EVALUERINGSRAPPORT PROSJEKT STORGATA 2017

EVALUERINGSRAPPORT PROSJEKT STORGATA 2017 Lillehammer Region brannvesens evaluering av tilsyn ført med bygninger i Storgata vår og sommer 2017.

1. Sammendrag Lillehammer Region Brannvesen (LRBv) har ført tilsyn med næring- og boligbygg i Storgata på Lillehammer. Oppsummert er det ett noe sprikende bilde som har kommet til syne. Eierne av de fleste bygningene har montert automatisk brannvarsling med direkte varsling til brannvesenet, noe som er veldig bra og vi kan med sikkerhet si att dette har forhindret flere større branner. Flere byggverk har fått montert vanntåke på loft som kan driftsettes med vann fra brannbil, således ikke automatisk. Det var/ er en utstrakt misforståelse om att disse vanntåkeanleggene er fullverdige slokkeanlegg. Videre ser vi manglende vedlikehold på andre branntekniske installasjoner som manuelt, slukkeutstyr og brannporter. Internkontroll og samarbeid om det brannforebyggende arbeidet mellom eiere og leietakere har vist seg svært mangelfullt og i de fleste tilfeller totalt fraværende. Der gårdeierne har gode rutiner er brannsikkerheten generelt tilfredsstillende og de som har mangelfulle rutinene er det tilsvarende dårlig. LRBv har pr. nå en god oversikt over brannsikkerheten i Storgata og vil fortsette med videre motivasjonstiltak/tilsyn. Skal brannsikkerheten økes må gårdeierne montere automatiske slukkeanlegg og gi økt fokus på internkontroll. Lillehammer 21.09.2017 Leder forebyggende Svein Pedersen Branninspektør Mattias Andersson Tlf: 45 21 56 02 Tlf. 41 64 56 15 Svein.pedersen@lillehammer.kommune.no Mattias.andersson@lillehammer.kommune.no Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Bakgrunn... 2 3. Ressursforbruk, organisering og personell... 3 4. Arbeidsmetode, mål, resultater og effekter... 3 5. Forbedringsområder... 5 6. Hva har blitt gjort hittil... 5 7. Veien videre!... 6 Resurser:... 6 Vedlegg... 7 Side 1 av 7

2. Bakgrunn Lillehammer er fra gammelt av et knutepunkt mellom Mjøsa og landeveien mellom Christiania og Trondheim. Fra middelalder og fremover var det handelsplass og marked i området ved Hammer gård, ved kirken. Det var marked hvert år i oktober og januar. Dette er byens gamle sentrum. I det området ligger de eldste bevarte bygningene. Det var kort vei ned til bryggene ved Mjøsa og hovedveien gikk forbi. Bønder fra Gudbrandsdalen og omegn leverte og byttet varer. Utover på 1800-tallet økte handelen og Stortinget bestemte i 1827 at det skulle anlegges kjøpstad ved nordenden av Mjøsa. Den første byplanen ble laget i 1827. Storgata var sentrum. Mesnaelva markerte et skille nord i byen. I 1841 ble dampskip satt i rutetrafikk på Mjøsa, veiene ble utbedret og jernbanen kom til Lillehammer i 1894. Hovedveien mellom Christiania og Trondheim, den såkalte Kongeveien, gikk gjennom Storgata. Bygårdene som vokste frem langs Storgata hadde våningshus ut mot gata og bakgårdsbebyggelse med pakkhus, verksteder, staller og bondestuer der bønder med ærend hos kjøpmannen kunne overnatte. Fortsatt er flere verneverdige bakgårdsmiljøer bevart. Lillehammer er kjent som empirebyen. Det får sitt uttrykk gjennom tømmerbygninger med panel, og rektangulære bygningskropper med enkel geometrisk dekor. Storgata i Lillehammer og sine bygninger har nasjonal verneverdi. Kommunen laget en egen verneplan på 1970-tallet, som en av de første i landet. Den er revidert og forbedret en rekke ganger. Området er regulert til bevaring i reguleringsplanen for sentrum, med klare bestemmelser på hva en kan og ikke kan gjøre, selv