VISJON OG MÅL FOR VELFERDSTEKNOLOGI -PROGRAMMET I FROGN KOMMUNE

Like dokumenter
Velferdsteknologi - mål og startegier

Utvalg for helse og omsorg

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd Formannskapet Kommunestyret

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

RISØR KOMMUNE Rådmannen

TRYGG HVERDAG I EGET HJEM

Velferdsteknologi i Trondheim kommune

Atri-X visningsarena for frihets- og velferdsteknologi. Kathrine Holter, spesialrådgiver/ergoterapeut Kari Kongshavn, spesialrådgiver/fysioterapeut

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Redegjørelse av prosjektet "Velferdsteknologi i Inderøy Kommune" tas til orientering.

ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN. Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT

Velferdsteknologi og standardisering

Digital strategi for HALD Februar 2019

«Trygghetspakker erfaringer med implementering»

Grunnmur. Velferdsteknologi Felles grunnmur. Midt-Buskerud

MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Arbeid med. kommuneplanens samfunnsdel. Presentasjon for kommuneplanutvalget, 14. juni 2017

INFORMASJON- OG KOMMUNIKASJONSPLAN FOR VELFERDSTEKNOLOGI I ØSTERDALENE

Innovasjon i anskaffelser, samhandlingsreformen og velferdsteknologiens rolle på hjelpemiddelområdet

INFORMASJON- OG KOMMUNIKASJONSPLAN FOR VELFERDSTEKNOLOGI I ØSTERDALENE

«Hverdagsmestring ved hjelp av teknologi» Prosjektpresentasjon Mars 2017

Temaplan habilitering og rehabilitering

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen

Saksframlegg. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyret

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Kommunesammenslåing - tanker og erfaringer så langt. Helsetjenester til eldre - den nye framtiden i eldreomsorgen

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Utvalg for helse, oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret

Velferdsteknologi i Frogn. Aud Palm, enhetsleder

Ledelsesprinsipper i nye Stavanger kommune

Trygghetspakken i hjemmet HNL

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret

Temaplan habilitering og rehabilitering

Velferdsteknologi «Trygg sammen»

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi

RISØR KOMMUNE Rådmannen

Trygghetspakken i hjemmet. Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi

Arbeidsgiverstrategi

Planprogram for kommunedelplan - helse, omsorg og velferd

PLANPROGRAM HELSE OG OMSORGSPLAN

RESPONSTJENESTER I FOLLOREGIONEN

Helse- og omsorgssjefens stab. Implementering av hverdagsmestring og helhetlige pasientforløp

Verdal kommune Sakspapir

Omsorgsplan nytenkning om brukerrollen? Helga Katharina Haug, seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Selvstendig, trygg og aktiv med velferdsteknologi i Larvik

HB 3.D.10. Strategi

Temaplan for helse, sosial og omsorg. Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i omsorgstjenstene. Lasse Frantzen, Helsedirektoratet

Strategi for velferdsteknologi i Færder kommune

Saksbehandler: Jon-Kristian Pedersen

Være med på å utarbeide verktøy og standarder for at kommunene lettere skal kunne ta i bruk velferdsteknologi på en god måte.

Velferdsteknologi S ø r - F r o n k o m m u n e

Aktiviteter og prosjekter i Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Velferdsteknologi. Mestring, frihet og livskvalitet. Samhandlingskonferansen Ingebjørg Riise

INFORMASJON- OG KOMMUNIKASJONSPLAN FOR VELFERDSTEKNOLOGI I ØSTERDALENE

Velferdsteknologi. Mål og strategier for valg av ny velferdsteknologi for kommunene i Trondheimsområdet TRONDHEIMSOMRÅDET

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret

Nasjonalt program for Velferdsteknologi

Selvstendig, trygg og aktiv med velferdsteknologi i Larvik

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ellinor Kristiansen Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 14/ Saken skal sluttbehandles av:

Arbeidsgiverstrategi - Østre Toten Kommune

Parallellsesjoner. Hva velferdsteknologiske løsninger betyr for brukere og

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN Bakgrunn. Listersamarbeid

Selvstendig, trygg og aktiv med velferdsteknologi i Larvik

ARBEIDSGIVERSTRATEGI Gjeldende fra

Fyrtårn Lister. Velferdsteknologi. Hilde Kristin Hægeland Anne Sanden Kvinen

Stortingsmelding 29- Morgendagens Omsorg. En mulighetsmelding for omsorgsfeltet

SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune

Digitaliseringsstrategi for Helse sosial og omsorgstjenestene HSO i Drammen kommune

Spor D: Fra myndighed til Samskabelse og stærkere lokalsamfund 8.Nationale rehabiliteringskonference, mandag den 26.oktober 2015, Nyborg Strand

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge

Velferdsteknologi. med fokus på brukermedvirkning PER-CHRISTIAN WANDÅS HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN NOVEMBER 2015

Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020

Planprogram Habilitering / rehabilitering Sortland kommune. Utkast til høring

Velferdsteknologiprogrammet - erfaringer og status

Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring v/silje Bjerkås

RKG sekr v/ Kjetil Løyning

Planprogram for revidering av Kommunedelplan for helse og omsorg høringsdokument

Utvalg for helse og omsorg

Kommunalt kompetanse og innovasjonstilskudd. Dagsmøte Ester Hassel Fylkesmannen i Aust-Agder

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Lillian Ydstebø Arkiv: / Dato:

Nye utfordringer ved innføring av velferdsteknologi

Høring utviklingsplan for sykehuset i Vestfold Forslag til høring.

