Undersøkelser av moseflora og vurdering av mulighet for habitatforbedring i utvalgte områder i forbindelse med ny E16 Skaret- Hønefoss Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2016-34
Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Asplan Viak (Statens vegvesen) gjennomført en spesialkartlegging av ulike artsgrupper i aktuelle kompensasjonsområder langs E16 i et konsentrert område der den nye veien skal krysse Storelva. Dette notatet omfatter resultatene fra moseundersøkelsene fra dette prosjektet. Nøkkelord E16 Kompensasjon Habitatforbedring Moser Våtmark Ringerike Hole Rødlistearter BioFokus-notat 2016-34 Tittel Undersøkelser av moseflora og vurdering av mulighet for habitatforbedring i utvalgte områder i forbindelse med ny E16 Skaret-Hønefoss Forfatter Torbjørn Høitomt Dato 11. november 2016 Antall sider 13 sider Refereres som Høitomt, T. 2016. Undersøkelser av moseflora og vurdering av mulighet for habitatforbedring i utvalgte områder i forbindelse med ny E16 Skaret-Hønefoss. BioFokus-notat 2016-34. Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgivere Asplan Viak/Statens vegvesen Omslag Svampgaffelmose Riccia huebeneriana (EN) Foto: Torbjørn Høitomt/BioFokus Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: http://lager.biofokus.no/web/litteratur.htm ISSN: 1893-2851 ISBN: 978-82-8209-521-1 BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO E-post: post@biofokus.no Web: www.biofokus.no
Feltarbeid Det ble gjennomført kartlegging av moser i løpet av tre dager i starten på juni og én dag i midten av oktober. Det var høy vannstand under kartleggingen i juni, noe som gav utfordringer med hensyn til registrering av sumpvegetasjon. Før øvrig var forholdende gode. I oktober var forholdene gode for registrering av alle mosegrupper, inkludert åkerjordsmoser. Det ble ikke tid til å kartlegge alle områdene, og det ble underveis foretatt en løpende vurdering av hvilke områder som ikke kunne prioriteres. Resultater Under følger en områdevis oversikt over resultatet av kartleggingen, samt en vurdering av aktuelle tiltak knyttet til habitatforbedring som kan skape/forbedre miljø for sjeldne og truete moser. Det ble ikke tid til å undersøke alle de aktuelle kompensasjonsområdene. Grad av kartlegging fremgår under hvert enkelt område. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2015. Område 2 Sandbakken Det er ikke påvist noen særlig interessante moser i dette området. Substratet er tørt, selv om en svært stor bestand med skavgras indikerer kildepreg. En stor bestand med nikkesmelle (NT) ble observert. Det er ikke aktuelt med habitatforbedrende tiltak for moser i dette området. Blottlegging av sand er trolig ikke er tiltak som gagner moser i særlig stor grad, da veldig få arter er knyttet til tørre, åpne sandpartier. Små nakne, delvis stabiliserte flekker med sand kan være bra, men dette finnes allerede i området med dagens naturlige dynamikk. Noe areal med våtmark finnes ned mot Synneren og område 25. Se vurdering for område 25 for disse arealene. Område 3 Odden 1 Dette delområdet er ikke særlig godt kartlagt, men det antas at potensialet for sjeldne og trua moser er lavt her. Unntaket er åpne sumppartier ut mot Synneren som kan huse mange av de samme artene som finnes i område 25. Dette området er lite aktuelt med tanke på habitatforbedring knyttet til forekomst av sjeldne og trua moser. Kantsona mot Synneren bør ideelt sett være variert. Den bør bestå av både urørte arealer med gammel krattvegetasjon og åpne, beitede arealer i veksling for å optimalisere forholdene for et rikt mangfold av forvaltningsrelevante moser. Slik variasjon bør også være gunstig for flere