etter en evt. skade og brann. Etter brannen i Storgata 81, januar 2017 og LRBv`s befaring med butikkene sommeren 2016 så Lillehammer Region brannvesen (LRBv) ett behov for en oppdatert helhetlig kartlegging av brannsikkerheten av tett trehusbebyggelse og i særdeleshet Storgata i Lillehammer. Etter brannen i Lundegården i Storgata i 2000 ble det etablert en brannsikringsgruppe i Lillehammer, et samarbeid mellom brannvesenet, kommune, fylkeskommune, brannteknisk konsulent og gårdeiere. En har fått til mye med stor velvilje fra gårdeiere. Det er brukt om lag 2 millioner kroner på frivillig brannsikring med 70% finansiering fra eiere og 30% fra det offentlige. Det er gjennomført en rekke brannsikringstiltak, blant annet direktevarsling fra mange bygårder til brannvesenet, utbedre brannskiller samt montere vanntåkeanlegg på loft (ikke automatiske). I snitt rykker LRBv ut på ca. 40-50 brannrelaterte hendelser årlig i Storgata. De fleste er utløst brannalarm på grunn av tørrkoking eller støv fra håndverkere. Vi kan med sikkerhet si att tidlig varsel til brannvesenet har forhindret flere større branner. LRBv tok i vår kontakt med brannsikringsgruppen og byggesaksavdelingen i kommunen og det ble raskt enighet om att LRBv på selvstendig grunnlag skulle gjennomføre besøk/tilsyn med alle byggverk i Storgata fra nr. 14 til og med nr. 115 da det er her det er mest tett verneverdig trehus bebyggelse. I første omgang trehusbebyggelse, byggverk i mur og betong blir fulgt opp på ett senere tidspunkt. Byggesaksavdelingen deltok på de bygningene der dette ble ansett som nødvendig. Side 2 av 7

3. Ressursforbruk, organisering og personell LRBv`s brannforebyggende avdeling består foruten avd. leder, tre branninspektører og ni feiere. Prosjektet ble organisert med en branninspektør som prosjektleder, to branninspektører og to feiere/ feierinspektør. Alle disses pågående arbeidsoppgaver ble lagt på vent for kun å jobbe med prosjektet. Branninspektør/ prosjektleder: Mattias Andersson Branninspektør/ sekretær: Svein Pedersen Branninspektør: Øyvind Johnslien Feierinspektør: Thomas Rønningen Feier: Vernes Seferovic Lhmr. Kommunes byggesaks avdeling dedikerte en person til prosjektet, Kari-Irene Aspelund. Det har også vært samarbeid med det lokale El. tilsynet og blitt utvekslet «bekymringsmeldinger». LRBv`s prosjektleder har deltatt ved Brannsikringsgruppas møter og gitt/ fått kreative innspill til det videre arbeidet. Prosjektet ble betydelig mer resurskrevende enn stipulert og LRBv har alene brukt i underkant av ett årsverk hittil i prosjektet. 4. Arbeidsmetode, mål, resultater og effekter Arbeidsmetode Det ble tidlig sendt ut ett informasjonsskriv til bygningseiere (se vedlegg). For å få tilgang til alle byggverk med tilhørende boliger ble det varslet tilsyn ihht. Forskrift om brannforebygging. Enten som enkeltvedtak eller som tilsyn med fyringsanlegg. Deltakere på tilsyn var eier eller representant for denne, en feierinspektør og en branninspektør, dette for å kvalitetssikre hele det brannforebyggende arbeidet. Representant for kommunens byggesaks avd. deltok på de bygg der de ønsket å verifisere matrikkeldata og/ eller om bygget var oppført/ brukt som godkjent. Vi opplevde å bli godt mottatt de fleste steder og det var god forståelse av behovet for tilsyn. Tilsynet skulle avdekke om minstekravene til brannsikkerheten ihht. Lov og forskrift var oppfylt og om bruken var som godkjent. Etter hvert enkelt tilsyn ble det utarbeidet en tilsynsrapport. Der det ble påvist avvik, følges disse opp av LRBv og Byggesak på normal måte. Målgruppen for tilsynet var bygningseiere og beboere/ leietakere. Målsetning: Kartlegging av brannsikkerheten, kartlegging av boenheter, verifisere matrikkeldata, øke forståelse av internkontroll og brannforebyggende arbeid hos den enkelte. Synliggjøre ansvar hos eiere og leietakere. Revidere LRBv`s innsatsplaner samt forbedring av kunnskap om byggverkene for innsatspersonell. Verifisere om LRBv`s informasjonsrunde med butikkene sommeren 2016 hadde hatt noen effekt. Side 3 av 7

