Naturtypekartlegging etter NiN på Lofotodden i Nordland fylke

Naturtypekartlegging etter NiN på Lofotodden i Nordland fylke Rapport 2013-39

Forsidebilde Hermannsdalen fra strandlinjen mot nordøst. Foto: Ulrike Hanssen

RAPPORT 2013-39 Utførende institusjon: #$%&'()*%$*+,-./0$0*12 Oppdragsgiver: ;<%3.5=)00.0$>?-/%)0/ Prosjektansvarlig: +%-$3.4)055.0 Prosjektmedarbeider(e): 6.$-6))-/.-789%1%:.-.0* Kontaktperson hos oppdragsgiver: @)*0A$%/@./5.#&))5.,A Referanse: 4)055.07+B76))-/.-76BC1%:.-.0*78BDEF"B>),G-,<H.3)-,%.**$0*.,,.->$>H9I?(?,?//.07 >?-/%)0/(<%3.B#$%&'()*%$*+,-./0$0*7-)HH?-,DEF"J"KBLM5BN:./%.**BO2P>KMQJQDJQF"QJLMKJ D Referat: R.,.-*&.00?=('-,S)5$53)-,%.**$0*.,,.->$>J=.,?/.0$G,-./0$0*5?=-9/.,(?-:.-0):I?(?,J?//.00)5&?0)%H)-3$>?-/%)0/(<%3.B+,-./0$0*5?=-9/.,%$**.-$#?53.0.5?*;%)35,)/3?=J =G0.-7?*/.33.-.,)-.)%H9T)BFEL3= D BU)-,%.**$0*.0S%.G,('-,H9,?G%$3.=9,.-7/.-FV /.%?=-9/.-S%.3)-,%)*,=./*-G00%)*$-.*$5,-.-$0*$(.%,7=.05/.,-.5,.-.0/.)-.)%.,S%. 3)-,%)*,=A)B(%<(?,?5,',,.,):,?H?*-)($53.?**.?%?*$53.3)-,BR.%?=-9/.0.S%.G,:)%*,H9 (?-A90/G,(-)H?,.05$)%(?-5&.%/0.W:.-/$(G%%.0),G-,<H.-?*,$%*&.0*.%$*A.,BO)%,S%./.,G,53$%, QKQ0),G-,<H.($*G-.-BR.(%.5,.0),G-,<H.-S%.-.*$5,-.-,H9()5,=)-3?*$(&X-.5?0)7=.05/., :)-(9$:9,=)-3?*(.-53:)00B#./.03.%,.G00,)3.-()5,=)-35=$%&'.0.H-.*.,):?=-9/.,5 (),,$*.S.-**-G00B>?.0):?=-9/.0..-,</.%$*3G%,G-H9:$-3.,?*A)-S%$,,53&',,.,$(?-=): S%B)BAG5/<-S.$,.?:.-%)0*,$/BY$A)-3?==.,=./(?-5%)*?=A:$%3.0),G-,<H.-A:?-/.,S'- H-$?-$,.-.59,)?HH$*&.0AG5/<-S.$,$0*?*W.%%.-'3.S.$,.,-<33.,BY$/.-..-/.,:G-/.-,A:$%3. -.*$5,-.-,.0),G-,<H.-5?=3)0A)3:)%$,.,.-5?=:.-/$(G%%.0),G-,<H.-.,,.-R>JA90/S?3F"BO,$%%.**,$%3)-,%.**$0*):0),G-,<H.-S%./.,H9:$5,D-'/%$5,.)-,.-?*(%.-.-.*$?0)%,5&.%/0.)-,.-B "

FORORD MiljøfagligUtredninghari2013utførtkartleggingavnaturtyperettermetodenNaturtyperiNorge (NiNversjon1.0)innenforutredningsområdettilLofotoddennasjonalpark,påoppdragfraFylkesJ manneninordland.innenfor14områderutvalgtpåforhåndvardettebasertpåfeltundersøkelser, mensdetresterendearealetblekartlagtvedhjelpavtolkingavflyfoto/ortofoto.itilleggbledet lagetvektpåregistreringavrødlistedearterellerandreregionaltsjeldnearter. UtredningenerutførtpåoppdragfraFylkesmanneniNordland,derRagnhildRedseMjaasethhar værthovedansvarlig.formiljøfagligutredningharulrikehanssenværtprosjektleder,mensgeir GaarderogPålAlverengvarmedarbeiderepåfeltarbeidogetterarbeidet.Vivilrettespesielltakktil LarsJÅgeogThereseAmalieHoltanLarsenfraAquaLofotenCoastAdventureAS,forbåtskyssene medtilhørendetekniskeutfordringerogvariableværforhold.takkogsåtillivtorunnalverengfor deltagelsenpåfeltarbeidet,ogtusentakktilvårkollegahelgefortilretteleggingavkartogstatistisk behandlingavkartleggingsresultatene. Tingvoll13/12/2013 MiljøfagligUtredningAS UlrikeHanssen GeirGaarder PålAlvereng 4

INNHOLD 1 INNLEDNING...7 2 METODER...8 2.1 NINJMETODEN...8 2.1.1 Toulikekartleggingsnivåer...10 2.2 FELTARBEID...12 2.3 ETTERARBEID...14 3 GENERELTOMUTREDNINGSOMRÅDET...15 3.1 AVGRENSNINGAVUTREDNINGSOMRÅDET...15 3.2 NATURGRUNNLAG...16 3.2.1 Berggrunn...16 3.2.2 Løsmasser...17 3.2.3 Topografi...20 3.2.4 Vegetasjonsgeografisktilhørighet...23 3.3 TIDLIGEREREGISTRERINGER...24 3.3.1 Verdifullenaturtyper...24 3.3.2 Registrerteartsfunn...25 4 RESULTATER...27 4.1 NATURTYPEKARTLEGGINGETTERNIN...27 4.1.1 Oversiktoverregistrertenaturtyper...27 4.2 ARTSREGISTRERINGER...37 4.2.1 Rødlistearter...37 4.2.2 Regionaltsjeldnearter...41 5 DISKUSJON...51 5.1 METODISKDISKUSJON...51 5.1.1 Skilletmellomfugleberg,fjellheiogtundra,ogåpengrunnlendtmarkilavlandet...51 5.1.2 Skilletmellomuliketyperfuktig/våtåpenfastmarkogvåtmark...52 5.1.3 Skilletmellomnakentbergogåpenurogsnørasmark...53 5.1.4 Skilletmellomåpenurogsnørasmarkisluttetvegetasjonsfaseogåpengrunnlendt naturmarkilavlandet...53 5.1.5 Skilletmellomborealhei,skogogfjellhei...54 5.1.6 Registreringavtrærpåflyfoto...54 5.1.7 Brukavtilstandsvariabler...55 5.2 TILRÅDINGER/ANBEFALTESKJØTSELSTILTAK...57 5.2.1 Husdyrbeiting...57 5.2.2 Minimereslitasje...60 5.2.3 Fjerningavsøppel...60 5.3 POTENSIALEFORVERDIFULLENATURTYPERETTERDNJHÅNDBOK13...61 6 KILDER...66 7 VEDLEGG...68

6

1 INNLEDNING DirektoratetfornaturforvaltningvurderervernavLofotoddensomnasjonalparkpåinitiativetav Moskeneskommune.FylkesmanneniNordlandharidennesammenhengenfåttoppdragå starteutredningsarbeidetavyttersidapåmoskenesøya(http://www.fylkesmannen.no). DeterenoverordnetpolitiskmålsettingiNorgeatviskalhaenkunnskapsbasertmiljøforvaltJ ning.myndigheteneharformulertdetteslik: Landetskaldekkesavrelevantgeografiskinfor1 masjonavhøykvalitetsomskalbrukeseffektivtpåtversavsektorerogforvaltningsnivåer (Miljøverndepartementet2011). Detteharsittjuridiskegrunnlagibl.a. 8omkunnskapsgrunnlagetidennyenaturmangfoldlova: Offentligebeslutningersomberørernaturmangfoldetskalsålangtdeterrimeligbyggepå vitenskapeligkunnskapomartersbestandssituasjon,naturtypersutbredelseogøkologiske tilstand,samteffektenavpåvirkninger.kravettilkunnskapsgrunnlagetskalståietrimelig forholdtilsakenskarakterogrisikoforskadepånaturmangfoldet.myndigheteneskalvidere leggevektpåkunnskapsomerbasertpågenerasjonerserfaringergjennombrukavogsamspill mednaturen,herundersliksamiskbruk,ogsomkanbidratilbærekraftigbrukogvernavnatur1 mangfoldet. UtredningsområdetforvernavLofotoddennasjonalparkdekkeretarealavca.106km 2 på sørspissenavlofoten.naturtypekartleggingenetterningirenoversiktovervariasjonogarealj messigfordelingavdeulikenaturtypenesomfinnesher.dettedanneretdetaljertkunnskapsj grunnlagsomvilværenødvendigvedutarbeidingavforvaltningsplanogmuligeskjøtselstiltak forutredningsområdet.idennerapportenpresenteresdeendeligeresultatenefraninj kartleggingenavområdet. 7

2 METODER 2.1 NiN-metoden KartleggingenergjennomførtetterNiNJmetoden(NaturtyperiNorge),seHalvorsenetal.(2009) fordetaljertgjennomgang.detblebrukthalvorsen(2010)sininstruksforkartlegging,med supplementsomkommerframavutlysingenavoppdraget(dn2011).dettekartleggingssystej meterutarbeidetmedgrunnlagibegrepetnaturtyperslikdeterdefinertinaturmangfoldlova. Derstårdetatnaturtypereren ensartettypenatursomomfatterallelevendeorganismerog demiljøfaktorenesomvirkerder,ellerspesielletypernaturforekomstersomdammer,åkerhol1 merellerlignende,samtspesielletypergeologiskeforekomster. NiNJmetodenerberegnetpååkunnegiheldekkendearealkartleggingerogfangeoppallvesentJ ligvariasjoniarterogmiljøfaktorer.dettekansammenfattesienfigur(sefig.1),derøkende detaljeringsgradogkombinasjonermellomulikefaktorergirenteoretisksettbortimotuendelig mulighetforvidereinndeling. Figur&1.&Hovedprinsipper&i&inndelingen&av&NiN.&Hentet&fra&Halvorsen&et&al.&(2009).&& 8

9 2.1.1 NiN-Instruksen Bådeforåfåetoperasjoneltkartleggingsverktøy,ogsikreenmestmuligenhetligogkonsekvent kartleggingetternin,erdetiforkantavfeltarbeidetheltnødvendigåhaenmestmuligentydig instruksforarbeidet.vibruktekartleggingsmetodikken(sevedlegg3)somblevedlagtkonkurj ransegrunnlagetfordetteprosjektet.deninneholderbl.a.kravtilkartleggingsnivåogaktuelle kildertilvariasjon.videregirdenoversiktovergrunntypenesomkankartleggessommosaikk, ogbestemmerbl.a.hvilketilstandøkokliner,prosjektøkokliner,objektinnholdogdominansskal registreresogpåhvilketnivåinatursystemjnivåellerlandskapsdeljnivå. Nedenforfølgeretutsnittavanvendtkartleggingsmetodikk(sevedlegg3) DominansAogB,kanoppgisselvomdekningenerliten(<25%).ManvelgerdaDomi1 nansdekning=3(liten,menviktigforekomst). Nårenhovednaturtypeidentifiseressomengrunntype,registreresdensomgrunntype. Itabellenoverforfremgårdetatmangegrunntyperkanregistreressommosaikk.Her brukesmosaikknårkartleggervurdererdetsommerhensiktsmessig(innsats1 forvaltnings1relevans)ennregistreringavenogengrunntype. Fornaturtypersomnormaltkankartleggessommosaikk(setabell),erdetingenminste1 størrelsefor naturtypepatchene imosaikken.mosaikkfigurenskalavgrensesetteren praktisk1ogfagligavveining.f.eks.kandetværenaturligåplassere«rike»(ka 4)og «fattige»(ka=0)naturtyperiforskjelligemosaikkfigurer,ogålanaturtypersompåvirkes avsammekildertilvariasjon(setabelloverfor)inngåisammemosaikk. Vanligvisbørenmosaikkomfattegrunntyperinnensammehovednaturtype(menT5vil oftedannemosaikkmedt20).forskjelligenatursystemhovedtypegrupperskalikkeinngå isammemosaikk.hellerikkelandskapsdelognatursystem. Grunntypersomkartleggessomegnekartobjekt(setabellenover)skalnormaltvære >0,5daa(>1daaforT23),relativttydeligavgrensetogensartet.«Forvaltningsrelevante» grunntyper<0,5daa(<1daafort23),kanregistreressomselvstendigekartobjekternår defremstårsom øyer iandrenaturtyper,ogkartleggingsommosaikkikkeerønskelig. Ønskermanåregistreremosaikkerinaturtypersomnormaltskalkartleggestilgrunnty1 penivå,børhvermosaikkpatchvære<0,5daa(innent23<1daa). Arealdekningforhvernaturtypeangissomtiendeleravmosaikkpolygonet. Hvermosaikknaturtypekanhaegnekildertilvariasjonknyttettilseg.Hererdetviktigat manknytterrettvariasjonstrinntilrettmosaikk_id.omfatteshelemosaikkpolygonet (medtoellerflerenaturtyper)avsammevariasjonpåsammetrinn,settesmosaikk_idtil 10. Variasjon(Lokalbasisøkoklin,Tilstandsøkokliner,Tilstandsrelevantobjektinnhold,Land1 formvariasjon,dominansognoen ProsjektmodifisereteTilstandsvariabler (seoverfor ogvedlegg20130226_prosjektvariasjon xls),registreresderdeerviktigforutforming avnaturtypen(el,ka,biogbf)og/ellerrepresentererensannsynligpositivellernegativ påvirkningpånaturtypen. Derkartleggerfinnerdetformålstjenligkan: 1EnprosjektmodifiserttilstandsvariabelPRFUForurensningm.v.erstatteEUEutrofie1 ringstilstand,suforsuringstilstandogmgmiljøgifter, 1EnprosjektmodifiserttilstandsvariabelPRFYFysiskeinngrepbrukestilåbeskrivemen1 neskeskapteinngrep/anleggsomikkefallerminnunderandrevariabler,ogsomikke omdefinerernaturtypentilkunstmarkm.v. 1EnprosjektmodifiserttilstandsvariabelPRVEVannstandsendringerstatteVRVassdrags1 reguleringogdrdrenering, 1EnprosjektmodifiserttilstandsvariabelPRFOForsøplingbrukessomnytilstandsvariabel.

