FRISK SALAT I ROGALAND

Like dokumenter
Hva innebærer integrert produksjon av grønnsaker

FRISKSALAT. Feltforsøk med utprøving av Perlka og Contans. Håvard Eikemo, NIBIO. Håvard Eikemo Prosjektmøte FriskSalat

«Kålbladskimmelprosjektet»

Varslingsmodeller for salatbladskimmel, løkbladskimmel og selleribladflekk. Berit Nordskog

Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse. Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk

Bedre potetkvalitet ved reduksjon av skurv i norsk potetproduksjon

Autorisasjonskurs. Kursprogram. Onsdag 6. februar kl

Integrert bekjempelse av løkflue i Norge Utvikling av metode for overvåking og varsling

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

ØKT KONKURRANSEKRAFT FOR NORSKE POTETER BEISING AV SETTEPOTETER MED KJEMISKE OG BIOLOGISKE MIDLER TIL ULIKE TIDER

Plantehelse - Varsling i et endret klima. Guro Brodal Bioforsk Plantehelse

Gropflekk - hvorfor i 2006?

Plantenytt i grønnsaker nr , 07. juli 2016

Status for fusarium og mykotoksiner

Nytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap

Soppbekjempelse i olje- og proteinvekster

Korleis kan vi løysa problemet med lêrròte i jordbær?

Stabil kvalitetsproduksjon av ruccola, brokkoli og blomkål på friland ved sikker og miljøvennlig bekjempelse av kålbladskimmel

KMB-prosjekt Fondet/Matprogrammet

Soppbekjempelse i olje- og proteinvekster

HÅNDTERING AV GULROTSUGER (Trioza apicalis) i GULROTDYRKING Avslutning og oppsummering av gulrotsugerprosjektet

Rødråte et problem i 2009

Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Sjukdomsorganismer på viltvoksende eik og på eik i grøntanlegg

Hønsehirse, svart- og begersøtvier

Utprøving av soppmidler mot bladflekker i kinakål Dyrkerfinansiert; frøpenger kinakål.

Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier

Forebyggende plantevern. Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker

Integrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller

Planteverndag 27/5-16. Integrert Plantevern - IPV

Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge.

Nytt forskningsprosjekt på PCN. Forsker Ricardo Holgado Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr 25.

Frønytt / Norsk Frøavlerlag inviterer til Frøavlskonferanse

VELKOMMEN(TIL(ARKTISK(LOKALMAT(2015(((! Konferanse(i(Tromsø((<((Scandic(Ishavshotell((<((20.<(21.(mars((!!

Integrert plantevern. Trond Hofsvang Bioforsk Plantehelse, Ås

Norsk Landbruksrådgiving Fagkoordinator i grønnsaker PLANTEVERN: Off-label godkjenninger og dispensasjoner i grønnsaker Pr

Potetprosjekter i Bioforsk Per Y. Steinsholt Fagforum Potet

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland

v. Mette Goul Thomsen (NIBIO); Johs. Dyste (Toten kålrotpakkeri), Pia Heltoft (NIBIO), Eldrid Lein Molteberg (NIBIO)

Mål, strategi og tiltaksplan

Hønsehirse og svartsøtvier i grønnsaker. Ugras i gulrot. NLR Viken v/ Torgeir Tajet

SJUKDOMMER I JORD; eksempler, spredningsveier, utfordringer. Gunn Mari Strømeng, Kari Ørstad og Venche Talgø, Bioforsk Plantehelse

Kålrotprosjektet. Kari Aarekol - prosjektleiar

SORTSFORSØK I VÅRRAPS OG ÅKERBØNNER

Biologi og tiltak mot: Tege Jordloppe Kålflue - Kålmøll P

SKADEDYR I RAPS OG RYBS

Integrert plantevern Krav til bondens praksis. Korn 2016 Quality Hotell Olavsgaard 18. Februar 2016 Kåre Oskar Larsen

