MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET OM VERNEPLAN FOR SKOG HØSTEN 2017 September 2017 1
1 FORSLAG Miljødirektoratet tilrår vern av 54 naturreservater i skog i medhold av naturmangfoldloven (lov om forvaltning av naturens mangfold). 34 av områdene er nye naturreservater, 20 av områdene er utvidelse av eksisterende naturreservater. For ett av områdene foreslås utvidelsen som endring av eksisterende verneforskrift. I tillegg tilrås en mindre endring i verneforskrift for et eksisterende naturreservat. 2 av områdene ligger på Statskog SF sin grunn i Aust-Agder fylke, i tillegg eier Statskog SF arealer i to av de andre områdene. Miljødirektoratet eier aktuelt areal i et av utvidelsesforslagene. De øvrige områdene inngår i ordningen med frivillig vern av privateid skog. Tilrådingen omfatter ca. 117,5 km 2 nytt verneareal, hvorav ca 71,4 km 2 er produktiv skog. Områdene som foreslås vernet er: 1. Strandaliane i Suldal kommune, Rogaland fylke 2. Utvidelse av Svingervann naturreservat i Kristiansand kommune, Vest-Agder fylke 3. Vassvann i Kristiansand kommune, Vest-Agder fylke 4. Heddeviksfjell i Bygland kommune, Aust-Agder fylke 5. Kviteflogi i Bygland kommune, Aust-Agder fylke 6. Rosstøl i Tvedestrand kommune, Aust-Agder fylke 7. Åslandsøya og Kjeøya i Åmli kommune, Aust-Agder fylke 8. Hækjenkleiv i Åmli kommne, Aust-Agder fylke 9. Utvidelse av Reismyr naturreservat i Åmli kommune, Aust-Agder fylke 10. Utvidelse av Vardeheia naturreservat i Åmli kommune, Aust-Agder fylke 11. Bjørnstadfjellet i Gjerstad kommune, Aust-Agder fylke 12. Fossbufjellet i Gjerstad kommune, Aust-Agder fylke 13. Langåsen i Flesberg og Rollag kommuner, Buskerud fylke 14. Surtebergflaget i Krødsherad kommune, Buskerud fylke 15. Utvidelse av Tronstad naturreservat i Lier kommune, Buskerud fylke 16. Utvidelse av Ramfoss naturreservat i Modum kommune, Buskerud fylke 17. Utvidelse av Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat i Sigdal, Rollag og Nore og Uvdal kommuner, Buskerud fylke 18. Utvidelse av Veikulåsen naturreservat i Gol kommune, Buskerud fylke 19. Utvidelse av Juvsåsen naturreservat i Sigdal kommune, Buskerud fylke 20. Utvidelse av Presteseter naturreservat i Hof og Sande kommuner, Vestfold fylke 21. Brånakollane (utvidelse av Brånakollene naturreservat) i Larvik kommune, Vestfold fylke 22. Fjærevardåsen i Larvik kommune, Vestfold fylke 23. Utvidelse av Vestfjella naturreservat i Halden kommune, Østfold fylke 24. Svantjern i Halden kommune, Østfold fylke 25. Prekestolen og Ryggevanna i Nittedal og Gjerdrum kommuner, Akershus fylke 26. Styggdalen i Nannestad og Lunner kommuner, Akershus og Oppland fylker 27. Utvidelse av Skotjernfjellet og Snellingsrøysene naturreservat i Nannestad og Lunner kommuner, Oppland og Akershus fylker 28. Rud i Enebakk kommune, Akershus fylke 29. Ertsrudberget i Nes og Sør-Odal kommuner, Hedmark og Akershus fylker 30. Skandøla i Hurdal kommune, Akershus fylke 31. Svendstuøyene i Stor-Elvdal kommune, Hedmark fylke 32. Utvidelse av Juvberget naturreservat i Åsnes kommune, Hedmark fylke 33. Høvringslia i Sel kommune, Oppland fylke 2
34. Solbrålia og Stordalsberget (utvidelse av Solbrålia naturreservat) i Nord-Fron kommune, Oppland fylke 35. Bjønnhaugen i Gjøvik og Nordre Land kommuner, Oppland fylke 36. Kalvberget i Østre Toten kommune, Oppland fylke 37. Paradiskollen i Lunner kommune, Oppland fylke 38. Breie i Etnedal og Nord-Aurdal kommuner, Oppland fylke 39. Utvidelse av Dokka naturreservat i Nordre Land kommune, Oppland fylke 40. Budeiberget i Nordre Land kommune, Oppland fylke 41. Øystre Slidreåne i Vestre Slidre og Øystre Slidre kommuner, Oppland fylke 42. Jøvika og Tønnerud i Gran kommune, Oppland fylke 43. Skavdalen i Inderøy kommune, Nord-Trøndelag fylke 44. Kammen og Kalddalen i Leksvik og Inderøy kommuner, Nord-Trøndelag fylke 45. Altskardet i Namdalseid kommune, Nord-Trøndelag fylke 46. Ferjlia i Verran kommune, Nord-Trøndelag fylke 47. Olsengelva i Namsos kommune, Nord-Trøndelag fylke 