TEKNA VA-dagene for innlandet 2008



Like dokumenter
Når er sikkerheten god nok?

Anbefalinger om koking etter avstenginger rutiner ved trykkløst nett 5.mars 2019 Miljø & teknikk Lisbeth Sloth, Vann og avløp drift og beredskap

VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit. Tiltak for sikker drift av vannledningsnett

VA-dagene for innlandet Hovedemne: Ledningsnett: TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland

Rutine ved reparasjon av vannledning etter brudd. VA/Miljø-blad nr. 40

Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune

Drift av ledningsnett. Helge Heimstad Mattilsynet, Distriktskontor for Øst-Hedmark

Risikofaktorer for akutt forurensing i vannforsyningen Når, hvor og hvorfor? Noen glimt fra nord

Forfallet skal stanses

God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder

Hygienisk sikkerhet ved arbeid på ledningsnettet. Risiko for akutt forurensing på vannledningsnettet. Når, hvor og hvorfor?

Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet

Når koker vi vannet? Vann- og avløpsetaten Oslo kommune Ane Hansen Kjenseth Overingeniør drikkevannskvalitet

VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet

Hvordan beholde god vannkvalitet på nettet Sikre produkter mot tilbakeslag av forurenset vann/v trykkløst nett. Mosjøen 13 og 14 febr.

Seminar om reservevannforsying: Fredrikstad 4. november 2009

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket

Mattilsynets forventninger til eiere av ledningsnett for drikkevann.

Drikkevann. Felles mål. Kommunens forpliktelser. Sauherad kommune Driftsenheten. Drikkevann - Leveringsvilkår. Leveringsvilkår

Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50% til 20% og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet

VÅGSØY KOMMUNE. Drifts- og Anleggsavdelingen Tlf

VANN- OG AVLØPSETATEN. Stopp. vannlekkasjene

Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder

Kommunedelplan vann. Planperiode

TEKNA/ NORVAR-kurs om Vann, avløp og nye rettsregler 2006 Gardermoen, 30. november VA-sektorens veg- og kabelutfordringer:

Leveringsbetingelser for drikkevann, Bø kommune, Nordland

Dette foredraget er basert på. Takk til bidragsytere fra: Helsemessig sikkert vannledningsnett

Reduksjon av vannlekkasjer i Bærum kommune. v/anders Mangset Vann og avløp Drift og plan

VA-dagene Innlandet november 2010 VANN- OG KLOAKKAVGIFTER, DYRT OG DÅRLIG?

Reduksjon av lekkasjetap fra 50% til 20% Hvordan og hvorfor? Tema

Fareanalyse. OBS!!! Det er ikke spesifisert formkrav til fareanalyse Tilpasses vannverkets størrelse og type.

Stopp. vannlekkasjene

Ligger på Kongsberg. Ca. 90 ansatte. Ca. 200 mill. i omsetning. Eneste norske produsent av ventiler og rørdeler til VA markedet

Krav til desinfeksjon ved ledningsbrudd - eksempler fra Bergen

Risikobasert prøvetaking på ledningsnett

VANN- OG AVLØPSETATEN. Stopp. vannlekkasjene

Prefabrikkering før og nå Kummer og rør - overlever betongkummen eller kommer plast for fullt?

Vann i Oslo, Akershus og Østfold. Erfaringer med leveringssikkerhet og vannkvalitet etter utført tilsyn

Vurdering av rapporten: Helsemessig sikkert vannledningsnett

Mattilsynets - Vannforsyning Ledningsnett, forurensning, etterlevelse regelverk Tilsynskampanjer

«Bruk av trykkreduksjonsventilar i vassforsyninga» Revidert utgave 1

VAKKER VENNLIG VÅGAL

Kartlegging av mulig helserisiko for abonnenter berørt av trykkløs vannledning ved arbeid på ledningsnettet

Mattilsynets sluttrapport - Tilsyn med ledningsnett Vedlegg 1 Veiledning til kravpunktmal med virkemiddelbruk

