Tale til den offisiell åpning av den 3. nasjonale konferansen for trearkitektur 2015 Av Rektor og sivilarkitekt Ole Gustavsen ved Arkitektur- og designhøgskolen AHO/Snøhetta Kjære forsamling Først vil jeg å rette en hjertelig takk til arrangørene for invitasjonen! Å være rektor for den høyere utdanningen av fremtidens arkitekter bringer med seg svært mange hyggelige «forpliktelser», i Norge og utlandet. Dette følger med rollen som rektor - som det å være her sammen med dere i dag. Da jeg fikk invitasjonen til åpne den 3. nasjonale konferansen for trearkitektur skjønte jeg at dette var noe mer enn «bare» å åpne en konferanse i arkitektur, eller trebruk. Dette fordi det følger et annet viktig oppdrag med åpningen, slik arrangementet er satt sammen i år. Å dele ut og ta del i hyllesten til de som får en av de mest høythengende arkitekturprisene landet har å gi: Treprisen! Prisen som etter 44 år i åpent farvann har funnet sin gode havn i nettopp denne konferansen. Treprisen! Den ble første gang gitt til Knut Knutsen i 1961, og sist i 2014 til Geir Brendeland og Olav Kristoffersen. I salen sitter faktisk fire prisvinnere; Jensen og Skodvin 1999, Helen og Hard
2013, og altså Brendeland og Kristoffersen 2014. I tillegg til disse sitter også årets prisvinner her. Prisvinneren er utkåret, de har bare ikke fått prisen enda og ingen vet hvem de er. Treprisen forteller meg at ingen har noensinne fått prisen uten å ha redegjort grundig for hva arkitektur er, i praksis. De har satt spor etter seg, med bruk av tre som byggemateriale. Og slik sett har flere av dere som sitter i salen her i dag skrevet dere inn norsk arkitekturhistorie, og blitt en del av den. Mer om treprisen seinere. Norsk moderne trearkitektur har blitt en del av det bildet utlendingene ser når de ser på Norge. Slik som norsk trearkitektur alltid har vært et bilde på Norge. Våre ikoner er stavkirker, brygger, naust, handelshus, historiske hoteller og vikingskip for å nevne noe. Nå har vi i tillegg fått en rekke fremragende forbildebygg, noen av det fremste verden kan tilby, skapt av norske arkitekter. Den nasjonale konferansen for trearkitektur setter fokus på arkitektur, men gjør det slik at hele verdikjeden, fra skogen til selve bygget kan samles på en arena, omkring det som arkitektene - som bygger med tre - er opptatt av og hvilke utfordringer de har møtt. Her deler de sine erfaringer med oss andre.
Arkitektur handler om å bygge sammen bokstavelig talt. Arkitektur er ingen enmannsjobb, det er lagarbeid. Derfor er denne konferansen verken kun tilbakeskuende eller bare opptatt av nuet og enkeltpersoner. Konferansen er skapt for å samle alle aktørene under samme tak for å sette foten i bakken noen timer for å hedre det som er gjort og de som har gjort det. De lar oss bruke tiden vår til å studere nåtidens byggekunst, også det som er bygget i utlandet. Men arrangørene vet at det ligger mye ugjort foran oss. De vil at vi skal videre. Derfor tar de oss også med for å dvele ved det som er viktig for fremtiden, hvordan den skal bygges, hvordan den se ut. De spør seg hele tiden: Hva er neste milepel? Å kunne skape fremragende arkitektur handler om å ha et åpent sinn, ta inn over seg gode ideer, søke etter og lage gjennomarbeidete målsettinger og finne solide samarbeidspartnere med gode gjennomføringsevner, drive fram innovasjon og være dristig, ved siden av hele tiden å se etter hvordan man kan utføre bygget i henhold til teknisk og arkitektonisk riktig bruk av materialet tre. At det kjennes godt for brukeren, vår helse og velvære. De siste årene viser oss at trearkitektur er del av det å bygge i pakt med miljøet. Noen arkitekter ville bygge i tre fordi de var genuint opptatt av miljøet: Derfor valgte de treet som byggemateriale.