48. Storengvatna i Fosnes kommune, Nord-Trøndelag fylke 49. Kolåsen i Snåsa kommune, Nord-Trøndelag fylke 50. Folldalen i Høylandet kommune, Nord-Trøndelag fylke 51. Utvidelse av Lødding naturreservat i Namsos kommune, Nord-Trøndelag fylke 52. Utvidelse av Mjøsund naturreservat i Nærøy kommune, Nord-Trøndelag fylke 53. Utvidelse av Råbesdalen naturreservat i Høylandet kommune, Nord-Trøndelag fylke 54. Utvidelse av Almdalen-Ekorndalen naturreservat i Namsos og Overhalla kommuner, Nord-Trøndelag fylke 55. Endring i verneforskrift for Hemna naturreservat i Namsos og Namdalseid kommuner, Nord-Trøndelag fylke. 1.1 Hjemmelsgrunnlag Områdene foreslås vernet som naturreservat i medhold av naturmangfoldloven 34, 37 og 62. Vilkåret for å kunne opprette et naturreservat etter naturmangfoldloven 37 er at arealet enten inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, representerer en bestemt naturtype, på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, utgjør en spesiell geologisk forekomst eller har særskilt naturvitenskaplig verdi. Naturreservatene skal bidra til bevaringsmålene i naturmangfoldloven 33, blant annet bokstavene a (variasjonsbredden av naturtyper og landskap), b (arter og genetisk mangfold), c (truet natur og økologiske funksjonsområder for prioriterte arter), d (større intakte økosystemer, også slik at de kan være tilgjengelige for enkelt friluftsliv), e (områder med særskilte naturhistoriske verdier), g (økologiske og landskapsmessige sammenhenger nasjonalt og internasjonalt), h (referanseområder for å følge utviklingen i naturen). Verneområdene skal bidra til å oppfylle flere nasjonale mål som: - Eit representativt utval av norsk natur skal bevarast for kommande generasjonar. - Økosystema skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester. - Ingen trua arter og naturtyper skal utryddast, og utviklinga til truga og nær truga arter og naturtyper skal betras. Opprettelse av verneområdene bidrar til å nå internasjonale mål og forpliktelser, bl. a. nedfelt i konvensjonen for biologisk mangfolds artikkel 8 om et sammenhengende verneområdenettverk, jf også naturmangfoldloven 33 bokstav g. 3
Ved å verne disse naturområdene mot ulike typer inngrep, gir verneområdene også et positivt bidrag til det nasjonale og internasjonale målet om å stanse tapet av naturmangfold, jf. naturmangfoldloven 33 bokstav a, b og c. 1.2 Verneverdier, påvirkningsfaktorer og effekter av verneforslaget De foreslåtte verneområdene inkluderer viktige naturtyper og et stort antall truede og nær truede arter. Skogområdene i denne tilrådingen omfatter både områder der ulike utforminger av barskog er dominerende, og områder med stort innslag av edellauvskog med stor variasjonsbredde i naturtyper og stort artsmangfold. Arealmessig er noen av områdene små, men har likevel høg verneverdi ved at de omfatter sjeldne og truede naturtyper med et høgt biologisk mangfold. Opprettelsen av verneområdene er med på å bidra til å sikre et nettverk av viktige leveområder for naturmangfoldet i norske skogøkosystem. I denne verneplanen er verneverdiene for mange av områdene knyttet til stor variasjon i barskogtyper, særlig gammel og urskogpreget skog. Det er gjort funn av flere arter av nasjonal interesse i områdene. Kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet i verneforslag er innhentet i ulike registreringer og kartlegginger som ledd i skogvernarbeidet, blant annet dokumentasjon i Lokalitetsdatabase for skogområder. De viktigste påvirkningsfaktorene på verneverdiene i skogområdene som foreslås vernet er generelt hogst og ulike typer utbygginger, eksempelvis veibygging, hyttebygging og utbygging av vindkraft, vannkraft og kraftlinjer. Vern av de foreslåtte områdene skal gjennom bestemmelser om slike tiltak sikre arealer med viktige vernekvaliteter og bidra til dekning av viktige mangler ved skogvernet. Områdene vil bidra til langsiktig og effektiv bevaring av levested for at stort antall truede arter, og dermed redusere den samlede