andre artsgrupper om man legger opp til grundig prosess rund hvilke tiltak som skal gjøres hvor. Denne vurderingen gjelder også kantsonearealene mot våtmark i områdene 3, 4, 6, 9, 12, 15 og 25. Område 4 Odden 2 Dette området ble ikke prioritert for kartlegging. Det er imidlertid et nokså godt potensiale for interessante åkermoser i dette området, og økologisk sett ligner det mye på områdene 9 og 10 som begge er grundig undersøkt. I tillegg kan de åpne sumppartiene ut mot Synneren huse de samme sjeldne artene som finnes i område 25. Deler av område 4 er høyaktuelt for flere tiltak som kan bedre forholdene for sjeldne og truete åkerjordsmoser. Periodevis brakklegging og oversvømmelse av åkermark vil kunne være svært positivt. Små forsenkninger der grunnvannet står høyt deler av vekstsesongen har vist seg å kunne huse flere sjeldne moser, blant annet i slekta Riccia gaffelmoser. Disse artene er imidlertid betinget av forstyrrelse, noe som betyr at arealene må pløyes hvert andre eller tredje år for å kunne opprettholde det gunstige habitatet. Område 5 Hengslet Dette området er ikke undersøkt. Det er imidlertid et nokså godt potensiale for interessante åkermoser i dette området, og økologisk sett ligner det mye på områdene 9 og 10 som begge er grundig undersøkt. Deler av område 5 er høyaktuelt for flere tiltak som kan bedre forholdene for sjeldne og truete åkerjordsmoser. Periodevis brakklegging og oversvømmelse av åkermark som grenser mot Synneren vil kunne være svært positivt. Små forsenkninger der grunnvannet står høyt deler av vekstsesongen har vist seg å kunne huse flere sjeldne moser, blant annet i slekta Riccia gaffelmoser. Disse artene er imidlertid betinget av forstyrrelse, noe som betyr at arealene må pløyes hvert andre eller tredje år for å kunne opprettholde det gunstige habitatet. Område 6 Indre Synneren Dette området består for en stor del av gjengroende brakklagt mark, samt noe fulldyrket mark i bruk i vest og sør. Det ble brukt litt tid på undersøkelser av åkermoser i området uten at noe veldig spesielt ble påvist. Det braktlagte området har ligget brakk litt for lenge til at potensialet er helt topp, og det som finnes igjen av åpen jord er dekket av taggmose Atrichum sp. og andre arter som konkurrerer ut små og sjeldne, konkurransesvake arter.
Dette området egner seg svært godt til habitatforbedrende tiltak for sjeldne og trua åkermoser. Området ligger ganske lavt i terrenget og ligger allerede delvis brakk. Dette betyr at det relativt enkelt kan skapes små temporære dammer og fuktpartier som kan huse fuktighetskrevende og forstyrrelsesbetingete åkermoser. Område 7 Travbanen Ikke kartlagt Område 8 Mælingen sør Det er ikke påvist verdifulle miljøer for moser i dette området. Tiltak som øker flompåvirkningen av skogmiljøene vil kunne være positivt for mosefloraen i dette området. Dette bør kombineres med å la skogen stå i fred slik at kvaliteter knyttet til epifytter og arter på dødved kan utvikles. Område 9 Synneren øst Dette området består av en smal sone som i dag er en del av en større kornåker. I en særlig fuktig del av denne åkeren eller kanskje så vidt inne i den planlagte traséen for ny E16 ble den sjeldne mosen svampgaffelmose Riccia huebeneriana (EN) påvist. Et hundretalls individer vokste på et areal på om lag 50 m 2. Ellers ble et utvalg mer vanlige åkermoser som blågaffelmose Riccia glauca, rosettgaffelmose R. sorocarpa og pillevrangmose Bryum violaceum påvist. Det vil nok bli vanskelig å bevare forekomsten av svampgaffelmose gjennom utbyggingen, men det er uansett like viktig å skape egnete voksesteder andre steder i nærheten for denne og andre arter med lignende økologi. Periodevis brakklegging og senkning av terrenget i partier som medfører periodevis oversvømmelse er gode tiltak for disse artene.
