Søknad Søknadsnr. 2015-0042 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Bredbåndsutbygging - Nasjonal tilskuddsordning Bredbånd i Steinkjer - Henning/øvre Sparbu/Kringla Kort beskrivelse Innbyggere i Henning, øvre Sparbu og Kringla peker på fremtidsrettet IT infrastruktur som betingelse for bosetting og verdiskaping. Planlagt utbygging sikrer dette for alle husstander, landbruksforetak, skole, barnehager, grendehus og kommunale lokasjoner. Dagens løsning preges av begrenset kapasitet, linjestøy, ustabilitet og kollaps av linja ved oppstrøms belastning. Kommunen prioriterer prosjektet høyt. Dersom nasjonal støtte innvilges som omsøkt, kan anlegget stå ferdig ved utgangen av 2017. Prosjektbeskrivelse Bredbåndsutbygging i Henning, øvre Sparbu og Kringla er en prioritert oppgave både for Steinkjer kommune og lokalsamfunnet. Utbyggingen omfatter 425 husstander, 70 landbruksforetak, 25 husstander med hjemmekontor, en barneskole, to barnehager, ett grendehus, et topp moderne skytebaneanlegg og kommunale installasjoner få adgang til bredbånd med vesentlig bedre hastighet, stabilitet og leveransesikkerhet. Det er satt ned en prosjektgruppe i kommuneadministrasjonen og etablert kontakt med både brukere og relevante fagmiljø. Kommunen har vært i dialog med flere utbyggere i forprosjekteringsfasen. Ulike tekniske løsninger er vurdert opp mot en rekke forhold: Nasjonale, fylkeskommunale og våre egne kommunale mål for framtidig infrastruktur, målgruppenes behov med hensyn til bredbåndets kapasitet, stabilitet og leveringssikkerhet i nåtid og framtid, behov for bedre mobildekning i området, samfunnsøkonomi, tilgjengelig infrastruktur som kan stilles til disposisjon og områdets geografi og topografi. På bakgrunn av vurderingene har vi valgt å basere søknaden på fiberteknologi. I anbudsprosessen vil det igjen bli vurdert om andre tekniske løsninger enn fiber kan fylle kravene i konkurransegrunnlaget. Prosjektperioden er på 2 år. Utbyggingen er inndelt i 12 roder. Eksisterende infrastruktur i området vil tas i bruk, jf. kart over trekkrør lagt i området. I tillegg binder prosjektet sammen etablert infrastruktur både sør, vest og nord for utbyggingsområdet, jf. kart over nåværende tilbud av fiberbredbånd i Steinkjer. Den totale kostnadsrammen er på 16,51 mill. kr. Tilskudd til bredbåndsutbygging er utløsende for utbyggingen, men utgjør bare 19% av finansieringen pr. tilknytning. Prosjektet finansieres hovedsakelig med private og lokale offentlige midler (60%), egeninnsats (2%) og eksisterende infrastruktur (19%). - 1 -
Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse/poststed Mobil Søker / Prosjekteier Kontaktperson Prosjektleder Steinkjer kommune Rådhuset Kongensgate 39 - Org.nr:840029212 7713 STEINKJER Grete Waaseth - 95070221 Grete Waaseth - 95070221 Mottatt offentlig støtte tidligere: Ja Steinkjer kommune mottok nasjonal bredbåndsstøtte i 2014 til utbygging av Ogndal. Prosjektet er igangsatt og forventes å ferdigstilles i 2016. Spesifikasjon Bakgrunn Kommunens engasjement i prosjektet er et ledd i en langsiktig strategi for å øke bredbåndskapasiteten i de delene av kommunen hvor utbygging ikke er kommersielt lønnsom for private utbyggere. Kommunen har etterspurt planer fra utbyggere om kommersiell utbygging i området med 4 ukers svarfrist. Vi har ikke mottatt dokumentasjon på at det foreligger slike planer. Et offentlig initiativ er derfor avgjørende for at dette området blir utbygd. Kommunen har tidligere vært involvert i utbygging av fiberbredbånd i områdene Følling (144 husstander), Sunnan og Stod (355 hst.), Heistad (62 hst.) og Beitstad (800 hst.). Ogndal (400 hst.) er iverksatt og forventes ferdigstilt i 2016. Henning/ øvre Sparbu/ Kringla er ett av to prosjektområder som nå er utbyggingsklare. Bredbåndsutbygging har vært tema på grendemøter i hele kommunen over tid og det er besekrevet som et åpenbart tiltak for økt bolyst og verdiskapning i bygda. En solid IT infrastruktur med fremtidsrettet kapasitet og tilgjengelighet for alle er avgjørende. Det er foretatt en interesseregistrering i området. 