TIDGIVER Fra Nordkapp til Lindesnes

Like dokumenter
SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Rehabilitering. Prosjektnummer: 2015/RB6326. Prosjektnavn: Veien til et friskere liv. Søkerorganisasjon: Mental Helse

Sluttrapport Forebygging Prosjektnummer: 2012/FBM9270 Verger for enslige mindreårige asylsøkere Voksne for Barn

Opplysningsmateriale om psykisk helse

En aktivitetsleir for ungdom med epilepsi. Rapport

Er din organisasjon på nett? Sluttrapport

Sluttrapport for prosjektet Nofus Ung ( ) Bakgrunn/målsetting Antall personer nådd av prosjektet Prosjektgjennomføring/metode

Sluttrapport Forebygging, prosjektnr. 2016/FB Hjerte-(K)Vinner fra Vest Trening, motivasjon og mestring. VMH, region vest

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: Prosjektnavn: Bowlsgruppe for eldre, ensomme menn. Søkerorganisasjon: Mental Helse

SLUTTRAPPORT PROSJEKT INGEN HÅR EN PUPP, OG SÅ?

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Psykiatri. Prosjektnummer: 2011/0243. Prosjektnavn: Aktiv psykiatri bedre helse. Søkerorganisasjon: Mental Helse

SLUTTRAPPORT. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. Bildet er hentet fra kursheftet «BIYUN Medisinsk Qigong, 2013

Drammen Flyklubb SLUTTRAPPORT. ved Ingar Brenna. Rehabilitering 2015/RB4913. «DFK's Universelt Utformet Klubbhus»

SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Sluttrapport Bridge for Livet

GRENSER] Rapport [INGEN. Norsk Epilepsiforbunds Ungdom NEFU

Dine rettigheter på video. Sluttrapport

UT Å GÅ MED FØRERHUND OG TAKTILT KART

Sluttrapport for prosjektet OPP OG HOPP

«Aviskafé for blinde og svaksynte» Prosjektnr: 2011/1/0353. Forebyggingsprosjekt

Hva skjer med oss nå? Sluttrapport. Forebygging 2015/FB8480 «Hva skjer med oss nå?» Cerebral Parese-foreningen

SLUTTRAPPORT for prosjektet Kompasset Nettside

Sluttrapport. Foreldre som står på for Marienlyst Fotballklubb. Marienlyst Fotballklubb

En organisasjon bygget på steingrunn. Sluttrapport

Sluttrapport. Jeg er transplantert hva er du? Prosjekt 2010/3/0162 Rehabilitering

Sluttrapport Selvutviklingskurs Trygg i eget uttrykk Barn og unge født i feil kropp Prosjektnummer: 2014/FBM9256

Tromøy Frivilligsentral har sammen med to erfarne instruktører tilbudt forebyggende trening i Qigong for pensjonister og uføre.

Sluttrapport Fritidsakademiet. Kap 1 Bakgrunn for prosjektet/målsetting

SLUTTRAPPORT. Prosjektnr.: 2008/1/0418. Manglerud Frivillighetssentral. Norsk Folkehjelp Oslo

RAPPORT: UNIKE EPILEPSIHISTORIER

Sluttrapport Extrastiftelsen, rehabilitering

SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Ring oss på tlf eller send en epost til

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Rehabilitering. Prosjektnummer: 2009/3/0275. Prosjektnavn: Kunstfoto som mental rehabilitering

"FYSISK BLINDTEST SLUTTRAPPORT

Sluttrapport. «Du og jeg og stoffskiftet»

Sluttrapport Extrastiftelsen

Ute på noe, NEFUbussen kjører igjen!

Forord Sammendrag. Innholdsfortegnelse

SLUTTRAPPORT. Pilgrimsferd til klosteret i vest PROSJEKTNUMMER: 2012/1/0303 PROSJEKTDATO:

Ta ordet! Sluttrapport

Revidert sluttrapport til Extrastiftelsen 2016

SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Unge tanker om overganger. Sluttrapport

SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Sosiale organisasjoner; sosiale medier. Sluttrapport

Flere innvandrerjenter i idretten!