belastningen på arter som har risiko for å dø ut. Verneforskriftene åpner for at flere pågående aktiviteter kan videreføres. Tiltak som isolert sett vurderes å ha liten betydning for verneformålet, kan i sum og over tid medvirke til at verneverdiene forringes. For enkelte aktiviteter vil det derfor i tråd med prinsippene om samlet belastning være restriksjoner, slik at naturverdiene får en økt beskyttelse. Dette er også i tråd med prinsippene om miljøforsvarlige teknikker og lokalisering, samt miljøforringer betaler der hvor det ut fra hensynet til verneverdiene er fastsatt bestemmelser om blant annet ferdsel og infrastrukturtiltak. Ut fra dagens kunnskap om arter og naturtyper i områdene vil de aktivitetene som i henhold til verneforskriftene kan videreføres, med liten grad av sannsynlighet ha vesentlig negativ innvirkning på disse artene, naturtypene og landskapselementene. Vernebestemmelsene tillater likevel ikke vesentlige inngrep i områdene. Miljødirektoratet vurderer det slik at vernet med stor grad av sannsynlighet vil føre til en positiv utvikling for artene og naturtypene, jf. naturmangfoldloven 4 og 5. Miljødirektoratet anser at kunnskapsgrunnlaget er i tråd med kravet i naturmangfoldloven 8. Miljødirektoratet har ut fra en føre-var-tilnærming i verneforslaget vektlagt muligheten for flere påvirkninger av samme slag, eller en kombinasjon av flere ulike påvirkningsfaktorer (samlet belastning). Det foreligger ellers etter Miljødirektoratets oppfatning tilstrekkelig kunnskap om naturmangfoldet, påvirkningsfaktorer og effekten av vernet. Føre-var-prinsippet tillegges derfor ikke ytterligere vekt i denne saken. For nærmere beskrivelse av verneverdier, påvirkningsfaktorer og effekter av verneforslaget, jf. naturmangfoldloven kapittel II, vises det til omtalen av det enkelte verneområde i kapittel 8. 4
1.3 Andre interesser Historisk har skogene blitt utnyttet i ulik grad til bl.a. skogsdrift, beite, jakt og friluftsliv. Det er ikke aktuelt at skogbruk skal fortsette i områder som vernes som naturreservater, men aktiviteter som f.eks. utmarksbeite, jakt, fiske og friluftsliv vil i stor grad kunne fortsette som tidligere. Det går eksisterende veier inn i noen av de foreslåtte verneområdene, og det inngår eksisterende kraftledninger i flere av områdene. Det er ikke kjent utnyttbart vindkraft- eller vannkraftpotensiale i noen av områdene. Kraftlinjer som krysser foreslåtte verneområder er omtalt under det enkelte område, og det er i verneforskriftene tatt inn standardbestemmelser som åpner for vedlikehold, oppgradering mv. av eksisterende kraftlinjer. Det er registrert mineralforekomster i noen av områdene, men det er ikke er meldt inn interesse rundt utnyttelse av disse innenfor noen av verneforslagene.. Verneforslagene berører areal i 4 reinbeitedistrikt i Nord-Trøndelag fylke. Generelt anfører reinbeitedistriktene at vern er en fordel for reindriftens ressursgrunnlag, idet reindriften er presset av mange utbyggingstiltak, og vern gir arealmessig forutsigbarhet. Samtidig mener reinbeitedistriktene at reindrift bør være et generelt unntakspunkt i forskriftene. Det vises til protokoller og de øvrige anmerkninger fra distriktene. 1.4 Planstatus Alt areal i denne verneplanen er avsatt som LNF-områder i de respektive kommuners kommuneplaner. 2 SAKSBEHANDLING 2.1 Generell bakgrunn Vern av skog har i lang tid vært en viktig del av verneplanarbeidet i Norge. Det systematiske arbeidet med vern av barskog ble påbegynt i 1988. Grunnlaget for skogvernarbeidet har vært bl.a. St.meld. nr. 68 (1980-81) Vern av norsk natur, St.meld. nr 46 (1988-89) Miljø og utvikling, St.meld. nr. 40 (1994-95) Opptrapping av skogvernet fram mot år 2000. Et viktig politisk grunnlag for dagens arbeid for økt skogvern er bl.a. St.meld. nr. 25 (2002-2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, hvor det ble lagt fram en strategi for økt skogvern. Meld. St. 14 (2015-2016) Natur for livet legger opp til en videreføring av det langsiktige arbeidet med skogvern, herunder økt frivillig skogvern. Stortinget behandlet meldingen 23. mai 2016, og ba regjeringen sette et mål om vern av både offentlig eid skog og frivillig vern av privateid skog til 10 pst. av skogarealet. Viktige naturfaglige evalueringer som ligger til grunn for prioriteringene i skogvernarbeidet er NINA rapport 54/2002, NINA rapport 535/2010 og NINA rapport 1352/2017. 