Ressursene i hodet status og utsikter. Jan Raa Prof. emeritus

Like dokumenter
FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet

Omega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer

Funkisfisk for folk flest

Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden?

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig?

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat

Calanus AS. Industripilot for bærekraftig bioraffinering av det marine krepsdyret raudåte (Calanus finmarchicus)

TRENING, KOST- HOLD OG ANTI AGE ER I TIDEN

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Et nytt haveventyr i Norge

Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå

Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet

Omega-3 fettsyrer eksempler fra sentrale forskningsspørsmål

Hva vet vi om helseeffekter knyttet til konsum av laks? Hvilke kunnskapsbehov har vi?

Ørret og laks ikke ett fett?

Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil

Marin tilnærming til tarmplager. Oddrun Anita Gudbrandsen Klinisk institutt 1, UiB

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år?

Fettstoffer og kolesterol

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge

De enorme verdier i marint restråstoff. stoff. Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, februar. Bergen 2007

Hvorfor investerer Aker i marin bioteknologi

Calanus Oil Marint kosttilskudd

Ny, bærekraftig teknologi gir muligheter for fiskerisektoren

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø,

Kapittel 2: Næringsstoffene

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse

Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment

Sjømat og helse hos eldre

KVALITET I OPPDRETTSLAKS

Organiske miljøgifter-hvor helseskadelig er maten (fisken) DNVA, Janneche Utne Skåre, forskningsdirektør, professor

PRODUKTARK. Appetitt Cat Kitten. Fullfôr til kattunger fram til 1 års alder. Næringsinnhold Energi, omsettelig pr. (NRC, 2006)

Fôrmangel truer veksten i fiskeoppdrett. Kan høsting av plankton løse problemet?

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet

Marine næringer i Nord-Norge

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Sjømat kan gi Norge et nytt haveventyr.

Regionale ringvirkninger og økonomiske muligheter innen reststråstoff fra oppdre?snæringen

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC

Norsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den?

NYHET! Basert på klinisk forskning Prisvinnende naturlig tomatekstrakt En kapsel om dagen

BioSustain BioMar`s program for utvikling av bærekraftig fiskefôr

Torskenettverksmøte februar Markedstiltak og utviklingsprosjekter

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess

Tema for møtet med Kommunal og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i Henningsvær

Ressursutnyttelse i norsk lakseoppdrett i 2010

Alfred Halstensen Prosjektansvarlig Halstensen Granit. (Professor, Universitetet i Bergen) (Overlege, Helse Bergen )

FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING. Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS. Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest

Hva kan tang og tare brukes til?

Analyse av marin ingrediensindustri

QUICK. Standarden er satt. for HØY-YTELSESFÔR

Bærekraftige fôrressurser

Laksevekst basert på biprodukter; kan vi knekke flaskehalser? Petter Martin Johannessen, Forsyningsdirektør EWOS

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Hva med fett? Avfall eller ressurs? Hva er fett og hvilke egenskaper er viktig ved rensing av avløpsvann

Pulver og ketose Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog

Norge i førersetet på miljøsertifisering

Alternative fôrråstoffer er bioprospektering løsningen?

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014

1LIFE TEST REPORT. Fatty Acids Profile and Dietary Advice

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Maring Fagdag Gardermoen Radisson Blu hotel

Forskning på helseeffekter av sjømat -Et komplekst fagfelt

MARKED OG LØNNSOMHET FOR UMODEN SILDEROGN. BJØRN TORE NYSTRAND & PAUL JACOB HELGESEN Gardermoen

Perspektiver på utnyttelse av restråstoff

Oppdrettsnæringens behov for fôr

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Levendefangst og mellomlagring

«Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet

Ressursforvaltning og Fiskeridirektoratets arbeid i kystsonen

Hvilken dokumentasjon finnes på fisk som kan brukes til helsepåstander?