1EnprosjektvariabelPRPAProblemarterbrukessometsupplementtilFAFremmedart. 1Trinndelingforpåvirkningeneroppgittivedlegg20130226_Prosjektvariasjon xls. Forøvrigkanalletypervariasjonih.h.t.NiNføresoppvedatmanåpnernykolonnei regnearketogangirvariasjonstypenioverskriftsraden.riktigvariasjonstrinnføresicel1 lenutenforaktuellnaturtype. Kravtilavgrensing: Naturtypersomfortsetterutoververnegrenseneskalkartleggesogavgrensesnaturlig, dersomdetteikkeinnebærervesentligmerarbeidiforholdtilåsettenaturtypegrensentil verneområdegrensen. Nøyaktighetskravenekanfravikesvedstedfestingavgrenserisjø,ibrattterreng,eller vedregistreringsforholdderkartleggerssikkerhetkansettesifare. 2.1.1 To ulike kartleggingsnivåer KartleggingenavnaturtyperetterNiNJmetodenbleutførtinnenforheleutredningsarealetpåca. 106km 2,menpåtoulikenivåer. Deområdenesomvarrelativtletttilgjengeligeog/ellerdervihaddehåpomåfinnemersjeldne/ verdifullenaturtyper,blekartlagtpågrunntypenivåifelt.detsamletearealettildisse14delomj rådeneerpåca.15,34km 2. (sefig.2ogtab.1).detteutgjørca.14%avutredningsområdet. Underveisetterigangsattkartleggingsarbeidifelt,bledetisamrådmedFylkesmanneniNordJ landnedprioritertetområdevedlitljorddalen,somvillekrevdnoksålangbåtskyss(ogsamtidig utfrakartogfotovirketforholdsvisfattigereogmindreinteressantennalternativet).isteden ansåvidetsommerfornuftigåinkludereområdetturtnbakkheia,somutfratidligereartsfunn virkerbådekalkrikoginteressant. Detresterendearealetpåca.90,66km 2 blekartlagtmedgrunnlagiflyfoto.dettetilsvarerca.86 %avtotalarealet.ogsåhertolketvidatamaterialetpågrunntypenivåavninjmetodikkenså detaljertdetlotseggjøreihenholdtilkvalitetenavtilgjengeligkartmateriale.tildettebruktevi ortofoto(http://www.norgeibilder.no),kombinertmedtopografiskekartoggeologiskebakj grunnsdata. 10

Figur&2:&Kartutsnittet&viser&avgrensningen&av&utredningsområdet&(skravert&med&rød&farge)&og&de&14& utvalgte&delområdene&(i&blå&farge)&som&ble&kartlagt&i&felt.&& 11

Tabell1.Oversiktoverde14utvalgtedelområdeneinnenforutredningsområdetforvernav Lofotoddennasjonalpark,MoskenesogFlakstadkommuner,Nordlandfylke,somblekartlagti felt(turtnbakkheiaerstattetdettidligereutvalgtedelområdetlitlfjorddalen). Nummer& Områdenavn& Areal&i&daa& Kommune& 1 Stokkvikdalen 1926 Flakstad 2 Kvalvika 436 Flakstad 3 Bergland 970 Flakstad 4 Selfjorden 756 Flakstad 5 Horseiddalen 1500 Moskenes 6 Buneset 1405 Moskenes 7 Ågvatnet 2177 Moskenes 8 Ånstadvatnet 796 Moskenes 9 Tuvvatnet 652 Moskenes 10 Refsvika 864 Moskenes 11 Helle 559 Moskenes 12 Forsvatnet 1007 Flakstad 13 Turtnbakkheia 912 Moskenes 14 Hermannsdalen 1376 Moskenes Sum&del3 områder& & ca.&15336&daa& (15,336&km2)& & 2.2 Feltarbeid RegistreringenavnaturtyperetterNiNJmetodenifeltblegjennomførtiperioden27.julitil2. august2013avulrikehanssen,geirgaarderogpålalvereng(setab.2).væretvarierteendel, medmyesolskinnogtildelshøyetemperaturer(oppmotogkanskjeover20 o C).Enkeltedager vardetnoemorgentåkeogtodagerhadderegnbygerogtildelskraftigvind(stormkast).samlet settvardetfordetmesteoppholdsværoglitevind,ogdermedgodetilmegetgodearbeidsforj 12

holdunderkartleggingen.avde14utvalgtedelområdenesomblekartlagtifelt,varstokkvikdaj len,bergland,forsvatnet,kvalvika,selfjordenogågvatnetforholdsvisenkelttilgjengeligtilfots frabilveg.fornaturtypekartleggingenideandre8delområdene,krevdesdetbåtskyss(dette gjelderhorseiddalen,buneset,ånstadvatnet,tuvvatnet,refsvika,helle,hermannsdalen(en veg)ogturtnbakkheia). UndernaturtypekartleggingenbenyttetviossavpapirkartmedtilsendtekartogflyfotokombiJ nertmedhåndholdtgpsifelt.kikkertvarinoengradetnyttigtilleggshjelpemiddelioversiktlig, åpentterrengidalføreroglisider.itilleggbrukteviskjemaerforutfyllingavfigurinformasjon,se vedlegg1.delområdeneblesystematiskgjennomsøktmedfokuspååidentifiseregrensene mellomulikenaturtypefigurer.figurenebletegnetinnpåkartifelt,ogskjemaerfortløpendefylt utmedfigurinformasjon.itilleggbledetgjortspredteøvrigenotater/anmerkingeravantatt relevans,inkludertinnsamlingellerbarestedfestingavrødlistearter/andrespesiellearter, kommentarertilspesielle/problematiskenaturtyper(ogikkeminstovergangermellomslike) mv.detbleogsåtattspredtebilder,delssomoversiktsbilderogartsbilderogdelsforåkunne belysespesiellekvaliteterellerproblemstillinger. Tabell2.Oversiktoverarbeidsfordelingvednaturtypekartleggingifeltavdelområdene iutredningsområdetforvernavlofotoddennasjonalpark,moskenesogflakstad kommuner,nordlandfylke. Område Dato Registrator Stokkvikdalen 27.07.2013 UlrikeHanssen,GeirGaarder Helle 28.07.2013 UlrikeHanssen Refsvika 28.07.2013 GeirGaarder Bergland 29.07.2013 UlrikeHanssen Forsvatnet 29.07.2013 GeirGaarder Kvalvika 29.07.2013 UlrikeHanssen,GeirGaarder Tuvvatnet 30.07.2013 GeirGaarder Ånstadvatnet 30.07.2013 UlrikeHanssen,PålAlvereng Turtnbakkheia 30.07.2013 GeirGaarder Horseiddalen 31.07.2013 UlrikeHanssen,PålAlvereng Buneset 31.07.2013 GeirGaarder Selfjorden 01.08.2013 UlrikeHanssen Hermannsdalen 02.08.2013 UlrikeHanssen 13

2.3 Etterarbeid DigitaliseringavkarteneblegjennomførtietterkantavfeltarbeidetmedbrukavkartprogramJ metqgis.forutenåkunnevekslemellomflyfoto/ortofoto,topografiskkartoggeologiskebakj grunnskartveddigitaliseringen,varbrukavsporloggogveipunkterfragpspåsammeskjermbilj deavsentralbetydningforåfåbestmuligpresisjonsnivåpådigitaliseringen. Dehåndutfylteskjemaenemedkartleggingsdatablelagtinnetterennærmerebestemtinstruks iforhåndsdefinerteexceljfiler(sevedlegg2).deretterbledetprodusertetnaturtypekartsom kobleregenskapeneforhovedtyperinnenninmotderespektivepolygoneneforvisualiseringpå kart.fargekoderbletilpassetkartleggingsområdet. Registrerterødlistefunnogandrespesielleartsfunn,herunderregionaltsjeldnearter,legges separatutpåartskarttilartsdatabanken.dettevilskjegjennominnleggingavfunneneibioj fokussindatabasebab,somerenavgbifjnodenederartskarthenterinninformasjon.det sammevilgjeldeinnsamledebeleggavartersomoversendestiloffentligeherbarier(primært museer/botaniskeinstituttiosloellertromsø).dissevilpådennemåtenogsåmedtidenbli tilgjengeligepåartskart. 14

3 GENERELT OM UTREDNINGSOMRÅDET 3.1 Avgrensning av utredningsområdet Utredningsområdetdekkeretarealavca.106km 2. Detomfatterdeallervestligstedeleneav LofotenpånordsidenavMoskenesstrømmen,dernordredel(påca.25km 2 )liggerinnenfor Flakstadkommuneogsøndredel(påca.81km 2 )innenformoskeneskommune(sefig.3). Figur&3:&Avgrensningen&til&utredningsområdet&for&vern&av&Lofotodden&nasjonalpark&er&skravert&i&rød& farge&på&kartutsnittet.& 15

3.2 Naturgrunnlag 3.2.1 Berggrunn Områdetbestårfordetmesteavnæringsfattigberggrunn,medamfibolitt,hornblendegneisog glimmergneis(stedvismigmatittisk)somklartdominerendebergarter(sefig.4).mellomhellevij kaoggjerdvikaisørvestogvidererundtånstadvatnetlengerøstbestårberggrunnenavanortoj sitt.itilleggerdetspredtesmåflekkermedbergartenegabbroogamfibolitt.disseliggersørfor HellseggavedHelle,oglangskystlinjenivestsørforErtenhellvika,vedErtenhellaogsørøstfor Brasråstindan. Figur&4:&Kartutsnittet&viser&bergartene&i&ytre&deler&av&Lofoten,&inkludert&Lofotodden.& (http://geo.ngu.no/kart/berggrunn) 16

3.2.2 Løsmasser Storedeleravområdeterdekketmedbartfjellellertyntløsmassedekke(ilysrosapåfig.5).Det erspredtmedskredmaterialeoverheleutredningsområdet(imørkrosafargepåfig.5).interesj santeløsmasseforekomsterforartsmangfoldetermarinestrandavsetninger,dvs.sandstrender ogsanddyner.fraoversiktskartet(fig.5)gårdettydeligfrematdeflesteområdenemedsandj systemerliggerinnenfordelområdenesombleundersøktifelt,herunder(franordtilsør)stokkj vikdalen,kvalvika,horseiddalen(sefig.6),buneset,refsvikaoghelle.noenfåsmåområder medsandavsetningerbleikkeundersøktifeltogkunkartlagtmedgrunnlagiflyfoto.dette gjelderetliteområdenordforulvstindeninordredelavutredningsområdet,samtsmåområder nordforgjerdvika,vedsteinbergetogsørforrefsvikaisørvestredelavområdet.viobservertei feltitilleggnoenfåspredtesmåforekomsteravsandavsetningersomikkeerregistrertpåkartet. BådeiHorseiddalen(sefig.7)ogvedBunesfjordenfinnesdetrelativtstoreforekomsterav vindavsetninger(igulfargepåfig.5). Inordreogvestredelavområdetfinnesdettykkemoreneavsetninger(grønnfargepåfig.5).De størsteforekomsteneavforvitringsmateriale(ifiolettfargepåfig.5)finneslengstsøroglengst nord,medbarenoenfåspredteforekomstermellom. 17

Figur&5:&Kartutsnittet&viser&løsmassene&i&ytre&deler&av&Lofoten,&inkludert&Lofotodden.& (http://geo.ngu.no/kart/losmasse)& 18

Figur&6:&Bildet&viser&et&stort&område&med&marine&sandavsetninger&i&Horseiddalen.&Bildet&ble&tatt&innover& dalen&mot&øst.&sanddynesystemet&i&forgrunnen&ligger&bak&en&stor&sandstrand.&(foto:&pål&alvereng,& 31.07.2013)& 19

Figur&7:&Eroderte&vindavsetninger&i&Horseiddalen.&(foto:&Pål&Alvereng,&31.07.2013)& 3.2.3 Topografi Topografieneralpinogpregetavspissefjelltoppervanligvismellom400og900moh.(sefig.8). HøyesterHermannsdalstindenutmothavetvestforReinepå1029moh.Flerestedererdet noksålangeogtildelshøye,naknebergvegger(sefig.9).områdeterellerspregetavmange kortedalfører,bådevendtmotøstogvest,derenkelte(vedbunesfjordenoghorseidetmot Kjerkfjord,ogdelsKvalvikamotSelfjorden)skjærersegtversgjennomfjellrekkautmothavet. Ellersfinnesdetenkelteområdermedmerslakfjellheiinordredel,samtenkeltesmåhøydeplaJ tåinordvedstokkvikdalenogisørvedturtnbakkheiaoghellsegga.deterlikeveldespisse tindeneogbrattefjellkammenemedtilhørendedypedalersompregerlandskapet. 20

Figur&8:&Kartutsnittet&viser&topografien&på&Moskenesøya.&Både&kartet&og&de&mange& tind Unavnene&får& fram&det&alpine&preget&på&landskapet&(http://geo.ngu.no/arealisngu)& 21

Figur&9:&Bildet&viser&et&eksempel&for&en&naken&fjellvegg&som&finnes&nokså&tallrik&i&området.&Denne&her& ligger&sør&for&horseiddalen&og&går&i&nedkant&over&til&vindavsetninger&blandet&med&rasmark.&(foto:&pål& Alvereng,&31.07.2013)& Utredningsområdetharfleresmåtilmiddelsstoreinnsjøer(sefig.10).Endelliggerilavlandet knyttettildestørstedalførene(somågvatnet,hermannsdalsvatnetogstokkvikvatnet),mendet erogsånoenifjellområdenedannetavlokalebotnbreer(særligimidtredeler,medbl.a.krokj vatnet,troldalsvatnet,tennesvatnetogfjerddalsvatnet).mensdisseallevanligviserganske dype,såfinnesdetogsåetparmerspesiellesmåoggrunnetjerndelvisskaptvedoppdemming avsandogløsmasser(foreksempelhorseidvatnetogkvalvikvatnet).vassdrageneiområdet bestårfordetmesteavsmåogstorebekkeløpogelverermangelvare. 22

Figur&10:&Bildet&viser&Ånstadvatnet,&ett&av&de&store&innsjøene&i&sørøst&på&utredingsområdet.&Den&ble&tatt& fra&vest&mot&sørøst.&i&bakgrunnen&ses&det&nokså&smale&båndet&med&fastmark&som&består&av&gammelt& kulturlandskap&i&gjengroing.&(foto:&pål&alvereng,&31.07.2013)& 3.2.4 Vegetasjonsgeografisk tilhørighet Utredningsområdettilhørerlandskapsregionen31,LofotenogVesterålenJAlpintfjellandskap oglavlandsområderimaritimeomgivelser(elgersma1998).klimaeterkjøligoseaniskognedj børrik.naturgeografiskliggerområdethovedsakeligimellomborealvegetasjonssone,medde høyereliggendedeleneinordborealoglavalpinsone(moen,1998).kartleggingsområdetliggeri klartoseaniskvegetasjonsseksjon(moen1998). DetteerendelavdetnordligsteområdetavbetydningiNorgemedsterktoseaniskvegetasjonsJ seksjon(o3).flerekystbundneplantearterharderfornoenavsinenordligsteforekomsterher. Typiskeeksemplerpådetteerstorfrytleogsmørtelg,sombeggefinnesspredttilvanligiutredJ ningsområdetogsomtrivesilittfuktigeogfattigelisider.idesørvendtelienekanmervarmej kjærearterdukkeopp,ogundervårtfeltarbeidgjordevietparnyfunnavstorblåfjærvedtuvog Ånstadisørøst. Høytinnslagavfjelltilsieratfjellplanterspillerenviktigrolle,mendenutpregetvestligebeligJ genhetenlangtfraderikestefjellenemotriksgrensaiøst,medføreratdetteelementetblir betydeliguttynnet.likevelmåfjellfloraenbetraktessominteressantogomdetikkefinnes istidsrelikterher,såharkanskjenoenavfjellplantenenoenavsineeldsteforekomsterinorge innenforområdet?omikkeannetutgjørforekomsteneavenkeltekalkkrevendearterisørlige deleravområdetvestligeutpostlokaliteter. 23