2.2 Saksbehandlingsprosesser Områdene som foreslås vernet har ulik historikk og har vært knyttet til ulike verneprosesser. 2.3 Frivillig skogvern på privateid grunn Ved frivillig skogvern tilbyr skogeierne aktuelle skogarealer for vern. Grunneierne oversender tilbud om vern til vedkommende fylkesmann. Det blir foretatt naturfaglige registreringer og utarbeidet skogtakster for de områdene der det er behov for det. På grunnlag av tilbud og de 5
naturfaglige registreringene utarbeider fylkesmannen forslag til avgrensning av verneområdet. På grunnlag av tilbud og mal for verneforskrift for naturreservater utarbeider fylkesmannen forslag til verneforskrift som blir oversendt grunneierne for kommentarer. Det blir avholdt møter/befaringer der forslaget diskuteres nærmere. Miljødirektoratet oppnevner en skogsakkyndig som får i mandat å forhandle med grunneierne/grunneiernes representant. Ved enighet blir det utarbeidet avtale der erstatningssum, forslag til verneforskrift og avgrensning av verneområdet blir avklart. Fra avtaletidspunkt og fram til vernevedtak gjelder en vederlagsordning. Utbetaling av erstatningsbeløp skjer når vernevedtak er fattet. De områdene som foreslås vernet gjennom frivillig vern, er ikke en del av en samlet verneplan. Felles for disse områdene er at de bygger på tilbud om frivillig vern fra de berørte grunneierne. I tabellen nedenfor er angitt tidspunkt for ulike stadier i verneprosessen for de ulike områdene. Navn Tilbudsår Oppstart Høring FMs tilråding Strandaliane 2014 02.03.2017 06.04.2017 01.08.2017 Svingervann (utv) 2015 27.03.2017 12.05.2017 16.07.2017 Vassvann 2016 27.03.2017 12.05.2017 16.07.2017 Heddeviksfjell 2017 27.03.2017 12.05.2017 16.07.2017 Kviteflogi 2017 27.03.2017 12.05.2017 16.07.2017 Rosstøl 2016 27.03.2017 12.05.2017 16.07.2017 Åsl.øya-Kjeøya 2016 27.03.2017 12.05.2017 16.07.2017 Hækjenkleiv 2016 27.03.2017 12.05.2017 16.07.2017 Reismyr (utv) 2016 27.03.2017 12.05.2017 16.07.2017 Vardeheia (utv) 2015 27.03.2017 12.05.2017 16.07.2017 Langåsen 2015 31.03.2017 02.05.2017 07.08.2017 Surtebergflaget 2015 31.03.2017 02.05.2017 07.08.2017 Tronstad (utv) 2011 31.03.2017 02.05.2017 07.08.2017 Ramfoss (utv) 2012 31.02.2017 02.05.2017 07.08.2017 Trillem.-Rol.fj.(utv)2017 31.03.2017 02.05.2017 07.08.2017 Juvsåsen (utv) 2015 31.03.2017 02.05.2017 07.08.2017 Veikulåsen (utv) 2014 31.03.2017 02.05.2017 07.08.2017 Brånakollene (utv) 2016 22.02.2017 22.05.2017 21.07.2017 Fjærevardåsen 2016 22.02.2017 22.05.2017 21.07.2017 Presteseter (utv) 2016 06.02.2017 12.06.2017 07.08.2017 Vestfjella (utv) 2016 30.03.2017 12.05.2017 25.07.2017 Svantjern 2014 30.03.2017 12.05.2017 25.07.2017 Prekest. og Ryggev.2016 14.03.2017 25.04.2017 08.08.2017 Styggdalen 2016 14.03.2017 25.04.2017 08.08.2017 Skotj.fj.og Sn.r.(utv)2016 14.03.2017 25.04.2017 08.08.2017 Rud 2016 14.03.2017 25.04.2017 08.08.2017 Ertsrudberget 2016 14.03.2017 25.04.2017 08.08.2017 Skandøla 2016 14.03.2017 25.04.2017 08.08.2017 Svendstuøyene 2014 31.01.2017 16.03.2017 30.06.2017 Juvberget (utv) 2016 31.01.2017 20.03.2017 30.06.2017 Høvringslia 2010 29.03.2017 29.05.2017 30.08.2017 Solbrålia og St.d.b.2015 29.03.2017 29.05.2017 30.08.2017 Bjønnhaugen 2015 29.03.2017 29.05.2017 30.08.2017 Kalvberget 2016 29.03.2017 29.05.2017 30.08.2017 Paradiskollen 2016 29.03.2017 29.05.2017 30.08.2017 6