370 husstander har meldt sin interesse. I svært få tilfeller er det stilt betingelser med hensyn til kostnader forbundet med utbyggingen. Det er interessant å legge merke til at personer i høg alder (pensjonister) har hatt minst betenkeligheter med å melde interesse. Det beror nok på en kombinasjon av at de får spørsmål om nettilgang fra barn/ barnebarn som er på besøk, og bevissthet om at bredbåndsdekning vil være et absolutt krav når en yngre generasjon skal overta boligen/ gården i framtida. Nåværende tilbud i området er ADSL og mobilbredbånd tilsvarende 2G (3G i deler av området). Vi kjenner ikke til at brukere innenfor området benytter satellittbredbånd. Satellitt vil heller ikke kunne oppfylle de behov brukerne har med hensyn til kapasitet, stabilitet og leveringssikkerhet på overføringen. - 2 -
De fleste brukerne i området benytter ADSL pr i dag. Likevel oppleves kapasiteten generelt som for dårlig og særlig blant brukere med noe avstand til nærmeste sentral. Det meldes også om meget ustabil overføring. Brukere rapporterer dessuten loopback-støy og at upstream-belastning fører til total kollaps av linja pga. dårlig linjekvalitet. Skolen, barnehagen og husstander med hjemmekontor jobber daglig på terminalservere av ulike slag, og som er avhengig av raske opp- og nedlasting. Dette gjelder både kontorbasert arbeid og bruk av ulike plattformer for dokumentasjon, bilde- og rapportdeling og kommunikasjon med arbeidsgiver, kunder og samarbeidspartnere. Pr. i dag oppleves båndbredden som utilstrekkelig. Et eksempel på det er opplastingskapasiteten i barnehagen på 0,7 Mbit, som skal deles på hele bedriften. Landbruket krever stadig større båndbredde f.eks. i forbindelse med kommunikasjon mot melkerobotsystemer, kornlager og generelt økende dokumentasjon via nett. Gårdbrukere i området melder om at dårlig internettlinje pr. i dag påfører dem ekstra kostnader. Support og oppgradering av teknisk driftsutstyr i landbruket gjøres i økende grad fra utlandet, via nettet. Ved linjeavbrudd under oppgradering må prosessen re-startes, for gårdbrukerens regning. Det lokale grendehuset er base for heimevernet, som signaliserer økt aktivitet i området. Bredbåndsdekning er vikrig for heimevernets satsingen. Grendehuset er dessuten hjem for utenlandske gjestearbeidere i hele sommersesongen. Deres arbeidsinnsats er avgjørende for å opprettholde lokal verdiskaping. Mulighet for holde kontakten med hjemmet og verden for øvrig vil være viktig for å opprettholde jevn rekruttering av gjestearbeidere til lokale virksomheter. Husstander i området har foretatt hastighetsmålinger av sine internettlinjer. Kartleggingen viser at dagens snittkapasitet er 2,9 Mbit/s for nedlasting og 0,32 Mbit/s for opplasting. Det er ikke innhentet opplysninger om den enkeltes abonnementsløsning. Vi tar derfor forbehold om at beregningen kan omfatte husstander, som kunne fått høyere kapasitet ved å bytte abonnement. På bakgrunn av dette konkluderer vi at det er et behov for ny teknologi, for å få tilstrekkelig båndbredde for nåtidens og fremtidens krav i området. Eksisterende infrastruktur omfatter trekkrør for fiberbredbånd, etablerte radiopunkter/master, eksisterende situasjonsbilde for mobildekning og ADSL-teknologi. Som en del av den kommunale og fylkeskommunale bredbåndsstrategien, har både Steinkjer kommune og Nord-Trøndelag Fylkeskommune gjennom en årrekke investert i trekkrør for fiberbredbånd i tilknytning til våre VVA-anlegg. Strategien er basert på to forhold: 1) Den kjensgjerning av bakkenett representerer svært høy kapasitet og stabilitet. 2) Vår kostnad med å legge trekkrør ved annen anleggsvirksomhet er lav, sammenlignet med kostnaden ved en ren utbygging av fiberbredbånd. Offentlig eide trekkrør i dette utbyggingsområdet (hovedrør, og på enkelte traseer kunderør, inntegnet i vedlagt kart) representerer en verdi av 3,9-4,5 mill. kr. Eierne ønsker at denne verdien blir realisert. - 3 -