VA miljøblad vatn til brannsløkking. Magne Kløve Siviling VAR, Asplan Viak - Tønsberg

Bruk av nettmodeller innen beregning av vannledningsnett. Tore Fossum, Norconsult Lillehammer

Vann-, avløpog renovasjonstjenester

Kokevarsel, soner og informasjon fra Mattilsynet HEVA-samling

Oii, Mølmsåe går tom! Presentasjon av beredskapshendelse Vannforsyning Lesjaskog vinter 2010/2011 Ronald Kikut

Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger. Erfaring fra Bærum. Frode Berteig Vann og avløp Plan og avløp

Gjennomgang av ny drikkevannsforskrift. Kjetil Furuberg, GVD sommerseminar 8. juni 2017

Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann erfaringer så langt fra tilsyn med ledningsnett

VA dagene for innlandet Driftsovervåking av vannforsyningssystem. Ved Geir Glommen Driftssjef Ø.Toten kommune.

HOVEDPLAN VANN

Hvordan rengjøre vannledninger med styrtspyling

Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen. - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune

Hvordan velge riktig utskiftingstakt på ledningsnettet?

Vannforsyning Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang i møte Grunnlag for kvalitetssikring

DRIFTSASSISTANSEN I SOGN OG FJORDANE Førde 5. mars 2008 Odd Atle Tveit. Internkontroll og driftsrutiner/ KS i Trondheim kommune

METROVANN-PROSJEKTET. Nok og sikkert drikkevann - for både Melhus og Trondheim kommune

Fokus på private vassleidningar: Held dei mål? Tirsdag 15. oktober 2013

Praktisering av kokevarsel i Bergen kommune

Stopp. vannlekkasjene

VA - PLAN FJELLSIDA FRITIDSBOLIGOMRÅDE

Slik arbeider vi med ledningsfornying i Kristiansund Onsdag 1. juni 2016 Vidar Dyrnes, Kristiansund kommune/kt

?? VA-systemet i Norge. Vi jobber med noe av det viktigste i vårt samfunn Opp med selvtilliten! Rørinspeksjon Hovedledninger

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Nasjonale mål - vann og helse av Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Rengjøring av ledningsnett. Av Nils Halse Halsabygda Vassverk SA

Mikrobiologiske risiki ved ledningsbrudd/trykkløst nett. Bruk av lokale kokeanbefalinger.

Praktisk bruk av vannprøver

Brukerundersøkelse om vannogavløpi Bergen

Levanger kommune Møteinnkalling

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

NOTAT SUPPLERENDE VURDERING AV OVERFØRING AV VANN FRA BUKSNES TIL STAMSUND VANNVERK 1. BAKGRUNN

20 kommuner / int. 7 kommuner 8 A/S 76 A/S. Mine erfaringer RIN-utvikling: Medlemmer. Trygg og god atkomst til VA-nettet:

Vann, avløp og nye rettsregler Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg

BEREDSKAPSPLAN HOLE VANNVERK Råvann-vannbehandling-ledningsnett organisering-krisetiltak

VANNFORSYNING I RENNESØY

Labora AS. Visjon: Viktig for folk og næring i nord. Forretningside: Ledende kompetanse innen laboratorietjenester og fiskehelse i nord

Prosjekt Grensegaten - Sanering VA

God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder

«Vann på avveie» - Innovative løsninger.

Tilbakestrømssikring hos abonnenter. Fredrik B. Ording, Asplan Viak AS

Referat styremøte kl 18:00 på styrerommet

Drikkevannsforskriften etter

Lekkasjesøking og lekkasjekontroll

Stopp. avløpslekkasjene

Hendelse 1. start etter innledende info og organisering av KO ca. kl 09:15

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:

Felleskummer for vann og kloakk mulig å oppnå redusert risiko for forurensning av vannledningsnettet uten full separering?

Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal

Slamsug as Døgnvakt

Oppsummering av erfaringer, og hvordan går vi videre? Innledning til debatt.

