VA-rammeplan Bergensbanen (Dale) Bergen, Bergen godsterminal, Nygårdstangen VA-rammeplan 03 Til bruk (innledning justert) 17.11.16 MoHer MoHer 02 10.10.16 MaRei HBU MoHer 01 12.09.16 MaRei KaHam MoHer Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Antall sider: Tittel: BERGENSBANEN (DALE) BERGEN, Bergen godsterminal, Nygårdstangen VA-rammeplan Prosjekt nr.: 224166 Bergen godsterminal, Nygårdstangen 8 Produsent: Norconsult Prod.dok.nr.: Erstatter: Erstattet av: Dokumentnummer: JBV Utbygging Rev: Revisjon: Planfase: Saksrom nr.: UTF-00-A-20246 03 Drift dokumentnummer: Drift revisjon: [Type here]
VA-rammeplan Bergen Godsterminal, Nygårdstangen Oppdragsnr.: 5140805 Dokument nr.: Revisjon: 02 Innhold 1 Innledning 3 2 Vannforsyning 4 2.1 Dagens Vannforsyning 4 2.2 Framtidig Vannforsyning 4 2.2.1 Vannforbruk 4 2.2.2 Trykkforhold 4 2.2.3 Slokkevann og sprinkler 4 3 Avløp 5 3.1 Dagens avløpssystem 5 3.2 Framtidig avløpssystem 5 3.2.1 Avløpsmengder 5 4 Overvann 6 4.1 Dagens avrenning 6 4.2 Framtidig avrenning 6 4.3 Fordrøying 7 4.4 Overvannskvalitet og rensing 7 4.5 Flomveger 8 Tegningsvedlegg 1) Oversiktsplan VA, vestlig planområde, UTF-00-H-00001 REV 02 2) Oversiktsplan VA østlig planområde, UTF-00-H-00002 REV 02 3) Flomveier og nedslagsfelt vestlig planområde, UTF-00-H-00003 REV 01 4) Flomveier og nedslagsfelt østlig planområde, UTF-00-H-00004 REV 01 5) Oversikt nedbørfelt til flomveger, UTF-00-H-00005 REV 01 6) Oversikt drenering vestlig planområde, G-0001 REV 01 7) Oversikt drenering østlig planområde, G-0002 REV 01 2
1 Innledning Bergen godsterminal Nygårdstangen ligger sentralt til i Bergen, i østre del av sentrum, mot Store Lungegårdsvann. Overføring av mer gods fra vei til sjø og bane er en viktig nasjonal strategi for å oppnå målsettingen om å tilby et effektivt tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem. For å møte fremtidig transportetterspørsel må Jernbaneverket sikre tilstrekkelig kapasitet i terminalleddet i Bergen. På lengre sikt skal det etableres en ny godsterminal i Bergen, men frem til ny godsterminal er etablert, må Jernbaneverket sikre at dagens terminal har tilstrekkelig kapasitet i takt med transportetterspørselen. Et viktig grep er også å samle all virksomhet knyttet til jernbanegods i Bergen på Nygårdstangen, slik at Mindemyren terminal kan frigis til byutviklingsformål når Nygårdstangen er ferdig ombygd og tatt i bruk. For å oppnå tilstrekkelig kapasitet må godsterminalen utvides noe mot Store Lungegårdsvann for etablering av nye hensettingspor. Øvrige tiltak gjelder effektiviseringstiltak inne på eksisterende terminalområde for å håndtere mer godsmengder enn i dag. Bybanen fra Bergen sentrum til Fyllingsdalen planlegges anlagt like utenfor terminalen i vest/ sørvest. Tiltakene på godsterminalen er samkjørt med planene for bybanen. Grunnlag for VA-rammeplan: Kommunens VA-norm med tilhørende vedlegg Eksisterende VA-anlegg Gemini-kart 2016 Rørleggermeldinger fra Bergen Kommune Reguleringsplan Godsterminal Nygårdstangen Høringsutkast 08-2016 Retningslinjer for overvannshåndtering Reglement for sanitæranlegg Detaljprosjektering Norconsult AS, prosjekt Bergensbanen (Dale) Bergen, Arna Bergen, VA-rammeplan Fløen VA-rammeplan Bybanen byggetrinn 4, delstrekning 1, 16.09.2015 3