Breie 2014 29.03.2017 29.05.2017 30.08.2017 Dokka (utv) 2016 29.03.2017 29.05.2017 30.08.2017 Budeiberget 2016 29.03.2017 29.05.2017 30.08.2017 Øystre Slidreåne 2017 29.03.2017 29.05.2017 30.08.2017 Jøvika og Tønnerud 2017 29.03.2017 29.05.2017 30.08.2017 Skavdalen 2015 06.03.2017 06.04.2017 01.08.2017 Kammen og Kaldd.2012 06.03.2017 06.04.2017 01.08.2017 Altskardet 2016 06.03.2017 06.04.2017 01.08.2017 Ferjlia 2016 06.03.2017 06.04.2017 01.08.2017 Olsengelva 2016 06.03.2017 06.04.2017 01.08.2017 Storengvatna 2015 06.03.2017 06.04.2017 01.08.2017 Kolåsen 2016 06.03.2017 06.04.2017 01.08.2017 Folldalen 2016 06.03.2017 06.04.2017 01.08.2017 Lødding (utv) 2016 06.03.2017 06.04.2017 01.08.2017 Mjøsund (utv) 2015 06.03.2017 06.04.2017 01.08.2017 Råbesdalen (utv) 2016 06.03.2017 06.04.2017 01.08.2017 2.4 Vern av skog på arealer eid av Statskog SF og Opplysningsvesenets fond Ved behandling av Innst. S. nr.150 (2001-2002) gikk Stortingets flertall inn for at Statskog SFs arealer skal brukes aktivt for å øke skogvernet i Norge. St. meld. nr. 25 (2002-2003) slår også fast at Regjeringen vil gjennomføre nye konkrete vurderinger av Statskog SFs og Opplysningsvesenets fonds skogarealer for å identifisere aktuelle verneområder. Denne tilrådingen omfatter vern av to områder som ligger på grunnen til Statskog SF i Gjerstad kommune i Aust-Agder fylke. I tillegg er det er noe areal på statsallmenning og statskog i områdene Skavdalen og Kammen og Kalddalen, mens Miljødirektoratet eier utvidelsesarealet i Almdalen-Ekorndalen naturreservat. Navn Oppstart Høring FMs tilråding Bjørnstadfjellet 27.03.2017 12.05.2017 16.07.2017 Fossbufjellet 27.03.2017 12.05.2017 16.07.2017 2.5 Saksgang Områdene i denne verneplanen har hatt ulik saksbehandling fram til tilrådningen. Område 1 er et område i Rogaland fylke tilbudt for frivillig vern. Områdene 2 12 er områder fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder har hatt på felles høring. 9 av områdene omfattes av ordningen med frivillig vern av skog, mens to av områdene ligger på grunnen til Statskog SF. Tre av områdene er utvidelser av eksisterende naturreservater. Områdene 13 19 ligger i Buskerud fylke, og alle bygger på tilbud om frivillig vern fra de berørte grunneierne. Områdene er en del av en samlet verneplan og har vært på felles høring. Fem av områdene er utvidelser av eksisterende naturreservater. Områdene 20 22 er tre områder i Vestfold fylke som alle bygger på tilbud om frivillig vern. To av områdene er utvidelser av eksisterende naturreservater. Områdene 23 24 er to frivillig vern-områder i Østfold fylke som har vært på felles høring. Er av områdene er utvidelse av eksisterende naturreservat. Områdene 25 31 er 6 frivillig vern områder i Akershus fylke som har vært på felles høring. 7
Tre av områdene omfatter også noe areal som går inn i nabofylker. To av områdene er utvidelser av eksisterende naturreservater. To av områdene ligger innenfor markalovens geografiske virkeområde. Områdene 31 32 er to frivillig vern-områder i Hedmark fylke som har vært på separat høring. Det ene er utvidelse av eksisterende naturreservat. Områdene 33 42 er 10 områder i Oppland fylke som har vært på felles høring. Alle områdene er framkommet gjennom ordningen med frivillig vern av skog. Områdene 43 54 er 14 områder i Nord-Trøndelag fylke. Det er noe areal på statsallmenning og statskog i områdene Skavdalen og Kammen og Kalddalen, mens Miljødirektoratet eier utvidelsesarealet i Almdalen-Ekorndalen naturreservat. For øvrig omfattes områdene av ordningen med frivillig vern av skog. Fire av områdene er utvidelser av eksisterende naturreservater. Område 55 er tilråding om en mindre endring i verneforskriften for Hemna naturreservat i Namdalseid og Namsos kommuner. 2.6 Konsultasjoner med Sametinget Alle områder i Nord-Trøndelag fylke omfattes av konsultasjonsordningen mellom Staten og Sametinget i verneprosesser. Det er gjennomført konsultasjoner med alle berørte reinbeitedistrikter. Sametinget anser det ikke som påkrevd at Sametinget og Miljødirektoratet konsulterer om verneforslagene forutsatt at det gjøres mindre endringer i to av de foreslåtte verneforskiftene. 