God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder

Transkript

1 Norsk vannforening: Oslo, 11. mai 2016: «Drikkevannsforskriften: Hva blir nytt og hvilke konsekvenser får det for vannverkene? Fra Skien kommunes høringsuttalelse: Materialer i kontakt med vann Sikring av vannkilder Ledningsnettet Kopling mot gebyrforskriften Gunnar Mosevoll, Skien kommune, Vannforsyning og avløp God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder Skien : Kommunal vannforsyning og avløp i 150 år Norsk vannforening_11 mai 2016_Drikkevannsforskriften_GM_ rev a.pptx 1

2 Bakgrunnsdokumenter: Utkast til forskrift Høringsnotat Skien kommunes uttalelse 10. april 2016

3 Innhold: Skien kommunes uttalelse er omfattende, og i dette foredraget er det valgt ut noen få emner. Men også de andre kommentarene er viktige. Materialer i kontakt med vann Ledningsnettet Sikring av vannkilder Kopling mot gebyrforskriften

4 18 Materialer Materialer i kontakt med vann - Rørmaterialer Forslag til 18: Vannverkseieren og eieren av internt fordelingsnett skal sikre at de materialene som kommer i kontakt med drikkevannet, er trygge. Materialene skal ikke avgi stoffer til drikkevannet i helsefarlige mengder eller i nivåer som reduserer kvaliteten på drikkevannet, for eksempel ved å endre lukt eller smak. I høringsnotatet legges det ikke opp til noen statlig innsats i overskuelig framtid. Hele ansvaret overlates til vannverkseieren og eieren av internt fordelingsnett.

5 18 Materialer Materialer i kontakt med vann - Rørmaterialer Nye rør for utvendige vannledninger: Stiv PVC (PVC-U) Polyetylen (PE) Duktilt (seigt) støpejern (med innvendig belegg av sementmørtel) Glassfiberarmert polyester Alle disse materialene avgir stoffer til vannet som strømmer i rørledningene. Hvor går grensen for det trygge? Hvem skal bestemme grensen? Kan virkårlige grenser skape ulovlige handelshindringer?.

6 18 Materialer Materialer i kontakt med vann - Rørmaterialer For plastrør er mangelen på europeiske regler påtrengende, se foredrag holdt på 2016-konferansen for organisasjonen for europeiske produsenter av plastrør Teppfa (Teppfa Forum 4-5. april 2016). PVC-U trykkrør DN110 SDR21 PE 100 trykkrør DN 180 SDR 11 kappe av PP lengder på 6 m er sveist sammen klar for rørsprenging av ledning av asbestsement

7 18 Materialer Materialer i kontakt med vann - Rørmaterialer Alle plastrør har stoffer som kan avgis til vannet. Eksempler: PE: Antioksidanter, nedbrytningsprodukter av antioksidanter PVC-U: Varmestabislisator, vinylkloridmonomer GRP: polyesterharpiks, herder Gode plastrør er godt egnet for vannforsyning. Det viktige er å ha ordninger som dokumenterer hvilke rør som har tilfredsstillende kvalitet. Meningsytringer om det europeiske regelverket for plastrør og drikkevann: «Products in Contact with Drinking Water : Industry Perspecive Tony Frost, Aqua Focus Ltd «Study on Materials in Conctact with Drinking Water: Framework Service Contract: Support to the Implementation and Further Develpment of the Drinking Water Directive (98/83/EC)» Ian Naismith, Water Researc Centre, UK Teppfa Forum 4-5. april

8 18 Materialer Materialer i kontakt med vann - Rørmaterialer Rør av seigt støpejern: For å tåle vann må disse rørene ha et innvendig belegg av sementmørtel med høyt innhold av silisium. Silisiumstøv kan ha ulike kilder, og det kan være forurenset av mulige helseskadelige stoffer. Rør av svært viktige for vannledningsnettet, og gode rør produseres. Hva er kravene til reint nok silisiumstøv?

9 18 Materialer Materialer i kontakt med vann - Rørmaterialer Det finnes mange utredninger: Men regelverket for vurdering av helseskade er svært ulikt i Europa og i USA.