Tillskudd til vannforsyningsanlegg i Hedmark Fordeling av midler

Vannforsyning. Einar Høgmo, Asle Aasen, Bodil Tunestveit-Torsvik

åpen nyskapende samhandlende Vi bygger trygg skoleveg i Dalabakkan

Transkript:

TEKNA VA-dagene for innlandet 2008 Ringsaker, 25. november 2008 Hovedemne: Hygienisk sikkerhet i vannforsyning: Rutiner for sikker drift av forsyningsnettet Målgruppe: Teknisk personell og driftspersonell Gunnar Mosevoll Skien kommune, Ingeniørvesenet leder for vannforsyning og avløp Tekna_VA-dager Innlandet-Driftsrutiner_GM-2008-1.ppt 1

Vannledningsbrudd: Skole med 217 elever stengt! Sokna uten vann - Kan i verste fall ikke få igjen vannet før utpå kvelden, sier Magne Lohre. Av Audun Kristiansen Jahren Publisert 17.01.2008-08:41 Oppdatert 17.01.2008-10:37 Ringerikes blad Lekkasje på Sokna Hele Sokna sentrum uten vann torsdag morgen. Det var omkring klokka åtte torsdag morgen at vannet plutselig forsvant på så godt som hele Sokna. På de stedene vannet ikke forsvant helt, er vanntrykket svært dårlig. Skadene er under utbedring nå. I beste fall er vannet tilbake i løpet av et par timer, men i verst fall kan folk ikke få igjen vannet får utpå kvelden, forteller Magne Lohne, som jobber i Vann, avløp og renseanlegg i Ringerike kommune. Det er to lekkasjer på hovedledningen inn til Sokna sentrum som har ført til vannmangelen, men Lohne vet foreløpig ikke hva som har skjedd. Vi vet ikke hva som har skjedd før vi har fått gravd opp og sett etter, forteller han til ringblad.no Så mange som 2000 personer kan være rammet av lekkasjen. På Sokna skole er barna sendt tilbake. Vi har sendt barna hjem. Vi kan ikke ha skole for 217 barn uten vann, sier Anne Torp Lien, rektor ved Sokna skole. 2

3 lekkasjer på samme dag! Seks hus uten vann på Stabekk Et stort vannledningsbrudd på Stabekk tok vannet til en rekke husstander tirsdag. Seks hus er fortsatt uten vann. Knut A. Nygaard Asker og Bærum Budstikke Publisert 04.11.2005 kl. 14:45 Sist endret 15.11.2005 kl. 13:03 I går var det fremdeles seks husstander som ikke hadde vann etter lekkasjen som skjedde tirsdag. De siste håper å få vannet tilbake i løpet av dagen. Heldigvis er de fleste av dem som bor i husene på ferie, sier Odd Arne Smedstad tjenesteleder for vann og avløp drift i Bærum kommune. Han sier at vannrøret som sprakk er fra 1924, og at det ligger svært dypt. I løpet av dagen i dag er det godt håp om at alle husene på Stabekk skal ha fått vann i springen igjen. Det er også registrert to andre vannledningsbrudd i Bærum. Natt til fredag skal det arbeidets med å reparere et brudd i Sandviksveien på Høvik. Selv om røret lekker, klarer kommunen å holde vanntrykket oppe. Arbeidet må gjøres om natten, siden røret ligger i veien. Tidlig onsdag ettermiddag var det en vannlekkasje i krysset Fagerstrandveien Myrvollveien. Ifølge driftssentralen for vann og avløp dreier seg om en privat ledning til fire hus. Kommunen skal ha gitt eierne pålegg om å utbedre ledningen. 3