Resultater: Det har blitt gjennomført tilsyn i til sammen 79 adresser, 25 som enkeltvedtak og 54 som tilsyn med piper og ildsteder. Det ble registrert 206 boenheter i trehusene i Storgata fra nr. 14 til og med nr. 115. Det er funnet noen ulovlige boenheter, disse følges opp av byggesak. Der tilsynet har sett behovet har det blitt krevd utarbeidelse av komplett brannstrategiplan og/eller brannteknisk tilstandsrapport, LRBv følger opp disse. Det er generelt lite med manuelt slokkeutstyr i butikkene og dette står ofte «gjemt» på bakrommet Slokkeutstyret er med få unntak kontrollert, gjelder ikke bare butikkene hele bygget Noen få butikker har utstrakt bruk av skjøteledninger Ett fåtall av de ansatte i butikkene har fått opplæring i rutiner rundt brann Manglende branninstrukser og felles forståelse/ansvar mellom eier/næring/boenhet Det lagres generelt svært mye i bakrom og lokaler som ikke er i bruk (loft/ kjeller) + noe utvendig i bakgårder. Dette øker brannenergien markant Positivt att flere har avtale om årskontroll av automatisk brannvarslingsanlegg (ABA), dog på langt nær alle. Det er for øvrig ett krav om sakkyndig kontroll hvert år. Det var feil på flere av anleggene. Det er forskjell på sakkyndig årskontroll og service fra elektriker, noe flere av eierne ikke var klar over Det er kun noen få bygninger som ikke har noen form for automatisk brannvarslingsanlegg. LRBv kan ikke pålegge dette men vi motiverer eiere til å montere dette, samt informasjon om støtteordninger Det er kun ett fåtall av bygningene i Storgata som har automatisk slokkeanlegg (Sprinkler/ vanntåke). Flere av bygningene har vanntåke på loft som kan driftsettes med vann fra brannbil, således ikke automatisk. Det var/ er en utstrakt misforståelse om att disse vanntåkeanleggene er fullverdige slokkeanlegg. LRBv har ett sterkt ønske om att flere av bygningene bør ha automatiske slokkeanlegg, dette kan kun unntaksvis pålegges av brannvernmyndighetene og må i stor grad skje på frivillig basis. Det ble gitt informasjon til eiere om støtteordning rundt dette Kun ett lite fåtall av eierne/virksomhetene/boligsameiene har ett fungerende internkontrollsystem Restaurantene har dårlig slukkeberedskap ved frityr. Det er ett FG- krav om automatisk slukkesystem. Kan ikke pålegges av brannvesenet, men forsikringsselskapene (FG) krever det Under div. arrangementer i Storgata er det vanskelig fremkommelighet for utrykningsetatene Tilsyn viser att det bygningsmessig begynner å bli bra i Storgata men att gårdeiere og leietakere må kommunisere mer om brannforebygging, rutiner og vedlikehold. Kartleggingen viser att vedlikeholdet av de branntekniske installasjoner er generelt dårlig, særlig gjelder dette brannporter og manuelt slokkeutstyr Rømningsveier: De fleste boenheter ligger i de øvre etasjer i byggverkene og har kun vindu som rømningsvei, de færreste beboere var klar over dette.(er vinduet over 5m fra bakkenivå er det krav til stige) Det er blitt avdekket en del feil i Matrikkeldata Flere av byggene har ikke synlige husnummer Informasjonsrunden LRBv gjennomførte med butikkene sommeren 2016 har hatt liten effekt, flere av tingene som ble påpekt da ikke har blitt fulgt opp Side 4 av 7