Vi har vurdert ulike tekniske løsninger opp mot: a. Nasjonale, fylkeskommunale og våre egne kommunale mål for framtidig infrastruktur b. Målgruppenes behov med hensyn til bredbåndets kapasitet, stabilitet og leveringssikkerhet på i nåtid og framtid c. Behov for bedre mobildekning i området c. Samfunnsøkonomi d. Tilgjengelig infrastruktur som kan stilles til disposisjon e. Områdets geografi og topografi På bakgrunn av denne vurderingen har vi besluttet gå videre med forprosjektering med tanke på utbygging av fiberbredbånd for Henning og øvre Sparbu. Alternativet vil være mobilt bredbånd tilsvarende 4G, som også vil utløste økt dekning for mobiltelefoni i tillegg til mobilt bredbånd. Vi er innforstått med at en utbygging som omsøkt her er en kostbar utbygging. Til gjengjeld vil fiber være den løsningen som i størst grad innfrir krav til kapasitet i et langsiktig perspektiv og samtidig er skalerbar i forhold til den teknologiske utviklingen vi vet vil komme, i vesentlig større grad enn trådløse løsninger (jf. rapport fra Broadband UK, BSG 2013 - Domestic demand for bandwith). Utbyggingen er også samfunnsøkonomisk gunstig. Prosjektet utløser betydelig frivillig dugnadsinnsats, og utbyggingskostnaden fordeles mellom flere offentlige og private aktører. Vi gjør oppmerksom på at omsøkt beløp fra det nasjonale utbyggingstilskuddet er lavere enn den lokale egenfinansieringen (utgjør henholdsvis 19 og 81%). I den kommunale anbudsprosessen overfor potensielle utbyggere vil tilbud fra leverandører med andre tekniske løsninger enn fiberbredbånd selvsagt bli vurdert, opp mot den kravspesifikasjonen som legges til grunn for anbudet. Prosjektmål Prosjektet skal bygge ut tilstrekkelig og framtidsrettet internett-tilgang for målgruppene. Teknisk utstyr målgruppene benytter, både i nåtid og framtid, krever høy grad av stabilitet og hastigheter opp mot 100/100 Mbit, tilsvarende nasjonale mål. Utbyggingen skal bidra til at kommunen og andre aktører kan tilby mer effektive helse- og velferdstjenester i området. Prosjektet skal bidra til å ta i bruk eksisterende infrastruktur. Prosjektet binder sammen etablert infrastruktur ved Steinkjer sentrum, Mære via Heistad og Verdal kommune slik at store deler av gamle Sparbu kommune vil ha framtidrettet bredbåndstilbud. Utbyggingsområdet grenser også til Ogndal hvor utbygging er iverksatt og forventes å være ferdigstilt 2016. Forankring Kommunestyret i Steinkjer vedtok bredbåndstrategi med tiltaksplan første gang i 2011. Strategien er fulgt tett opp av kommuneledelsen. I dette arbeidet har kommunen etablert tett samarbeid med - 4 -
både grendelag og andre lokale interessegrupper blant innbyggerne, Nord-Trøndelag Fylkeskommune og miljøer med teknisk kompetanse. Utbyggingsprosjektet i Henning, øvre Sparbu og Kringla er således en del av et langsiktig satsing fra Steinkjer kommunes side. Prosjektet er også i tråd med utviklingsplanene til Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Utbyggingen omfatter infrastruktur i form av trekkrør for fiberbredbånd som er utbygd i fylkeskommunal regi. Søknaden er godkjent av Rådmannen og formannskapet, jf. vedlagt møteprotokoll. Lokale interessenter blant innbyggerne i Henning, øvre Sparbu og Kringla har vært delaktig i alle ledd av planlegging og utvikling av søknadsdokumentet. Kommunen har hatt kontakt med potensielle utbyggere (dialogkonferanse)omkring følgende punkter: I. Hvilke tekniske løsninger som er aktuelle II. Om det allerede er planer om