Lekkasje på privat ledning 200 boliger uten vann På grunn av en vannlekkasje er om lag 200 leiligheter uten vann på Ammerud i Oslo. Knut H. Leknes, Aftenposten Først publisert: 20.01.08 Oppdatert: 20.01.08 kl. 13:29 Bruddet i vannledningen i Ammerudgrenda skjedde i to-tiden natt til søndag. Da forsvant vannet i leilighetene. Søndag morgen var det flere i borettslaget som gikk i bekken etter vann. I løpet av formiddagen ble en vannpost opprettet av vann- og avløpsetaten i Oslo kommune. Der kan beboerne komme og hente vann. Privat ledning Det dreier seg om en lekkasje i en privat vannledning som går fra hovedledningen og frem til huset. Vi kommer ikke til å gjøre noe med lekkasjen, men vi har vært behjelpelig med vannposten for å være snill, sier vakthavende hos vann- og avløpsetaten, som ikke vil opplyse navnet sitt. Det er borettslaget som selv må utbedre vannledningen. Slitsomt for beboerne Vaktmester Frode Olsen forteller at beboerne synes det er slitsomt uten vann. Det er en del fortvilelse her oppe, spesielt de som har unger eller der det bor gamle. Nå har vi fått opp en vannpost, og da synes beboerne at det går greit. Før vi fikk opp vannposten, var flere i bekken for å hente vann, sier Olsen. Borettslaget vet foreløpig ikke årsaken til lekkasjen. Provisoriske rør Han forteller at de arbeider med å få lagt provisoriske rør som kan gi kaldtvannet tilbake i løpet av søndag ettermiddag. I morgen tidlig vil vi begynne med gravearbeider, og vi håper at varmvannet kan komme tilbake i løpet av morgendagen, sier Olsen. Lekkasjen skapte et dypt søkk i grunnen rett ved der ledningen hadde sprukket. 4

Sprengning i nærheten ga ledningsbrudd! Vannledningen er fikset! Kristin Djønne Agderposten 23. oktober 2007 12:25 - Sist oppdatert: 23. oktober 2007 12:32 Hovedvannledningen som ble ødelagt i forbindelse med anleggsarbeidet i går, ble reparert i natt. Beboere i enkelte området må fortsatt koke vannet. Det var i går formiddag ble at en hovedvannledning ved Steinsås i Arendal ble ødelagt i et sprengningsuhell i forbindelse med anleggsarbeid ved et boligfelt. Reparert: Nå flyter vannet som normalt. Vannledningen er nå reparert og forsyningene går som normalt, sier overingeniør Asgeir Øybekk ved vannverket. Kommunen frykter at kloakk kan ha blandet seg med vannet og abonnenter i områdene Ribberåsen, Nordre Kirkefjell, Jovannslia, Solåsen og Songeheia må fortsatt koke vannet før det drikkes Vi har tatt vannprøver og sendt de til analyse. I morgen ved 12.00-tiden vil vi ha svar på om vannet er friskmeldt, sier Øybekk. Store kostnader Foreløpig er det usikkert hvor mye skadene på hovedvannledningen vil koste. Men det kommer til å bli dyrt. Det er blant annet snakk om kostnader for maskiner, deler, mannskap og frakt av deler. Det beløper seg nok i 100.000 kroners-klassen, sier Øybekk. Kommunen har ikke inntrykk av at entreprenøren som arbeidet i området har gjort noe klanderverdig. Sprengningen foregikk langt unna vannledningen, og vi hadde målt opp hvor den lå. Dette er snakk om uflaks, sier Øybekk. Hvem som skal betale hva i forbindelse med uhellet er foreløpig usikkert. Dette har vi ikke diskutert ennå, men jeg er helt sikker på at vi blir enig med entreprenøren, sier Øybekk. 5