26. mai 2017 bryter det på nytt ut brann i Storgata. Uhell ved oppfyring i ildsted med brennbar væske var årsak her. Det ble påpekt under tilsyn måneden før, att slik oppfyring ikke måtte gjøres. Brannspredning: Det er kjent fra tidligere att det er mangelfullt med brannskiller mellom flere av eiendommene. Dette var også en av utfordringene til LRBv under brannen i Storgt. 81. Iherdig innsats og bruk av gravemaskin hindret brannspredning til Storgt. 79, men bygget ble påført betydelige vannskader. Det mest realistiske tiltaket mot brannspredning vil være heldekkende automatiske slukkeanlegg. Hvilke bygg som vi anser å ha størst fare for brannspredning er i ett sikkerhetsperspektiv pr. nå unntatt offentligheten. Effekter i forbindelse med prosjektet: Det er per nå, vanskelig å synliggjøre effekten av prosjektet. Men det umiddelbare inntrykket er: Økt motivasjon fra eiere/ leietakere til systematisk brannforebygging av byggverkene Økt bevisstgjøring eier/leietaker Det er blitt gitt/fått mye relevant informasjon om byggverkene til eiere/leietakere og LRBv/ byggesak avd. De langsiktige effektene blir først synlig når LRBv reviderer prosjektet og ved nye tilsyn og besøksrunder av byggverkene. 5. Forbedringsområder Gårdeiere og leietakere må kommunisere mer om brannforebygging, rutiner og vedlikehold Gårdeiere må øke kunnskapen og sitt ansvar om brannsikkerheten i byggene sine ref. forskrift om brannforebygging 4. Virksomhetene/ eierne må fokusere på dokumentasjon av bygningene, det er krav til interkontroll i alle virksomheter. Blant annet opplæring, instrukser, vedlikehold av branntekniske installasjoner o.a. Eiere må prioritere å få på plass ett internkontrollsystem samt pålegge sine leietakere å følge dette. Næringsdriverne og boligsameiene må sammen øke kunnskapen og sitt ansvar om brannsikkerheten i de lokalene de leier. Eier er pålagt å gi dem denne kunnskapen, leietakeren må synliggjøre/dokumentere att dette blir gjort ovenfor eier. Særlig viktig er vedlikeholdet av de branntekniske installasjoner som alarmanlegg, brannporter og slukkeutstyr. Dette må inn i virksomhetenes/ eiernes interkontroll Det er et stort ønske att eksisterende vanntåkeanlegg utvides og automatiseres. Samt att flere av byggene får dette installert Økt fokus på alternative rømningsveier Bestrebe økt ryddighet i bakgårder og i lagerlokaler 6. Hva har blitt gjort hittil LRBv har anskaffet en liten bil, fremskutt enhet, for å kunne komme raskt frem bla. i Storgata LRBv har revidert sine innsatsplaner Kartlegging av alle bygninger i oppdatert Temakart brannsikringsstatus Brannsikringsgruppa har søkt midler til flere slukke- og brannalarmanlegg + komfyrvakter fra Riksantikvaren Side 5 av 7

Byggesak har oppdatert Matrikkel Gratis brannvernkurs for boligsameier to ganger i året, det første 5/9-2017 med ca. 50 påmeldt Det har lenge vært ulovlig med oppskyting av fyrverkeri i sentrum 7. Veien videre! LRBv skal sammen med byggesaksavdelingen: Følge opp de eiere som har fått påvist avvik slik att kravene til brannsikkerheten blir oppfylt Føre tilsyn med andre områder med tett trehusbebyggelse. Blant annet områdene rundt Lhmr. Kirke, Strandgaten og Sorgendal. Ordinære boligtilsyn i resten av Storgata med omkringliggende områder og i bygg av mur og betong i for å få en helhetlig oversikt Ved alle nye byggesaker i tett trehusbebyggelse skal byggesaksavdelingen