10 18 Materialer Materialer i kontakt med vann - Rørmaterialer Det finnes mange utredninger, for eksempel : Folkehelsas undersøkelse av PEX: Content_6263=6496:0:25,5935:1:0:0:::0:0&Content_6496=6178:92426:25,5935:1:6220:5:::0:0 Lund, V., Anderson-Glenna, M., Skjevrak, I. and Steffensen, I-L. (2011). Long-term study of migration of volatile organic compounds from cross-linked polyethylene (PEX) pipes and effects on drinking water quality. Journal of Water and Health 9(3): Følg med på det nordiske samarbeidet om en utredning om materialer og Drikkevannskvalitet ( ): MaiD: «Material and product innovation through knowledge based standardization in drinking water sector.

11 18 Materialer Materialer i kontakt med vann - Rørmaterialer PVC-U er det plastmateriale som gir høyest rørstivhet per kg naturgass, Så det er et viktig rørmateriale! Rør av PVC-U må tilsettes en såkalt varmestabilisator. Hensikten er blant annet å hindre at røret svekkes pga. avspalting av HCl under produksjonen av rør (skjer ved om lag 200 grader C). Videre må PVC-U tilsettes hjelpestoffer for å hindre at sollys svekker røret. Opprinnelig ble det brukt blysåper som varmestabilisator. I 2003 ble det slutt på bruken av bly i PVC-rør produsert i Norden. I dag brukes for PVC-rør i Europa stabilisatorer basert på: Bly: 29 % Tinn: 6 % Kalsium: 65 % (i Norden: 97 %, i Portugal/ Spania: 21 %) I USA: Organiske tinnforbindelser: 99 % Annet: 1 % Kilde: Alexander Schmid: «Highlights on PVC stabilisation for Pipes - Comparison and Trends» Teppfa Forum

12 18 Materialer Materialer i kontakt med vann - Rørmaterialer I USA dominerer organiske tinnforbindelse som varmestabilisator i rør av PVC-U. Vi har en forskrift om begrensninger i bruk mm. av enkelte farlige kjemikalier. Her er det bestemmelser for forbyr import av organiske tinnforbindelser. Hvordan skal disse bestemmelsene tolkes for rør av PVC-U? Er det lov å importere PVC-rør (med tinnforbindelser) fra USA til Norge? Hva med de pågående forhandlinger om ny handelsavtale mellom USA og EU (TTIP)?

13 18 Materialer Materialer i kontakt med vann - Rørmaterialer Mens vi venter på felles-europeiske regler, så kan vi kanskje bruke den britiske listen.

14 17 Ledningsnett og internt fordelingsnett Forslag til 17: Vannverkseieren skal sikre at vannforsyningssystemets ledningsnett til enhver tid er tilstrekkelig lekkasjetett og i tilfredsstillende stand, for å hindre at drikkevannet blir forurenset. Vannverkseieren skal sikre at det utarbeides en plan for hvordan ledningsnettet skal vedlikeholdes, og at denne planen er oppdatert og følges. Eieren av internt fordelingsnett skal sikre at det interne fordelingsnettet til enhver tid er i tilfredsstillende stand, og at det ikke bidrar til at drikkevann på ledningsnettet blir forurenset. Hva er lekkasjetett? Hvordan hindre at drikkevannet blir forurenset?

15 17 Ledningsnett og internt fordelingsnett Hvordan redusere lekkasjetapet? Hvordan redusere faren for forurensning av vannet i ledningsnettet? Konklusjonen kommer her først. Deretter kommer bakgrunnen for konklusjonen. Konklusjon: Vannledningsnettet må utformes med tanke på god overvåkning av vannforbruket og lekkasjetapet. Kommunene må fullføre denne ombyggingen av ledningsnettet. Lekkasjetapet må reduseres slik at det ikke skaper fare for undertrykk på ledningsnettet. Vannledningsnettet må utformes slik at det tåler vannledningsbrudd uten at det blir undertrykk på ledningsnettet. Vannledningsnettet fornyes i samsvar med en felles plan for fornyelse av vannledninger og avløpsledninger. Vannledninger med svært dårlig driftssikkerhet og høyt lekkasjetap bør skiftes ut innen 2025 (f.eks. galvanisert stål, asbestsement av dårlig kvalitet)

16 17 Ledningsnett Lekkasjer En «enhetslekkasje»: Lekkasjehullet har et tverrmål på anslagsvis 1 mm Denne lekkasjen i en privat stikkledning av galvanisert stål ble målt til 0,1 liter/minutt = = 6 liter/time = 144 liter /døgn. Vanlig forbruk for 1 person i ett døgn.