SLUTTRAPPORT EXTRASTIFTELSEN FLINK PIKE 2011/03/0244

SLUTTRAPPORT «AKTIV MED MS I NORD»

Sluttrapport for prosjektet «Leksehjelp for dyslektikere»

Lobbykurs Sluttrapport

Sluttrapport for «Ungdommen tar styring»

SLUTTRAPPORT. Tegnreise. Rehabilitering 2012/3/0311. Prosjektleder Thomas Blix

SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Sluttrapport prosjekt om forebygging: «Motiverende fellesskap» Diabetesforbundet, Februar 2014 MOTIVERENDE FELLESSKAP

SLUTTRAPPORT. Prosjektnr / 0016 På skattejakt i psykiatrien geocaching

Unge tanker om fattigdom. Sluttrapport

Bli sett i media! Sluttrapport

Rapport. Skogskarene. Prosjektidentifikasjon (virksomhetsområde): Forebygging Prosjektnummer: 2008/1/0049

Vålerenga fotball Prosjekt: Vålerengas Eldreenergi År:

Mestringskurs for ungdom med epilepsi. Rapport. Norsk Epilepsiforbunds Ungdom

Fra ungdom til ungdom. Informasjonsprosjekt i regi av Norsk Epilepsiforbunds Ungdom

Sluttrapport Felles start

Norges Blindeforbund Telemark

SLUTTRAPPORT RULLESTOLER TIL RULLESTOLBASKET. Søkerorganisasjon: Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

Astmatoppen Astma- og Allergiforbundet

Mestring i snøen. Norsk Epilepsiforbunds Ungdom. Rapport

Sluttrapport Norges idrettsforbund 2016/FB75775 VIA: allidrett for alle

Alle ungdommer har rett til. Sluttrapport

Pennen er mektigere enn sverdet! Sluttrapport

Sluttrapport: Ut i det blå

Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2013/RBM9571 Lokale nettverksmøter om sorgstøtte Foreningen Vi som har et barn for lite

Sluttrapport NMT-Pekeboka Signe Torp

2017/HE Ung, sprek og aktiv - sluttrapport Norges Parkinsonforbund

Prosjekt Vind i Seila. Prosjektleder Ann-Kirsti Brustad. Sluttrapport

SLUTTRAPPORT. 2014/RBM9581 Jada, vi drar til Pasvik

Politikere på skolebenken. Sluttrapport

Sluttrapport. «Tilrettelegging av Fritidsaktivitet» Bø Dykkerklubb

Forord. Cathrine Lie Wathne prosjektleder Stavanger 11. november 2015

Sluttrapport Café Fontene

Sluttrapport. Volleyball for alle i Kristiansand

Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering Sluttrapport for prosjekt. Fargerikt besøk. Prosjektnummer 2014/FBM5756

Sluttrapport Extrastiftelsen Søkerorganisasjon: Prostatakreftforeningen Prosjektnavn: "Det skal ikke stå på oss" Prosjektnummer: 2016/RB85117

Familienettverk Vest

Sluttrapport Prosjektnummer: 2008/3/0428 Virksomhetsområde: Rehabilitering

Naturlig Vis Unge voksne i natur Prosjektnummer HE Helse Søkerorganisasjon. Mental Helse

Sluttrapport for prosjekt. Til byen med toget. Rehabiliteringsprosjekt 2010/3/0271 Prosjektleder Britt Nonås Norges Blindeforbund

Morgendagens ildsjeler

SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen

Sluttrapport Forebygging, prosjektnr Skriv det! Foreningen Vi som har et barn for lite

Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2008/3/56 Jakten på nye kontaktpersoner Foreningen Vi som har et barn for lite

Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr /RBM9604 Sammen i tøffe tider Foreningen Vi som har et barn for lite

Forord. Sammendrag. Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet. Kap. 2: Prosjektgjennomføring. Kap. 3: Resultatvurdering

Spreng en grense på Voss. Astma- og Allergiforbundet

Forord Dette er en sluttrapport for prosjektet SKRIV FOR LIVET 2 tekster fra og for barn og unge om møtet med hjelpeapparatet, ett ettårig prosjekt.

SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Virksomhetsområde: Forebygging (2016). Ettårig prosjekt Søknadsnummer: 2016/FB84776 Søkerorganisasjon: For Fangers Pårørende (FFP)

SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Tildeling av midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering (HR) for 2010

Norsk Epilepsiforbunds Ungdom. Hold kursen! Et mestringskurs for ungdom med epilepsi. Rapport

Sluttrapport for rehabiliteringsprosjekt 2012/3/0268. IT klinikken blinde og svaksynte på nett. Norges Blindeforbund Rogaland.

Transkript:

Sluttrapport for prosjektet TIDGIVER Fra Nordkapp til Lindesnes Prosjektperiode: 1. januar 31. oktober 2016 Søknadsnummer: 2016/RB78722 Ordning: Rehabilitering (2016) Prosjektet er støttet av ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering med Extra-midler

Forord Denne sluttrapporten beskriver prosesser og historikk i forhold til gjennomføringen av prosjektet, samt resultater, vurderinger av disse og en oppsummering. Prosjektet var et rehabiliteringsprosjekt og ble startet 1. januar 2016 og avsluttet 31. oktober 2016. Forberedelser og planlegging for prosjektet ble gjennomført fra sommeren 2015 frem til prosjektstart. Blå Kors Norge retter en stor takk til Extrastiftelsen for midler til prosjektet TIDGIVER Fra Nordkapp til Lindesnes. 2

Sammendrag Vinteren 2015 ble Blå Kors kontaktet av to studenter, Eirin Toppen og Maria Erichsen som begge studerer til Bachelor i friluftsliv ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. De skulle gå Norge på langs sommeren 2016 og ønsket blant annet et samarbeid ved at deltakere fra Blå Kors kunne gå turen med dem i etapper. Mange brukere av Blå Kors sine tilbud deler felles utfordringer; sosial angst, stigmatisering, dårlig økonomi og dårlig planleggingskompetanse. Det er utfordringer som gir følelse av å stå på utsiden av samfunnet. Gjennom prosjektet fikk vi bekreftet at verdien av å gjøre ting sammen er veldig stor. Prosjektet bidro til at brukerne kunne bryte sosiale barrierer og være med på vanlige ting. Gjennom prosjektet ønsket vi også å kommunisere våre brukeres behov for frivillige Tidgivere som en kan gjøre vanlige ting sammen med. I løpet av prosjektperioden ble det rekruttert om lag 300 nye frivillige. 3

Innholdsfortegnelse Kap 1. Bakgrunn for prosjektet...5 Kap 2. Prosjektgjennomføring...5 Kap 3. Resultater og resultatvurdering...7 Resultatvurderinger... 7 Konsekvenser av resultatene... 8 Andre erfaringer... 8 Økonomiske resultater... 8 Kap 4. Oppsummering...9 Vedlegg... 10 4