Figur 1: Svampgaffelmose (EN) og blågaffelmose i kornåker ved Synneren. Område 10 Mælingen øst Selv etter nokså grundig leting ble det ikke påvist interessante moser i dette området, verken er i åkeren eller i kantsona mot elva. Åkermarka i dette området virker gjennomgående noe tørrere og dominert av noe grove sandsubstrat enn tilfellet er for mange nærliggende åkerarealer. Siden området ligger nokså høyt over elvenivå og framstår som nokså tørt er ikke dette av de mest egnete arealene for nyskaping av gode mosehabitater. Område 11 Prestmo-skrenten Denne lokaliteten domineres av gammel furuskog i en bratt sandskråning. Skråningen er stedvis så bratt at små blottlagte sandfelter finnes naturlig. Elva graver i yttersving i dette partiet, noe som også bidrar til ustabilitet. Det er spor etter et større ras som gikk for noen tiår siden. Det pipler fram kildevann flere steder i skråningen. Denne fuktigheten bidrar sammen med flomvann til at mosefloraen er nokså spennende. Ingen særlig sjeldne arter ble påvist, men artssammensetningen var uvanlig og interessant, og bekrefter at dette er et sjeldent habitat i Norge. Flere kalkkrevende arter ble påvist og det viser seg at habitatet har en del fellestrekk med åpen kalkrik mark med forekomst av arter
som irrmose Saelania glaucescens, gullklokkemose Encalypta ciliata, skruetustmose Tortula subulata, rødfotmose Bryperythrophyllum recurvirostrum, hårmose Platydictya jungermannioides og kalknever Peltigera venosa. Det er ikke aktuelt å gjøre tiltak i dette området for å forbedre forholdene for moser. Området bør bevares under fri utvikling. Område 12 - Busundevja Det ble fortatt nokså grundige undersøkelser av mosefloraen i de fuktigste delene av dette området. Det ble for det meste påvist trivielle og vidt utbredte arter. Unntaket er en mulig forekomst av stjernekrypmose Pseudocampylium radicale (EN), men materialet var noe avvikende fra det undertegnede har sett før. Andre dominerende mosearter er pjusktjernmose Calliergon cordifolium, engbroddmose Calliergonella lindbergii og seljemose Leskea polycarpa. Høy vannstand på kartleggingstidspunktet gjør at det er noe usikkerhet rundt forekomst av en del sumpmoser som vokser veldig fuktig (jfr. Arter funnet i område 25) Området er preget av gjengroing i den forstand at det finnes lite blottlagt jord. Mangel på beite og annen bruk gjennom har gjennom flere tiår ført til at vegetasjonen i dag er ganske så ensartet. Hevd i form av storfebeite på deler av områdets nordre og vestre del vil vært svært positivt for mosefloraen. Område 13 Busund sandtak Det er ikke påvist særlig store verdier knyttet til mosefloraen i dette området. Det er ikke aktuelt å gjøre tiltak som gagner mosefloraen spesielt i dette området. Tiltak kan imidlertid være svært aktuelt med hensyn til andre artsgrupper, særlig insekter. Område 14 Sandsætra Deler av dette området har økologiske forhold som forekommer svært sjelden, i form av blottlagt sandblandet torvjord i kanten av en dam. Det samme substratet fortsetter utover i en åker sørover fra arealet som er merket som område 14 på kart. Dette habitatet kjennetegnes av flere nokså vanlige arter i en litt uvant blanding. I tillegg kommer mer uvanlige arter som torvlurv Fossombronia foveolata og broddtranemose Trematodon ambiguus. I tillegg ble vrangmosen Bryum demaretianum (foreslått norsk navn: klasevrangmose) påvist som ny for Norge i kanten av åkeren sør for dammen.