17 17 Ledningsnett Lekkasjer Lekkasjehullet har et tverrmål på anslagsvis 1 mm Dersom de fleste lekkasjene var så små som «enhetslekkasjen», ville det være flere hundre lekkasjer per km ledning. Men de fleste lekkasjene er langt større. Et skarpkantet, sirkulært hull med diameter 5 mm i en ledning med vanntrykk 50 meter vannsøyle. vil gi en lekkasjevannføring på om lag 1,3 m3/time. 1,3 m3/time svarer til midlere vannforbruk for om lag 200 personer med vannforbruk 150 liter/person og døgn (6,25 liter/time).

18 17 Ledningsnett Lekkasjer Denne lekkasjen på en kommunal vannledning av galvanisert stål med diameter 50 mm er kanskje på om lag 0,5 liter/minutt ( liter/døgn). Lekkasjer kan stå tett på ledninger av galvanisert stål. Slike ledninger må derfor skiftes ut så raskt som mulig. Den årlige rapporten til Mattilsynet bør utvides til å vise ledninger av galvanisert stål med diameter mindre enn 101 mm ledninger av grått støpejern ledninger av seigt (duktilt støpejern) ledninger av stål (karbonstål) med diameter større enn 101 mm Det vil gi et bedre bilde enn dagens rapport om stål/støpejern

19 17 Ledningsnett Lekkasjer Det som teller for lekkasjetapet er: Mindre brudd på ledninger av grått støpejern Tæringshull på ledninger av galvanisert stål og seigt støpejern (fra ) Lekkasjer i skjøter Dvs. 0,2 20 m3/time. Husk: 13 m3/time svarer til det midlere forbruket til om lag 2000 personer med spesifikt forbruk om lag 150 liter/person døgn. Slike lekkasjer kan være vanskelig å finne dersom ledningsnettet ikke er bygget for lekkasjeovervåkning. Men disse lekkasjene er så små at trykkfallet blir lite, og faren for undertrykk blir svært liten.

20 Mulig antall lekkasjer i vannledningsnettet i Skien Mulig størrelse og antall lekkasjer i Skien høsten 2015: Langsprekk: 0 (blir funnet i løpet av få timer) (satt opp på Tverrbrudd: 2 à 20 m 3 /time m 3 /dag grunnlag av de Korrosjonshull: 20 à 5 m 3 /time m 3 /dag lekkasjer som 20 à 1 m 3 /time 480 m 3 /dag hvert år repareres Andre: m 3 /dag Sum: m 3 /dag Vannproduksjon: vesentlige lekkasjer er aktive året rundt m 3 /dag Lekkasje: % lekkasjer blir funnet og reparert hvert år Skien har om lag 540 km offentlig vannledning og km privat stikkledninger. Gjennomsnittlig avstand på 15 km mellom hver vesentlig lekkasje???

21 Om lekkasjetapet i Skien: Hvordan skal det reduseres Skien har om lag 35 vannmålere som kontinuerlig overvåker vannforbruk og lekkasjetapet. I store deler av vannledningsnettet finner en lekkasjene raskt etter at de oppstod. 4 store soner er bygget opp slik at lekkasje-overvåkningen er lite effektiv. For den ene sonen trengs 180 m ny ledning for å god lekkasje-overvåkning. For de tre andre sonene kreves vesentlig større innsats (samlet mill. kr). Når de 4 siste lekkasje-overvåkningssonene er bygget ut, vil en klare å redusere tiden fram til en lekkasjen blir reparert. Hvis en klarer å redusere tiden fra én lekkasje på 5 m3/time blir redusert fra 30 døgn til 5 døgn, vil lekkasjetapet bli redusert fra 3600 m3 til 600 m3. Hvis Skien kommune klarer å finne lekkasjene med størrelse 5 20 m3/time i løpet av 1 uke, vil lekkasjetapet sannsynligvis bli halvert. Ved å skifte ut de siste 10 km med offentlige ledninger av galvanisert stål (knapt 2 % av ledningsnettet) vil lekkasjetapet bli ytterligere redusert.