Innovasjon Norges satsing på

Foods of Norway. Proteiner fra skog og makroalger. Forsking og innovasjon for økt matproduksjon. Frøya, Kari Kolstad, Dekan

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

Markedsmuligheter for «umoden» rogn fra Nordsjøsild og NVG-sild

NÆRINGSPOLITISK NOTAT

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima

Vi utfordrer fôrindustrien. Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø februar Trond Mork Pedersen

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja)

Nye muligheter i havet. Edel O. Elvevoll Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved Universitetet i Tromsø

1 million tonn laks, - og hva så?

Makroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Fôring i takt med laksens biologiske klokke for å bygge en robust laks med gunstig omega-3 nivå og stram tekstur. Turid Mørkøre

Transkript:

Ressursene i hodet status og utsikter Jan Raa Prof. emeritus FHL 29. mars 2012

Land med rike naturressurser Tankegang og prioritering Naturen = kilden til rikdom Kamp om rettigheter til å høste/utvinne naturrikdommene Redskaper for høsting og utvinning (FoU) Lett å beregne lønnsomhet - enkle forutsetninger (Land med rike naturresurser ender ofte(st) i fattigdom - Norge et unntak) FHL 29. mars 2012

Mangel på naturskapte kilder til velstand Tankegang og prioritering Forutsetningene for velstand skapes i folks hoder Banebrytende idéer = viktigste råstoff Nødvendig innsatsfaktor = forskning styrt av nyssgjerrighet (Hva er relevant og nyttig?) Anvendt forskning (fra idé til produkt) (Hvilket produkt?) Produktet skaper markedet (Markedsanalyse?) (Informasjonsteknologi, materialteknologi, bioteknologi, farmasi.) FHL 29. mars 2012

Rike naturressurser + banebrytende forskning En vinnerformel? Norsk olje og gassindustri Geofag og teknologi = spisskompetanse i internasjonal eliteklasse Norsk fiskerinæring? FHL 29. mars 2012

FHL 29. mars 2012

Norsk fiskerinæring? Fremdeles preget av veidemannstradisjonen ( Å fiska det kan ein ikkje læra, det må ein kunna ) Kamp om kvoter og rettigheter Prioritering av fangstinnsats Fangstmengde - fremfor kvalitet! Sterke meninger om offentlige reguleringer av fiske -------------------------------------------------------------------------------- Betydning av ville ideer? Nytteverdien av unyttig forskning? Forvaltning av økosystemer - fremfor kommersielle bestander? Fangst og foredling av nye ressurser? FHL 29. mars 2012

Enzym fra reketinevann Latterliggjort på 1990-tallet vi ønsker mer av denne typen industri En liten flaske av et renset enzym har høyere markedsverdi enn et vogntog med laks (Aftenposten og Nordlys, 26.02.03) 7

8

Norsk fiskerinæring Omfatter etter hvert mye mer enn det tradisjonelle Utnyttelse av biprodukter og avfall, kvalitet og sporbarhet av fiskeprodukter, ernæringsforskning og fiskefôr, akvakulturforskning, genetikk og avl, sykdomsforebyggende tiltak i oppdrett, fiskevaksiner, biokjemi, genanalyser, osv) Bioprospektering En kort kommentar Sjømat og helse meir sjømat og marine kosttilskott kan få meir å seia for folkehelsa enn alle apotekvarer samla (Biomening i FiskeribladetFiskaren, 20. oktober 2010) Nye marine ressurser Dyreplankton - et kvantesprang??? FHL 29. mars 2012

Marin bioprospektering Har fiskerinæringen noen plass? Marine gener: NEI - gen-/bioteknologisk fremstilling av produkter med høy pris (biokjemikalier, legemidler) Naturstoffer: JA - kan ikke fremstilles ved hjelp av gen-/bioteknologiske metoder (biprodukter og nye råstoff) - norsk marin ingrediensindustri Nyssgjerrighetsdrevet naturforskning:??? - på sikt kanskje det mest lønnsomme - fasitsvar på teknologiske spørsmål 10