Figur 2: Torvlurv på blottlagt torvjord ved Sandsætra. Dette området er litt spesielt i og med det er rester av større et våtmarksområde som delvis er sterkt endret som følge av nydyrking. Paradoksalt er nydyrkingen årsaken til at de uvanlige moseartene finnes her i dag. Disse artene har sine naturlige (og seminaturlige) voksesteder på blottlagt torvjord med varierende innhold av mineraljord i fuktige beitede områder. De nevnte artene vil kunne overleve på lokaliteten her ved Sandsætra i noen år, men vil etter hvert forsvinne ettersom gjengroingen rundt dammen skrider frem og torvinnholdet i åkerjorda avtar. Regelmessige forstyrrelser av arealene mellom dammen og åkeren, samt tilføring av torvjord i kantsona av åkeren vil effektivt kunne bidra til å bevare denne nokså særegne moselokaliteten i mange år framover. Område 15 Juveren vest Det er ikke påvist særlig store verdier knyttet til mosefloraen i dette området. Det er mulig å tenke seg en utflating av de nokså bratte kantene ned mot vannet i dette området. Kombinert med at man lar flomvann strømme innover den nå dyrkete marka vil dette kunne skape artsrike miljøer for moser. Område 16 Frokøya Ikke prioritert for mosekartlegging
Område 17 Lamoen Ø Ikke prioritert for mosekartlegging Område 18 Berger Området består for en stor del av verdifull kalkskog. Det finnes imidlertid svært lite berg i dagen, noe som er en betingelse for å få inn sjeldne og trua mosearter i denne naturtypen. Det finnes noen mindre bergvegger i forbindelse med et lite, åpent område der det tidligere er tatt ut litt kalkstein. Her finnes et lite knippe nokså krevende arter som engtustmose og ranktøffelmose på forstyrret finsubstrat i forbindelse med bergskrentene. Helt sør i området går en turvei igjennom et åpent beiteområde. I denne turveien finnes egnet substrat for flere kortlivete, sjeldne moser. Undersøkelser av dette elementet i oktober gav imidlertid ingen interessante resultater. Det er ikke veldig mange aktuelle tiltak som er aktuelle tiltak som er hensiktsmessig å sette i gang for å bedre forholdene for moser i området. Det eneste måtte være å øke beitetrykket i de åpne arealene. Dette vil trolig også være til gagn for andre artsgrupper enn moser. Å holde det gamle kalkbruddet åpent kan være et annet tiltak, men det finnes rikelig meg lignende habitater i regionen som langt bedre utviklet. Man bør derfor ikke prioritere å starte rydding i kalkbruddet så sant det ikke er positivt for flere andre artsgrupper. Område 19 Mosmyra Ikke prioritert for mosekartlegging Område 20 Helgelandsmoen Store deler av området er dominert av nokså tørr skog på intermediær til svakt kalkrik grunn. Dette er miljøer med nokså dårlig potensiale for sjeldne og truete mosearter. De flompåvirkete partiene langs elva, evjer og langs tjernet er noe mer interessante, men det ble ikke påvist noen sjeldne eller truete arter her heller. Seljemose og stubbehakemose vokser på dødved og nederst på stammer av vierarter i flomsona. Dette er miljøer som potensielt kan huse mer interessante arter, men slike ble ikke påvist i denne omgang. Det viktigste tiltaket her er at flommarksskogmiljøene få stå i fred slik at trærne blir eldre og mengden dødved øker. I de mer åpne flomsonemiljøene ut mot elva kan det være aktuelt å sette inn beitedyr for å skape mer variasjon, noe som vil være positivt for mosefloraen.
Figur 3: Åpen flompreget sumpmark ved Helgelandsmoen. Område 21 Domholtevja N Ikke prioritert for mosekartlegging. Område 22 Helvetesmyra I deler av dette området finnes svært velutviklet sumpskog med nokså gamle trær og mye dødved. Mosefloraen er undersøkt i deler av området og artsrike mosesamfunn ble påvist. Arter som kjempemose, krypmoldmose, storkransmose, sumpbroddmose, pjusktjernmose, palmemose og bekkerundmose dominerer. Sjeldne og truete mosearter ble ikke påvist, men det et nokså stort potensial for å finne slike i lokaliteten. Det er potensiale for sjeldne og truete arter både på dødved, nederst på trestammer og på marken i fuktige/våre partier. Det er ikke aktuelt å foreslå tiltak for å bedre forholdene for moser i dette området. Det beste for verdiene er at hydrologien forblir intakt og at skogen får utvikle seg fritt. Område 23 Domholtevja S Det er ikke påvist særlig store verdier knyttet til mosefloraen i dette området.