Kap 1. Bakgrunn for prosjektet Spiren til prosjektet kom ved at to friluftslivstudenter, Eirin Toppen og Maria Erichsen, kontaktet Blå Kors med ønske om å bidra til at mennesker som er i kontakt med Blå Kors får oppleve gleden av å være ute og at friluftsliv er for alle. Studentene planla å gå fra Nordkapp til Lindesnes i løpet at 4-5 måneder 2016, og ville samarbeide med Blå Kors om å eventuelt gå sammen i etapper. Studentene ønsket at spesielt de som ikke kommer seg ut så ofte skal få oppleve gleden over naturopplevelser. Blå Kors så verdien av å gjøre noe sammen med studenene, da mange brukere av Blå Kors sine tilbud deler felles utfordringer; Sosial angst, stigmatisering, dårlig økonomi og dårlig planleggingskompetanse. Gjennom TIDGIVER Fra Nordkapp til Lindesnes ønsket Blå Kors å bidra til at brukerne kan drive en trygg utforskning av sine barrierer. Blå Kors tror at alle mennesker bærer ressurser og kraft i seg til å endre seg til det bedre. Samtidig er vi alle avhengige av at noen hjelper oss tilbake. Skal Blå Kors lykkes i å bistå dem som på grunn av egen eller andres rus eller spillavhengighet, er i en vanskelig livssituasjon, kan vi ikke ha fokus på enkeltmennesket uten å samtidig fokusere på samfunnet. Blå Kors ønsker at samfunnet skal se mennesket bak brukeren. Dette kan bidra til et åpnere samfunn der murene for å slippe inn i samfunnet bygges ned. Mange av våre brukergrupper forteller om utenforskapet de føler, at det ofte oppleves som å være innvandrer i eget land. Gjennom dette prosjektet ville derfor Blå Kors legge til rette for at mennesker møter mennesker og gjør ting sammen. I dette møtet skjer overføringen av sosial kompetanse. Likeverd er et grunnleggende prinsipp i denne sammenhengen. Ved at ansatte, frivillige og brukere likestilles som deltakere, styrkes tillit, gjensidighet, motivasjon og selvfølelse. Prosjektet skulle gjennomføres med midler fra Extrastiftelsen, samt egenfinansiering på ca 20% av totalbudsjettet. Kap 2. Prosjektgjennomføring I løpet av høsten 2015 ble prosjektets rammebetingelser definert slik at informasjonsarbeid kunne startes i begynnelsen av 2016. Da det var viktig at prosjektet ble forankret i hele Blå Kors organisasjonen var det viktig at kommunikasjonen var tydelig og definert allerede fra starten. I Blå Kors er det over 1100 ansatte og vi ønsket å involvere så mange som mulig i prosjektet. Etter ansettelse av prosjektleder ble det opprettet en prosjektgruppe av ansatte og brukere fra noen av våre virksomheter. Disse hadde ansvar for planlegging og gjennomføring av prosjektet. Studentene ved Høgskulen i Sogn og Fjordane hadde ansvaret for planlegging av selve turen og turruten. 5

En milepæl i denne fasen var den nasjonale Nettverkskonferansen 2016 til Blå Kors, der alle virksomheter inviteres og det er et par hundre deltakere fra hele organisasjonen. Her ble prosjektet presentert og friluftslivstudentene Eirin Toppen og Maria Erichsen fortalte om den planlagte turen fra Nordkapp til Lindesnes hvor turgrupper ble invitert til å delta på etapper. I løpet av våren 2016 ble virksomhetene i Blå Kors utfordret til å danne tur/aktivitetsgrupper med ansatte, brukere og frivillige for å planlegge og gjennomføre aktiviteter i prosjektperioden. Det ble i alt registrert 43 slike grupper. Opprinnelig fremdriftsplan for prosjektet: Opprettelse av lokale tur/aktivitetsgrupper November 2015 Opprette nettside (tidgiver.no) Februar 2016 Ansettelse av prosjektleder April 2016 Opprettelse av prosjektgruppe Januar 2016 Lage skisse av selve turen Februar 2016 Informasjonspakke/oppfølgings pakke til reisegruppene Februar 2016 Oppfølging av lokale reisegrupper Januar Juni 2016 Liste over endelig antall påmeldte April 2016 Koordinere hvem som skal gå hvor April 2016 Oppfølging og oppdatering Februar Oktober 2016 Parallelt ble det utviklet et Tidgiver-konsept og en kommunikasjonsplan for prosjektet. Tidgiver er det nye navnet på frivillige i Blå Kors. I en så stor og geografisk spredt organisasjon som Blå Kors var det viktig å skape begeistring for prosjektet gjennom tydelig kommunikasjon. I kommunikasjonsplanen ble det planlagt budskap, pressesaker, aktivitet på sosiale medier, informasjonsoppfølging og visuell profilering av prosjektet. I tillegg ble det planlagt å arrangere fire store eventer i Trondheim, Oslo, Arendal og Kristiansand for å informere om frivilligheten i Blå Kors samt treffe Eirin og Maria på deres tur gjennom Norge. Her ble virksomheter invitert til å delta for å informere om det lokale arbeidet. For å skape ytterligere interesse rundt eventene ble artisten Jørn Hoel engasjert som konferansier og det ble servert grillet laks. Når friluftslivstudentene Eirin Toppen og Maria Erichsen begynte sin tur fra Nordkapp til Lindesnes 1. april markerte det startskuddet for alle turgruppene som hadde registrert seg. De registrerte tur- og aktivitetsgruppene som hadde mulighet til å delta på etapper meldte seg direkte til de to studentene underveis på turen. De øvrige gruppene planla og gjennomførte egne aktiviteter i løpet av tur-perioden frem til målgang på Lindesnes 31. juli. I løpet av perioden fikk vi god nasjonal og lokal mediedekning og det ble gjennomført informasjonsarbeid til virksomhetene i Blå Kors etter kommunikasjonsplanen. Onsdag 8. juni deltok prosjektleder på God Morgen Norge på TV2 med studentene Eirin og Maria på live-overføring fra deres tur gjennom Norge. I tillegg ble det publisert artikler og annonsert med helsider i flere nummer av Blå kors eget Rusfri -magasin (opplag på 7000), sendt ut informasjon på epost og oppdatert informasjon på Tidgiver.no. Vi nådde mange mennesker gjennom eventene i Trondheim, 6