Varslingstjenester og værdata i landbruket. Berit Nordskog NIBIO

Foto: A. Smith Eriksen og L. Knudtzon. 1

Kornproduksjon i et skiftende klima

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Bekjempelse av skadedyr

Virus og bladlus Hovedmål: Redusert smittenivå av bladlusoverførte virus (PVA og PVY) i settepotet

Forutsetninger for å kunne ta ut ei flott vare fra lageret et år fram Matpoteter (Resultater fra prosjekt Økt konkurransekraft for norske poteter)

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

- ledende rådgivningstjeneste for gartnere

Grønt i nord NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI

Mauritz Åssveen Bioforsk Øst. Jæren, SørØst, Romerike, Namdal. Bioforsk Jord og Miljø. Bioforsk Jord og Miljø. SørØst, Viken, Romerike

Dickeya solani en ny, aggressiv stengelråteorganisme er på fremmarsj i Europa Juliana Irina Spies Perminow Bioforsk-konferansen 2011

Ugrasbekjemping i kålrot. Foto: Hilde Marie Saastad, SørØst

- ledende rådgivningstjeneste for gartnere

Forsking og erfaringer med bruk av varmtvann for å bekjempe fremmede planter

IPV-strategier mot gulrust i vårhvete 2018

HVILKE INSEKTART SKAPER PROBLEM I OLJEVEKSTER I ÅR? Planteverndag, Blæstad Wendy Waalen Avdeling for korn og frøvekster, Apelsvoll NIBIO

Spragleflekk frøsmitte i felt og mulige tiltak

Tuppråte. Ragnhild Nærstad og Vinh Hong Le

Hvordan kan vi sammen sørge for at NLR lykkes? Ivar Aae

Innovative metoder, teknikker og virkemidler for integrert plantevern (IPV) som kan øke bærekraftig matvareproduksjon

Vårmøte - produsenter i Vestfold Forskrift om plantevernmidler. Tone M Gislerud

Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal:

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Dyrkingsteknikk. Foto: Mikkel Bakkegard

BIOLOGISK BEKJEMPELSE AV SYKDOMMER PÅ TURFGRASS BIOLOGISK BEKJEMPELSE 3/8/2012. Hvordan kan man bekjempe plantesykdommene?

Droner og plantehelse

Plantevernmiddelforskrifta. Ny forskrift pr 1. juni 2015 Ny instruks til kommune og FM

Økologisk dyrking av grønnsaker

Nitrogengjødsling til vårrybs og dodre i økologisk produksjon

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov?

Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer

Sluttrapport. for prosjekt Friske granplanter til foryngelse av skog (FriskGran) Prosjektnummer NFR

Plantesjukdommer og mykotoksiner ved ulik jordarbeiding

Fagdag. Agronomiprosjektet. 3. desember

Bringebærsesongen 2014

Byggsorter og soppbekjempelse

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete

Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg

Velkommen til Bransjemøte! Gardermoen, 18. jan 2018

Resultater fra SWATICK: TICKLESS:

Herjinger av tege og andre insekter 2018

Stavanger kommune i samarbeid med LLH Rogaland og Stavanger på Skeivå arrangerer. Eg e den eg e!

Smartere bringebær. Et innovasjons- og forskningsprosjekt. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl.

Tørråtestrategi. Brekstad, 3. juni 2010

Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving Potet /1/2017

MODELLER FOR VARSLING AV MYKOTOKSINER I HAVRE. Anne-Grete Roer Hjelkrem Avdeling for Landbruksteknologi og systemanalyse Korn 2018

Heksekost og sugervektor

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Resultater fra forprosjekt med CO 2 og akrylamid

Transkript:

FRISKSALAT FRISK SALAT I ROGALAND STORKNOLLA RÅTESOPP BIOLOGI OG BEKJEMPELSE Berit Nordskog, NIBIO

FriskSalat Frisk Salat i Rogaland Storknolla råtesopp biologi og bekjempelse

14.00 Slutt AGENDA 11.00-11.10 Velkommen, kaffe 11.10-11.45 Oppsummering av prosjektet v/berit Nordskog og Håvard Eikemo Storknolla råtesopp - Forekomst og utbredelse av Sclerotinia-arter i salat i Norge Resultater fra feltforsøk med ulike dekkematerialer Resultater fra feltforsøk med utprøving av Perlka og Contans 11.45-12.00 Pause 12.00-12.30 Oppsummering av prosjektet Varslingssystem for storknolla råtesopp er det mulig? Resultater fra forsøk i felt og lab. Dyrkernes egeninnsats - Observasjoner i felt Veien videre: Hvordan kan vi bruke det vi har lært ved produksjon av salat og andre grønnsaker 12.30-13.15 Lunsj 13.15-14.00 Epidemiology, population structure and control of Sclerotinia v/john Clarkson

PROSJEKTET FRISK SALAT 2013-2015 Frisk salat fra Rogaland Storknolla råtesopp i salat biologi og bekjempelse Treårig brukerstyrt prosjekt Prosjekteier: Midtjord Gård v/hilde Synnøve Løge, Kari og Karleif Lerang Faglig prosjektledelse: Berit Nordskog, NIBIO (tidligere Bioforsk) Prosjektsekretær: NLR Rogaland, v/kari Aarekol Finansiert av Regionalt Forskingsfond Vestlandet Delfinansiering fra Isbergprodusentene i Norge (frøavgiftsmidler) og Gartnerhallen Egeninnsats fra alle salatprodusentene i Norge, Warwick University, Nordisk Alkali Totalbudsjett 3 980 000, hvorav 50 % egeninnsats

FRISK SALAT 2013-2015 Frisk salat fra Rogaland Storknolla råtesopp i salat biologi og bekjempelse Samarbeidspartnere: Bioforsk/NIBIO NLR Rogaland NLR Viken, Sørøst, Agder, Nord-Trøndelag Salatprodusentene i Norge (via GPS) University of Warwick, UK Gartnerhallen SA Nordisk Alkali 10.12.2015 5

SAMARBEID Kartlegging Salatprodusenter i Norge Norsk landbruksrådgiving (NLR) Rogaland, NLR Viken, NLR Nord-Trøndelag, NLR Agder og NLR SørØst NIBIO/Bioforsk Plantehelse Warwick University Varslingsmodell, Feltforsøk (middelprøving og dyrkingsteknikk) Salatprodusenter i Rogaland NLR Rogaland NIBIO/Bioforsk Plantehelse 10.12.2015 6

MÅLSETNING I PROSJEKTET Legge til rette for effektiv og miljøvennlig bekjempelse av storknolla råtesopp ved produksjon av salat på friland i Rogaland Delmål Identifisere og kartlegge hvilke arter av Sclerotinia som forårsaker storknolla råtesopp i Norge Utvikle varslingssystem slik at salatprodusentene får varsel om når det er fare for angrep av storknolla råtesopp Utføre forsøk for å finne biologiske og kjemiske midler som har forebyggende effekt mot angrep av storknolla råtesopp Utvikle dyrkingsstrategier som fremmer god avling uten sjukdomsproblemer 10.12.2015 7

DAGENS PROGRAM Forekomst og utbredelse av Sclerotinia-arter i salat i Norge Feltforsøk med ulike dekkematerialer Feltforsøk med utprøving av Perlka og Contans Varslingssystem for storknolla råtesopp er det mulig? Dyrkernes egeninnsats observasjoner i felt Veien videre: Hvordan kan vi bruke det vi har lært ved produksjon av salat og andre grønnsaker Erfaringer fra England v/john Clarkson 10.12.2015 8

STORKNOLLA RÅTESOPP Har vi en eller flere arter i Norge? S. sclerotiorum, S. subarctica, S. minor Har det betydning for hvordan sjukdommen kan bekjempes? Vekstskifte Spredning og overlevelse Geografiske forskjeller? 10.12.2015 9