22 Forebyggende tiltak mot undertrykk i fordelingsnettet for vannforsyning: Kontinuert overvåkning av vannforbruket i små soner: Eksempel: Overføringsledning Vannmåler TRV Fordelingsnett Vanligvis er dette området forsynt gjennom vannmåleren (trykkreduksjonsventilen (TRV) er stengt). På denne måten kan lekkasjetapet overvåkes kontinuerlig. Hvis vannforbruket øker pga. vannledningsbrudd eller brannslokking, Åpner trykkreduksjonsventilen (TRV) seg og sørger for nødvendig vannforsyning gjennom den andre ledningen.

23 Automatisk overvåkning av lekkasjetapet: Fra bygging av vannmåleranlegg i Moflatavegen i Skien Vannmåler En elektromagnetisk vannmåler kan måle vannføringen i flere retninger.

24 17 Ledningsnett Lekkasjer Det er ikke alltid de dårligste vannledningene blir skiftet ut først De blå ledningene er «kapp» fra nye vannledninger, men resten er ledninger fra tiden Ledningene ble ikke skiftet ut på grunn av lekkasjer, men pga. separering av avløpsnettet. De utskiftede ledningene kunne ha holdt lenger.

25 17 Ledningsnett Lekkasjer Konklusjon: Det er viktig å få ned lekkasjetapet Massiv utskifting av ledningsnettet er en lite effektiv metode. Derfor: Skift ut ledninger av galvanisert stål (inkl. private stikkledninger) Ledninger av seigt støpejern med tæringshull må fornyes Dårlige ledninger av asbestsement må skiftes ut (dvs. ledninger som ikke er malt innvendig og utvendig) Ledninger av grått støpejern med høy bruddhyppighet må fornyes Ledninger av PVC-U med høy bruddhyppighet må fornyes Men viktigst: Ledningsnettet må bygges om med tanke på lekkasjeovervåkning og lekkasjesøking.

26

27 17 Ledningsnett og internt fordelingsnett Utforming av vannledningsnettet og påvirkning av vannkvalitet Påvirkning av vannkvalitet - på grunn av ledningsbrudd: Forurensning av vannet i vannledningsnettet på grunn av ledningsbrudd og lekkasjer må forebygges. Oversikt: Rørmateriale og bruddforløp Undertrykk på vannledningsnettet prinsippskisse og hygienisk risiko Årsaker til høy vannføring i fordelingsnettet Hva gjør vi for å redusere følgene av ledningsbrudd i vannledningsnettet Utforming av vannledningsnettet Bygging av flere høydebasseng Valg av rørtype og materialkvalitet

28 Bruddforløp i vannledninger (trykkrør) Hvordan brytes vannledninger ned? Rørmateriale Grått støpejern Seigt støpejern Stål (vanlig karbonstål) PVC-U PE «Bruddforløp» Sakte sprekkvekst og sprøtt brudd Korrosjonshull (hullet vokser sakte) Korrosjonshull (hullet vokser sakte) Sakte sprekkvekst og sprøtt brudd Sakte sprekkvekst og sprøtt brudd eller «Kjemisk brudd» (oksidasjon og sprøtt brudd) Ved sakte sprekkvekst og sprøtt brudd: 1. Sprekken skapes og vokser sakte, gjerne over mange år. 2. Når sprekken har nådd kritisk størrelse, tar det som regel mindre enn 1 minutt fra røret er helt tett til det det er full utlekking. Store brudd kan føre til trykkløst vannledningsnett.

29 Bruddtyper I plastkonstruksjoner kan vi ha tre typer brudd: Seige brudd Sprø brudd (gjerne 1 vesentlig sprekk som vokser) Kjemisk brudd (kan være flere, vesentlige sprekker som vokser) I

30 Seigt brudd Seige brudd oppstår når spenningen i plastmaterialet er så høy at vi får stor og varig tøyning. I et rør med innvendig vanntrykk vil vi da få en stor og ustabil deformasjonsøkning. For et plastrør vil rørdiameteren øke, mens veggtykkelsen blir mindre. Redusert veggtykkelse fører til økte spenninger i rørveggen, og det skjer så et seigt brudd. Seige brudd oppstår svært sjelden i plastrør som er dimensjonert på vanlig måte. Det skyldes at dimensjonerende spenning i PE-ledninger er lav. Men kan forekomme når vannet i ledninger med liten diameter fryser til is. Foto: Hallingplast 2015