2 Vannforsyning 2.1 DAGENS VANNFORSYNING Godsterminalen ligger i sentrum i sone 1, der statisk vanntrykk ifølge VA-etaten er 70 mvs. Detaljert beskrivelse av dagens vannforsyningsnett vises i tegningsvedlegg UTF-00-H-00010. Planområdet er i dag påkoplet kommunal vannforsyning ved tre punkt. Punktene er vannkum i Kaigaten (SID 605358), enda en vannkum i Kaigaten (SID 605361) og vannkum ved Vestre Strømkaien (SID 137695). Hovedforsyningen til planområdet er via vannkum i Kaigaten (SID 605359). Hovedledning inne på planområdet er fra 1978, DN 150, duktilt støpejern (SJK). Fra vannkum SID 605361, går det vannledning DN 150 SJK til Schenker-bygget, gnr/bnr 166/953. Fra vannkum SID 137695 går det vannledning DN 150 SJK med stikk til Postnord-bygget, gnr/bnr 166/1636. Denne ledningen går delvis innenfor planområdet. 2.2 FRAMTIDIG VANNFORSYNING Tegningsvedlegg UTF-00-H-00001 gir en oversikt over planlagt ledningsnett for framtidig vannforsyning i området. Store deler av dagens hovedledning til planområdet skal skiftes ut, og flyttes der dagens trasé kommer i konflikt med nybygg. Ledningsdimensjon er foreløpig satt til 150 mm. Ledning fra vannkum SID 605361 utgår. Ledning fra vannkum SID 137695 ligger urørt, men ny DN 150 SJK vannledning til gnr/bnr 166/1636 skal etableres. Påkoplingspunkt til kommunalt nett blir ved sørvestlig overgang til prosjekt bybanen, se tegning UTF-00-H-00001 2.2.1 Vannforbruk Det er ikke utført noen beregninger på vannforbruk i planområdet da antall kontorplasser ikke vil endres vesentlig. Det vil ikke være behov for økt vannforsyning. 2.2.2 Trykkforhold Trykkforhold i området blir uforandret etter utbygging. 2.2.3 Slokkevann og sprinkler Dimensjonen blir tilpasset vannbehovet til slokkevann og eventuelle sprinkleranlegg. Dette skal avklares med brannteknisk rådgiver i forbindelse med detaljprosjektering av bygg. Dimensjon vannledning til ny hydrant er foreløpig satt til 150 mm. 4
3 Avløp 3.1 DAGENS AVLØPSSYSTEM Detaljert beskrivelse av dagens avløpsnett i planområdet, vises i tegningsvedlegg UTF-00-H-00001 og UTF-00-H-00002. Spillvann fra planområdet blir tilført kommunalt nett i vestre ende av planområdet. Både fellesavløp og spillvannsledninger er i bruk. Alle nye bygg skal ha rene spill- og overvannsledninger. Fra Schenker-bygget, gnr/bnr 166/953 blir spillvann ført til kommunalt nett via pumpeledning SID 566499. Alle andre spillvanns- og fellesavløpsledninger blir tilført kommunalt nett i henholdsvis fellesavløpskum SID 137608 og spillvannskum SID 441711. 3.2 FRAMTIDIG AVLØPSSYSTEM Detaljert beskrivelse av framtidig avløpsnett i planområdet, vises i tegningsvedlegg UTF-00-H- 00001 og UTF-00-H-00002. Størsteparten av avløpsledningene blir skiftet ut ved utbygging, og dimensjoner og ledningsmaterialer blir med få unntak uendret. Traséene til nye avløpsledninger er noe justert i forhold til dagens trasèer, på grunn av nybygg. Alle nye avløpsledninger skal koples på kommunalt nett ved sørvestlig overgang til prosjekt bybanen, se tegning UTF-00-H-00001. Spillvann og overvann fra planområdet skal separeres i nytt ledningsnett. Det skal bygges en oljeutskiller grunnet oppstillingsplass for farlig gods. Fra oljeutskiller (tegning UTF-00-H-00001) ved nordøstlig hjørne av gnr/bnr 166/1636, skal det legges en ny ledning, AF 160 PP. 3.2.1 Avløpsmengder Det er ikke utført noen beregninger av avløpsmengder i planområdet da antall kontorplasser ikke vil endres vesentlig. Det vil ikke være behov for økt avløpskapasitet. 5