Eksempel på problemer og tiltak Stadige brudd på hovedvannledning Ås kommune informerer på sine nettsider om at det har vært gjentatte brudd på hovedvannledningene ved Riisjordet i Nordby i det siste. Nå jobbes det med utbedringer. Av Ingvill Hafver Ås Avis Publisert 15.01.2008-12:42 Det er de siste ukene og månedene at problemene med brudd på ledningen har oppstått, og ifølge kommuneingeniør Gunnar Larsen er årsaken trolig grave-og anleggsvirksomhet nær ledningen, samt at ledningen er i dårlig stand. Ås kommune v/kommunalteknisk avdeling arbeider nå med to tiltak som vil forbedre situasjonen betydelig. Ett av disse tiltakene er å etablere en tosidig vannforsyning til området ved Nordby kirke og Sporretfeltet inkl. Nordby-skolene. Dette arbeidet forventes å være i drift innen utgangen av januar i år. Den andre løsningen omfatter omlegging av hovedvannledningen, slik at den "gamle" og dårlige ledningen settes ut av drift. Dette arbeidet krever noe lenger tid, og kan først forventes ferdig i løpet av året, heter det i meldingen på as.kommune.no. 6

Hovedmål for vannforsyning: Nok vann Godt vann Sikker forsyning Vann til alle Hvordan nå disse målene? Vannforsyningsnettet egenskaper: Kapasitet Påvirkning av vannkvalitet Driftssikkerhet Aktiviteter på vannforsyningsnettet som påvirker egenskapene: Drift og vedlikehold: Opprettholder Fornyelse: Opprettholder og forbedrer Forsterkning: Forbedrer Utvidelse: Kan forbedre 7

Funksjonskrav til vannforsyningsnettet: Godt vann: Nok vann: Driftssikkerhet: Tetthet: Arbeidssikkerhet: Vannets hygieniske kvalitet skal ikke svekkes nevneverdig Vannets bruksmessige kvalitet skal ikke svekkes nevneverdig Høyt nok trykk hos forbruker Tilstrekkelig kapasitet til brannslokking Hyppigheten av driftsforstyrrelser skal være lav Følgene av vanlige driftsforstyrrelser skal være små Lavt lekkasjetap slik at - Høydebassengenes reservevolum er tilfredsstillende - Trykket i ledningsnettet ikke faller for mye Tilfredsstille kravene i arbeidsmiljølovens forskrifter Flerbruk av grunn: Vannledninger i veger skal være plassert slik at det er rimelig plass til kabler og andre ledninger Drift og vedlikehold bidrar til å opprettholde funksjonsevnen 8

Virkning på funksjonsevnen: Tilfelle 1: God drift er tilstrekkelig Funksjonskrav Funksjonsevne ved god drift Funksjonsevne ved dårlig drift Funksjonsevne Tilfelle 2: God drift er ikke tilstrekkelig Fornyelse / forsterking er nødvendig Funksjonskrav Funksjonsevne Funksjonsevne ved god drift Funksjonsevne ved dårlig drift 9

Eksempel der god drift er tilstrekkelig: Lekkasjekontroll: Vannmåler som sender signal til overvåkningsanlegg Alle kummer er tilrettelagt for bruk av lekkasjestøykorrelator Avstanden mellom kummene er kort nok til å kunne måle lekkasjestøy fra begge kummene på en strekning Områder som ikke tilfredsstiller disse kravene, må kartlegges 10

Eksempel der god drift ikke trenger å være tilstrekkelig: Reparasjon av ledningsbrudd på ende-ledning: Trykklinje ved vanlig drift Trykklinje ved ledningsbrudd Utstrømming fra bruddet Undertrykk Trykkløst Stor fare for innsuging av forurenset materiale Det tar lang tid å spyle og desinfisere ledningen Forebyggende tiltak: Tosidig forsyning Skifte ut ledningen 11

Drift, vedlikehold, fornyelse og forsterkning må sees i sammenheng: Varig behov for drift og vedlikehold Behov for drift og vedlikehold som kan fjernes gjennom fornyelse og forsterkning av vannforsyningsnettet: - Tiltak som hovedsakelig reduserer kostnadene for drift og vedlikehold - Tiltak som hovedsakelig forbedrer funksjonsevnen Drift og vedlikehold må derfor rapporteres på en måte som dokumenterer behovet for forbedring av vannforsyningsnettet. Behovet for forbedring av vannforsyningsnettet er stort, og streng prioritering er derfor nødvendig. Denne prioriteringen må bygge på en risikovurdering: Følgene av en driftsforstyrrelse Sannsynligheten for en driftsforstyrrelse Dette er en forutsetning for å kunne leve med stor sannsynlighet for svikt. 12