3.3 Tidligere registreringer Detfinnesendeltidligereregistreringeravnaturmiljøetiutredningsområdet,bådeavverdifulle naturtyperihenholdtildnjhåndbok13ogavregistrerteartsfunn.nedenforgisetkortoversikt overdetsomperidagerlagtutpåinternett(naturbaseogartskart).itilleggfinnesdetenkelte andretidligereundersøkelser.detteomfatteriførsterekkeenkelteflorakartleggingeravjohanj nesreiersen,menogsåspredtebesøkavandre,somhåkonholien(lav),tommyprestø(moser) ogkristianhassel(moser),torbjørnalm(karplanter)ogandysortland(karplanter). Itilleggkommernyereregistreringersomfølgeavreinekartleggingsoppdrag.TilknyttetnaturyJ pekartlegginggjordeninaenkelteregistreringeriflakstadkommunei2006(strannm.fl.2006). RegionalekulturlandskapsregistreringermedførteatområdenerundtBunesfjordogBunesetble undersøkti2003(gaarderm.fl.2005).tilsistkannevnesbiofokus(blindheimm.fl.2008)sin kartleggingavnaturtyperimoskenesogværøyi2007. Samletsettkanområdetsiesåværeknaptmiddelsgodtundersøktpåforhånd,derenkelte(lett tilgjengelige)delerharværtbesøktfleregangerogavulikefagfolk,mensdetharværtfåeller ingenbesøkoverdetmesteavarealet. 3.3.1 Verdifulle naturtyper Perdatoerdetlagtut11naturtypelokaliteteriNaturbasen,somliggerinnenforutredningsomJ rådetforvernavlofotoddennasjonalpark.dissefordelersegpå10imoskeneskommuneog1i Flakstadkommune.Deterregistrert7ulikeverdifullenaturtyperetterDNJhåndbok13,herav4 lokalitetermedverdifullnaturtypesanddyne,2medkalkrikeområderifjellet,enlokalitetmed strandengogstrandsump,enmedrikmyr,enmedslåttemark,enmedsandjoggrusstrandogen medevjer,bukterogviker(setab.3). 24

Tabell3:VerdifullenaturtyperiMoskenesogFlakstadkommuner(basertpåNaturbase,01.11.2013). Id& Områdenavn& Naturtype& Verdi& Kommune& Reg.3dato& Areal& (daa)& BN00046732 TrolldalenJ Helvetestinden sanddyne A Moskenes 16.08.2007 (sist) 1303 BN00046750 Turtnbakkheia kalkrikeomj råderifjellet C Moskenes 15.08.2007 227 BN00046719 Horseid sanddyne A Moskenes 15.08.2007 1747 BN00046715 Turtnbakkvika sanddyne B Moskenes 15.08.2007 79 BN00046726 Refsnesvika kalkrikeomj råderifjellet C Moskenes 15.08.2007 8,2 BN00046727 Banjordhaugen (RefsvikaS) strandengog strandjsump C Moskenes 15.08.2007 12 BN00046733 Horseidvatnet S rikmyr C Moskenes 16.08.2007 59 BN00046717 Buvågen slåttemark C Moskenes 15.08.2007 11 BN00046731 Buneset sandjog grusstrand A Moskenes 16.08.2007 418 BN00046734 Horseidvatnet evjer,bukter ogviker C Moskenes 16.08.2007 37 BN00013923 Kvalvika sanddyne B Flakstad 13.05.2005 770 3.3.2 Registrerte artsfunn Rødlistearter&på&Artskart& Sålangthardetinnenforutredningsområdetblittpåvist10rødlistearterblantkarplanter,lavog sopp,fordeltpåca.11funn(www.artsdatabanken.no,artskart,31.10.2013)(setab.4).vihar ikketattforossensystematiskgjennomgangavinnlagtefunnene,ogdetkanderforikkeutelukj kesatdetmanglerenellerannenfunnioversiktstabellenelleratnoenfunnliggerrettutenfor utredningsområdet,menlikeveltettved.blantfunnenesomertattmederdet3arterirødlistej kategorienvu(sårbar)og7arterirødlistekategoriennt(nærtruet). 25

Tabell4:Oversiktoverrødlistearterpåvistfør2013innenforutredningsområdetellertettved,basertpå Artskart(Artsdatabanken2013).Antallregistreringeriutredningsområdetervistiparentesbakartsnav1 net.kommunenavneroppgittiparentesbakfunnsted. Norsk&navn& Vitenskapelig& Rød3 Kommentar& Funnsted& navn& liste& Karplanter&(5)& & & & (4&arter)& engbakkesøte(2) Gentianella campestris campestris NT KrevergammelkulturJ marksengigodhevd.trolig isterktilbakegang EttfunnvedKvalvika (Flakstad),ettfunnvestfor Ånstad(Moskenes)TortenJ bakheia,påplatået hvitkurle Pseudorchis albida NT KrevergammelkulturJ marksengigodhevd.trolig isterktilbakegang MoskenesøenvedOlstinJ den(moskenes) reg.1877 nattsmelle Silenenoctiflora NT Opplagtinnførtart VedReine(Moskenes) reg.1899 kildegras Catabrosa aquatica NT FerskvannssigpåsandJ strandogkilderilavlandet Lav&(1)& (1&art)& VedMoskenes reg.1889 Lempholemma radiatum VU Knyttettilkalkriktberg UtenforutredningsområJ det,vestforbunesfjorden (Moskenes) Sopp&(5)& & & & (5&arter)& gyllenvokssopp skifervokssopp lillagrårødspore Hygrocybe aurantiosplenj dens Hygrocybe lacmus EntolomagriseoJ cyaneum NT NT VU KrevergammelkulturJ marksengigodhevd. KrevergammelkulturJ marksengigodhevd. KrevergammelkulturJ marksengigodhevd. sauevokssopp Hygrocybeovina VU KrevergammelkulturJ marksengigodhevd. russelærvokssopp Hygrocybe russocoriacea NT KrevergammelkulturJ marksengigodhevd. Totalt& 10&arter& & & 11&funn& VedEinangen(Moskenes) påugjødsletbeitemarkpå stabilesanddyner VedEinangen(Moskenes) påugjødsletbeitemarkpå stabilesanddyner VedEinangen(Moskenes) påugjødsletbeitemarkpå stabilesanddyner VedEinangen(Moskenes) påugjødsletbeitemarkpå stabilesanddyner Bunesfjord(Moskenes) ugjødsletbeitemarkpå stabilesanddyner,ved vannsig 26

4 RESULTATER 4.1 Naturtypekartlegging etter NiN Oppsummeringenavresultatenefornaturtypekartleggingengjelderheleutredningsområdet,og skillerikkemellomområdenesomblekartlagtifeltogområdenesomblekartlagtmedgrunnlag iflyfoto. 4.1.1 Oversikt over registrerte naturtyper Samletkartleggingsarealblepå113,6km 2 (setab.5),mensutredningsområdetegentligbareer på106km 2.Økningenikartleggingsarealskyldesatendelnaturtypefigurersomfortsetter utenforutredningsområdetbleutfigurertisinhelhet.tilsammenresulterteninjkartleggingeni at898kartfigurerharblittutskilt.kartfigurenefordelersegpå885flatefigurerog13linjefigurer (sefig.11ogfig.12). 27

Figur&11:&Kartutsnittet&viser&det&nordre&delen&av&utredningsområdet&som&er&avgrenset&med&rød&linje.& Hver&hovedtype&til&de&registrerte&naturtypene&har&fått&sin&egen&farge&(se&tegnforklaringen).& 28

Figur&12:&:&Kartutsnittet&viser&det&søndre&delen&av&utredningsområdet.& 29

Dettilsynelatendehøyeantalletpåialt898kartfigurervarnoksåforventetmedhensyntil verneområdetsstørrelse(totalarealpå113,6km 2 )ogtopografi(sefig.5).derimotervariasjonsj breddeniforholdtilantallfigurerrelativtliten.detteskyldesfremforalttildenrelativtensartej teberggrunnen,som medunntakavnoenfåmindrestoreområder ernoksåfattig(sefig.4). Dissefattigebergarteneernoksåstabileoghardføremedhensyntilforvitring,noesomerenav faktorenesomforklareretforholdsvisliteandel(næringsrike)løsmasser(sekap.3.2.2).akkuj mulasjonenavorganiskmaterialesomgrunnlagfordannelsenavjordsmonneterikkeminst begrensetgjennomområdetsklimaforholdene,somernoksåharde.enannenforklaringforlite variasjoninaturtyperliggeritopografiensomgirgrunnlagforenstorandelfjellveggerogfjellj hei. Deutskiltefigurenevariererderimotsterktistørrelse.OmrådetmedhavinngårinatursystemJ hovedtypegruppensaltvannsystemeretternin,ogbleikkenærmeredefinert.arealmessig utgjørdetteca.14,63km 2,dvs.ca.13%avdetkartlagteområdet.Havfigurenbleekskludertfra denstatistiskebehandlingenavvårekartleggingsresultater. Fastlandet inkludererellersnaturj typerinnenfornatursystemjhovedtypegruppenefastmarksystemer,fjæresonesystemer,våtj marksystemerogferskvannssystemer,samtnaturtypersomblekartlagtsomlandkapsdel(innj sjøerogelveløp). Flestepartenavfigureneerregistrertsomflatefigurerpånatursystemnivå(890figurer).28 figurerbleskiltutsomflatefigurerpålandskapsdelnivå(detsomininversjon2.0kanskjevilbli kalt natursystemkompleks ).Dissefordelersegpå22innsjøerog6elveløp.Kun13figurerble kartlagtsomlinjefigurerpålandskapsdelnivå.herdreierdetsegomregistrertebekkeløp,men detmånevnesatviikkekartlasystematiskallesmåforekomsteneavbekkeløp,slikatantallet registreringerikkekansiesåværefullstendig. Deflesteflatefigureneermosaikkfigurersombeståravulikegrunntyper(662figurer).AndelsJ messigutgjørmosaikkfigurerca.75%avtotalantalletfigurer.kun223blekartlagtsomenkelttyj per(25%).avde13linjefigureneble9kartlagtsommosaikkfigurer,og4somenkelttyper(se tab.5). Tabell5:TabellengirenkortfattetoversiktoverresultatenefraNiN1kartleggingen. Parameter Antall&figurer& Areal& Prosent& Reelttotalareal(inkluderthavfiguJ rene) 898figurer 113,6km 2 (100%) Hav(ekskluderesviderefrastaJ tistikken) 14,63km 2 Ca.13% Andreflatefigurer 885figurer 98,8km 2 Ca.87% Flatefigurerpånatursystemnivå 857figurer 96,45km 2 Ca.97,5% Flatefigurerpålandskapsdelnivå 28fig.(6elveløp,22 innsjøer) 2,31km 2 Ca.2% 30

Parameter Antall&figurer& Areal& Prosent& Linjefigurerpålandskapsdelnivå 13figurer Mosaikkflatefigurer 662figurer 75% Enkelttyperflatefigurer 223figurer 25% Mosaikklinjefigurer 9figurer Enkelttyperlinjefigurer 4figurer Fordeling&av&hovedtypene& Nedenforerresultatenefremstiltsomdiagram(sefig.13).Denviserandelenetilhovedtypene sombleregistrert.formosaikkfigurererbaredendominerendenaturtypenbruktistatistikken.i altbledetkartlagt24forskjelligehovedtyperpånatursystemnivåog2landskapsdeljtyper(elver oginnsjøer).fastmarkstypererdominerendehovedgruppe.størstarealerdetavhovedtypene nakentberg(t20)medca.39%,åpenurogsnørasmark(t17)medca.22%,fjellheiogtundra (T29)med15%ogborealhei(T26)med12%.Disse4hovedtypeneertydeligdominerendeog dekker88%avtotalarealet.deresterende20hovedtypeneutgjørtilsammen12%,noesommå siesåværenoksålite(sefig.13).blantdisse12%erdetigjenkulturmarkseng(t4)(3%),innsjøer (2%),strandberg(S5)(2%),steinJ,grusJogsandstrand(S6)(1%)ogsanddynemark(T13)(1%) somutgjørdetmesteavarealet.deresterendenaturtypeneharenarealandelmindreenn1% (setab.6). & 1 & 1 31

Figur&13:&Grafikken&viser&arealfordeling&av&hovedtypene&som&ble&registrert&i&utredningsområdet.& 32

Tabell6:oversiktstabellmedarealfordelingavderegistrertehovedtypene,sortertetterstørrelse. Hovednaturtype Daa Antall Prosent&av&total3 arealet T20Nakentberg 38687& 142& 39%& T17ÅpenurogsnørasJ mark 21882& 209& 22%& T29Fjellheiogtundra 15069& 88& 15%& T26Borealhei 12068& 85& 12%& T04Kulturmarkseng 2601& 71& 3%& Innsjø 2279& 22& 2%& S05Strandberg 1813& 84& 2%& S06SteinJ,grusJogsandJ strand 1317& 64& 1%& T13Sanddynemark 1274& 15& 1%& V06Åpenmyrflate 480& 22& 0%& T23Fastmarksskogsmark 401& 3& 0%& V07Flommyr,myrkantog myrskogsmark 352& 21& 0%& T25Åpengrunnlendt naturmarkilavlandet 260& 11& 0%& T12KystnærgrusJog steinmark 80& 8& 0%& S03Driftvoll 39& 6& 0%& Elveløp 31& 3& 0%& 33

Hovednaturtype Daa Antall Prosent&av&total3 arealet T08Åpenflomfastmark 27& 2& 0%& T03ÅkerogkunstmarksJ eng 27& 2& 0%& V03SvakkildeogkildeJ skogsmark 22& 9& 0%& V01Modifisertvåtmark 18& 2& 0%& T07Flomskogsmark 12& 1& 0%& S07StrandengogstrandsJ ump 6& 2& 0%& T18Åpenskredmark 6& 1& 0%& F07EufotiskferskvannsJ bløtbunn 4& 6& 0%& T02Konstruertfastmark 4& 2& 0%& S01Konstruertbunnog markifjæresonen 0 1 0% Sum& 98759& 882& 97&%& & Karakteriske&trekk&til&de&14&delområdene&undersøkt&i&felt& Nedenforvisesentabellmedoversiktsbilderogkarakteristisketrekkavde14delområdenesom blekartlagtifelt.bildeneerordnetgeografiskfranordtilsør,derdelområde1liggerlengstnord ogdelområde14liggerlengstsør. 34