31 Sprø brudd Rask sprekkvekst, f.eks. som følge av et slag Sakte sprekkvekst, som starter i en svakhet i rørmateriale Brudd i en vannledning av PVC-U, DN110 pga. kraft fra gravemaskinskuffe

32 Kjemisk brudd Et kjemisk brudd kan skje dersom et rørmateriale av plast utsettes for langvarig varmepåkjenning i kombinasjon med tilgang til oksygen. Dette kaller vi varmealdring eller varmeoksidasjon. Under slike forhold avtar fastheten til plastmaterialet, og et sprøtt brudd oppstår. Sollys (ultrafiolett lys) kan ha samme virkning. For å motvirke kjemisk brudd tilsettes stoffer som stabiliserer plastmaterialet (f.eks. hindrer at HCl avspaltes fra PVC-U). PE tilsettes antioksidanter for å hindre at det dannes oksider på overflatene av rørveggen. Forbruk av stabilisatorer / antioksidanter ved vanlig drift: PVC-U: Stabilisatoren forbrukes svært sakte, og det er vanligvis alltid nok stabilisator i rørveggen. PE : Antioksidanter forbrukes og / eller tapes svært sakte. Forbruket kan imidlertid være så pass høyt at innholdet av antioksidanter blir brukt opp. Det gjelder særlig i rør med tynne rørvegger. Når innholdet av stabilisatorer / antioksidanter ved overflaten på rørveggen er brukt opp, kan vi få rask sprekkvekst i rørveggen. «Skal rør av PE kunne bli minst 100 år, må kjemisk brudd forebygges.»

33 Undertrykk i vannledningsnettet - prinsippskisse Høydebasseng Undertrykk Ingen strømning Trykklinje Vanlig vannføring Svært høy vannføring Eksempler på driftsforhold som kan forårsake undertrykk: Brannslokking eller spyling Trykkstøt (pumpestopp eller Ledningsbrudd rask ventilstenging)

34 Undertrykk i vannledninger kan være en hygienisk risiko Det er strenge krav til kvaliteten på vannet fra vannbehandlingsanlegg. Det er viktig at god vannkvalitet blir opprettholdt gjennom vannledningsnettet hele vegen fram til forbrukerne Hvis vi har undertrykk, kan eventuelt vann fra omfyllingsmassene suges inn i vannledningen. Dette kan være: Virkelig grunnvann Vann som har lekket ut fra vannledningen Vann som har lekket ut fra avløpsledninger Forhold som kan medføre undertrykk må derfor forebygges.

35 Undertrykk i vannledninger kan være en hygienisk risiko Men i godt drenerte grøfter er det ikke fare innsuging av vann.

36 Årsaker til høy vannføring i fordelingsnettet Norske fordelingsnett for vannforsyning har vanligvis et vanntrykk mellom 30 og 80 meter vannsøyle. Tabellen nedenfor viser noen typiske verdier for vannføringen i lekkasjer i fordelingsnettet ved vannføring m vannsøyle. Mesteparten av fordelingsnettet er dimensjonert for brannslokking. Type lekkasje eller forbruk Vannføring (liter / sekund) En svært stor lekkasje i en stikkledning til en enebolig 3 5 Tverrbrudd i en vannledning av grått støpejern, diameter 100 mm 8 12 Langbrudd i en vannledning av grått støpejern, diameter 250 mm Langbrudd i en rørledning av asbestsement eller av PVC-U, 150 mm Brannslokking i boligområder Brannslokking ved hjelp sprinkleranlegg i næringsområder inntil 50 Spyling av vannledninger, vannhastighet 1,0 m/s, diameter 150 mm 18

37 Vannføringsmønster ved ledningsbrudd I fordelingsnett for vannforsyning - Et eksempel: Vannføring (m 3 /time) 395 Brudd starter Ventil lukket på den ene siden side Start ventillukking på den andre siden Den andre ventilen er stengt Tid Vannføring i et vannledningsnett forårsaket av en langsprekk i en vannledning av asbestsement (diameter 150 mm) i Skien (2. mai 2012). Overføringsledningen i dette området har høy kapasitet. Ekstra vannføring 270 m 3 /time (75 liter/sekund). Volum av lekkasjevannet: 300 m 3. Slike brudd er så store at det er umulig å unngå trykkløst nett nær bruddstedet.