Følgene av svikt i vannforsyning kan være store. Sannsynligheten for alvorlige svikt må derfor holdes lav. Dette arbeidet starter med å kartlegge mulige følger av en driftsforstyrrelse Ikke la deg lure av god driftssikkerhet så langt: Det er ikke vanskelig å gå langs et stup - bare en vet hvor stupet er Her er stupet Hvor er stupet? 13

Krav i drikkevannsforskriften: I veglederen fra 2005 til drikkevannsforskriften heter det i bestemmelsene for internkontroll blant annet: Vannverkseier må derfor: Kartlegge svakheter i vannforsyningssystemet som er en risiko for vannkvalitet og leveranse, og planlegge og følge opp nødvendige tiltak for å redusere risikoen Ha rutiner for å rette opp feil, og rutiner for å hindre gjentakelse av feil og mangler Ha rutiner for å varsle tilsynsmyndigheter og abonnenter om endringer av betydning for bruken av vannet Driftsrutinene må derfor utformes med tanke på: Kartlegging av svakheter Rette opp feil Forebygge nye feil Varsling av tilsynsmyndigheter og abonnenter 14

Funksjonskrav og rutiner for drift og vedlikehold av ledningsnettet: Mål og funksjonskrav: Godt vann: Hygienisk vannkvalitet: Bruksmessig vannkvalitet: Nok vann / tetthet: Rutiner / prosedyrer - Reparasjon av lekkasjer og ledningsbrudd - Prøvetaking - Reparasjon av lekkasjer og ledningsbrudd - Rutinemessig spyling av ledningsnettet - Prøvetaking - Lekkasjeovervåkning og lekkasjesøking Rapportene fra driftsforstyrrelser brukes for: Å forbedre drift og vedlikehold Å prioritere tiltak som forbedrer anleggene Å dokumentere behovet for bevilgninger til tiltak som forbedrer anleggene Dersom ingen forbedringer skjer, mister fagarbeiderne motivasjonen til å rapportere!! 15

Eksempel på prioritering av tiltak på vannforsyningsnettet: En ende-ledning har stor bruddhyppighet, samt at det er stor fare for at bruddet fører til forurensning av ledningen: C A B Alternative tiltak: Skifte ut den dårlige ledningen A-B Bygge ledning B-C, slik at en oppnår ringforbindelse og redusert fare for trykkløst nett 16

Eksempel på prioritering av tiltak på vannforsyningsnettet: Brudd på en overføringsledning medfører at mange mister vannforsyningen, samt at faren for forurensning av ledningen er stor: A H B C D Alternative tiltak: Skifte ut ledning A B Bygge ledning A B C D slik at en oppnår ringforbindelse og redusert fare for trykkløst nett Bygge høydebasseng, som gir tosidig forsyning og reduserer faren for trykkløst nett 17

Eksempel på enkle tiltak som gir sikrere drift av vannforsyningsnettet: Valg av brannventiler med stort trykktap (1,0 1,5 bar): ΔH Tapping fra brannventil Brannventil med stort trykktap ΔH forebygger undertrykk på nettet Ved spyling av nettet styres tappeventilen ved hjelp av trykkmåler:. trykkmåler Tappeventilen strupes tilstrekkelig til å holde trykklinjen høy nok 18