Oslo, Arendal og Kristiansand. Ved eventet på Egertorget i Oslo deltok blant annet Amanda Schei fra Extrastiftelsen og fortalte om deres arbeid og støtte til prosjektet. Den største utfordringen i prosjektet var å sikre gjennomføringen av de registrerte turgruppenes aktiviteter. Det viste seg at det var flere av virksomhetene som meldte på turgrupper som ikke fikk gjennomført planlagte turer. Kap 3. Resultater og resultatvurdering Vi hadde et mål om å nå 150 brukere/pasienter/elever gjennom prosjektet og rapportene viser at vi nådde over 400. Dette er vi veldig fornøyde med og mener det har hatt stor betydning for deres selvfølelse. Prosjektet har bidratt til at mennesker har brukt sin egenkraft til å planlegge og gjennomføre aktiviteter sammen med andre mennesker. For mange av disse deltakerne er utenforskap, ensomhet og håpløshet store hindringer og gjennom dette prosjektet har viktig sosial kompetanse blitt overført. Studentene ved Høgskulen i Sogn og Fjordane gjennomførte store deler av turen etter planen. Av medisinske årsaker gikk 3 uker bort, noe de skal "ta igjen" i 2017. Av Blå Kors' 53 virksomheter meldte 43 seg på med egne grupper, og 22 grupper rapporterte. Rapporteringen viser følgende deltakere: BRUKERE: 407 ANSATTE: 68 FRIVILLIGE: 16 POLITIKERE: 2 I tillegg kommer ca 250 deltakere, både brukere, frivillige og ansatte på eventene i Trondheim, Oslo, Arendal og Kristiansand. Her ble det også invitert til å gå en kort rute sammen med studentene inn til selve eventene. Samlet var over 750 mennesker direkte involvert gjennom prosjektet. Resultatvurderinger Vi er svært fornøyde med resultatet når det gjelder antall brukere og ansatte som var involvert. Derimot avviker antall deltakere av politikere og eksisterende frivillige i forhold til våre målsetninger. Vi går ut i fra at dette i stor grad skyldes at friluftslivstudentene passerte de delene av Norge som har flest virksomheter midt på sommeren og i fellesferien. Den viktigste gruppen i prosjektet er brukerne, derfor er det veldig gledelig at vi har nådd denne gruppen langt over forventningene. Det tyder på at vi har nådd målene med prosjektet i stor grad. Ut i fra rapportene fra de forskjellige tur-/aktivitetsgruppene ser vi at turene har hatt positive effekter. Sentrale stikkord er "inspirasjon", "mestring", "gode opplevelser", "variasjon" og "sosialt", noe som tyder på at mennesker har opplevd større likhet enn forskjellighet og følt seg inkludert (jmf målsettinger). I henholdt til prosjektbeskrivelsen har vi fokusert på behovet for å oppleve A4-livet blant mennesker som havner på sidelinjen sosialt. Resultatene viser at dette har appellert til mange. 7