4 Overvann 4.1 DAGENS AVRENNING Eksisterende og framtidig overvannsanlegg, hovedsakelig overvannsrør, vises i tegningsvedlegg UTF-00-H-00001 og UTF-00-H-00002. Dagens avrenning blir delvis sendt til kommunalt nett, men mye infiltrerer i pukkmasser eller renner på overflaten ned til Store Lungegårdsvann. Terminalområdet øst for E39 ligger høyere enn gangog sykkelvegen som langs sørsiden av terminalområdet. Terminalområdet er asfaltert, men deler av området ligger på fyllinger av pukk, som har god dreneringsevne. Overvann fra områdene nord for terminalområdet blir i stor grad drenert i pukkfyllingene under jernbanespor. Dagens avrenning fra planområdet er vist i tabell 4.1. Vann som renner ned Fjellveien samler seg i dag mellom eksisterende jernbanespor nord for planområdet og fjellsiden. Dette problemet blir løst av ny drenering for Bergen St. Fløen, prosjektert av COWI. Dette vannet skal renne gjennom planområdet, og plassering og dimensjonering av overvannsrør innenfor planområdet er koordinert med prosjektering av COWI. 4.2 FRAMTIDIG AVRENNING Godsterminalen skal på sikt flyttes ut av Bergen sentrum, anslagsvis innen 15-20 år. Derfor er det brukt en relativt lav klimafaktor i utregningene av framtidig avrenning, klimafaktor er valgt til å være 1,2. Avrenningsfaktorer er valgt ut i fra Bergen Kommunes overvannsnorm. Befaring har vist at overvann fra ovenforliggende områder ikke vil komme inn på terminalområdet, likevel er noen områder nord for terminalområdet inkludert i avrenningsfeltene brukt i overvannsutregningene, for detaljer se tegningene UTF-00-H-00003, UTF-00-H-00004, UTF-00-H-00005. Endringene i planområdet vil ikke gi økninger i mengden overvann, siden andel asfaltert areal ikke økes, men klimaendringer kan gi økt avrenning. Terrenget skal stige mot øst i de nye hensetningssporene H1, H2 og H3. Avgrensing av planomådet mot Bybanen sør for planområdet skal skje med mur, muren kan sees i H- og G- tegninger, ved delfelt T4, T5, T6 og T7. G-tegninger viser dreneringsledninger i dette området. Avrenningsfeltene på terminalområdet før og etter utbygging er identiske. Avrenningsfeltene er delt inn etter fall på terminalområdet, og plassering av eksisterende og nye ledninger. Framtidig avrenning fra terminalområdet er vist i tabell 4.1. 6
Avrenningsområde Tabell 4.1. Oversikt over avrenning, og rørkapasitet til utløpsrør fra hvert delfelt inne på terminalområdet. Kart over avrenningsområdene er vist i tegningene UTF-00-H-00003, UTF- 00-H-00004. 