1:&Stokkvikdalen:Selvedalbotnenbeståravet stortområdemed(fordetmestefuktig)kulj turmarkseng.ellerserområdetpregetavboreal hei,rasmarksengeroginnslagavmyrområder medgamletorvtak." 2:&Bergland:Hererlandskapetpregetavboreal heimedspredtetrærsomtyderpågjengroing. Andretypiskenaturtyperherermyr(medgamJ letorvtak),rasmarksengerogfjellhei. 3:&Kvalvika:&OmrådeterpregetavkulturmarksJ eng(aktivtbeitet),sandstrand,sanddynesystej merogfjellvegger.& 4:&Forsvatnet:Karakteristiskerstoreområder medfjellhei.ellersfinnesherendelåpenur, myr,borealogenliteninnsjø.& 5:&Selfjorden:Etområdemedskogsmark, borealhei,frodigerasmarksengerogmyr.&& 6:&Horseiddalen:Herfinnesmyesanddynemark, sandstrandogkulturmarkseng,menlandskapet pregesogsåavinnsjøenogfjellveggenerundt. 35

7:&Buneset:&Områdeterpregetavuliketyper sanddynemark,artsrikekulturmarksengerog blankskurtefjellvegger.& 8:&HermannsdalenDalenkarakteriseresav rasmarkoginnsjøen,samtborealhei,steinmark ogsteinstrender.& &9:&Ågdalen&og&Ågvatnet:&Hererdettydelig dominansavgjengroendeborealhei,innsjøeni ytredeleroglisidermedmyerasmark.& &10:&VedÅnstadvatneterdetmyekulturmarkog borealhei.lengeroppoverfinnesrasmarksenger ogmyr,omgittavfjellvegger.& 11:&Turtnbakkheia&(østredel,medGjerdJ tindenibakgrunnen)erpregetavkalkrik, værutsattfjellheiognoerasmark. 12:&Tuvvatnet:Hererdetborealheiograsmark sompregerlandskapet,medtuvvatnetoglitt kulturmarksengigjengroingnedmothavet.& 36

13:&RefsvikaerkarakterisertavrasmarksengJ er,sandjogsteinstrand,ognoekulturmark.& 14:&Helle:Herfinnesengoddelkulturmark, rasmarkogborealhei.& 4.2 Artsregistreringer Underkartleggingsarbeidetifeltbledetitilleggtilregistreringavnaturtyperogsåfokusertnoe pååfangeoppforekomsteravrødlistearterogandre,regionaltsjeldnearter. 4.2.1 Rødlistearter Itabellennedenforforetarvienkortfattetgjennomgangavdenyerødlistefunnenevigjordei 2013,basertpånåværenderødliste(Kålåsetal.2010). Baretorødlistearter(engbakkesøte(NT)oghvitkurle(NT))blepåvistunderfeltarbeideti2013(se tab.7),ogforflereavfunneneavdissetosåkandetdiskuteresomdetegentligerdenrødlistej dearten/underartensomerpåvist.områdetharutvilsomtpotensialforflererødlistearter, særligblantsåkaltebeitemarksopp,ogtidligereerdaogsåslikefunnetikalkrikeengerpåeinj angenmellombunesfjordenogbuneset.våreundersøkelserforegikkfortidligpåårettilåfange oppannetenndeallerførstebeitemarksoppene,menenkeltelokaliteterharsannsynligvis forekomsteravflereslikearter.ikkeminstgjelderdetkvalvikaiflakstadkommuneinordre deleravundersøkelsesområdet,somhaddeengoddelarealmedvelhevdet(gjennomsauebeij te)ogkalkrikengpåstabilisertesanddyner. & 37

Tabell7.OversiktoverpåvisterødlistearteriutredningsområdetforvernavLofotoddennasjonalpark underfeltarbeideti2013. norsk&navn& vitenskapelig&navn& Rødliste3 status& delområde& koordinater& Karplanter& (2&arter) Engbakkesøte Gentianellacampestris campestris NT Helle 660844,7529438 660834,7529434 660757,7529498 (UTMsone32) Horseiddalen 666721,7549329 666834,7549149 (UTMsone32) Stokkvika 420719,7556058 420519,7556415 (UTMsone33) Silsetodden 408947,7572680 409682,7527823 (UTMsone33) Turtnbakkvika 409875,7528720 (UTMsone33) Kvalvika 420757,7552865 420876,7552825 419897,7551752 (UTMsone33) Tuv 410472,7527172 (UTMsone33) Turtnbakkheia 410067,7527921 409793,7528170 409966,7528400 (UTMsone33) Kudalen 410467,7528304 (UTMsone33) Hvitkurle NT Kudalen 410442,7528227 (UTMsone33) Silsetodden 409563,7527935 (UTMsone33) Totalt& 2&arter&& & & Ca.&20&funn&&&&&& 38

Engbakkesøte&(Gentianella&campestris)& Viførteallevårebakkesøtefunntildennerødlistedeunderarten,noesomopplagterdiskutaJ belt.problemeteratdetmanglergodnorskbestemmelseslitteraturpådettefeltetoghovedarj tenerikkerødlistet(selvomartengenereltsettvirkeråværeisterktilbakeganginnenforomj trenthelesittnasjonaleutbredelsesområde).bakkesøteerprimærtknyttettilgamlekulturj marksenger,entendetersnakkomslåtteengellernaturbeitemark,menkanogsåopptrei tilsynelatendedelvisnaturligemiljøsomkalkrikerasmarkerogheier(sefig.14).innenforutredj ningsområdetpålofotoddenvokserdendelsikalkrikrasmarkogreinroseheiilitekulturbetingj edemiljøer(derrasogværhardtklimaskapergrobunnforensåpasskonkurransesvakart)og delsistabilisertesanddyner(derarteneravhengigavbeiteforåoverleve). Figur&14:&Bakkesøter&(Gentianella&campestris)&i&rik&hei/bergflåg&med&kulturpreg&i&Stokkvika,& Flakstad&kommune.&UTM&sone&33&420719,&7556058.&(foto:&Geir&Gaarder,&27.07.2013)& 39

Kvitkurle&(Pseudorchis&albida)& Hellerikkedetteernoenenkelartåartsbestemmeiregionen.Forvekslingsfarengjeldermot fjellkvitkurle.menskvitkurleerganskesterktkulturavhengigogknyttettillavlandet(idetminste helstgodtunderskoggrensa),såvokserfjellkvitkurlasærligiveldrenertereinroseheieroger knyttettilsnaufjellet(mendenkanogsåvokseienkelteandremiljøer,somkalkrikekildesamj funn).innenforutredningsområdetpålofotoddenvokserganskesikkertbeggearter.vifant antattfjellkvitkurleenkeltestederpåogrundtturtnbakkheia.irasmarkerpåvestsidenavdenne heia,nedmotrefsvika,bledetderimotsamletinnmuligekvitkurler.ganskesikkerkvitkurleble itilleggregistrertikulturpregetborealheinedeikudalen(sefig.15)ovenforånstadvika. Figur&15:&Kvitkurle&(Pseudorchis&albida)&i&ganske&rik&boreal&hei&i&overgang&mot&naturbeitemark&i& Kudalen,&Moskenes&kommune.&UTM&sone&33&410442,&7528227.&(foto:&Geir&Gaarder,&30.07.2013)& 40

4.2.2 Regionalt sjeldne arter Itilleggtilrødlistearterharviogsåfangetoppenkelteregionaltsjeldnearter.Herunderarter somnærmerseghersinnordgrense,menogsåartersomskillersegutfravegetasjonenlokalt, somernoksåfattigoverstoreområder. Blantkalkkrevendearterkandetnevnesreinrose(sefig.16)ogrødflangre(sefig.19).Begge arterforekommertildelsnoksåtallrikpåstabilisertsanddynerogandresandavsetninger,mens reinrosebleogsåregistrertpåfjellet.spesieltvedturtnbakkheiaerdetstoreforekomsterav reinrosehei.beggearterermegetgodesignalarterpåbiologiskverdifullemiljøer.hervokserde sammenmedbl.a.fjellstarr,svarttopp,fjellfrøstjerne,svartstarr,grønnkurle,rynkevier,flekkmuj re,bjørnebrodd,rødsildre,bergstarr,fjellsmelle,fjelltistel,fjellkvitkurle,bergveronika,fjellrundj belg,bergrublom,snøsøte,tuesildre,jøkulsmåarveogantattjervrapp. Andrekalkkrevendeartersombleregistrertertaggbregne,stortveblad,snøsildre,kamJmose, hårstarr,trillingsivoggulsildre.detresistnevntegjerneknyttettilrikekildesig.vedkildesigkan detogsånevnesfunnavkildeurtogsaftstjerneblom.andrenoekalkkrevendeog/ellervarmej kjæreartersombleregistrerterlodnerublom,villjløk,dunhavre,loppestarr,smalkjempe,bergj skrinneblom,berggullogtrollbær. Figur&16:&Rike&reinroserabber&på&Turtnbakkheia&med&utsikt&rett&utover&havet&mot&vest.& (foto:&geir&gaarder,&30.07.2013)& 41

Storblåfjær&(Polygala&vulgaris)& ArtenervanligpåØstlandetoglangskystennordovertilBodøogHadsel(sistnevnteangittavLid &Lid2005,meningenfunnerlagtinnpåartskartnordforVestfjorden).Storblåfjærvokserpå grasbakkeogbeitemark,ogforetrekkernæringsrikognoefrisk,mensamtidigveldrenertjord(se fig.17).vigjordeetparnyfunnavartenisørvendteliervedånstadogtuv,lengstsørøstiutj redningsområdetpålofotodden(sefig.18).artenerganskeopplagtkulturbetingetidette områdetogtruesavgjengroingavkulturmarksengerogborealhei. Figur&17:&&Det&ble&gjort&flere&funn&av&storblåfjær&(Polygala&vulgaris&vulgaris)&sørøst&i&utredningsU området.&bildet&ble&tett&ved&ånstadvatnet,&ved&utm&sone&32&7532224,&663432.&& (Foto:&Ulrike&Hanssen,&30.07.2013)& 42

"#$%&';&320F*/21&$4B%,-,10,&2+&04*%B1>5F^%&6O*1G#212&+$1#2%"0&+$1#2%"0:&"&3*%#,H&B20,%4&.>&D%40?2%4& 6D%40-242B2/?,/&78'C:(&_>%,&/G5$//&"&78'C&,%&2/#"44&=,-&04*%&B1>&.%"??(& & V"

Rødflangre&(Epipactis&atrorubens)& Rødflangreerenorkidesomvokserpåkalkrikgrunn,bl.a.iåpneoggrunnlendtekalkskoger, rasmarker,sanddyneengerogreinroseheier.artenfinnesspredtoverhelenorge,medetlite tyngdepunktinordland.artenfinneshistogherilofoten,menerherlokalogganskesjelden, særligknyttettilkalkrikeengerpådelvisstabilisertesanddynerogkalkrikerasmarker.vifant artenpåenhåndfulllokaliteter(sefig.19). Figur&19:&Rødflangre&i&Horseiddalen&(foto:&Ulrike&Hanssen,&31.07.2013)& 44

Reinrose&(Dryas&octopetala)& Artenvokserikjøligestrøkpådennordligehalvkulen.Denfinnespåløs,kalkrikgrunnpåtørre ogvindeksponerteheierograbberifjellet.reinroseerenindikatorartforkalkrikgrunn(sefig. 20).INiNskillesdetflereuliketyperreinroseheisomgrunntyperavfjellheiogtundra(T29).Vi gjordeflerefunnavartenpålofotoddenogstedviserdendominerendepåkalkrikskjellsand (stabilisertesanddyner)ogikalkrikrasmarkoghei.vanligvisvarlikevelforholdeneforkalkfattij ge,slikatartenfårensværtoppsplittetoglokalutbredelseiområdet. Figur&20:&Bildet&ble&tatt&i&Horseiddalen.&I&forgrunnen&ses&reinrosehei&(med&rødflangre)&som&her&ikke& vokser&på&fjell,&men&på&kalkrike&sandavsetninger.&(foto:&pål&alvereng,&31.07.2013)& & & 45

Kalktelg&(Gymnocarpium&robertianum)& Kalktelgerenrelativtsterktkalktilknyttetbregnesomsjeldenvokserpåannetennkalkstein(se fig.21).artenharsamtidigentydeligsørligtendensiutbredelsenogvirkerganskevarmekjæri NordJNorge.Denvoksersærligiveldrenerterasmarker,vedfotenavkalkberg.Vifantarten sparsomtpåetlitepartiirasmarkundervestrefotavturtnbakkheia(fig.22).funnetmåbetegj nessomganskeuventet,særligfordiartentidligerenærmesterfunnetvedharstadogbodøog ernyforlofoten,menogsåfordidetikkeskalfinneskalksteinidettelandskapet.utfraenrekke andreartsfunnisammeområdeterdetlikeveltydeligatanortosittensomfinneshererganske såkalkrik. Figur&21:&Kalktelg&i&rasmark&under&Turtbakkheia,&Moskenes&kommune.&Dette&er&første&kjente&funn&av& arten&i&lofoten.&(foto:&geir&gaarder,&28.07.2013)& & 46

Figur&22:&Nasjonal&utbredelse&av&kalktelg&(Gymnocarpium&robertianum)&i&Norge,&basert&på&Artskart& (Artsdatabanken&2013).&Vårt&nyfunn&i&2013&er&angitt&med&stor&blå&prikk.& & 47

Lillavokssopp&(Hygrocybe&lilacina)& Detteerenganskeutpregetfjellsopp,somiNorgeiførsterekkeforekommerinordligedelerav landetogtydeligviserganskesjeldenisør(sefigur23).pålofotoddenfantvidennesopparten vedstokkvikdalenpåfattigjintermediærmyriovergangtilborealhei(sefig.24). Figur&23:&Nasjonal&utbredelse&av&lillavokssopp&(Hygrocybe&lilacina)&i&Norge,&basert&på&Artskart&(ArtsdaU tabanken&2013).&vårt&nyfunn&i&2013&er&angitt&med&stor&blå&prikk.& & 48

Figur&24:&Lillavokssopp,&Hygrocybe&lilacina,&i&Stokkvikdalen&(foto:&Ulrike&Hanssen,&27.07.2013)& 49

Figur&25:&Marinøkkel&(Botrychium&lunaria)&ved&Helle.&Arten&foretrekker&gamle&kulturmarksU enger,&men&vokser&også&i&mindre&påvirkede&miljøer&som&rasmarker,&berghyller&og&fjellheier.& Den&er&da&tydelig&mer&kalkkrevende&enn&i&kulturlandskapet.&Vi&fant&arten&spredt&på&LofotU odden,&men&nesten&alltid&i&artsrike,&interessante&miljøer.&(foto:&ulrike&hanssen,&28.07.2013)& Figur&2:&En&art&brødkorgsopp&(Crucibulum&ssp.)&på&gammelt&drivtømmer&på&steinstrand&i& Stokkvikdalen.&Drivtømmer&kan&huse&et&interessant&artsmangfold,&særlig&av&vedboende& sopp&og&ved&tidligere&undersøkelser&i&distriktet&har&biofokus&(blindheim&m.fl.&2008)&også& funnet&rødlistearter&på&slikt&substrat.&vi&påviste&enkelte&arter&som&nok&kan&være&regionalt& uvanlige,&som&tjærekjuke&og&rekkekjuke&på&grovt&bartrevirke&ved&silsetodden,&men&ingen& rødlistearter.&(foto:&ulrike&hanssen,&27.07.2013)& 50

