12 repetisjoner 8-10 øvelser for hele kroppen American College of Sports Medicine, Position stand 2011 Garber et al, Medicine and Science in Sports & Exercise

Hvorfor skal pasienter med revmatiske sykdommer trene? Generelle helsegevinster + Begrense sykdomskonsekvenser + Redusere risiko for tilleggs-sykdommer

Konsekvenser av revmatisk sykdom Nedsatt bevegelighet Redusert muskelstyrke- og utholdenhet Redusert kondisjon Økt risiko for osteoporose Økt risiko for hjerte-karsykdommer Plasqui et al, 2008

Helserelatert fysisk form Helserelatert fysisk form Kardiorespiratorisk utholdenhet Kroppssammensettning Muskulær styrke Muskulær utholdenhet Bevegelighet Nerhus 2011

Fokus på å begrense tilleggs-sykdommer De siste årene har studier vist at pasienter med inflammatoriske revmatiske sykdommer har økt risiko for hjerte-karsykdommer (Brophy et al 2012, Bakland et al. 2011, Mathieu et al. 2011, Bremander et al. 2011, Sazbo et al. 2011, Peters et al. 2010, Kang et al. 2010, Peters et al. 2011, Kitas et al 2010, Moyssakis et al. 2009, Han et al. 2006) Årsaksmekanismer: både en høyere forekomst av tradisjonelle risikofaktorer (metabolsk syndrom) og systemisk inflammasjon bidrar selvstendig og samlet til en økt risiko (Peters et al 2011, Kitas et al 2010

Kondisjon og hjerte-karsykdom Veletablert sammenheng mellom kondisjon og hjerte-karsykdom hos normalbefolkningen kroppssammensetning blodtrykk blodverdier inflammasjon (Barlow et al. 2012)

Betennelses dempende effekt av trening Dokumentasjon for anti-inflammatorisk effekt av kondisjonstrening hos friske voksne og personer med lavgradige betennelses sykdommer Walsh et al. 2011

Hvordan kan trening birkebetennelsesdempende? Indirekte: Visceralt fettvev er et endokrint organ som frigjør betennelsesmarkører Direkte: Trening har en direkte betennelsesdempende effekt: under muskelarbeid øker betennelsesmarkører og betennelsesdempende markører frigjøres Det anti-inflammatoriske miljøet varer 2-4 dager Denne direkte effekten er vist av kondisjonstrening ved høy intensitet https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/aktivitetshandboken-fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling

Trening som terapeutisk verktøy for å begrense inflammasjon og kliniske symptomer Den fysiopatologiske kaskade som fører til dårlig klinisk utfall: inflammasjon som trigger, trening som potensiell sykdomsbegrenser (Perandini et al 2012)

Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom Revmatoid Artritt /JIA Ankylosing Spondylitis / axial Spondyloartritis SLE, Myositt, dermatomyositt 26 st RCT Intervensjon i henhold til ACSM anbefalinger for kondisjon og/ eller styrke Sveaas 2017 et al, British Journal of Sports Medicine

Effekt av kondisjons og/eller styrke trening på ESR Sveaas 2017 et al, British Journal of Sports Medicine

Effekt av kondisjons og/eller styrke trening Gunstig effekt på Inflammasjon (senke) Tydeligst effekt på intervensjoner >12 uker Sykdomsaktivitet (kompositt scorer) Radiografisk progresjon på små-ledd (røntgen evaluering) Færre hovne ledd Smerte Tretthet (fatigue) Stivhet Uendret CRP ømme ledd Sveaas 2017 et al, British Journal of Sports Medicine

Effekt av kondisjons og/eller styrke trening Sveaas 2017 et al, British Journal of Sports Medicine

Er pasienter med revmatisk sykdom i god fysisk form?

