Lars Martin Julseth landbrukssjef i Follo
Jordloven Kap. I. Formålet med loven Kap. II. Virkeområdet for loven Kap. III. Landbruksmyndighet i kommune og fylke Kap. IV. Vern av dyrka og dyrkbar jord m.v. Kap. V. Deling av landbrukseiendom Kap. VII. Ymse føresegner
Lov om jord (jordlova) Kap. I. Føremålet med lova Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.
Kap. I. Formålet med lova Arealressursene skal brukes på en måte som er : Mest gangnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket Tjenlig, variert bruksstruktur Hensyn til: bosetting, arbeid driftsmessig gode løsninger
Kap. II. Virkeområdet for lova Denne lova gjeld for heile landet. Føresegnene i 9 og 12 gjeld likevel ikkje for område som: a) I reguleringsplan er lagt ut til anna føremål enn landbruk eller hensynssone som med tilhørende bestemmelse fastlegger faresone, jf. plan- og bygningsloven 12-6. b) I bindande arealdel av kommuneplan er lagt ut til 1. bebyggelse og anlegg, eller 2. landbruks-, natur- og friluftsområde samt reindrift der grunnutnyttinga er i samsvar med føresegner om spreidd utbygging som krev at det ligg føre reguleringsplan før deling og utbygging kan skje.
Kap. IV. Vern av dyrka og dyrkbar jord m.v. 8.Driveplikt Jordbruksareal skal drives. Driveplikta gjelder for hele eiertida. Driveplikta kan oppfylles ved at arealet blir leid bort. Minst 10 årig avtale uten mulighet for eier til å si opp. Avtalen må føre til driftsmessig gode løsninger og være skriftlig. Avtaler som fører til driftsmessig uheldige løsninger, kan følges opp som brudd på driveplikta.
9.Bruk av dyrka og dyrkbar jord Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja. Dispensasjonen fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett i gang innan tre år etter at vedtaket er gjort. Departementet kan påby at ulovlege anlegg eller byggverk vert tekne bort.»
«9.Bruk av dyrka og dyrkbar jord Dyrka jord skal brukes til jordbruk Dyrkbar jord skal ikke brukes slik at den blir uegna for dyrking Dispensasjon kan gis i spesielle tilfeller (særlige høve): - samla vurdering - hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven - driftsmessige ulemper for landbruket? - miljømessige ulemper? - kulturlandskapet - samfunnsgagnet - kan jorda tilbakeføres til jordbruk? Samtykke til omdisponering kan gis på de vilkår som er nødvendige av hensyn til lovens formål
Kap. V. Deling av landbrukseigedom 12.Deling Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova.
12.Deling Deling av landbrukseiendom krever godkjenning av kommunen (departementet) Det samme gjelder forpakting, tomtefeste o.l. for meir enn 10 år Samtykke til fradeling av dyrka og dyrkbar jord kan ikkje gis utan at det er gitt samtykke til omdisponering ( 9) Det skal legges vekt på om delinga legger til rette for ein tjenleg og variert bruksstruktur i landbruket. Hensynet til vern av dyrka jord Driftsmessig god løsning Driftsmessige ulemper Miljømessige ulemper
Saksbehandling i delingssaker De fleste sakene kommunene behandler etter jordloven er søknader om fradeling av boligtomter - Kan også medføre omdisponering av dyrka og dyrkbar jord - Må gis tillatelse både etter plan- og bygningsloven og etter jordloven - Søknad om dispensasjon frå arealformålet i kommuneplanen (LNF-a)
Saksbehandling i delingssaker Kommuneplanen bestemmer arealformålet LNFR-a: Oppføring av nye bygninger og anlegg ikke tillatt, unntatt nødvendige bygninger og anlegg for landbruket LNFR-b: Egne bestemmelser om spredt bebyggelse for boliger og /eller næring. Jordloven gjelder. Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord må omsøkes
Saksbehandling i delingssaker Saksgang i Follo: 1. En søknad til kommunen (til plan-/bygningsavdeling) 2. Vurdering av om det må søkes godkjenning etter jordloven 3. Søknaden sendes landbrukssjefen som fatter vedtak etter jordloven (eller skriver innstilling til politisk utval) 1. Positivet vedtak: søknad om dispensasjon fra arealformålet behandles 2. Avslag: Kan påklages til Fylkesmannen (eventuelt via politisk utval) 3. Ved postitivt vedtak etter jordloven kan dispensasjon likevel avslås 4. Ved avslag etter jordloven behandles ikke dispensasjon, delingssøknaden avslås
Dyrka og dyrkbar jord omdisponeres aller mest etter plan- og bygningsloven ved reguleringsplaner i tråd med kommuneplan
Landbrukets egen omdisponering
Takk for meg!