OVERORDNET STYRINGSKORT 2017 PS 75/16 - vedtatt i kommunestyret


Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Tjenesteinnovasjon og gevinstrealisering

Kommunedelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene

Plattform for livslange tjenester

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov. Tromsø, Samhandlingskonferanse

LFH standpunkt velferdsteknologi. Videre avklaringer

Saksbehandler: Mike Görtz Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/2117 HELSE OG OMSORG - TJENESTEBESKRIVELSER OG TILDELINGSKRITERIER

Nordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis

Omsorgsplan Konkretisering av tiltak v/ Helsedirektoratet

MØTEINNKALLING Formannskapet

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

HVORDAN LYKKES MED VELFERDS- TEKNOLOGI. Lillestrøm 5. desember 2018

Transkript:

VISJON OG MÅL FOR VELFERDSTEKNOLOGI -PROGRAMMET I FROGN KOMMUNE Frogn kommune skal ta i bruk velferdsteknologi som et supplement til ordinær helse- og omsorgstjeneste Rådmannen i Frogn kommune 29.09.2017

VISJON OG MÅL FOR VELFERDSTEKNOLOGI- PROGRAMMET I FROGN KOMMUNE VISJON: Trygg der du er! OVERORDNET MÅL: I 2021 er velferdsteknologi en naturlig del av tjenestetilbudet i Frogn kommune 24/7. Innbyggerne som mottar tjenester fra Frogn kommune, uavhengig av alder, funksjonsnedsettelse og bosted, mottar etablerte velferdsteknologitjenester der tjenesten er vurdert til å bidra til økt mestring og trygghet. Strategiske hovedgrep: ene skal nås gjennom seks hovedgrep, som også gir uttrykk for verdigrunnlaget. 1. Mestring, trygghet og tidlig innsats. -innebærer at velferdsteknologiprogrammet, sammen med andre satsningsområder som tidlig innsats, hverdagsrehabilitering og annen tjenesteinnovasjon, koordinerer- og sikrer medvirkning og utvikling i tråd med avdekte behov og satte mål. 2. Ressurser og muligheter. Programmet skal fokusere på- og basere satsningen på de positive ressurser og muligheter som finnes i den sammensatte befolkningen. Involvering av innbyggere og deres nettverk som likeverdige partnere er vesentlig for en vellykket tjenesteutførsel. 3. Innovasjon og effektivisering Programmet vil gjennom nytenkning og vurdering og testing av alternative løsninger for tjenesteyting bidra til å oppfylle forventninger om innovasjon og effektivisering. 4. Langsiktig og varig innsats Langsiktig innsats innebærer at programmet går over flere år i henhold til vedtak i kommunestyret, og skal synliggjøres gjennom forankring i kommunens handlingsprogram. Tiltak av varig karakter skal implementeres i ordinær drift. 1

5. Helhetlig innsats Med helhetlig innsats menes en felles innsats i kommunen som sikres gjennom forankring i styringsgruppen, som består av medlemmer oppnevnt av rådmannen. Denne innsats innebærer samarbeid mellom ulike forvaltningsnivå, andre follokommuner og med private interessenter hvor programmet bidrar med kunnskap for å styrke kommunens aktiviteter og interesser, og sikre deling av erfaring og resultater. 6. Kompetanse og læring Velferdsteknologiprogrammet skal være en kilde til utvikling, eksperimentering og læring. Det skal utvikles arenaer hvor kompetansebygging, kunnskaps- og erfaringsdeling står i høysete. Erfaringene fra programmet kan legge føringer for videre tjenesteinnovasjon. og strategier for valg av velferdsteknologi ene og strategiene skal sees ut fra fire følgende perspektiver som skal underbygge nytteverdien: Hovedmål Innbyggerperspektivet: Tjenestemottakere mottar tjenester som suppleres av velferdsteknologi og støtter opp om deres trygghet og mestringsevne. Ansatteperspektivet: De ansatte benytter velferdsteknologi som supplement i sitt daglige virke. Økonomiperspektivet: Kommunen har tatt i bruk velferdsteknologi som bidrar til god ressursutnyttelse og effektive tjenester. Samfunnsperspektivet: Kommunen har en aktiv rolle i velferdsteknologi-satsningen både og er en aktiv bidragsyter til innovasjon i kommunen. Hovedmål 1: Innbyggerperspektiv Tjenestemottakere mottar tjenester som suppleres av velferdsteknologi og støtter opp om deres trygghet og mestringsevne. Velferdsteknologi bidrar til at innbyggerne opprettholder selvstendige og aktive liv. Velferdsteknologien bidrar til at innbyggere og deres nettverk opplever trygghet og mestring i egen bolig. Velferdsteknologi bidrar til at beboer på institusjon opplever mest mulig selvhjulpenhet. Innbyggere/pårørende er i stand til å nyttiggjøre seg ny velferdsteknologi : Innbyggerne gis tilgang til relevant informasjon og rådgivning om bruk av både privat og offentlig velferdsteknologi. Etiske betraktninger sett i sammenheng med innbyggerbehov, samtykkekompetanse og nytte skal alltid ligge til grunn for valg av velferdsteknologi. Brukermedvirkning skal sikres i alle prosesser rundt valg og utvikling av teknologi. Ved måloppnåelse ønsker en å oppnå at: Innbyggere opplever å ha trygge rammer for å bo hjemme i egen bolig lengst mulig. Innbyggere etterspør teknologi som støtter tjenester de får. 2