Tverrsnittsstudie, pasienter med AS vs friske kontroller: Pasientgruppa signifikant lavere kondisjon Kondisjon omvendt assosiert med sykdomsaktivitet Høyere kondisjon var med lavere BMI, mindre midjeomkrets, lavere triglyserider og lavere inflammasjon Patients Controls Mean adjusted difference (β) 95% CI p-value VO 2 peak (ml kg -1 min -1 ) 39.4 (8.0) 40.4 (7.4) -2.7 (-4.3, -1.1) 0.001 1

Trenings vaner Mange SpA pasienter trener ikke regelmessig 1 Mye av treningen er med lav intensitet 2 SpA pasienter har redusert VO 2 peak sammenlignet med kontroller 3 SpA pasienter har flere barrierer for å trene sammenlignet med kontroller 4 1. Passalent et al, J Rheumatol 2010 2. Fongen et al, Clin Rheumatol 2013 3. Halvorsen et al, Phys Ther 2012 4. Fongen et al, Musculoskelet. Care 2014

Barrierer for fysisk aktivitet Fongen et al 2014

Betydning av dosering Fysiologisk respons er avhengig av frekvens, intensitet og varighet av øvelsene Dose-respons avhengighet Treningsprogram foreskrevet som del av behandling må følge anbefalinger for å oppnå fysiologisk respons Intensitet på trening er viktigere enn varighet Kondisjon har større betydning enn totalt fysisk aktivitetsnivå for å bedre helse (Sassen et al 2009, Schnor et al 2011, Sabia et al 2012, Lee et al 2010,Thoresen Aspenes et al 2012)

Treningsprogrammet i 12 uker 4 x 4 26 Kondisjon 2 ggr/uke 4 x 4 min 90-95% av makspuls 1 ggr/uke valgfri kondisjonsøkt 40 min Styrke 2 ggr/uke 20 min store muskelgrupper 8-10 reps x 2-3 set

RCT 28 patienter med axial SpA og moderat til høy sykdomsaktivtet Konklusjon: Redusert arteriell stivhet, lavere hvilepuls, midjeomkrets, totalt kropps- og bukfett Bedre fysisk funksjon og kondisjon Trygt og godt tolerert av pasientene Lavere sykdomsaktivitet

Espa Exercise for SpondyloArthritis (SpA) - the ESpA study The effect of a supervised exercise intervention on disease activity and cardiovascular risk in patients with SpA - A multicenter randomized controlled trial Skandinavisk multisenter studie Diakonhjemmet sykehus Martina Hansen Hospital Universitetssykehuset Nord-Norge Sahlgrenska Universitetsjukhuset Benytter samme trenings-program som pilotstudien 100 pasienter med axial SpA med moderat og høy sykdomsaktivitet

Anbefalinger for fysioterapi ved SpA ASAS/EULAR anbefalinger: pasienter med SpA skal tilbys fysioterapi (informasjon, behandling, trening) gjennom hele sykdomsforløpet Kontakt med fysioterapeut etableres så snart diagnosen SpA er gitt med tanke på informasjon, rådgivning og individuelt tilpasset trening Målet er å redusere symptomer, forebygge eller begrense sykdomskonsekvenser, bedre fysisk form og funksjon, samt å opprettholde eller forbedre helserelatert livskvalitet og deltakelse i arbeid og sosialt liv Braun et al 2010, Nasjonal fagprosedyre 2017

Anbefalinger for fysioterapi SpA All behandling skal ha en tydelig hensikt og være rettet mot konkrete mål. Behandlingen skal være tilstrekkelig dosert og sammensatt for å oppnå målene og være tilpasset den enkeltes sykdomsgrad, fysiske kapasitet og motivasjon Kondisjonstrening Styrketrening Tøyningsøvelser og leddmobilisering Dosert i tråd med gjeldende anbefalinger, skal vurderes for å bedre fysisk form og funksjon, Samt for å reduserer risikoen for hjerte og karsykdom http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/spondyloartritt-anbefalinger-for-fysioterapi