Kunnskapen om vannkvaliteten må være sikker: Alle prøvetakingspunkter må være utformet slik at det er lett å ta sikre vannprøver: Måleutstyret inneholdt rottelort. Åse Karin Hansen, NRK Publisert 15.05.2008. Det var utstyret som ble brukt til vannprøver og ikke vannledningen som hadde e.coli bakterier på Storhaug i Stavanger. E.coli bakterien stammer trolig fra avføring fra rotter. Vi fant det ut ved å teste ut to typer utstyr. Det gamle og det nye. Analyse viser at det prøvene fra det nye var helt rent, mens vannet med det gamle systemet var fortsatt litt forurenset, sier vann- og avløpsjef Svein Håkon Høivik i Stavanger kommune. Åpent rør Vannprøvene i Stavanger blir tatt ved å koble på et grenrør på vannledningen. Grenrøret blir koblet på en kuleventil som gjør at vannet går bare en vei. Vanligvis skal grenrøret var lukket når det står koblet til, men i dette tilfellet på Storhaug hadde grenrøret stått åpent. Dermed hadde det kommet avføring i røret. - Det er trolig avføring fra rotter, sier smittevernlege Jens Holm. Da det ble koblet på et nytt rør viste det seg at vannprøven var helt ren. Rutinene må endres - Stavanger kommune må gå gjennom rutinene sine på nytt etter dette. Sånn som dette med åpne rør som det skal tas vannprøver fra kan vi ikke ha det, sier Holm. Det var onsdag at de 13 000 som bor på Storhaug fikk beskjed om at drikkevann, vann til matlaging og tannpuss måtte kokes fordi det var funnet e.coli bakterier. Torsdag ble alarmen avblåst. - Dette var en falsk alarm, men vi kunne ikke ha unngått å gå ut med dette så lenge vi ikke var sikre på kilden, sier Høvik. 19

Avviksmeldinger: Standard innhold: Hvilket anlegg gjelder avviket: Hva gjelder avviket: Når ble avviket registrert: Følger for drift / sikkerhet / vannkvalitet Årsak: Tiltak: Varsling: - Prosedyrer ikke fulgt - Mangelfulle prosedyrer / rutiner - Teknisk svikt - Innbrudd Nærmere opplysninger: Avviksmeldinger må håndteres slik at ingen er redd for å melde avvik Hvis årsaken ikke er helt klar, er den første avviksmeldingen foreløpig. Endelig avviksmelding utarbeides når kunnskapen om årsaken er blitt bedre. 20

God rapportering av driftsforstyrrelser gir bedre grunnlag for planlegging Eksempel: Lekkasjetap Hvor mye vann strømmer ut i en lekkasje: Forutsetter: Gjennomsnittlig vanntrykk 50 m vannsøyle Sirkelformet og skarpkantet hull Lekkasjetap: Hulldiameter 10 mm gir 130 m 3 /døgn Hulldiameter 5 mm gir 32 m 3 /døgn Hvor mange lekkasjer er det i et vannledningsnett? Eksempel Skien: Vanlig lekkasjetap: 4 000 4 500 m 3 /døgn (25 30 %) Antall lekkasjer: Hulldiameter 10 mm gir 30 35 lekkasjer (teoretisk) Hulldiameter 5 mm gir 125 140 lekkasjer (teoretisk) 475 km kommunal vannledning og 400 500 km privat stikkledning gir da: Hulldiameter 10 mm: om lag 1 lekkasje per 30 km Hulldiameter 5 mm: om lag 1 lekkasje per 6 km Til sammenligning: I det kommunale vannledningsnettet er det 80 000 90 000 rørskjøter Det repareres hvert år om lag 150 lekkasjer (100 kommunale og 50 private) Fornyelsestakten på ledningsnettet må økes 21

Eksempler på prosedyrer for drift og vedlikehold av vannforsyningsnettet finnes i: NKF/ Norsk vann: VA Miljø-blad Norsk vann-rapport 161/2008: Helsemessig sikkert vannledningsnett 22

: God drift og vedlikehold krever motiverte fagarbeidere: Dersom ingen forbedringer skjer, mister fagarbeiderne motivasjonen til å rapportere Avviksmeldinger må håndteres slik at ingen er redd for å melde avvik 23

24