200 års gjentaksintervall er lagt til grunn for utregning av avrenning, etter krav fra JBV. Klimadata er hentet fra meteorologisk institutt sine IVF-kurver beregnet for Sandsli, Bergen. Avrenning [l/s] Avrenning m/klimafaktor [l/s] Dimensjon rør før utbygging Dimensjon rør etter utbygging Kapasitet utløpsrør før utbygging[l/s]* Kapasitet utløpsrør etter utbygging [l/s]** T1 730 880 DN 400 og 800 DN 1000 1750 1750 T2 770 920 Ø300 og Ø400 DN 500 280 280 T3 840 1010 Ingen eksisterende DN 400 Ingen rør i dag 150 T4 840 1010 Ø150 DN 600 15 460 T5 260 320 Ingen eksisterende DN 500 Ingen rør i dag 280 T6 600 730 Ikke kjent dim. DN 1000 Ikke kjent dim. 1750 T7 450 540 Kanal 1000 Kanal 1000 x 2000 x 2000 8000 8000 * Om fall ikke er vist i Gemini, er 10 fall lagt til grunn i tabell 4.1. ** 5 fall er lagt til grunn for kapsitetsutregning nye rør i tabell 4.1 Utregningene viser at avrenningen i en 200-årsflom kan bli større enn rørkapasiteten ut av delfeltene T2, T3, T4 og T5 med klimaktor. Dette problemet må løses i detaljprosjekteringen, ved å øke fall og ledningsdimensjon. Overvannshåndtering og rørdimensjoner skal tilpasses utbyggingsplaner sør for planområdet. 4.3 FORDRØYING Det er ikke planlagt særskilte fordrøyingstiltak. Terminalområdet er en stor flate, og ved flomhendelser vil overvann fordrøyes på overflaten ved flomhendelser. Bygg og terreng skal tilpasses slik at en eventuell oppstuving på området ikke gir skade på bygg og annen infrastruktur. En viss fordrøying i pukken er forventet. 4.4 OVERVANNSKVALITET OG RENSING Det er planlagt en oljeutskiller som skal rense oljeholdig vann fra oppstillingsplass for farlig gods, slik at dette ikke slippes urenset ut på området. Det er ellers ikke planlagt rensetiltak, siden overvannet ikke er forventet å være forurenset. 7
4.5 FLOMVEGER Nedslagsfelt Flomvegene ble kartlagt ved befaring 08-09-2016, og er sammen med nedslagsfelt for flomveger vist i tegning UTF-00-H-00005. Nedslagsfeltet til flomvegene går oppover fjellsiden. Nedslagsfeltet til Skomakerdiket ble ikke tatt med i beregningene, siden Skomakerdiket vil fungere som et fordrøyingsbasseng, og forsinke flomvannet. Flomvann fra fjellsiden vil i hovedsak bli avskåret av Kalfarveien, og renne østover mot Fløen og videre ut i Store Lungegårdsvann, og vestover mot Strømgaten og videre derfra. Den korte avstanden til Store Lungegårdsvann gjør at en ønsker å lede flomvann dit. Det er viktig at flomveien etableres helt ned til Store Lungegårdsvann. Tabell 4.2. Flomvann ned mot Kalfarveien. Areal [ha] Konsentrasjons tid [min] Avrenningsfaktor Regnintensitet [l/s ha] Dagens avrenning [l/s] Avrenning klimafaktor 1,2 [l/s] FLV 1 34,6 45 0,4 86,6 1200 1450 FLV 2 49,8 15 0,6 148,2 4450 5300 FLV 3 27,4 15 0,6 148,2 2450 2950 Plassering av interne flomveger fra planområdet skal avklares i detaljprosjekteringsfasen, og skal koordineres med prosjekt Bybanen Langs sørsiden av planområdet er det planlagt flomveg for vann fra planområdet. Detaljprosjektering skal koordineres med andre utbyggingsprosjekter i dette området, særlig prosjekt Bybanen. Viktige punkt som må koordineres med andre prosjekt: Terrenget ved ny jernbanebru ved Fløen må ikke hindre flomvann fra Kalfarveien Lavbrekk til vest for ADO Arena til dels under bru E39 er i dag et punkt der vann samles, framtidige byggeprosjekt i området må løse dette, og ordne slik at vann kan renne til Store Lungegårdsvann Lavbrekk mellom ADO Arena og planområdet for godsterminalen hindrer flomveg sør for godsterminalen, og må utbedres. 8