5 DISKUSJON 5.1 Metodisk diskusjon UnderfeltarbeidetmerketviossflereutfordringerknyttettilbrukenavNiNJsystemet. 5.1.1 Skillet mellom fugleberg, fjellhei og tundra, og åpen grunnlendt mark i lavlandet Langskystlinjenforekommerendelbergknauserogsmåøyer.Dissebestårofteavetbåndmed naturtypejhovedtypestrandberg(s5)ogetmerellermindrebredtbåndavhovedtypenakent berg(t20),somiindredelerblirgradvismervegetasjonskledt.disseområdenemedtyntvegej tasjonsdekkekanværevanskeligådefinerepåriktigmåte,derbådenaturtypenefugleberg (T14),fjellheiogtundra(T29)ogåpengrunnlendtnaturmarkilavlandet(T25)seruttilåvære relevantealternativer(sefig.27).detdreiersegomværutsatteområdersomviantarernaturlig friforskog,ogsomivarierendegraderpåvirketavsjøsprøytoggjødslingfrasjøfugl.devirker fordetmestelitefrekventertavsjøfugl,slikatoppgjødslingseffektenvurderesåværenokså ubetydelig(mendenvarlikeveloftesynlig,selvomvivanligvisharvurdertdetteåværeen mindreviktigkildetilvariasjon).utfraartssammensetninglignervegetasjonengjerneveldrenert fjellhei.likevelpasserdennenaturtypeinndelingendårligmedhensyntilbeliggenhetenved sjøkanten.avhengigavstørrelsenogtykkelsenavjordsmonnet,kartlavidissevegetasjonskledte områdenepånoenstørreøyersomfjellheiogtundra(t29).mendervegetasjonsdekketvar noksåtyntogsparsomt,ogområdetrelativtlite,komvifremtilatåpengrunnlendtmarki lavlandet(t25)passerbest,selvomdetellersoftetypiskeforvitringsmaterialetmanglernesten fullstendigpådissenæringsfattigebergknausene.likevelskyldestroligmangelpåtrærikke manglendeløsmasser,menhellerdenværhardebeliggenheten(menhererdetutvilsomten samvariasjon dvs.atværhardbeliggenhetisegselvmedførerliteløsmasser). Figur&27:&Disse&øyene&ligger&sørøst&for&Helle.&I&dette&tilfellet&ble&vegetasjonen& registrert&som&naturtype&fjellhei&og&tundra&(t29).&området&ble&vurdert&å&være& for&lite&fuglepåvirket&til&å&definere&det&som&fugleberg&(t14),&og&jordsmonnet& virker&for&det&meste&for&tykt&til&å&kalle&det&åpen&grunnlendt&mark&i&lavlandet& (T25).&(foto:&Ulrike&Hanssen,&28.07.2013)& 51

5.1.2 Skillet mellom ulike typer fuktig/våt åpen fastmark og våtmark Spesieltvedkartleggingmedgrunnlagiflyfotokandetværevanskeligåskillemellomulike fuktigeog/ellervåtenaturtyperpåmineraljord(fastmarkjt)ognaturtyperpåtorvgrunn(våtj mark V).Detblekartlagtvåtmarksområderinordredelavutredningsområdet(foreksempel vedstokkvikdalen,berglandogselfjorden),pårelativtflatogjevnfjellhei/fjellier.dissegår gjernegradvisoverfraflommyr,myrkantogmyrskogsmark(v7)tilfuktigeutformingeravboreal hei(t26)ellerfjellheiogtundra(t29).forstørstepartenavutredningsområdeterpotensialefor torvdannelselikevellitensomfølgeavtopografien,somblirbratteremotsør.vedtolkingav flyfotokandetlikevelhablittoversettnoenfåsmåforekomsteravvåtmark. InnerstiHorseiddalenblevikonfrontertmedproblemstillingenmedåskillemellomnaturtyperi hovedtypegruppevåtmarksystemer(v)franatursystemjgrunntypekulturmarksvåteng(t4j9)(se fig.28).detaktuelleområdeterlagtinnsomverdifullnaturtypeinaturbase(bn00046733, HorseidvatnetS,rikmyr).Ifeltvurdertevitorvandelenfordetmestenoksålavt,menunntakav etområdeivest(fig.243),somvikartlasomgrunntypeintermediærflommyr(v7j6)(innenfor hovedtypejgruppeflommyr,myrkantogmyrskogsmark(v7)).samtidigregistrertevimangesmå flekkersomutfraartssammensetningogvannstandlignetmesthelofyttsump(f7j5).disse forekomstenevarnoksåspredtogikkeallefyltekravenetilminstestørrelsenpå100m 2 franinj instruksen(halvorsen2010).mestkorrektvilledetværtådefinerefigurensommosaikkav helofyttsump(f7j5)ogulikeutformingeravkulturmarkseng(t4),noesomninjsystemetikke åpnerfor.vegetasjoneniområdetrundtdomineresavkulturmarksarter,slikatvikartladet aktuelleområdetsomenmosaikkavsvaklågurtjkulturmarksfukteng(t4j6)ogkulturmarksvåtj eng(t4j9)(fig.230),medfleresmåadskiltefigurermedhelofyttsump(f7j5)innimellom(fig. 244,245,246,247). Figur&28:&bildet&viser&et&lite&område&med&helofyttsump&(F7U5),&som&ble&skilt&ut&som&egen&liten&figur&(fig.& 246)&innenfor&en&større&figur&med&mosaikk&av&svak&lågurtUkulturmarksfukteng&(T4U6)&og&kulturmarksvåtU eng&(t4u9)&(fig.&230).&(foto:&ulrike&hanssen&31.07.2013)& 52

5.1.3 Skillet mellom nakent berg og åpen ur og snørasmark Ienkeltetilfellerfinnesdetgradviseovergangermellom(gammel)åpenurogsnørasmark(T17) ognakentberg(t20)(sefig.29).denneproblemstillingendukkeroppvedstoregamleblokkj marker,derkantenelagersmåfjellvegger.dissevillealltidfremståsomnakentberg,selvomdet utfraopphavetersnakkomgammelur,somikkeblirvegetasjonskledtovertid.slikestore blokkmarkerkartlaviderfortildelssomnakentberg(t20). Figur&29:&store&steinblokker&i&Hermannsdalen,&fig.nr.&371.&I&dette&tilfellet&inkluderes&de&i&en&stor&figur& registrert&som&mosaikk&av&ulike&typer&åpen&ur&og&snørasmark&(t17),&men&kunne&etter&vår&oppfatning&like& godt&kartlegges&som&nakent&berg&(t20).&(foto:&ulrike&hanssen,&02.08.2013)& 5.1.4 Skillet mellom åpen ur og snørasmark i sluttet vegetasjonsfase og åpen grunnlendt naturmark i lavlandet Avsammegrunnsomikap.5.1.3ovenfor,kandetværeenutfordringåskillemellomulikenaturJ typeravåpenurogsnørasmarkisluttetvegetasjonsfase(t17)ogåpengrunnlendtnaturmarki lavlandet(t25).derstoreblokkmarkerdannerforholdsvisstorevegetasjonskledte(mentreløse) flater,registrertvidissetildelssomåpengrunnlendtnaturmarkilavlandet(t25)(sefig.29). 53

5.1.5 Skillet mellom boreal hei, skog og fjellhei Vedkartleggingenifeltharvifangetoppforekomsteravtrærderdetvarrelevant.MedgrunnJ lagitresjiktstetthetogtresjiktssuksesjonstilstandresultertedetiatgrunntypenskog(t23)kun bleregistrertveddelområdetselfjorden.deflesteforekomsteneavtrærblederimotknyttettil andrenaturtyper,særligborealheiogkulturlandskap,menogsåtilrasmark.viskilteborealhei (T26)fraskogdertrærnevokstenoksåspredteog/ellervarrelativtunge(somenfølgeavmangJ lendekulturpåvirkninginyeretid).deteroftegradviseovergangermellomborealhei(t26)og fjellheiogtundra(t29).sistnevntekartlavipåområderoverantattskoggrense,dvs.derviutfra høydenivåetkunnegåutfraattrærikkevilleetablereseg.ienkeltetilfellerfinnesdetslike områderogsåkystnærundertregrensen,dervindutsattheterenavdenaturligeårsakenetil mangelpåtrær.disseområderbleogsåkartlagtsomfjellheiogtundra(t29).vurderingenav hvordetkanetableresegskogpåheia(dvs.borealhei)oghvorklimaetblirfortøfttildette(dvs. fjellhei)varlikevelmangestedervanskeligågjøre.våreavgrensningermåisåmåtebetegnes somganskeusikreogskjønnsmessige(sefig.11ogfig.12). 5.1.6 Registrering av trær på flyfoto Detersannsynligatdetinoentilfellerikkeblefangetoppforekomsteravtrærpåområdene somblekartlagtmedgrunnlagiflyfoto.trærneidisseværhardestrøkeneeroftestrelativt lavvokste(tildelsunder2mellerknapthøyere),slikatdeerlettåoverseellertilogmedkan forvekslesmedtueravstorbregner.ifølgeninjinstruksenstilstandsøkoklinsjiktning(sj)registrej resforekomsteravtrær>2msomåpenmarkmedbusksjikt,ogtrærmellom2til5msomvekstj begrensetskog.tilstandsøkoklinentresjiktstetthet(tt)skalkunfangesoppvedforekomsterav trær>2m. Figur&3:&Plantet&sitkagran&og&ung&bjørkeskog&i&det&som&ble&antatt&å&være&gjengroende&boreal& hei&inne&i&ågdalen&vest&for&å.&her&var&trærne&stedvis&så&høye&og&tette&at&de&lot&seg&observere& på&flyfoto,&men&det&var&langt&fra&alltid&tilfellet.&(foto:&geir&gaarder,&01.08.2013).&&& 54

5.1.7 Bruk av tilstandsvariabler Ialt12uliketilstandsvariablervaraktuelleåbenytteforulikenaturtyperikartleggingen.Ialtvar detsnakkomnesten130uliketilfellerdertilstandsvariablerskullevurderesforulikehovednaj turtyper.detteskapteikkeminststoreutfordringeriåhuskeogregistrereaktuelletilstanderfor deenkeltenaturtypene,ogsidenviikkehaddenoentvungenautomatikkiåfylleinndette(en nettbrettløsningsominkludererdetteskaletterplanenkommetilfeltsesongen2014),bledette nokiendeltilfelleroversettunderfeltarbeidet.pådenandresidenermangeavdeviktigste tilstandsvariableneavsåstorbetydningforutseendettilmangenaturtyper,atdetvarenkeltå huskepådem,ogheldigvishellerikkesåvanskeligåfylleutaktuelttilstandsnivå.samtidigvar detogsåfåvariablersomvanligvisvarrelevanteåbruke.nedenforfølgerenkortgjennomgang avbrukenavdeenkeltevariablene. 1. Eutrofiering(EU):DennevarprimærtaktuellforferskvannJogsaltvannsystemene,ogsiden detteeretlandskapmedekstensivnaturbruk,bledenipraksisikkebenyttet(allefigurer haddenivå1=ubetydeligeutrofieringseffekt).avsammeårsakblehellerikkeprosjektmodij fisertetilstandsvariablersomforurensing,forsuringogmiljøgifterbenyttet. 2. Vassdragsregulering(VR):Denneblehellerikkebenyttet,skjøntherkandethendevihar oversetttilfellerderdenburdeværtbenyttet.dettegjeldersærligvedflybildetolkningfor noenavfjellvannene.itillegghardetutvilsomtværtgamlesmåreguleringeravflerelavj landsvannsomvihellerikkehartatthensyntil.spørsmåleteromdetharværtsnakkomet uregulertvannellerensvakreguleringseffektisliketilfeller.noesomogsåbørtrekkesfram hereretparoppdemtetjernidelområdeforsvatnet,menderenegentligsnakkeromkonj struertferskvannogikkenoenmanipuleringavopprinneligeferskvannsmiljøeravbetydj ning. 3. Fremmedart(FA):DennetilstandsvariabelenerbruktiendeltilfellerpåuliketyperfastJ mark,kanskjesærligborealhei.antattlutzijgranerplantetinnnoenstederogdetbleogså såvidtobservertforekomstavandretydeligfremmedearter.brukenavvariabelenvoldtei utgangspunktetikkespesielleproblemer,mendetertroligensvakhetvedvårekartleggingj eratforekomstenavfremmedearterifleretilfellerutgjørsmå,lokaleenheterinnenforen stornaturtypefigur.enkartfremstillingavforekomstenkanderforovervurdereforekomsj tenavfremmedearterinnenforområdetendel(nivå2 svaktinnslagburdedakanskje værtmersplittetopp,oggenereltfungerervariabelenikkeheltoptimaltforåfåframomj fanget). 4. Bunntråling(BU):Bareaktuellforålegrasenger,ogsidenviikkekartlanoenslike(ogheller ikkevillehattmetodikkforåpåvisesporavbunntrålingen),bleikkedenneanvendt. 5. Bruksintensitet(BI):Enviktigtilstandsvariabelsomalltidmåttefyllesutpåkulturmark,men ogsåforenrekkeandrevanligenaturtyper.denlaveutnyttelsesgradenfortidenavlandj skapetinnenforområdetgjordelikevelatdetnestenalltidvartrinn1(ikkeibruk)somble benyttet,oginoentilfellertrinn2(sværtekstensivbruk).bareietområde,rundtkvalvikai nordvalgteviåanvendetrinn3(ekstensivaktuellbruk),davidervurdertebeitetrykketav saufremdelesåværtsåhøytatdyreneklareråopprettholdekulturmarkspreget.etkart somviserkoblingenmellombruksintensitetogforekomstenavkulturmarkstyper(inkludert borealhei)fårtydeligframatnaturenpålofotoddentroligerivesentligendringsomfølge avopphørttradisjonellbruk 6. Bruksform(BF):Herharviikkeidetaljsjekketbrukshistorien,ogvikanderforinoentilfeller harfeiltolketdennetilstandsvariabelen.forendelstederharviantattatslåttharværtakj tuelt,dervimenteåsetydeligesporetterdette(bearbeideteengermedjevnstruktur), menvanligstebruksformharværtbeite,noeviantarogsåerkorrekt.nbviharikkeoppj førtavsviingsomaktuellbruksformogharderforhellerikkeutfigurertkystlyngheiiområj det.dettekanværediskutabelt,dadetvisstnokskalhaværttradisjonmeddetteheltnord tildenneregionen. 55