38 Tidsforløpet av sprøbrudd (som følge av sakte sprekkvekst) og Valg av overordnet fornyelsesplan bruddhyppighet Tid Vanlig drift (tilfeldige brudd) Svært lav eller lav bruddhyppighet Utsliting Høy bruddhyppighet i siste del av levetiden 1. Ledninger med store og svært store følger av brudd: Ledningene fornyes mens forventet bruddhyppighet er lav. 2. Ledninger med middels store og små følger av brudd: Ledningene fornyes først når de er kommet i utslitingsfasen Fordelingsnettet utformes slik at faren for undertrykk er liten.

39 Forebyggende tiltak mot undertrykk i fordelingsnettet Vannledningsnettet deles i: Overføringsnett, som har: - Høy kapasitet og driftssikkerhet - Høydebasseng (vanligvis flere) Fordelingsnett, som i hovedsak er bygget opp av sløyfer Høydebasseng i pumpesoner Demping av trykkstøt i pumpestasjoner Sprinkleranlegg for brannslukking: Gode rutiner for å fastlegge dimensjonerende vannføring Gode rutiner for å få bekreftet virkelig vannbehov For nye vannledninger med stor diameter bør det velges rørtyper med liten fare for sprøbrudd. For nye ledninger med liten og middels stor diameter kan det velges rørtyper der sprøbrudd er det vanlige. Det forutsettes at ledningsnettet er bygget opp slik at det ved ledningsbrudd er liten fare for undertrykk.

40 Vi må kunne håndtere store brudd i fordelingsnettet, men hvor skal vi sette øvre grense? 10. februar 2016 Brudd i ledning av PVC-U Gulset, Skien, lagt ND 225 mm 12. november 2009: Brudd i vannledning i Skien (Kapittelgata) ND 250 mm Grått støpejern Lagt i 1950 Langsgående sprekk Lekkasje vannføring 120 liter/sekund Langsgående sprekk med en greinsprekk og utsprunget flak Lekkasje vannføring liter/sekund Vannledningsnettet må utformes slik at så store bruddvannføringer unngås

41 Hva gjør vi for å redusere følgene av ledningsbrudd i vannledningsnettet? Ledningsnettet må være utformet slik at det tåler et vannledningsbrudd eller høy vannføring av andre årsaker. Men vi må forebygge brudd med særlig høy vannføring.

42 Utforming av et vannledningsnett med liten fare undertrykk Høydebasseng Overføringsledning Fordelingsnett Pumpestasjon Vannbehandlingsanlegg Funksjonskrav til overføringsanleggene: Dimensjonert for vannbehovet til store ledningsbrudd i fordelingsnettene (vannføring og bassengvolum) God driftssikkerhet For fordelingsnettet: Ledningsbrudd skal ikke gi undertrykk

43 Bruk av høydebasseng for å forebygge undertrykk i fordelingsnettet (i pumpesoner) A. H min P Ved pumpesvikt sørger høydebassenget for vannforsyning i den øvre forsyningssonen (vannrett, rød pil) B. H min H min Dimensjonerende trykk i fordelingsnettet H min P Ved pumpesvikt vil høydebassenget forebygge undertrykk i den øvre delen av pumpesonen (vannrett, rød pil). Her er trykket lavere enn H min.

44 Forebyggende tiltak mot undertrykk i fordelingsnettet A C Lekkasje B Hvis ledningsnettet er bundet sammen med ledningen A - B, vil trykket falle fra begge sider mot lekkasjen Trykklinje C B I et ledningsnett knyttet sammen i sløyfer strømmer vannet fra begge sider mot en stor lekkasje. Ventilene på begge sider av lekkasjen stenges ikke helt; noe som opprettholder overtrykk i i ledningen inntil den er reparert.

45 Et tverrbrudd repareres her på en hygienisk tilfredsstillende måte Vannledning av grått støpejern (DN150) Røret, som står under trykk, lekker fremdeles. Trykket er redusert. Reparasjonsmuffen tetter lekkasjen Det strømmer vann mot lekkasjen fra begge sider Foto: Jon Klonteig, Skien kommune

46 17 Ledningsnett og internt fordelingsnett Konklusjon: Skift ut de dårligste ledningene som gir svært store brudd Ledningsnettet må bygges om slik at ledningsbrudd i fordelingsnett ikke gir undertrykk (bort sett fra i den berørte ledningen).