utbygging i disse områdene III. Anslag over utbyggingskostnader IV. Mulig medfinansiering fra utbygger V. Aktuelle kontraktsvilkår ved en ev. anbuds- og anskaffelsesprosess Prosjektorganisering Steinkjer kommune er prosjekteier. Prosjektansvarlig er plansjef Svein Åge Trøbakk. Prosjektleder er rådgiver plan og utredning, Grete Waaseth. Det er etablert en prosjektgruppe i kommunen bestående av: Prosjektleder Grete Waaseth Fagansvarlig IKT Inntrøndelag Ragnar Andresen Samfunnsplanlegger Per Morten Bjørgum Innkjøpsleder Birger Asphaug Fagsjef økonomi Øystein Larsen I prosjektering og søknadsprosessen har prosjektgruppa samarbeidet tett med: Høyskolen i Nord Trøndelag, Hugo Nordseth Midtuniversitetet, Börje Hansson Trøndelag Forsking og Utvikling, Stig Ørnvall Representanter for innbyggerne i utbyggingsområdet: - Asbjørn Dahlum - Lars Molden - Dag Olav Stølan - Brit Bjerkem Oksås - Torodd Østerås - Kristian Wibe - 5 -
Det er oppnevnt en arbeidsgruppe i lokalsamfunnet, bestående av en rekke rodeledere. Rodelederne koordinerer lokalsamfunnets dugnadsinnsats opp mot utbygger og de underleverandørene som utbygger engasjerer for å gjennomføre prosjektet. Den lokale arbeidsgruppa tar også ansvar for å formidle skriftlig informasjon til innbyggerne i området om de ulike aktivitetene, underveis i utbyggingsperioden. Når nødvendig finansiering er på plass vil den kommunale prosjektgruppa gjennomføre anbudsprosess (tjenestekjøp/konsesjon), hvorpå rådmannen inngår kontrakt med utbygger. Samarbeidspartnere Utbygger vil være sentral samarbeidspartner. Avtale med utbygger inngås etter gjennomført anbudsprosess, som beskrevet i tidsplanen for prosjektet. Aktiviteter Utbyggingsområdet strekker seg fra Lerkehaug etter RV759 til grensa mot Verdal kommune, FV255 fra Hafstad via Veiesdalen til FV255 møter RV759 igjen ved Vegmo. Området inkluderer også eiendommer langs FV258 mellom Moen og Veiesdalen, samt FV170 fra Lysheim til Verdalsgrensa og FV253 fra Lysheim til Dalem. Hele området langs FV260 fra Sørlia til Mære, strekningen lengs FV261 fra Mære til Bruem er også med. Omliggende eiendommer, boliger og gårdsbruk med veg knyttet til disse vegstrekningene er med i utbyggingsprosjektet. Se også vedlagt områdekart. Området representerer ett samlet utbyggingstrinn, oppdelt i roder som gjør at kontakten mot lokalmiljøet tas godt vare på.lokalsamfunnet har oppnevnt en kontaktperson for hver rode, som har løpende kontakt mellom husstandene i roden og utbygger. Utbygger innhenter nødvendige konsesjoner, tillatelser og anbefalinger og annet som er påkrevd i forbindelse med utbyggingen. Dette inkluderer hensynet til kulturminne- og miljøverdier i området. Geografiske forhold tilsier at det må etableres flere noder i området. Aktuell Plassering er vurdert. Detaljerte planer for utbygging av de enkelte rodene avhenger blant annet av nodens plassering. Beslutning om disse forholdene vil ikke bli tatt før kommunen har inngått kontrakt med utbygger og inngår derfor ikke i nåværende aktivitets-, tids- og milepælsplan. Prosjektet har følgende ansvarsfordeling mellom aktørene som står ansvarlig for de enkelte aktivitetene: Kommunen (oppdragsgiver) I. Forprosjektering II. Skaffe til veie nødvendig finansiering III. Legge ut prosjektene med kravspesifisering på anbud (som tjenestekjøp, konsesjon) IV. Inngå kontrakt med leverandør ad. utbygging, og fremtidig eierskap og drift Utbygger (valgt oppdragstaker) I. Dele opplysninger i forprosjektering II. Delta i anbudskonkurranse og forhandlinger - 6 -