7. Sjiktning(SJ):Detteerentilstandsvariabelviharvalgtåikkefylleut,påtrossavatdenhar værtrelevantiendeltilfeller.vikunnegjortdetifleresituasjoner,menviharofteføltoss usikreomviharståttovenforennaturligåpenellerenkulturbetingetåpennaturtype.når viitilleggmanglergodereferansemiljøerpåskogkledteområder,såharviføltatgradenav spekulasjonerpåhvasomerrealiserbarsjiktningforfigurenevillefåttenforsterkgradav gjetning. 8. Gjengroing(GG):IlikhetmedgjengroingogbruksformhardetteværtaktuelltilstandsvariJ ableformangenaturtyperogfigurer,særligforkulturmarkogborealhei.samtidigsåerdet grunntilåtrekkeframavproblemeneforenvariabelsomsjiktningogsåistorgradgjentar segforgjengroing.determedandreordvesentligusikkerhetknyttettilvårvurderingav dette. 9. Tresjiktstetthet(TT):Variabelenharværtfyltutiendeltilfellerdertrærharforekommet. Dennevariabelenerganskefininndelt,samtidigsomvibareharforetattskjønnsmessige vurderingeravtettheten.detmåderforpåregnesnoeunøyaktighetvedvårtallfesting. 10. Tresjiktsuksesjon(TS):Bareaktuellforfastmarkskogsmarkogkildeskogsmark,ogderfor bareutfyltforetfåtalllokaliteter.innenfordettelandskapet,medliteskogogsamtidig ganskeungskog,harforhåpentligvispresisjonenivårevurderingerværtrimeliggod. 11. Slitasje(SE):Entilstandsvariabelvierkjentmedharværtvietendeloppmerksomhetlokalt, ogsåiforbindelsemedeventueltverniområdet.viharlikevel,underlitttvil,barevalgtå fylleutfornestlavestetrinn(litenslitasje)itotilfeller,ogharikkebenyttethøyeretrinni detheletatt.detotilfelleneharværtforstienovertilbunesfjorden,derdengårsomet bredttråkkgjennomantattgammelslåttemarkogisanddynelandskap.herpåvirkertråkket ettervårtsynnaturmiljøetmerkbartsammenlignetmedhvasomvillevært naturlig for typen,menvisnakkerlikevelikkeomnoenvesensforskjelleriutseendetsammenlignetmed noennaturtilstand.iendelandretilfellerforekommerdetogsåtydeligestierilandskapet, ikkeminstiborealhei.delsharvideroppfattetarealomfangetsomsåbegrensetatdet samletsettforutfigurertnaturtypeblirheltmarginaltogdelsmenervinoetråkkieiboreal hei,inkludertstier,erenekstensivpåvirkningsomhørerhjemmeder.særligforstienpå sørsidenavågvatnetmådetlikevelsiesatviharværtusikrevedvårtvalg(denerabsolutt synlig,forgreinersegflerestederogmedførerlokaltnoeerosjon),ogdererdetidetminste aktueltåheveslitasjenopptiltrinn2hvisbrukenavdenøker. 12. Drenering(DR):Detteerikkeminstaktueltfordeflestetypervåtmarksmiljøer.Viharlikevel benyttetdenilitengrad(mendetharskjeddvedetpartilfeller),delsfordideterlitemyri området,ogdelsfordidetvihellerikkekunnesesærligsporettergrøftingpådisse.etproj blemherharværttorvtekt,noeviantarharskjeddinoentilfeller,menderdettesamtidig harværtsålengesidenatdetharværtvanskeligåobserverenå.detersimpelthenogsået spørsmålomdetifleresliketilfellerharskjeddensåomfattendetilpasningtildenyemiljøj vilkåreneatnaturtypenharblittendret(dvs.atbetegnelsehelofyttsumpofteblirmestkorj rektforvannfyltetorvtakoguliketyperfastmarksmiljøerfortorvuttakoverbergelleranj nenbedredrenertmark). 56

5.2 Tilrådinger/ anbefalte skjøtselstiltak 5.2.1 Husdyrbeiting Spesieltvikeneogdestorerelativtflatedalførene,fjellovergangeneoglieneerpregetavkulturJ påvirkningoverlangtid.omlandskapsregionen31(elgersma1998)siesdetat Vegetasjonener grasdominertgjennomlangvarigbeitingavhusdyr.ilavlandeterdetnåvanligatskogenkomj merigjenderbeitingenhargåtttilbakeellerharopphørt.detteviseratdetsnauelandskapeti landsdelenpåingenmåteeretnaturbetingetfenomen.etspesielttrekkvedregionenerforej komstenavlavalpinearteridenmellomjognordborealesone. (Elgersma1998). VedfeltarbeidetobserverteviaktivtsauebeiteiKvalvika(sefig.31)ogdervirketbeitetrykket fremdelesganskegodtpådestrandnæreengene.itillegggikkdetfremdelesnoendyrpåeingj angenogbuneset,mensaueeierenopplysteathunkomtilåsluttemedhusdyrholdetsnart. Ellersserdetutsomombeitingenstortsettharopphørtheltellerliggerpåetsværtlavtnivå.I enkelteområderviserspredtetræratgjengroingenikkeeretnyttfenomen,menenutvikling somharpågåttinoentitallsårallerede(sefig.30ogfig.32). AktuellenaturtyperiutredningsområdetsomtidligereharblittkulturpåvirketogdervegetasjoJ nenendrersegvesentligvedopphøravskjøtselogfremskridendegjengroingerlistetoppnej denfor: Kulturmarkseng(T4) Borealhei(T26) Strandeng(S6)(ikkedirektekulturavhengig,menbeitingkanhapositiveffektpåartsJ mangfoldet) Figur&31:&i&Kvalvika&er&det&fremdeles&aktiv&sauebeiting&på&veletablert&sanddynemark&og&tilgrensende& enger&oppover&liene.&beiting&har&en&positiv&effekt&på&artsmangfoldet&og&hindrer&gjengroing.&& (Foto:&Ulrike&Hanssen)&& 57

Figur&32:&&Spredte,&relativt&unge&trær&tyder&på&gjengroing&etter&opphør&av&husdyrbeite&i&denne&fjellia&i& Hermannsdalen.&Fremdeles&er&vegetasjonen&preget&av&langvarig&hevd&og&dominert&av&grasarter&og& andre&spredte&engarter.&likevel&ble&store&deler&av&lia&kartlagt&som&mosaikk&av&rasmarkseng,&og&ikke&som& kulturbetinget&naturtype.&(foto:&ulrike&hanssen,&02.08.2013).& Vianbefaleratskjøtselmedekstensivhusdyrbeitesettesigangigjennoksårasktderdethar værttradisjonimangehundreår.videregjengroingbørunngås,detteforåhindreendringeri vegetasjonen(ogdermedtapavartsmangfold),ogikkeminstogsåforåtavarepålofotens typiskelandskapsbilde,somharoppståttovertidatakketlangvarigtradisjonelljordbruk. Itilleggtilåtaoppog/ellerøkebeitetrykket,villedetogsåværepositivtåfjernenoenavtreJ oppslaget,noesomspesieltgjelderetablerteogellerplantetefremmedebartrær(sefig.33). ResultatenefraNiNJkartleggingengirengrov(menikkefullstendig)oversiktoveraktuelleområJ derforhusdyrbeiting.detergrunntilåpåpekeatbeitingenogsåharskjeddpåområdersom kunilitengraderavhengigavdennekulturpåvirkningen.dettegjelderforeksempeluliketyper åpenurogsnørasmark(t17).ogsådisseområdenevitnerinoentilfellerompågåendegjengroj ing,bl.a.medspredteetablertetrær(sefig.36ogfig.37). 58

Figur&33:&Bildet&viser&en&fattig&rasmarkseng&i&Helle,&der&det&vokser&spredt&med&bartrær&(cf.&vrifuru).& Treslaget&finnes&her&ikke&naturlig&og&virker&fremmed.&(Foto:&Ulrike&Hanssen,&28.07.2013)& 59

Figur&34:&Kraftige&busker&med&hagerips&og&i&bakgrunnen&antatt&storhjelm.&Begge&gjenståU ende&på&gammel&kulturmark&inntil&hustufter&i&refsvika.&artene&er&fremmede&i&dette&landu skapet,&men&ser&ikke&ut&til&å&spre&seg&i&særlig&grad&(ennå).&(foto:&geir&gaarder,&28.07.2013)& 5.2.2 Minimere slitasje Iområdermedturstierhardetienkeltetilfelleroppståtttråkkskaderknyttettilferdsel.Etvisst nivåavtråkkskaderpåbl.a.sanddynesystemeransesåhaenpositiveffektpåartsmangfoldet. Dettegjelderderdetbareførertilåpnegroperivegetasjonen,menikkestørreerosjonavmarka (noesomlokaltharskjeddpånedgangentilbunesstranda).selvpåsanddynesystemeneog kulturmarkderstieneergodtsynlige,vurdererviferdselenåmedføreubetydeligslitasjeoguten åhavesentlignegativeffektpåvegetasjonen.derslikegårgjennomgammelbeitemarkog borealheivurderervidemderimotsomeniutgangspunktetheltnaturligdelavmiljøetsom snarereberikerder,såsantikkebreddenogslitasjenidemblirhøy.gjennomgammelslåttej mark,somovereinangen,erderimotstierikkeåansesomtilsvarendenaturlige,ogselvom vegetasjonenderharstortoleransefortråkk,bliromfangetlettereåansesomnegativtnårstien blirfleremeterbred. Stieneermestforgreinetifuktigmiljø,hergjernepåmyr/myrkantogfuktigborealhei.Herer tråkkskadenemestsynlig,noesomutgjørklartetestetiskproblem,mensomikkenødvendigvis påvirkerartsmangfoldetisærliggradannetennpåsværtsmåareal(ognaturverdieneblirheller ikkeforringetmerkbart).avestetiskeårsakerogavfriluftshensynerdetlikevelfornuftigåføre stienepåklopperpåstederderferdselenharførttiletforgreinetstisystemgjennomfuktige naturtyper.dettevilværesærligaktueltpåpartieravdemestpopulærestienetilkvalvika,stien rundtågvatnet,stienovereinangentilbunesstrandaogstientilhoseiddalen.seogsåmer kortfattetkommentarunderdiskusjonenombrukavuliketilstandsvariablerikapittel5.1.7. 5.2.3 Fjerning av søppel Det anbefales rydding av søppel på enkelte strandområder innenfor utredningsområdet (se fig. 35). Dette gjelder spesielt alle former for plastavfall, mens gammel skips- og fiskeutstyr (ikke plastikk og garnrester) i en del tilfeller like gjerne kan anses å være et naturlig bruks- og kulturhistorisk element i landskapet og derfor bør bli liggende. 60

Figur&35:&Bildet&viser&en&haug&av&søppel&som&har&blitt&ryddet&fra&stranda&i&Kvalvika&og&samlet& på&et&sted,&slik&at&den&nå&kan&lett&fjernes&med&båt.&(foto:&ulrike&hanssen,&29.07.2013)& 5.3 Potensiale for verdifulle naturtyper etter DNhåndbok 13 NiNJkartleggingengiroversiktoverområdersomharpotensialeforåhakvalitetersomverdifulJ lenaturtyperetterdnjhåndbok13.dettegjelderkunibegrensetgrad,sidenninforholderseg tilminstestørrelser,noesomkanmedføreatforeksempelsmåforekomsteravenkalkriknaturj typesomikkefyllerminstekravene,blirikkeregistrertsomegenfigur,menblirnedprioriterti forholdtilområdetsomkringliggendenaturtyper.samtidigfangerikkeninjkartleggingendirekte oppartsmangfoldetpåensåtydeligmåtesomkartleggingetterhåndbok13,menmerindirekte ogutenåfokuserepårødlistearterellerandreforvaltningsmessigspesieltinteressantearter.i tilleggregistreresmangefigurersommosaikk,sombaredelvisbeståravgrunntypersomdirekte vilsamsvaremedenverdifullnaturtypeetterdnjhåndbok13.isliketilfellervilentilleggsvurdej ringavutstrekningogartsmangfoldetværenødvendig. Iutredningsområdeterdettidligereregistrert11lokalitetermedverdifullenaturtyperetterDNJ håndbok13(basertpåkartleggingeravklepslandm.fl.2008ogstrannm.fl.2006). Aktuellenaturtypersombleregistrertiutredningsområdetogsomharpotensialetilådefineres somverdifullenaturtyperetterdnjhåndbok13visesitabellennedenfor(tab.8). OversiktskartenevisergrovtområdenederdetpågrunnlagavutledeteresultatenefraNiNJ kartleggingenerpotensieltmuligåkunneregistrereverdifullenaturtyperetterdnjhåndbok13 (sefig.37ogfig.38).påkartenefremstillesogsåkulturavhengigenaturtyper(igulfarge)der gjenopptattbeitevilslåsærligpositivtut. 61

Figur&36:&Einangen&ovenfor&Bunesstranda&sett&østover&i&retning&Reine.&Her&er&det&både&ulike&typer& sanddyner&(brune&dyner&kan&ses&på&bildet)&og&artsrike&kulturmarksenger&av&høy&naturverdi.&& (Foto:&Geir&Gaarder&30.07.2013).&&& 62

Tabell8:RegistrertenaturtypermedpotensialesomverdifullenaturtyperetterDN1håndbok13.Kolonnen naturtypeetterninvisergrunntypeneog/ellerhovedtypenesomblekartlagtiutredningsområdetetter NiN1metoden.KolonnenAktuellverdifullnaturtypeetterDN13viserdenverdifullenaturtypensomtilsvarer grunntypene/hovedtypenekartlagtetternin1metodikken. Naturtype&etter&NiN& Aktuell&verdifull& naturtype&etter& DN13& Kommentar& T13J1,T13J2,T13J3,T13J4, T13J5 SanddyneG03 Iutkasttilnyefaktaark(Gaarder m.fl.2012)erkravtilminstestørj relse100m 2.EtterDNJhåndbok13 skalogsåsmåforekomster(under minstekravettilninfangesopp derdeersjeldne) S6J4,S6J2 SandJoggrusstrand G04 S7J4,S7J6 StrandengogstrandsJ umpg05 T20J2,T20J7,T20J8 T17J2,T17J10,T17J9 SørvendtbergograsJ markb01 T17isluttetvegetasjonsfaseer mestsannsynligvisfortettvegetaj sjonskledt T20J2,T20J7,T20J8 T17J2,T17J10,T17J9 Nordvendtkystbergog blokkmarkb04 T17isluttetvegetasjonsfaseer mestsannsynligvisfortettvegetaj sjonskledt T4J6,T4J2,T4J9 SlåttemarkD01 T4,S7,T13,ev.T26,T25 NaturbeitemarkD04 V6,V7 SlåtteJogbeitemyrD02 Detgårikkeutfrahovedtypenom områdeterbeitepåvirket V6,V7 kystmyra08(høymyr/ oseanisknedbørsmyr) T29J12,T29J15,T29J24,T29J4, T29J9 T17J9,T17J10 T20J2,T20J8 Kalkrikeområderi fjelletc01 63

Figur&37:&Kartutsnittet&viser&nordre&del&av&utredningsområdet.&Det&er&fargelagt&de&områdene&som&har& potensiale&for&å&ha&verdier&knyttet&til&verdifulle&naturtyper&etter&dnuhåndbok&13.& 64

Figur&38:&Kartutsnittet&viser&søndre&del&av&utredningsområdet.&Det&er&fargelagt&de&områdene&som& har&potensiale&for&å&ha&verdier&knyttet&til&verdifulle&naturtyper&etter&dnuhåndbok&13& 65