3 VIKTIGE ENDRINGER UNDER BEHANDLINGEN AV VERNEPLANEN 3.1 Navn Det er under høringene kommet innspill som foreslår endring av navn for noen av områdene. Skrivemåten tilrås endret for følgende områder: Storebølingen og Surtebergflaget naturreservat endres til Surtebergflaget naturreservat. Prekestolen og Ryggevannene naturreservat endres til Prekestolen og Ryggevanna naturreservat. Ruud naturreservat endres til Rud naturreservat. Svendstuøyene: Stedsnavntjenesten har bedt Kartverket om å reise formell navnesak for å få avklart skrivemåten. Alteskardet naturreservat endres til Altskardet naturreservat. Kammen-Kaldal naturreservat endres til Kammen og Kalddalen naturreservat Fergeli naturreservat endres til Ferjlia naturreservat. 3.2. Avgrensning Med bakgrunn i vurdering av høringsuttalelser, tilrås det enkelte grensejusteringer for følgende områder: Utvidelse av Vardeheia naturreservat: En trekant i nordvest og et mindre område i sørvest er tatt med etter høringen. Utvidelse av Brånakollene naturreservat: Etter høringen er det gjort noen mindre justeringer i vernekartet for Brånakollane naturreservat. Grensemerkene i det eksisterende reservatet er nå registrert med GPS og innarbeidet i det nye forslaget til vernekart. Vernekartet fra 1980 har ikke stemt overens med boltingen i marka og har avgrenset et større areal enn boltene tilsier. Endringen har medført at arealet er ca. 392 dekar. Det vil si en endring på ca. 8 dekar. 8
Utvidelse av Presteseter naturreservat: Etter høringen er det gjort noen mindre justeringer i vernekartet. Jordskifteretten gjennomførte en grensegang med merking av eksisterende Presteseter naturreservat i 2005, og denne innmålingen er lagt til grunn i det nye vernekartet, slik at merkingen i marka samsvarer med grensene på kartet. Det har medført en endring i reservatets størrelse på ca 25 dekar. Prekestolen og Ryggevanna: Avgrensingen mot Prekestolen naturreservat ble etter ønske fra grunneierne utvidet etter høringsforslaget, slik at den omfatter eiendom 35/1 i Nittedal kommune. Skandøla: Strekningen av traktorveien inn til snuplassen tilrås tatt ut av verneforsalget slik at dagens bruk kan opprettholdes. Ellers gjelder at det er foretatt mindre grenseendringer i flere av områdene for å tilpasse vernegrensen til eksisterende veier, eiendomsgrenser og dyrkamark. 3.3 Verneforskriftene Det er etter høringen foretatt noen mindre endringer i forslagene til verneforskrifter. Dette skyldes dels tilpasning til naturmangfoldloven og til mal for naturreservater, dels kommentarer i innkomne høringsuttalelser og et generelt ønske om at forskriftene blir mest mulig like for forhold som gjelder samme tema. Ved større utvidelser av eksisterende naturreservater, tilrås verneforskriften opphevet og erstattet med en ny som omfatter hele området. Miljødirektoratat vurderer at endringene ikke har betydning for avtalene om frivillig vern som er inngått med grunneiere. 4 OPPHEVING OG ENDRING AV TIDLIGERE VERNEVEDTAK Følgende eksisterende vernevedtak foreslås opphevet som følge av den nye verneplanen: 1. Forskrift 10.06.2005 nr. 564 om verneplan for barskog, vedlegg1, fredning av Svingervann naturreservat, Kristiansand og Songdalen kommuner, Vest-Agder. 2. Forskrift 10.10.1986 nr. 1962 om vern for Reismyr naturreservat, Åmli kommune, Aust-Agder. 3. forskrift 16.12.2011 nr. 1287 om vern av Vardeheia naturreservat, Åmli kommune, Aust-Agder. 4. Forskrift 14.02.2014 nr. 157 vedlegg 17, Veikulåsen naturreservat, Gol kommune, Buskerud. 5. Forskrift 28.04.1986 nr. 957 om Tronstad naturreservat, Lier kommune, Buskerud. 6. Forskrift 13.12.2002 nr. 1536 om Ramfoss naturreservat, Modum kommune, Buskerud. 7. Forskrift 11.12.2015 nr. 1520 vedlegg 30, Juvsåsen naturreservat, Sigdal kommune, Buskerud. 8. Forskrift 13.06.1980 nr. 8 om fredning for Brånakollene naturreservat, Hedrum kommune, Vestfold. 9. Forskrift 10. juni 2005 nr. 567 om verneplan for barskog, vedlegg 4, fredning av Presteseter naturreservat, Sande og Hof kommuner, Vestfold. 10. forskrift av 11.12.2015 nr. 1518 om vern av Vestfjella naturreservat, Aremark og Halden kommuner. 11. Forskrift av 20.03.2015 nr. 236 om vern av Prekestolen naturreservat, Gjerdrum og Nittedal kommuner, Akershus. 9