Med dagens tilstand er dette området uinteressant for moser. Om man setter inn beitedyr i området, og ser det i sammenheng med område 21 Domholtevja N, vil det kunne skapes fine miljøer for flere krevende mosearter som for eksempel gaffelmoser og muddermose. Område 24 Averøya NR utvidelse Ikke prioritert for mosekartlegging. Område 25 - Synneren Sentrale deler av området ble undersøkt ved høy vannstand tidlig i juni 2016 uten at noen interessante moser ble påvist. Samme område ble undersøkt på nytt i oktober ved mye lavere vannstand og da ble det påvist store bestander av både Drepanocladus sordidus (EN) og Calliergon megalophyllum (VU). Førstnevnte er tidligere bare kjent fra fire lokaliteter i Norge. Begge artene vokser svært flomutsatt og var bare så vidt på tørt land selv med veldig lav vannstand. Voksestedet oversvømmes trolig over lengre tid flere ganger årlig. Det er bare bredden på østsiden av Synneren som ble undersøkt, men det er sannsynlig at disse to artene forekommer flere steder i denne kroksjøen, både innenfor og utenfor område 25. Det er et visst potensiale for sjeldne moser knyttet til krattskogen i kantsonene rundt Synneren selv om det ikke ble påvist noen særlig sjeldne arter i det området som ble undersøkt. Det er ikke aktuelt å gjøre tiltak for å forbedre forholdene for moser på arealene der de to truete artene forekommer. Det vil kunne være bra for mange andre sjeldne og rødlistede moser å sette inn beitedyr i deler av området, men det er usikkert hvordan dette påvirker forekomstene av Drepanocladus sordidus og Calliergon megalophyllum. Kantsonene bør bevares intakt med tanke på mulige rødlistearter på stammen av eldre Salix sp. og på dødved. Alternativt kan det foretas noe rydding i forbindelse med eventuell oppstart av beite i deler av området der dette ikke kommer i konflikt med de to rødlistede mosene.
Forvaltningsrelevante arter Norsk navn Vitenskapelig navn Rødlistekategori Område «Klasevrangmose»* Bryum demaretianum Ny for Norge 14 Kjempetjernmose Calliergon VU - sårbar 25 megalophyllum «Sumpklo»* Drepanocladus EN sterkt truet 25 sordidus Svampgaffelmose Riccia EN sterkt truet 9 huebeneriana Torvlurv Fossombronia foveolata LC - Livskraftig 14 *Arter markert med stjerne har foreløpig ikke noe norsk navn, men foreliggende forslag til norsk navn er angitt. Oppsummering I grove trekk kan aktuelle råd knyttet til bevaring eller forbedring/nyskaping av mosehabitater i de undersøkte områdene deles i følgende kategorier: 1. Åkermark eller brakkmark kan i flere tilfeller være egnet for midlertidig/alternerende brakklegging. For moser særlig aktuelt for områdene 4, 5, 6, 9 og 14. Brakklegging kan bety at man unngår å så små partier av en kornåker eller at man lar det gå et ekstra år mellom hver gang jorda bearbeides. 2. Tilrettelegging av muligheter for oversvømmelse, både i form av større vanndekte områder under flomperioder, men også i form av mer eller mindre permanente dammer eller pytter med vannspeil eller høy grunnvannstand. Variasjon i grad av fuktighet er positivt. For moser særlig aktuelt for områdene 4, 5, 6 og 9. 3. Innføring av beite i hele eller deler av områder med gjengroende sump. Dette er et tiltak som enkelte steder kan skape konflikter med hensyn til optimale forvaltning av andre artsgrupper, men er uansett et viktig tiltak for å skape variasjon i landskapet. Beite i og ved våtmark vil kunne skape viktige mikrohabitater for kortlivde moser som i dag er svært sjeldne. For moser er dette særlig aktuelt for områdene 12, 23 (inkl. 21) og deler av 25. 4. Bevaring/fri utvikling av sump- og eller skogverdier der kontinuitetsavhengige arter tilsier dette. For moser er dette særlig aktuelt for områdene 11, 18, elvenære deler av 20, 22 og deler av 25.
ISSN 1893-2851 ISBN 978-82-8209-521-1 BioFokus-notat 2016-34