6 KILDER Artsdatabanken2013.Artskart.http://artskart.artsdatabanken.no/ Blindheim,T.,Klepsland,J.T.,Hofton,T.H.,Olsen,K.M.ogAbel.K.2008.Naturtypekartleggingi MoskenesogVærøy2007.BioFokusJrapport2008J14.ISBN978J82J8209J043J8. Direktoratetfornaturforvaltning2007.Kartleggingavnaturtyper.Verdisetting*av*biologisk* mangfold.*dnjhåndbok(13,(2.(utgave(2007:(1j258+vedlegg. Direktoratetfornaturforvaltning2012.Naturbasedokumentasjon.Biologiskmangfold.ArealisJ prosjektet.internett:http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/ Direktoratetfornaturforvaltning2012b.Tildelingsbrevom OppdragomkartleggingetterDNJ håndbok13itilleggtilkartleggingetterninitildeltoppdragombasiskartleggingiverneområj der.22.05.2012 Elgersma,A.ogAsheim,V.1998.LandskapsregioneriNorge landskapsbeskrivelser.norsk instituttforjordjogskogkartlegging.nijosrapport2/98.isbn82j7464j131j0 Elven,R.,Alm,T.,Edvardsen,H.,Fjelland,M.,Fredriksen,K.E.,Johansen,V.1988b.Botaniske verdierpåhavstrenderinordland.c.beskrivelserforregioneneofotenoglofoten/vesterålen. Økoforskrapport1988:2C.386s. Gaarder,G.2012.RevisjonavDNJhåndbok13 utkasttilnynaturtypeinndeling.miljøfaglig Utredningnotat2012:2.27s.+vedlegg. Gaarder,G.,Erikstad,L.,Larsen,B.H.&Mjelde,M.2012.Sammenhengenmellomrødlistafor naturtyperogdnjhåndbok13.inkludertmidlertidigefaktaarkfornyeverdifullenaturtyper. MiljøfagligUtredningRapport2012:26.ISBN:978J82J8138J592J4 Gaarder,G.,Larsen,B.H.,Melby,M.W.,Jørgensen,L.,Hatten,L.&Mogstad,D.K.2005.RapJ portfraregistreringeriverdifullekulturlandskapinordlandi2003j04.fylkesmanneninordland, landbruksavdelingen.rapport,118s. Lindgaard,A.ogHenriksen,S.(red.)2011.Norskrødlistefornaturtyper2011.Artsdatabanken, Trondheim. Miljøverndepartementet2001.St.meld.nr.42(2000J2001).Biologiskmangfold.Sektoransvarog samordning.220s. Miljøverndepartementet2010.LovdatafraNorskLovtidend:ForskriftomkonseJkvensutredJ ninger:http://www.lovdata.no/cgijwift/ldles?doc=/sf/sf/sfj20050401j0276.html Moen,A.1998.NasjonalatlasforNorge.Vegetasjon.Statenskartverk,Hønefoss. Strann,K.B.,Bjerke,J.W.,Frivoll,V.,Johnsen,T.V.&Sortland,F.2006.Biologiskmangfold.FlakJ stadkommune.nina.rapport139.35s. 66

Internettsider& http://geo.ngu.no/kart/berggrunn/ http://geo.ngu.no/arealisngu http://www.fylkesmannen.no/nordland/miljojogj klima/verneomrader/verneplanprosesser/lofotoddenjnasjonalpark/ http://www.fylkesmannen.no/documents/dokument%20fmno/miljø%20og%20klima/verneo mråj der/lofotodden/presentasjon%20fra%20folkemøte%20i%20sørvågen%202.mai%202013.pdf?ep slanguage=nb http://www.fylkesmannen.no/documents/dokument%20fmno/miljø%20og%20klima/verneo mråder/lofotodden/brosjyre%20j%20verneplan%20j %20Lofotodden%20nasjonalpark.pdf?epslanguage=nb http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/polygala_vul.htm 67

7 VEDLEGG Vedlegg&1:&feltskjema&NiN& Vedlegg&2:&tabell&med&egenskapsdata,&eksempel&& Vedlegg&3:&kartleggingsmetodikken&knyttet&til&prosjektet 68

Vedlegg 2 Registreringsskjema for arealinformasjon Område:. Kartlegger:. Side:. Nr T Naturtype Mosaikkandeler HI HF DR TS SJ TT GG BI BF Dom Kommentarer

Egenskapstabell,for,NiN2kartlegging,,utsnitt ID_Vernen ummer ID_tm p ID_LOKAL Verneo Mosai mråden kk avn Mosaikk_ID M_Andel Hovedgruppe Hovedtype Grunntype E E K L l v A K E a U l E V u R t V FA,FreB a U s B BI,BruBF,Br S u J n S GG,GjTT,Tre T j S i #I/T 1 #I/T M 1 9 T,Fastmarkssystemer T17,Åpen,ur,og,snørasmaT17.05,rasmarkhei 1 1 3 3 2 1 1 #I/T 1 #I/T M 2 1 T,Fastmarkssystemer T17,Åpen,ur,og,snørasmaT17.01,kalkfattig,ur 1 1 3 3 2 1 1 #I/T 2 #I/T M 1 7 V,Våtmarkssystemer V06,Åpen,myrflate, V06.05,kalkfattig,myrflate2fastmatte 1 1 3 2 1 1 #I/T 2 #I/T M 2 3 V,Våtmarkssystemer V01,Modifisert,våtmark, V01.03,torvtak 1 1 3 2 2 1 #I/T 3 #I/T M 1 8 T,Fastmarkssystemer T20,Nakent,berg, T20.01,kalkfattig,knaus 1 1 #I/T 3 #I/T M 2 2 T,Fastmarkssystemer T20,Nakent,berg, T20.05,kalkfattig,vegg 1 #I/T 4 #I/T M 1 9 T,Fastmarkssystemer T26,Boreal,hei, T26.02,kalkfattig,boreal,fukthei 1 1 2 3 2 2 1 #I/T 4 #I/T M 2 1 T,Fastmarkssystemer T20,Nakent,berg, T20.01,kalkfattig,knaus 1 1 #I/T 5 #I/T M 1 9 T,Fastmarkssystemer T26,Boreal,hei, T26.02,kalkfattig,boreal,fukthei 1 1 3 3 2 1 #I/T 5 #I/T M 2 1 T,Fastmarkssystemer T26,Boreal,hei, T26.03,intermediær,boreal,hei 1 1 3 3 2 1 #I/T 6 #I/T M 1 6 T,Fastmarkssystemer T04,Kulturmarkseng T04.06,svak,lågurt2kulturmarksfukteng 1 1 3 3 3 1 #I/T 6 #I/T M 2 3 T,Fastmarkssystemer T26,Boreal,hei, T26.02,kalkfattig,boreal,fukthei 1 1 3 3 3 1 #I/T 6 #I/T M 3 1 T,Fastmarkssystemer T20,Nakent,berg, T20.01,kalkfattig,knaus 1 3 3 #I/T 7 #I/T M 1 8 V,Våtmarkssystemer V06,Åpen,myrflate, V06.05,kalkfattig,myrflate2fastmatte 1 1 1 #I/T 7 #I/T M 2 2 V,Våtmarkssystemer V06,Åpen,myrflate, V06.08,intermediær,myrflate2fastmatte 1 1 1 #I/T 8 #I/T V,Våtmarkssystemer V06,Åpen,myrflate, V06.05,kalkfattig,myrflate2fastmatte 1 1 1 #I/T 9 #I/T M 1 6 T,Fastmarkssystemer T26,Boreal,hei, T26.01,kalkfattig,boreal,hei 1 1 3 3 2 1 #I/T 9 #I/T M 2 3 T,Fastmarkssystemer T26,Boreal,hei, T26.02,kalkfattig,boreal,fukthei 1 1 3 3 2 1 #I/T 9 #I/T M 3 1 T,Fastmarkssystemer T20,Nakent,berg, T20.01,kalkfattig,knaus 1 #I/T 10 #I/T M 1 5 T,Fastmarkssystemer T26,Boreal,hei, T26.02,kalkfattig,boreal,fukthei 1 1 2 1 1 #I/T 10 #I/T M 2 4 T,Fastmarkssystemer T26,Boreal,hei, T26.01,kalkfattig,boreal,hei 1 1 2 1 1 #I/T 10 #I/T M 3 1 T,Fastmarkssystemer T20,Nakent,berg, T20.01,kalkfattig,knaus 1 1 T r e D D S R r e E S l i P A PRFO R P

Egenskapstabell,for,NiN2kartlegging,,utsnitt K K S u l G S T v æ r t D D A V ø d n d r Dominans Trinn Deknin Domina Trinn Dekning Merknad Reg@ Regdato RegistratorA Firma registreringsmåtea e g ns kvalitet (1A=AregistrertAiA felt,a0a=atolkninga A,EnkeltartA321,bjørk, 2,(>,50%,dekning) 402200 27.07.202.08.201Ulrike,Hanssen,,Geir,Gaarder MFU avaflyfoto) 1 Bergland 402200 27.07.202.08.201Ulrike,Hanssen,,Geir,Gaarder MFU 1 Bergland 402200 27.07.202.08.201Ulrike,Hanssen,,Geir,Gaarder MFU 1 Bergland ca.,50,cm,tjukk,torvdekke 402200 27.07.202.08.201Ulrike,Hanssen,,Geir,Gaarder MFU 1 Bergland 402200 27.07.202.08.201Ulrike,Hanssen,,Geir,Gaarder MFU 1 Bergland 402200 27.07.202.08.201Ulrike,Hanssen,,Geir,Gaarder MFU 1 Bergland innslag,torvtak,,men,tynn, torvdekke 402200 27.07.202.08.201Ulrike,Hanssen,,Geir,Gaarder MFU 1 Bergland 402200 27.07.202.08.201Ulrike,Hanssen,,Geir,Gaarder MFU 1 Bergland A,EnkeltartA321,bjørk, 2,(>,50%,dekning) 402200 27.07.202.08.201Ulrike,Hanssen,,Geir,Gaarder MFU 1 Bergland 402200 27.07.202.08.201Ulrike,Hanssen,,Geir,Gaarder MFU 1 Bergland A,EnkeltartA321,bjørk, 2,(>,50%,dekning) antatt,tidligere,beiteområde 402200 27.07.202.08.201Ulrike,Hanssen,,Geir,Gaarder MFU 1 Bergland 402200 27.07.202.08.201Ulrike,Hanssen,,Geir,Gaarder MFU 1 Bergland 402200 27.07.202.08.201Ulrike,Hanssen,,Geir,Gaarder MFU 1 Bergland 402200 27.07.202.08.201Ulrike,Hanssen,,Geir,Gaarder MFU 1 Bergland 402200 27.07.202.08.201Ulrike,Hanssen,,Geir,Gaarder MFU 1 Bergland 402200 27.07.202.08.201Ulrike,Hanssen,,Geir,Gaarder MFU 1 Bergland 402200 27.07.202.08.201Ulrike,Hanssen,,Geir,Gaarder MFU 1 Bergland A,EnkeltartA321,bjørk, 2,(>,50%,dekning) 402200 27.07.202.08.201Ulrike,Hanssen,,Geir,Gaarder MFU 1 Bergland 402200 27.07.202.08.201Ulrike,Hanssen,,Geir,Gaarder MFU 1 Bergland 402200 27.07.202.08.201Ulrike,Hanssen,,Geir,Gaarder MFU 1 Bergland 402200 27.07.202.08.201Ulrike,Hanssen,,Geir,Gaarder MFU 1 Bergland 402200 27.07.202.08.201Ulrike,Hanssen,,Geir,Gaarder MFU 1 Bergland

Oppdragsbeskrivelse:/Kartleggingsnivå/og/aktuelle/kilder/til/variasjon./ Skala% Gruppe% Hovedtype% Grunntype% %% Tilstandsvariabel% Prosjektvariabel% Objektinnh% Dominans% %% %% %% Landskapsdel% %% 1%Elveløp% %% Landskapsdel% %% 2%Innsjø/% 3%Klar%intermediær% sjø% %% EL%Elveløpsform% KA%Kalkinnhold% EU%Eutrofiering%% VR%Vassdragsreg.% FA%Fremmedart% BU%Bunntråling%% BI%Bruksintensitet% BF%Bruksform%% SJ%Sjikting% GG%Gjengroing% TT%Tresjiktstett% 1 x% %% x% x% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% x% x% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% Landskapsdel% %% 3%Innsjø/% 4%Kalksjø% %% %% x% x% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% Landskapsdel% %% 4%Innsjø% 8%Intermediær% humussjø% %% %% x% x% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% Landskapsdel% %% 3%FjæresoneTsjø/% 1%Poll% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% Landskapsdel% %% 4%FjæresoneTsjø/% 2%Littoralbasseng% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% Natursystem% 3 M%Saltvannssystem.%% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% Natursystem% M%Saltvannssystem%% %% M%15T3%Ålegraseng% %% %% x% %% x% x% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% Natursystem% 3 F%Ferskvannssystem.%% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% Natursystem% F%Ferskvannssystem/% %% 7T5%Helofyttsump% %% %% x% %% x% %% x% x% %% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T1%SnøT%og%isdekt% fastmark% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T2%Konstruert% fastmark% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T3%Åker%og% kunstmarkseng% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T4% Kulturmarkseng% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% Mosaikk% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% Mosaikk% %% %% %% %% x% %% %% %% %% x% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% Grunntyper% %% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T5%Kystlynghei% Mosaikk% %% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T07%Flomskogsm ark%% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T08%Åpen% flomfastmark%% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T09%Fosseberg%% %% %% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T10%FosseTeng% %% %% 2 x% %% %% x% %% x% x% %% x% %x% %% x% x% x% %% %% x% x% %% %% 2 x% %% %% x% %% x% x% %% x% %% %% x% x% x% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% x% x% %% %% %% %% %% %% %x% %% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% x% x% %% %% %% %% %% %% %% 2 x% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% %% 2 x% %% %% x% %% x% x% x% %% %% %% x% x% %% %% %% %% %% %% %% TS%Tresjiktssuks% SE%Slitasje% DR%Drenering%% PRPA%Problemart% PRFO%Forsøpling% PRFY%Fysiske%inngrep% KS%Kulturspor% GT%Svært%stort%tre% DV%Dødvedinnhold% Dominans%

Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T11%Breforland% og% snøavsmeltingso mråde%% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T12%Kystnær% grust%og% steinmark%% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% x% %% %% %% x% %% %% %% x% x% %% %% %% %% %% %% %% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T13%Sanddynema Mosaikk% %% %% %% %% x% %% x% x% x% %% %% %% x% x% %% %% %% %% %% %% %% rk%% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T14%Fugleberg% %% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% %% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T15%FuglefjellT %% %% 2 x% %% %% x% %% x% x% x% %% %% %% x% x% %% %% %% %% %% %% %% eng%% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T17%Åpen%ur%og% %% %% 2 x% %% %% x% %% x% x% x% %% %% %% x% x% %% %% %% %% %% %% %% snørasmark%% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T18%Åpen% %% %% %% %% %% x% %% x% x% x% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% %% skredmark% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T19%Grotte% %% %% 2 x% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T20%Nakent%berg%% Mosaikk% %% 2 x% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% %% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T22%Blokkmark% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T23%Fastmarkssk ogsmark%% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T24%Isinnfrysings mark%% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T25%Åpen% grunnlendt% naturmark%i% lavlandet%% 4 Grunntyper%% %% 2 x% %% %% x% %% x% x% %% %% x% x% x% x% x% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% Mosaikk% %% 5 x% x%% 2 x% %% %% x% %% x% x% x% %% %% %% x% x% %% %% %% %% %% %% %% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T26%Boreal%hei%% Mosaikk% %% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T28%Frostmark%og% %% %% frosttundra%% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T29%Fjellhei%og% %% %% tundra%% Natursystem% T%Fastmarkssystemer% T30%Snøleie% %% %% 2 x% %% %% x% %% x% x% x% x% %% %% x% x% %% %% %% %% %% %% %% 2 x% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% %% 2 x% %% %% x% %% x% x% %% %% %% %% x% x% %% %% %% %% %% %% %% 2 x% %% %% x% %% x% x% %% %% %% %% x% x% %% %% %% %% %% %% %% Natursystem% V%Våtmarkssystemer% V01%Modifisert% Mosaikk% %% %% %% %% x% %% %% %% x% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% våtmark%% Natursystem% V%Våtmarkssystemer% V02%Nykonstruer %% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% t%våtmark% Natursystem% V%Våtmarkssystemer% V03%Svak%kilde%og% Mosaikk% %% 2 x% %% %% x% %% x% x% %x% %x% %x% %x% x% x% %% %% %% %% %% %% %x% kildeskogsmark%% Natursystem% V%Våtmarkssystemer% V04%Sterk% kaldkilde%% %% %% %% %% %% x% %% x% %x% %% %% %% %% x% %x% %% %% %% %% %% %% %%

Natursystem% V%Våtmarkssystemer% V05%Varm%kilde% %% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% %% Natursystem% V%Våtmarkssystemer% V06%Åpen% myrflate%% Natursystem% V%Våtmarkssystemer% V07%Flommyr,% myrkant%og% myrskogsmark%% Natursystem% V%Våtmarkssystemer% V09%ArktiskTalpin% grunn%våtmark%% Natursystem% S%Fjæresonesystemer% S01%Konstruert% bunn%og%mark%i% fjæresonen%% Natursystem% S%Fjæresonesystemer% S02%FjæresoneT skogsmark%% Mosaikk% %% Mosaikk% %% Mosaikk% %% 2 x% %% %% x% %% x% x% %% %% %% %% x% x% %% %% %% %% %% %% %% 2 x% %% %% x% %% x% x% x% x% x% x% x% x% %% %% %% %% %% %% %x% 2 x% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% Mosaikk% %% %% %% %% x% %% x% x% x% %x% x% x% x% x% %% %% %% %% %% %% %x% Natursystem% S%Fjæresonesystemer% S03%Driftvoll%% Mosaikk% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% x% x% %% x% %% %% %% %% %% Natursystem% S%Fjæresonesystemer% S04%FjæresoneT vannstrand%på% fast%bunn%% Mosaikk% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% Natursystem% S%Fjæresonesystemer% S05%Strandberg%% Mosaikk% %% 2 x% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% x% %% %% x% %% %% %% %% %% Natursystem% S%Fjæresonesystemer% S06%SteinT,%grusT% Mosaikk% %% %% %% %% x% %% %% %% %% %% %% %% x% %% %% x% %% %% %% %% %% og%sandstrand%% Natursystem% S%Fjæresonesystemer% S07%Strandeng%og% strandsump%% Mosaikk% %% %% %% %% x% %% x% x% x% x% %% %% x% x% x% x% %% %% %% %% %% / 1% Landformsvariasjon%EL%Elveløp%registreres%når%den%er%2%eller%3.%% 2 KA%Kalkinnhold%registreres%for%trinn%4,5%og%6.%I%kalkfattige%(men%ikke%trinnvurderte%naturtyper)%kan%man%bruke%et%prosjektmodifisert%trinn%KA%=%0%(null).%Kalkinnhold%vurderes% skjønnsmessig,%m.a.%med%bakgrunn%i%funn%av%antatt% kalkkrevende %plantearter.% 3 M%og%F%registreres%til%hovedgruppetype%for%å%oppnå%heldekkende%NiNTkartlegging.%Ingen%minstestørrelse%på%M%og%F%flater.% 4 T23Tgrunntyper%(>1%daa)%som%er%«fattige»%(KA=0),%eller%relativt%utydelig%avgrenset,%samles%i%mosaikker%(eller%sekundært,%avgrenses%til%hovedtype).% 5 DV%Dødvedinnhold%registreres%i%«rike»%skogstyper.%% Annet/ Dominans%A%og%B,%kan%oppgis%selv%om%dekningen%er%liten%(<%25%%).%%Man%velger%da%Dominansdekning=3%(Liten,%men%viktig%forekomst).% Når%en%hovednaturtype%identifiseres%som%en%grunntype,%registreres%den%som%grunntype.% I%tabellen%overfor%fremgår%det%at%mange%grunntyper%kan%registreres%som%mosaikk.%Her%brukes%mosaikk%når%kartlegger%vurderer%det%som%mer% hensiktsmessig%(innsatstforvaltningsrelevans)%enn%registrering%av%en%og%en%grunntype.%%

For%naturtyper%som%normalt%kan%kartlegges%som%mosaikk%(se%tabell),%er%det%ingen%minstestørrelse%for% naturtypepatchene %i%mosaikken.% Mosaikkfiguren%skal%avgrenses%etter%en%praktiskT%og%faglig%avveining.%F.eks.%kan%det%være%naturlig%å%plassere%«rike»%(KA 4)%og%«fattige»%(KA=0)% naturtyper%i%forskjellige%mosaikkfigurer,%og%å%la%naturtyper%som%påvirkes%av%samme%kilder%til%variasjon%(se%tabell%overfor)%inngå%i%samme%mosaikk.%%% Vanligvis%bør%en%mosaikk%omfatte%grunntyper%innen%samme%hovednaturtype%(men%T5%vil%ofte%danne%mosaikk%med%T20).%Forskjellige% natursystemhovedtypegrupper%skal%ikke%inngå%i%samme%mosaikk.%heller%ikke%landskapsdel%og%natursystem.%% Grunntyper%som%kartlegges%som%egne%kartobjekt%(se%tabellen%over)%skal%normalt%være%>0,5%daa%(>1%daa%for%T23),%relativt%tydelig%avgrenset%og% ensartet.%«forvaltningsrelevante»%grunntyper%<0,5%daa%(<1%daa%for%t23),%kan%registreres%som%selvstendige%kartobjekter%når%de%fremstår%som% øyer %i% andre%naturtyper,%og%kartlegging%som%mosaikk%ikke%er%ønskelig.%ønsker%man%å%registrere%mosaikker%i%naturtyper%som%normalt%skal%kartlegges%til% grunntypenivå,%bør%hver%mosaikkpatch%være%<0,5%daa%(innen%t23%<1%daa).%% Arealdekning%for%hver%naturtype%angis%som%tiendeler%av%mosaikkpolygonet.% Hver%mosaikknaturtype%kan%ha%egne%kilder%til%variasjon%knyttet%til%seg.%Her%er%det%viktig%at%man%knytter%rett%variasjonstrinn%til%rett%Mosaikk_ID.%% Omfattes%hele%mosaikkpolygonet%(med%to%eller%flere%naturtyper)%av%samme%variasjon%på%samme%trinn,%settes%Mosaikk_ID%til%10.% Variasjon%(Lokal%basisøkoklin,%Tilstandsøkokliner,%Tilstandsrelevant%objektinnhold,%Landformvariasjon,%Dominans%og%noen% Prosjektmodifiserete% Tilstandsvariabler %(se%overfor%og%vedlegg%20130226_prosjektvariasjon xls),%registreres%der%de%er%viktig%for%utforming%av%naturtypen%(el,%ka,%bi%og% BF)%og/eller%representerer%en%sannsynlig%positiv%eller%negativ%påvirkning%på%naturtypen.% Der%kartlegger%finner%det%formålstjenlig%kan:% TEn%prosjektmodifisert%tilstandsvariabel%PRFU%Forurensning%m.v.%erstatte%EU%Eutrofieringstilstand,%SU%Forsuringstilstand%og%MG%Miljøgifter,%% TEn%prosjektmodifisert%tilstandsvariabel%PRFY%Fysiske%inngrep%brukes%til%å%beskrive%menneskeskapte%inngrep/anlegg%som%ikke%faller%minn%under%andre% variabler,%og%som%ikke%omdefinerer%naturtypen%til%kunstmark%m.v.%% TEn%prosjektmodifisert%tilstandsvariabel%PRVE%Vannstandsendring%erstatte%VR%Vassdragsregulering%og%DR%Drenering,% TEn%prosjektmodifisert%tilstandsvariabel%PRFO%Forsøpling%brukes%som%ny%tilstandsvariabel.% TEn%prosjektvariabel%PRPA%Problemarter%brukes%som%et%supplement%til%FA%Fremmedart.%% TTrinndeling%for%påvirkningen%er%oppgitt%i%vedlegg%20130226_Prosjektvariasjon xls.% For%øvrig%kan%alle%typer%variasjon%i%h.h.t.%NiN%føres%opp%ved%at%man%åpner%ny%kolonne%i%regnearket%og%angir%variasjonstypen%i%Overskriftsraden.%Riktig% variasjonstrinn%føres%i%cellen%utenfor%aktuell%naturtype.%% % Avgrensing/ Naturtyper%som%fortsetter%utover%utredningsgrensa%for%vern%skal%kartlegges%og%avgrenses%naturlig,%dersom%dette%ikke%innebærer%vesentlig%merarbeid% i%forhold%til%å%sette%naturtypegrensen%til%grensa%for%% Nøyaktighetskravene%kan%fravikes%ved%stedfesting%av%grenser%i%sjø,%i%bratt%terreng,%eller%ved%registreringsforhold%der%kartleggers%sikkerhet%kan%settes%i% fare.% / Artskartlegging/

Artsobservasjoner%registreres%i%Artsobservasjoner%(www.artsobservasjoner.no/),%men%lister%legges%ved%i%sluttrapporten%(egen%arkfane%i%Excel% registreringsskjemaet.%artsobservasjoner%skal%knyttes%til%en%registrert%naturtype%(enten%ved%at%observasjonen%koples%til%en%naturtypeiid,%eller% gjennom%koordinatfesting).%man%registrerer%forekomst%(evt.%med%antall%eller%egendefinert%mengdeangivelse).% % Retningslinjer/for/leveranse/av/kartdata/med/NiN=naturtypeobjekt/(se/tabell/nedenfor):/ Alle%registrerte%naturtyper%avgrenses%geografisk%(mosaikkpolygonet%vil%inneholde%flere%naturtyper).%% % Fylkesmannen%tar%i%mot%kartdata%på%SHAPETformat.%DBFTfila%i%SHAPE%skal%ha%følgende%innhold:% Tabelloverskrift Celleinnhold Forklaring ID_lokal Hver naturtype gis et løpenummer. Første registrerte naturtype gis løpenummer 1. Mosaikk M Fylles med ut M dersom mosaikk. Ved mosaikk noteres minste, felles mosaikkenhet. (System eller Hovedtype. Aldri Grunntype.) System T Natursystemhovedgruppe. Kun bokstavforkortelsen (T=Fastmarkssystemer) Hovedtype T23 eller Landskapsdelhovedtype, f.eks. 1. Kun tall/bokstavforkortelsen (1=elveløp, T23=fastmarksskogsmark) Grunntype 1 Kun forkortelsen (1=Blåbærskog) Datum WGS84 Alle data registreres i WGS84 Sone 33 (Kartlegger noterer sonebeltet som kartet er projisert til, f.eks. 32, 33) Målemetode-Nøyaktighet KVALITET 92 200 Dvs: Målt med GPS, 2 m nøyaktighet (se kvalitetssikringsinstruks, vedlegg 2) Kartlegger Firma FMNO Dato 2013.06.26 yyyy.mm.dd (siste registreringsdato) % 5.4.%Hvert%NiNTobjekt%gis%et%unikt%identitetsnummer%(ID_lokal).%Første%objekt%i%verneområdet%gis%løpenummer%1.%Deretter%2,3,4,%.% Geodatastandard%følger%standard%for%områdetype%3b,%Skog/utmark%(FKBTC),%der%krav%til%pålitelighet%er%2,00%m%(se%dokument%Stedfesting%av% eiendomsgrenser).% % Egenskapsdata/og/artsdata// Egenskapsregistrering%skjer%på%eget%ExcelTrapporteringsskjema.%% Innlegging%i%Excel:%Registrator%legger%inn%ny%linje%i%regnearket%for%hver%NiNTnaturtypefigur.%I%samme%linje%skal%man%nå%legge%inn%variasjon%og%dominans.% Dersom%det%skal%legges%til%flere%variasjonsvariabler%enn%det%er%gjort%plass%til,%må%man%selv%utvide%regnearket.%For%hver%ny%variabel%legges%det%da%til% nødvendige%kolonner.%for%områder%med%mosaikk%må%en%bruke%flere%linjer%i%skjemaet,%en%for%hver%mosaikktandel.% / Leveranse/av/data/ /navn/på/filer//

Kartfilene%må%splittes%i%egne%filer%for%Natursystem%og%Landskapsdel.%% Egenskapene%kan%leveres%i%ei%fil%med%to%arkfaner%(natursystem%og%landskapsdel).% / Kvalitetssikring/og/metadata// Kvalitetssikring%av%kartT%og%egenskapsdata%skal%i%hovedsak%(men%tilpasset%NiNTnaturtyper%og%vedlagt%egenskapsskjema),%følge%retningslinjer%for% kvalitetssikring%av%biologisk%mangfold%datasett%i%naturbase.% Kartfilene%skal%følge%topologiske%krav%og%spesifikasjoner%som%settes%av%SOSITstandardene%(v.4.0).%Det%anbefales%å%sjekke%geometrien%i%programvaren% SOSITkontroll%(Statens%kartverk)%før%og%etter%kvalitetssikring.%SOSITkontroll%kan%lastes%ned%fra%Statens%kartverk%sine%internettsider.%% % % % % %

Miljøfaglig Utredning AS ble etablert i 1988. Firmaets hovedformål er å tilby miljøfaglig rådgivning. Virksomhetsområdet omfatter blant annet: Kartlegging av biologisk mangfold Kartlegging av landskap og landskapsanalyser Konsekvensanalyser for ulike tema, blant annet: Naturmangfold, landskap, friluftsliv, reiseliv og landbruk Utarbeiding av forvaltningsplaner for verneområder Utarbeiding av kart (illustrasjonskart og GIS) FoU-virksomhet Foredragsvirksomhet Hovedadresse: Gunnars veg 10, 6630 Tingvoll Hjemmeside: www.mfu.no Org.nr.: 984 494 068 MVA