Det snakkes mye om at vi er på vei inn i det grønne skiftet. Og i dette skiftet er et av det viktigste byggematerialet - skogen vår. Trearkitektur er derfor en sentral en del av dette grønne skiftet. Og derfor blir arkitekturen som grep så viktig for å bidra oss til det grønne skiftet. Arkitektur har fra tidenes morgen vært en gjennomgripende måte å organisere menneskehetens tilværelse på, og handler i sin egentlige forstand om hvordan vi skaper system på våre liv, fra den minste forflytting av jord, stein, planter, trær, skog, vann og snø til flytende megastørrelser i havet, med byer, fjell og bygninger til 50.000 innbyggere, alt på en plattform, slik som Sørenga- utstikkeren i Oslo gir oss et lite forvarsel om. Vi vet at de skandinaviske byene er i endring, med økende befolkningsvekst og store boligutfordringer. Trenden er global og driverne er mobilitet og flyttestrøm til byene og arbeidsmarkedet. Nå bor det flest mennesker i byer verden over, noe som øker presset på boligmarkedet. Myndighetene har varslet boligkrise og etterlyser raskere boligbygging. I Norge har planmyndighetene satt i gang regionalt samarbeid, tendensen er den samme. Boligbyggingen henger etter befolkningsveksten, og man nærmer seg krise hvis ikke man bygger flere boliger. Markedet for bruk av tre i større bygg og større boligkomplekser er hovedtema under årets konferanse. Vi får se hva som er gjort, og drøfte hva som gjenstår. Senere får vi treffe norsk
industri som nettopp går inn i dette markedet. Noen av de i salen, andre treffer dere oppe på mesaninen, og inn i andre etasje. Arkitekter konkurrerer. Hele tiden. Slik også med trearkitektur. Vi skal treffe verdensrekordholdere innen trearkitektur, og da snakker vi om høyde. Vi skal overvære en symbolsk stafettveksling mellom Melbourne i Australia som er regjerende verdensmester i høyde og Bergen som om ikke lenge overtar rekorden dette året. Alt dette under oppsyn av tidligere verdensmester Trondheim, som fikk den i 2005. Det siste er at Brumunddal har melt seg på for å bli verdensmester i 2018. Det er liten tvil om at norske arkitekter er i verdenstoppen både bokstavelig og generelt. Det er heller ikke tvil om at norske arkitekter er spesielt gode på bruk av og utforming av bygg i tre. Det viser seg i en rekke internasjonale arkitektkonkurranser og gjennom at norske arkitekter regelmessig får internasjonale priser, også på basis av det de har gjort innenfor «trearkitektur». Hvilken betydningen har utdanningen og forskningen? Hva er gjort i løpet av 20 år. Det får vi et lite innblikk av fra Innovasjon Norge som til høsten skal presentere noen av sine prosjekter. De vil gi oss en liten smakebit under konferansen i dag. Samtidig er den langsiktige satsingen innenfor utdanningsinstitusjonene sentral. Det investeres mye tid og ressurser hos oss på AHO, men også i Trondheim/NTNU, på NMBU på Ås og på BAS i
Bergen. Dagens studenter blir utvilsomt viktige aktører for å utvikle en mer bærekraftig byggenæring i framtida og at de er «gode på tre» er et viktig element i denne sammenheng. Hvorfor er det viktig med trearkitektur? Bruk av tre i byggenæringen er et av flere områder som er viktige får å utvikle en mer bærekraftig byggenæring. Bruk av tre har i denne sammenheng et stort potensiale, men krever samtidig utforming og arkitektur som spiller på treets egenskaper og tar hensyn til egenskapene i utforming av byggene. Her står arkitektenes kompetanse sentralt. Hvorfor fokuserer vi på store bygg og leilighetskomplekser på årets konferanse? Fortetting og urbanisering er klare og langsiktige trender som gjør seg gjeldende over hele landet. Det gjelder de store byene, men også i tilknytning til mindre byer og tettsteder. I lys av dette er det viktig at trebaserte konsepter og løsninger finner sin plass og tar markedsandeler i denne type byggeri. Dette setter vi søkelys på i årets konferanse og ønsker å inspirere til god trearkitektur på dette område. Norsk moderne trearkitektur er fremragende. Men, vi står i gjeld. Til våre forfedre og våre gamle byggetradisjoner og materialbruk. Samtidig har norsk samtidsarkitektur innen tre lært og har fortsatt mye å lære - fra våre venner utenfor dette rikets grenser.
Arkitektur er en universell byggekunst. Jeg vil derfor sende en spesiell hilsen våre utenlandske gjester som skal inspirerer oss i dag, fra Australia, Irland og Sverige. Med disse ord, erklærer jeg Den 3. nasjonale konferansen for trearkitektur for åpnet! Takk for oppmerksomheten.