skjønnsmessig kreve utarbeidelse av fullstendig brannkonsept samt uttalelse fra LRBv Økt samarbeid med sentrum drift og LRBv for å spre informasjon Revidering av prosjektet med analysering av effekt er estimert utørt 2018-2019 Brannsikkerhetsgruppa: Oppdaterer Brannsikringsplan for Storgata med pålagt rapport til Riksantikvaren, ferdig høsten 2017. Det ble gitt avslag på tilskudd til komfyrvakter fra Riksantikvaren, nytt forslag om spleiselag med andre foreninger og selskap som kan bidra Det er satt ned en arbeidsgruppe som skal velge ut ett av de 13 foreslåtte hjørnebygningene som får økt tilskudd for montering av heldekkende automatisk slukkeanlegg (60/40 fordeling) Det søkes hvert år om midler for videre arbeid med brannsikring som for oppgradering og ny montering av automatisk brannvarsling- og slukkeanlegg Bedre markedsføring av tilskuddsordning for oppgradering av brannsikkerheten GLØR gir sin uttalelse med blant annet forslag til rutiner ved søppelhåndtering Resurser: Brannsikringsplan for Storgata Lillehammer 2001 Temakart brannsikringsstatus Espen Finstad, Fylkeskonservator (Kap.2) Forskrift om brannforebygging Internkontrollforskriften Brannvernloven Side 6 av 7

Vedlegg Informasjonsskriv til virksomheter og boliger i Lillehammer sentrum Lillehammer Region brannvesen har en målsetning om hurtigst mulig redde liv og materielle verdier ved alle hendelser som truer vår fantastiske by. Vi vet det er vanskelig, og tidvis utfordrende å sikre seg mot alle hendelser vi ser for oss kan kunne skje. Likevel ser vi at mange gårdeiere, leietakere og beboere gjør et godt arbeid for å øke brannsikkerheten. Økt fokus på brannsikkerhet er viktig for å hindre brannspredning i Lillehammer sentrum. Vi har alle friskt i minne brannen som rammet Storgata 81. En hendelse som setter dype spor. Lillehammer Region brannvesen øker nå fokuset på å sikre en tryggere tettbebyggelse i sentrum. I første omgang blir fokusområdet rettet mot tett trehusbebyggelse i Storgata, Langes gate og Mathisens gate. I denne sammenhengen kommer brannvesenet til å gjennomføre konkrete tiltak. Vi nevner da: Innsatsplaner Beredskapsavdelingen ønsker å befare boliger og butikker for å kunne kartlegge branntekniske installasjoner, Vi vil se på plassering av brannalarmsentral, nøkkelsafer, tilgang til bygget, brannskiller, og sprinkelanlegg. På denne måten kan vi lage enda bedre innsatsplaner for å sikre en effektiv innsats i sentrum. Tilsyn Brannvesenet kommer til å gjennomføre to typer varslede tilsyn. 1. Boliger vil få et boligtilsyn, fra feiervesenet. Fokuset vil rettes hovedsakelig mot piper og ildsteder. 2. Virksomheter og/ eller byggverk der det ikke er piper og ildsteder vil få et branntilsyn basert på et enkeltvedtak fra forebyggende avdeling. Det sendes ut egne varsler om disse tilsynene. Tilsynene har en forebyggende hensikt, og kan gi ulike konkrete utfall. Dette kan blant annet være: Krav om økt sikkerhetsnivå i byggverket. Bygget registreres som et særskilt brannobjekt Aktuelle adresser vil bli kontaktet for nærmere avtale. Alle våre inspektører vil være uniformerte, og skal bære synlig ID-kort. Vi anbefaler at eiere og brukere setter seg inn i forskrift om brannforebygging. Av særlig interesse nevner vi: 8 Oppgradering av byggverk https://www.dsb.no/lover/brannvern-brannvesen-nodnett/veiledere/veiledning-til-forskrift-ombrannforebygging/ Informasjon om særskilte brannobjekt: http://www.lrbv.no/vis_dynamisk.asp?id=29 Spørsmål kan rettes på epost til: brannforebyggende.postmottak@lillehammer.kommune.no Side 7 av 7