47 19 Leveringssikkerhet Forslag til 19: Vannverkseieren skal sikre at det leveres en tilstrekkelig mengde drikkevann til enhver tid. Dersom mengden av en eller flere parametere er over grenseverdiene i vedlegg 1 under kriser eller katastrofer i fredstid eller ved krig, kan likevel vannforsyningen opprettholdes for å sikre vann til nødvendige formål. Dette kan bare gjøres etter avtale med kommunelegen i samsvar med folkehelseloven 27 bokstav b og Mattilsynet, og etter at abonnentene er informert i samsvar med kravene i 26 andre ledd. Vannverkseieren skal legge til rette for at vannforsyningssystemet kan levere nødvann til drikke og personlig hygiene uten bruk av det ordinære ledningsnettet.

48 17 Ledningsnett og internt fordelingsnett 19 Leveringssikkerhet Vann til brannslokking Til første ledd: Samordning med vann til brannslokking må nevnes. 20 liter /sekund til brannslokking svarer til 72 m3/time. Dette svarer til midlere vannforbruk til personer (150 liter/døgn og person) Det må derfor stilles noen restriksjoner til bruk av vann til brannslokking.

49 19 Leveringssikkerhet Forslag til 17 siste ledd: Vannverkseieren skal legge til rette for at vannforsyningssystemet kan levere nødvann til drikke og personlig hygiene uten bruk av det ordinære ledningsnettet. Skal det legges kun til rette for nødvann til drikke og personlig hygiene? I så fall: Avløpsnett blir satt i av drift og latriner må bygges. Drikkevannsforskriften må derfor samordnes med forskrift om miljørettet helsevern

50 Januar 2014: Charleston, West Virginia Drikkevannskilden ble forurenset av et giftig kjemikalium Foto fra Charleston i januar 2014: Alt drikkevann kom med tankbil eller på flaske (presidenten erklærte unntakstilstand og Nasjonal-garden ble innkalt for å kjøre vann innbyggere. Valgte å sende giftig vann inn på vannledningsnettet i vel 1 uke (for å sikre vann til toaletter og til brannslokking). Slapp derfor å bygge latriner.

51 28 Kommunens plikter Sikring av vannkilder Forslag til 28 første ledd: Kommunen skal i samsvar med folkehelseloven kapittel 2 ta drikkevannshensyn når den utarbeider arealdelen av kommuneplanen og reguleringsplaner, samt når den gir tillatelser etter relevant regelverk. Kommunen skal om nødvendig ta initiativ til å utarbeide en regional plan for å ivareta drikkevannshensynet der vannforsyningssystemet ligger i flere kommuner. Fra forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) 1.(formål) Formålet med denne forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer med sikte på å oppfylle miljømålene, og sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet. Arbeidet med drikkevannskilder og drikkevannsressurser i de to forskriftene må samordnes! Virkemidlene etter plan- og bygningsloven: Er de gode nok?

52

53 xx Hjemmel for bruk av gebyrinntekter til tiltak i vannkilder Forurensningsforskriftens bestemmelser om vann- og avløpsgebyrer setter rammer for bruken av gebyrinntektene. Hvordan kan drikkevannsforskriften brukes til å hjemle effektive tiltak for en bedre vannforsyning? Eksempler: Forebygge lovlig forurensning av vannkilden Subsidiere utskifting av dårlige, private vannledninger.

54 Erosjon fra dyrket mark svekker vannkvaliteten på dypt vann Når det regner mye om våren, får vi erosjon fra dyrket mark. På grunn av det da ikke er lagdeling i Norsjø, synker leirslammet ned på dypet. Det drar med seg forurenset overflatevann. Foto fra april Kan gebyrinntekter brukes til å få gjennomført forebyggende tiltak? 54

55 Viktige tiltak for å opprettholde god vannkvalitet i Steinsvika Dammer for bunnfelling av leirslam Foto fra midten mai 2013 (mye regn og erosjon) Bygging av slike dammer for gebyrinntekter? 55