STORKNOLLA RÅTESOPP - FOREKOMST OG UTBREDELSE AV SCLEROTINIA-ARTER I SALAT I NORGE Identifisere og kartlegge hvilke arter av Sclerotinia som forårsaker storknolla råtesopp i Norge Uttak av prøver, hele landet Testet ved bruk av PCR ved Univ. i Warwick (2013) og Nibio (2014, 2015) 10.12.2015 10

KARTLEGGING AV SCLEROTINIA SPP. I SALAT OG NOEN ANDRE KULTURER Geografisk opprinnelse for 82 Sclerotinia isolater samlet i 2013 (68 from salat) S. sclerotiorum (mørk grå) S. subarctica (lys grå) Tallet etter fylkesnavn indikerer antall prøver

RESULTATER 2013-2015 10.12.2015 12

KARTLEGGING AV SCLEROTINIA ARTER S. sclerotiorum og S. subarctica er identifisert med en nær 50:50 fordeling i norsk salat Ingen indikasjoner på forskjeller i spredningsmønster eller vertplanter Begge arter forekommer i samme åker samtidig. Vi har ikke funnet S. minor! Hva er de praktiske konsekvensene av dette i forhold til strategier for bekjempelse?

DAGENS PROGRAM Forekomst og utbredelse av Sclerotinia-arter i salat i Norge Feltforsøk med ulike dekkematerialer Feltforsøk med utprøving av Perlka og Contans Varslingssystem for storknolla råtesopp er det mulig? Dyrkernes egeninnsats observasjoner i felt Veien videre: Hvordan kan vi bruke det vi har lært ved produksjon av salat og andre grønnsaker Erfaringer fra England v/john Clarkson 10.12.2015 14

FELTFORSØK MED ULIKE DEKKEMATERIALER Dekking med fiberduk og plast hever temperatur og fuktighet Kan valg av dekkemateriale gi friskere planter? 2013 2014 2015 Novagryl 23g X X Novagryl 22g Novagryl 19g Fiberduk 19g dobbel Crop Solutions, 2x8mm, hvit Daltex P18 X X Daltex P18 + Hadi AM Redder, 5x8mm, grønn Daltex P18 + Crop Solutions, 2x8mm, hvit X X X X X X X X 10.12.2015 15

Feltforsøk 2013-2015 To felt per år Foto: Kari Aarekol, NLR Rogaland 10.12.2015 16

RESULTAT 2013 10.12.2015 17

RESULTAT 2014 10.12.2015 18

RESULTAT 2015 Foto: Kari Aarekol, NLR Rogaland 10.12.2015 19

TEMPERATUREFFEKT Loggere under duken, 20. april -12.juni 10.12.2015 20

EFFEKT AV DEKKEMATERIALER - OPPSUMMERING Fiberduk gir varme og fuktige forhold det er derfor den brukes Utfordrende forsøksteknisk på små arealer Kun fuglenett ga mindre sjukdom, og lavere avling (2013) Andre typer duk med/uten fuglenett har like nivå av sjukdom og forholdsvis lik avling Foto: Kari Aarekol, NLR Rogaland 10.12.2015 21

DAGENS PROGRAM Forekomst og utbredelse av Sclerotinia-arter i salat i Norge Feltforsøk med ulike dekkematerialer Feltforsøk med utprøving av Perlka og Contans Varslingssystem for storknolla råtesopp er det mulig? Dyrkernes egeninnsats observasjoner i felt Veien videre: Hvordan kan vi bruke det vi har lært ved produksjon av salat og andre grønnsaker Erfaringer fra England v/john Clarkson 10.12.2015 22