Sjømat og helse Delikatesse og helseriktig kost Menneskets ernæringsbiologi tilpasset sjømat (ikke Coca-Cola og junk!) Fettsyrene EPA og DHA har fått dominerende oppmerksomhet (bare en del av forklaringen på helsegevinsten ved sjømat) Marint protein, vannløselige stoffer og fettstoffer (eldorado for biokjemikere som er opptatt av noe viktig) meir sjømat og marine kosttilskott kan få meir å seia for folkehelsa enn alle apotekervarer samla ( Biomening i FiskeribladetFiskaren, 20. oktober 2010) 11

Fedme og global fedmeepidemi Resultat av feileernæring (Vestlig kosthold) Han vert ikkje alltid feit, som mykje veit (Ivar Aasen: Norske Ordsprog 1856) 12

Det farlige bukfettet Disponerer for en rekke sykdommer Han vert ikkje all;d feit som mykje veit (Ivar Aasen: Norske Ordsprog 1856)

Fotoarkiv: Norsk trikotasjemuseum/museumssenteret i Hordaland (Salhus) FHL 29. mars 2012

Abnorm avleiring av innvollsfett (sykdom?) Hold øye med legemiddelindustrien! Årsak: Feilernæring + mangel på ernæringsfaktorer For mye - sukker/karbohydrat - mettet fett - omega 6-rikt fett (planteoljer fra frø) For lite - sekundære næringsstoff - utenfor dogmene i dagens ernæringsfag! - omega 3-rikt fett (omega 3-fett fra grønne plantedeler) (marint omega-3-fett (STA, EPA og DHA) Ubalanse mellom Omega 6 og Omega 3 i kostholdet - Vestlig kosthold: 20/1 - Tradisjonell mat med innslag av sjømat: 1/1 15

Forholdet Omega 3/omega 6 påvirker helsetilstanden - radikalt Omega-3 (EPA + DHA + STA) - demper skadelig inflammasjon (muskel- og leddsmerter) - motvirker lagring av bukfett og utvikling av hjertekarsykdom, diabetes og andre livsstilsykdommer Omega-6 (planteoljer) - Forsterker skadelig inflammasjon - Påskynder utvikling av livsstilsykdommer 16

Sanninga er alltid illa høyrd (Ivar Aasen: Norske Ordsprog, 1856) FHL 29. mars 2012

Marint råstoff i fiskefôr For lengst en global mangelvare I dag kommer marint fett og protein til fiskefôr fra industrifisk, og verdensproduksjonen er så høy som bestandene tillater. Med dagens råvarekilder kan bærekraftig havbruksproduksjon derfor ikke basere seg på fôr med 100% marine råvarer (Barlow, 2000). 18

Mangel på marint fett til både folk og dyr Norges muligheter Genmodifiserte planter (STA, EPA, DHA)? Industrifisk (+) Biprodukter av alle fiskeslag (++) Planteplankton (+++, men fremtid) Dyreplankton (+++++ og realiserbart i dag) FHL 29. mars 2012

Calanus finmarchicus (raudåte) FHL 29. mars 2012

Raudåte dominerende (fangstbare) art i det nordatlantiske økosystem Årlig produksjon av biomasse på 200-400 mill. tonn i Nordatlanteren (> 50 x biomassen av fisk og sjøpattedyr i området) Største kilde til marine oljer i Nordatlanteren (produserer årlig 50-100 ganger dagens forbruk av marint fett i fiskefôr) Lever utelukkende av planteplankton (fri for miljøgifter) Komplett næringspakke (Lite studert!) 21

Høsting av raudåte tar vi maten fra fisken? Høsting av 1% av den årlige biomasseproduksjonen tilsvarer den totale fiskefangsten i Norge Hvor mye, hvor og når kan det fangstes på bærekraftig måte? Optimal bioøkonomisk forvaltning? Hvorfor høste nærmere solen? Kommentar: Science, 2. mars 2012 22