Innbyggere opplever mer mestring og selvstendighet ved å benytte velferdsteknologi. Innbyggere opplever rett behandling til rett tid når uplanlagte behov blir møtt og systematisk fulgt opp av de kommunale tjenestene. Innbyggerne opplever å få veiledning og støtte til å kunne etablere smarte hus i en smart hverdag. Hovedmål 2: Ansattes perspektiv Ansatteperspektivet: De ansatte benytter velferdsteknologi som supplement i sitt daglige virke. Ansatte har kjennskap til velferdsteknologiske løsninger og deres anvendelsesområder. Ansatte har kompetanse til å vurdere forutsetningene for og konsekvensene ved å ta i bruk ny velferdsteknologi. Ansatte har kompetanse til å bruke teknologi i praksis og veilede innbyggere i bruk av teknologien. Kommunene oppretter fagansvarlige for oppfølging og implementering av velferdsteknologi, og bruken av denne (kompetanseutvikling). Kommunene i Follo samarbeider om felles opplæringsprogram innenfor velferdsteknologi. Ved måloppnåelse ønsker kommunen at: Ansatte opplever at de har kompetanse, kan nyttiggjøre seg anvendt teknologi og nyttiggjøre seg den i arbeidshverdagen. Ansatte opplever et positivt og stimulerende arbeidsmiljø som bidrar til nytenkning og innovasjon. Velferdsteknologi tjenester bidrar positiv ved på rekruttering av helsepersonell. Kommunen er kjent for å tilby robuste og fleksible løsninger som møter fremtidens utfordringer. Innbyggerne opplever at de får hjelp og støtte til å forstå og ta i bruk teknologien. Hovedmål 3 - Økonomiperspektivet Kommunen har tatt i bruk velferdsteknologi som bidrar til god ressursutnyttelse og effektive tjenester. Velferdsteknologi bidrar til god ressursutnyttelse og effektive tjenester innen helse- og velferdsområdet. Kostnader på nye produkter skal alltid vurderes opp mot nytteverdien av produktet og hvilket problem produktet skal løse. Kommunen samarbeider med omkringliggende kommuner om anskaffelser av velferdsteknologiske produkter og løsninger. Ved måloppnåelse ønsker vi at: Teknologien frigir flere ressurser for å møte fremtidens utfordringer i helse- og velferd. Innbyggere, ansatte og samarbeidspartnere møter et system som sikrer kvalitet i tjenesten. Hovedmål 4 Samfunnsperspektivet 3

Kommunen har en aktiv rolle i velferdsteknologisatsningen til innbyggerne i Frogn og i Follo og er en aktiv bidragsyter til innovasjon. I fagrapporten fra helsedirektoratet beskrives de kommunale rollene som: Tilbyderrollen: av behovsprøvde tjenester. Pådriverrollen: gjennom samarbeid med pårørende, frivillige, nærmiljø mv for å ta i bruke velferdsteknologiløsninger med varierende integrering opp mot kommunale tjenester. Rådgiverrollen: overfor befolkningen generelt som kan dra nytte av velferdsteknologiske løsninger. Frogn er pådriver i utviklingsarbeid innen velferdsteknologi. Interkommunale løsninger er formålstjenlige og gir samfunnsøkonomiske gevinster. Kommunen inngår avtale om mottak av alarmeringer med utgangspunkt i trygghetsalarm, trygghetspakken og andre velferdsteknologiske løsninger. Kommunene skal samarbeide aktivt med Follokommunen på området Kommunen skal samarbeide med NAV Hjelpemiddelsentral Akershus for å klargjøre partenes rolle og ansvar for ny teknologi. Ved måloppnåelse ønsker vi at: Innbyggerne opplever at kommunen er godt rustet til å møte utfordringer med brukertilpassede tjenester. Frogn er kjent for å ha en robust kunnskapspraksis der kunnskapsgrunnlaget bygger på erfaring og forskningsbasert kunnskap. 4