III. Inneha ansvar for utbyggingen i henhold til signert kontrakt IV. Bidra med medfinansiering i henhold til signert kontrakt V. Gå inn som fremtidig eier av anlegget i henhold til signert kontrakt VI. Ansvarlig for fremtidig drift av anlegget i henhold til signert kontrakt Lokale rodeledere I. Dele opplysninger i forprosjektering og detaljprosjektering II. Organisere lokal dugnadsinnsats fra sin rode overfor utbygger III. Formidle skriftlig informasjon til innbyggerne i området om prosjektaktiviteten Målgrupper Målgrupper er i utgangspunktet alle innbyggere og virksomheter i området: Potensielt 425 husstander, hvorav 370 (89%) har signert på et opprop i forbindelse med kartlegging av behov for økt bredbåndskapasitet Ca 25 husstander og 70 landbruksforetak i området etterspør bedre hjemmekontorløsninger 70 gårdsbruk i området med teknisk utstyr for kylling, egg/ høns, melk og kornproduksjon Kommunal barneskole og to private barnehage med totalt 45 ansatte Kommunens tekniske driftsenhet, med FDV-ansvar for installasjoner i området Resultat 370 husstander (inkl. en rekke landbruksforetak) som mangler bredbånd av grunnleggende god kvalitet får adgang til høyhastighets bredbånd Totalt 425 husstander, 70 landbruksforetak, en barneskole, to barnehager, ett grendehus og et topp moderne skytebaneanlegg får adgang til bredbånd med vesentlig bedre hastighet, stabilitet og leveransesikkerhet Effekter Både dagens og fremtidens krav til bokvalitet og levestandard er tilfredsstilt Lokal bosetting trygges Fremtidens krav til fleksibilitet i jobb og privatliv og veksling mellom arbeidssted, hjemmekontor, fritidsbolig er oppfylt Flere av bygdas innbyggere kommer til å benytte seg av hjemmekontor Mindre nedetid og økt flyt i kommunikasjonen for landbruket Større adgang til å gjennomføre avstandsstudier Større muligheter for å drive utadrettet næringsvirksomhet Flere innbyggere ser muligheten for å kombinere jobb med å bo i bygda Verdiøkning på boliger og fritidsbebyggelse og økt bygging av (investering i) boliger og fritidsbebyggelse Standard krav til teknologi og tilgjengelighet ved utøvelse av friluftsliv, aktiviteter og opplevelser vil være oppfylt Flere eldre kan bo hjemme lengst mulig, ved å ta i bruk ny teknologi som gir nødvendig trygghet og kommunikasjon med offentlige og private tjenestetilbydere Etablerte arbeidsplasser i området trygges Nærings- og tjenesteutvikling i området begrenses ikke av manglende nettilgang Tids- og kostnadsplan - 7 -
Tidsplan 01.01.2014 Etablert kontakt med lokale interessenter og oppstart forprosjektering 15.05.2015 Søknad til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Høsten 2015 Nødvendig detaljprosjektering og planlegging av anbudsprosess og avtaleinngåelse 31.12.2015 Anbudsprosess avsluttet og kontrakter signert Våren 2016 Forberedelser før oppstart av prosjektet Sommeren 2016 Utbyggingsstart Høsten 2017 Ferdigstilling og sluttrapportering 31.12.2017 Prosjektavslutning Kostnadsplan Tittel 2015 2016 2017 2018 2019 SUM 01.Personalkost 20 000 20 000 20 000 60 000 02.Innkjøpte tjenester 3 000 000 2 040 000 5 040 000 03.Utstyr 5 500 000 5 200 000 10 700 000 04.Andre kostnader 10 000 400 000 300 000 710 000 Sum kostnad 30 000 8 920 000 7 560 000 16 510 000 Finansieringsplan Tittel 2015 2016 2017 2018 2019 SUM 01.Egenfinansiering 30 000 720 000 1 040 000 1 790 000 02.Annen offentlig finansiering 0 03.Privat finansiering 6 200 000 4 520 000 10 720 000 04.Bredbåndsutbygging - Nasjonal tilskuddsordning 2 000 000 2 000 000 4 000 000 Sum finansiering 30 000 8 920 000 7 560 000 16 510 000 Geografi 1702-Steinkjer Vedleggsliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato Beregning dekningsgrad bredbånd Steinkjer - Henning-øvreSparbu-Kringla.pdf Eksisterende trekkrør bredbånd i Steinkjer - Henning øvre Sparbu Kringla.pdf Interessentkartlegging bredbånd i Steinkjer Henning-øvreSparbu-Kringla.pdf Områdekart bredbånd i Steinkjer - Henning øvre Sparbu Kringla.pdf Skjema for tilleggsinformasjon bredbånd Steinkjer - Henning-øvreSparbu-Kringla.pdf 517 780 29.04.2015 552 072 29.04.2015 287 568 29.04.2015 540 332 29.04.2015 589 046 29.04.2015-8 -