Vil fiskeriforvaltningen bli endret? forvaltning av økosystemer Økt produksjon av mat fra havet forutsetter økt fangst på lavt nivå næringskjeden (DN, 17. mars 2012) Intensivt fiske på noen få arter høyt i næringskjeden, skaper ubalanse i økosystemene og har negative økonomiske konsekvenser for fiskeriene Fangsten bør skje balansert på mange arter og størrelsesgrupper av hver art Science Vol 335, 2March 2012.: Reconsidering the Consequences of Selective Fisheries FHL 29. mars 2012

Trinn 1 FoU-baserte høyprisprodukter Høsting av 0.01-0.1 % av den årlige produksjonen av raudåte, vil kunne danne basis for en ny norsk biomarin industri 24

Biomarin industri basert på raudåte Hvor står vi i dag? 1) Oppstart - Prof. Kurt Tande ved NFH 2) Utvikling - økonomisk og økologisk bærekraftig høsting - teknologi for rensing av olje uten bruk av organiske løsemidler - ettertraktede egenskaper hos både oljen og protein/ekstraktivstoffene - banebrytende oppdagelser (mange patenter og vitenskapelige artikler) Konsulentuttalelse: ikke liv laga, en viktig stimulans (nå er vi på rett spor!) 3) Status - Klinisk sikkerhetsstudie (friske frivillige) - Klinisk studie pågår - GRAS-status i USA - Novel Food-søknad i EU - Dokumentert lønnsomhet og skalerbarhet 4) Usikkerhet og risiko - avklaring om rettigheter til å høste - investeringsvilje - regelverk som beskytter farmasøytisk industri - konkurrenter i Russland, Kanada, FHL 29. mars 2012

Høsting av raudåte Energieffektiv, praktisk talt uten innblanding av fiskeyngel FHL 29. mars 2012

FHL 29. mars 2012 - Pumpes ombord

Fryst i blokk og bearbeidet på land FHL 29. mars 2012

Produkter av raudåte Olje Pulver

Calanus Oil (Arctic Ruby Oil) 30

Tilskudd av Calanus-olje til usunn ( vestlig ) diett Virkning på avleiring av innvollsfett 5 4,5 Kroppsvekt ( 483 gram) (484 gram) (457gram) 4 PERCENTAGE 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 WESTERN DIET WESTERN DIET + CALANUS OIL LOW FAT (Rotter fôret på Western diet (20 % fett) i 110 dager, med og uten tilskudd av 1.5 % Calanus-olje ) 31

Aktivering av genet for produksjon av adiponektin i fettceller

Nedregulering av genet for produksjon av MCP-1 i fettceller HFD EPA/DHA Calanusolje FHL 29. mars 2012

Tilskudd av Calanus-olje til usunn ( vestlig ) diett Virkning på maksimalt oksygen-opptak (Rotter fôret på Western diet (20 % fett) i 27 uker, med og uten tilskudd av 1.5 % Calanus-olje ) 34

Tilskudd av Calanus-olje til usunn ( vestlig ) diett Virkning på hjertefunksjon (Rotter fôret på Western diet (20 % fett) i 110 dager, med og uten tilskudd av 1.5 % Calanus-olje )

Tilskudd av Calanus-olje til karbohydrat- og fettrik diett Virkning på kolesterol i blod Control (n- 10) + EPA/DHA (n- 10) + Calanus oil (n- 10) Body Weight (g) 34.6 37.7 38.9 Feed intake (g/d) 2.72 2.72 2.78 Plasma cholesterol (mmol/l) 16.1 15.9 12.3 TGA (mmol/l) 0.96 0.84 0.82 (Mus (ApoE-deficient) fikk i 13 uker en diett med høyt innhold av fett (22 % melkefett) og karbohydrat (38 % sukrose og stivelse) 36

Fiskerierne er og vil forhåbentlig forblive Norges viktigste Guldgrube * Innstilling til det Overordentlige Storting av 1814 37

Sikkerhet for mennesker (Sikkerhetsstudie ved Universitetssykehuset i Nord-Norge 2010) In conclusion, Calanus Oil in the doses given appears to be safe and well tolerated (Doser: 1, 2 and 4 gram/dag) "Effects of oil from Calanus finmarchicus (Calanus Oil) in human subjects. A pilot study 38