RESULTATER FRA FELTFORSØK MED UTPRØVING AV PERLKA OG CONTANS 10.12.2015 23

DAGENS PROGRAM Forekomst og utbredelse av Sclerotinia-arter i salat i Norge Feltforsøk med ulike dekkematerialer Feltforsøk med utprøving av Perlka og Contans Varslingssystem for storknolla råtesopp er det mulig? Dyrkernes egeninnsats observasjoner i felt Veien videre: Hvordan kan vi bruke det vi har lært ved produksjon av salat og andre grønnsaker Erfaringer fra England v/john Clarkson 10.12.2015 24

KAN VI FORUTSE ANGREP? Lokale værforhold påvirker tidsrom og omfang av angrep Varslingsmodell: kan angi risiko for når det er behov for å starte planteverntiltak Identifisere perioder for spredning av sporer i luft Når dannes apothecier

VARSLINGSSYSTEM FOR STORKNOLLA RÅTESOPP ER DET MULIG? Værets effekt på utvikling av soppsjukdommer kan avhenge av temperatur og fuktighet i et kort tidsrom (døgn og time), og i et lite område (mikroklima) www.apsnet.org 10.12.2015 26

DAGENS PROGRAM Forekomst og utbredelse av Sclerotinia-arter i salat i Norge Feltforsøk med ulike dekkematerialer Feltforsøk med utprøving av Perlka og Contans Varslingssystem for storknolla råtesopp er det mulig? Dyrkernes egeninnsats observasjoner i felt Veien videre: Hvordan kan vi bruke det vi har lært ved produksjon av salat og andre grønnsaker Erfaringer fra England v/john Clarkson 10.12.2015 27

DYRKERNES EGENINNSATS REGISTRERING I EGNE FELT Antall produsenter 2013 2014 2015 NLR SørØst 1 1 1 1 NLR Agder 2 1 1 1 NLR N- 5 3 2 Trøndelag 1 NLR Viken 18 4 6 9 NLR Rogaland 5 4 4 4 Sum 31 13 14 16 Antall observasjoner i felt 2013 2014 2015 Sum NLR SørØst 3 15 11 NLR Agder 9 9 9 NLR N- Trøndelag 4 46 6 NLR Viken 79 111 129 NLR Rogaland 58 64 75 Sum 153 245 230 628 Foto: K. Aarekol, NLR Rogaland 10.12.2015 28

REGISTRERTE ANGREP AV SCLEROTINIA (IKKE KOMPLETT) 91 obs 134 obs 220 obs 10.12.2015 29

2015 STORT SETT LITE PROBLEMER MED SCLEROTINIA 10.12.2015 30

DAGENS PROGRAM Forekomst og utbredelse av Sclerotinia-arter i salat i Norge Feltforsøk med ulike dekkematerialer Feltforsøk med utprøving av Perlka og Contans Varslingssystem for storknolla råtesopp er det mulig? Dyrkernes egeninnsats observasjoner i felt Veien videre: Hvordan kan vi bruke det vi har lært ved produksjon av salat og andre grønnsaker Erfaringer fra England v/john Clarkson 10.12.2015 31

VEIEN VIDERE Hvordan kan vi bruke det vi har lært i FriskSalat ved produksjon av salat og andre grønnsaker Integrert plantevern Vekstskifte Forebyggende plantevern Biologisk Kjemisk Dyrkingsteknikk Foto: Kari Aarekol, NLR Rogaland 10.12.2015 32

TAKK TIL ALLE SOM HAR BIDRATT I PROSJEKTET! Salatprodusentene! Kari og Karleif Lerang Hilde Synnøve Løge NLR rådgivere og deres medarbeidere Kari Aarekol, NLR Rogaland Hilde Marie Saastad, NLR SørØst Anne Lene Malmer, NLR Viken Tonje Aspeslåen, NLR Nord-Trøndelag Astrid Gissinger, NLR Agder Gerd Guren, NLR John Clarkson ved Warwick University Rachel Warmington, PhD-student ved Warwick Univ. Prosjekt teamet ved NIBIO Håvard Eikemo Vinh Hong Le Elisa Gauslaa Andrew Dobson May-Bente Brurberg Abdelhameed Elameen 10.12.2015 33