I løpet av prosjektperioden har Blå kors registrert 300 nye frivillige hvorav 90 meldt seg via Tidgiver.no. Konsekvenser av resultatene For Blå Kors har prosjektet bekreftet viktigheten av bruk av aktiviteter og turer som en del av behandling og ettervern i arbeidet med rus- og avhengighetsrelaterte problemer. Gjennom denne landsdekkene kampanjen opplevde vi at det økte fokuset på dette har fått flere virksomheter til å forsterke sine eksisterende tilbud ved bruk av turer og aktiviteter. Tilbakemeldingene viser at det å bruke aktiviteter der deltakerne bidrar ut fra egne ressurser uavhengig av rolle, bakgrunn og historie, har bidratt til å bygge mestringsfølelse, oppleve likeverd og sosial tilhørighet. I lys av erfaringene fra prosjektet vil Blå Kors derfor både fortsette og styrke fokuset på å gjøre ting sammen i behandlings- og ettervernsarbeidet. Vi ønsker også å arrangere flere eventer lokalt da dette var stor suksess i prosjektet. En annen positiv konsekvens med prosjektet har vært at organisasjonen har blitt mer samlet ved at vi har hatt en periode hvor alle virksomhetene har bidratt i større og mindre grad i en felles dugnad. Dette ser vi ved at begrepet Tidgiver er blitt et etablert begrep for frivillige i Blå Kors i organisasjonen. Andre erfaringer Ut over de resultatene vi oppnådde gjennom prosjektet har vi også høstet nyttige erfaringer som ikke dreier seg som selve det faglige innholdet. Den viktigste erfaringen i denne sammenheng har vært i forhold til selve prosjektgjennomføringen. Til tross for stor entusiasme og begeistring for prosjektet blant alle virksomhetene i Blå Kors, samt at vi hadde tett oppfølging med informasjon underveis, opplevde vi at færre enn antatt gjennomførte det en hadde forpliktet seg til. Årsaken til dette kan skyldes flere faktorer; uklare instrukser fra kontaktpersoner til de påmeldte gruppene, mangel på avsatte ressurser i virksomhetene til prosjektet, utfordringer i forhold til tidsperioden (sommeren) eller overvurdering av egen gjennomføringsevnene til de enkelte gruppene. For prosjektgruppen har den viktigste lærdommen fra dette vært at en må informere mer enn det en tror er nødvendig, samt at en må i større grad sikre at informasjonen er oppfattet korrekt og forstått av alle som involveres eller melder seg på. Til tross for at prosjektgruppen mener det er gitt tydelig og hyppig informasjon ser vi at det er mulig å få flere bekreftelser underveis fra kontaktpersonene, selv om det er ressurskrevende. Økonomiske resultater Vi har bevisst økt egeninnsatsen med NOK 100 000, i hovedsak for å benytte potensialet i prosjektet i forhold til merkevarebygging av Blå Kors generelt og begrepet Tidgiver spesielt. Vi at Blå Kors eksponering i media og øvrig markedsføring bidro prosjektet til en merkevarebygging av Blå Kors som er av langt høyere verdi enn det som ble investert. 8

Kap 4. Oppsummering Etter vår vurdering har prosjektet vært en suksess. De overordnede effekt- og resultatmålene synes å være nådd - økt livskvalitet og inkludering for ensomme mennesker, bryte egne sosiale barrierer, øke mestringsevne og oppnadd bedre sosial inkludering. Samtidig har vi også fått flere gunstige synergieffekter som følge av prosjektet som f.eks. organisasjonsbygging, merkevarebygging og mange nye frivillige. Gjennom prosjektet er det blitt et større fokus på verdien av å gjøre aktiviteter sammen i Blå Kors. I enkelte Blå Kors-virksomheter er turgrupper nå blitt en fast aktivitet. 9

Vedlegg 1. Bilder/video fra turer og aktiviteter og studentene fra Nordkapp til Lindesnes 10

11

2. Eksempler på pressedekning 12

3. Eksempler på profileringsmateriell 13