12. Forskrift 20.03.2015 nr. 239 om vern av Snellingsrøysene naturreservat, Nannestad og Lunner kommuner, Akershus og Oppland. 13. Forskrift 13.12.2002 nr. 1539 om verneplan for barskog i Øst-Norge, vedlegg 27, fredning av Skotjernfjellet naturreservat, Lunner og Nannestad kommuner, Oppland og Akershus. 14. Forskrift 11.12.2015 nr. 1511 om vern av Juvberget naturreservat, Åsnes kommune, Hedmark. 15. Forskrift 11.12.2015 nr. 1513 om vern av Solbrålia naturreservat i Sør-Fron kommune, Oppland. 16. Forskrift 25.01.2013 nr. 98 om vern av Dokka naturreservat, Nordre Land kommune, Oppland. 17. Forskrift 11.12.2015 nr. 1495 om vern av Lødding naturreservat, Namsos kommune, Nord-Trøndelag. 18. Forskrift 16.12.2011 nr. 1293 om vern av Mjøsund naturreservat, Nærøy kommune, Nord-Trøndelag. 19. Forskrift 17.12.2010 nr. 1621 om vern av Råbesdalen naturreservat, Høylandet kommune, Nord-Trøndelag. 20. Forskrift 16.12.2011 nr. 1290 om vern av Almdalen-Ekorndalen naturreservat, Overhalla og Namsos kommuner, Nord-Trøndelag. Følgende eksisterende vernevedtak foreslås endret som følge av den nye verneplanen: 1. Forskrift 05.12.2008 nr. 1302 om verneplan for skog. Fredning av Trillemarka- Rollagsfjell naturreservat, Sigdal, Rollag og Nore og Uvdal kommuner, Buskerud. 2. Forskrift 16.12.2016 nr. 1614 om vern av Hemna naturreservat, Namsos og Namdalseid kommuner, Nord-Trøndelag. 5 FORVALTNING, ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER Miljødirektoratet avgjør hvem som skal være forvaltningsmyndighet for det enkelte område. Naturreservatene som foreslås vernet er små verneområder, som det i regjeringsplattformen er lagt til grunn skal forvaltes av kommunene. De kommunene som ønsker det, vil følgelig kunne få forvaltningsmyndighet for de aktuelle områdene. Dersom aktuelle kommuner ikke ønsker slik myndighet vil forvaltningsmyndigheten ligge hos Fylkesmannen. Kostnader til merking av grenser, oppsyn m.m. vil dekkes innenfor ordinære budsjettposter. Alle kommuner fikk høsten 2014 tilbud om å ta over forvaltningsansvaret for mindre verneområder (områder forvaltet av Fylkesmannen). Miljødirektoratet har delegert forvaltningsmyndighet til alle kommuner som takket ja og aksepterte forutsetningene som lå til grunn for tilbudet. Tilbudet omfattet ikke verneområder som strekker seg over flere kommuner, hvor det er lagt til grunn at aktuelle kommuner vil få tilbud når det er tatt stilling til fremtidig kommunestruktur gjennom regjeringens arbeid med kommunereformen. Aktuelle kommuner vil få tilbud om delegering av forvaltningsmyndighet for nye områder som opprettes som del av dette vernevedtaket, og som i sin helhet ligger innenfor kommunen. For eksisterende verneområder som nå utvides, endres forvaltningsmyndigheten ikke. 10
6 HØRING AV VERNEFORSLAGET Under omtalen av hvert enkelt område i kap. 8 framgår det hvilke lokale/regionale og sentrale høringsparter som har hatt verneforslagene til uttalelse. Berørte grunneiere, rettighetshavere, kommuner, fylkeskommuner og andre fylkesinstanser, samt aktuelle lokale og regionale organisasjoner har hatt verneforslagene på høring. Sentrale høringsinstanser som har hatt verneforslagene til uttalelse (det vil være noen variasjoner i om alle disse sentrale høringsinstansene har fått alle verneforslagene på høring): Statens landbruksforvaltning, Statens navnekonsulenter, Språkrådet, Vegdirektoratet, Norges Luftsportforbund, Forsvarsbygg, Statens vegvesen, NSB hovedadm., Jernbaneverket, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kommunenes sentralforbund, Statens Kartverk, Riksantikvaren, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges Geologiske Undersøkelser, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Telenor, Oljedirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norges Skogeierforbund, Norskog, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, NHO Reiseliv, Norsk Industri, Norges Naturvernforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, WWF-Norge, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges handicapforbund, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norges Naturvernforbund,Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, SABIMA, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Universitets naturhistoriske museer og botanisk hage, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Vitenskapsmuseet, NTNU Ringve botaniske have, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Villreinrådet i Norge. Høringsuttalelser fra viktige eller spesielt berørte instanser: Forsvarsbygg har ingen merknader til planavgrensningen i sakene. De har derimot en støttende kommentar til forslag til verneforskrifter som inneholder et unntak: Bestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: -Landing og start med Forsvarets luftfartøy. Forsvarsbygg understøtter at dette unntaket for Forsvarets luftfartøy inngår i verneforskriftene, ettersom det dermed blir et tydeligere samsvar med unntaket for militær operativ virksomhet: Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse- politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet Militær operativ virksomhet i lufta omfatter også den treningsvirksomhet som er nødvendig for at Luftforsvarets enheter til enhver tid skal ha den beredskap og kompetanse som politiske myndigheter krever. Luftoperativ virksomhet må være beordret av operativ myndighet/ Forsvarets operative hovedkvarter. Det alt vesentligste av Luftforsvarets flyvninger vil være av operativ karakter. Kartverket påpeker at datasettet for naturvernområder og forslag til verneområder, inngår fra 1. januar 2015 i det offentlige kartgrunnlag, jf. plan- og bygningsloven 2-2 og kart- og planforskriften kapittel 2. Det offentlige kartgrunnlaget skal danne kunnskapsgrunnlag for avgjørelser etter plan- og bygningsloven. Kartverket forutsetter at kartet over verneområdet utarbeides i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon mv. som finnes på nevnte nettsted. 11
Videre forutsetter kartverket at vernemyndigheten melder inn navnene på de respektive naturreservatene til Kartverket for registrering i Sentralt stadnamnregister. Språkrådet mener man generelt bør bruke og i stedet for i navn for verneområdene. Uttalelser fra språkrådet er gjengitt under det enkelte område der dette er aktuelt. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sine merknader til enkeltområder er gjengitt under hvert enkelt område. Det samme gjelder merknader fra Statnett. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard peker generelt på viktigheten av å ivareta hensynet til mineralressursene i verneprosessen for å unngå båndlegging av mineralressurser innenfor verneområdet og restriksjoner og/eller begrensninger på uttak av mineralressurser utenfor verneområdet. Merknader til enkeltområder er gjengitt under hvert enkelt område. Landbruksdirektoratet uttaler at det ikke går fram av høringsdokumentet om og i tilfelle hvordan de forslåtte verneområdene i dag nyttes i landbrukssammenheng. Landbruksdirektoratet antar at beiting er den mest påregnelige landbruksmessige utnyttelsen av disse områdene. I og med at beiting stort sett fortsatt skal kunne skje i de foreslåtte verneområdene, vil Landbruksdirektoratet be om at det også tas inn i vernebestemmelsene at det må kunne settes ut saltsteiner i områdene, og at det må kunne søkes om tillatelse til motorisert ferdsel i forbindelse med slik utsetting. Dersom ikke beitedyra har tilgang til saltsteiner i beiteområdet kan de få mangelsykdommer. Utsetting av saltsteiner har derfor en klar betydning for dyrevelferden. De ber om at det i verneforskriften tas inn hvordan og hvor melding om uttransport av syke og/eller skadde beitedyr skal skje, og gjør oppmerksom på at det må være mulig å sende slik melding også utenom ordinær arbeidstid. Det går ikke alltid klart fram av forslaget til verneforskrift at det kan søkes om tillatelse til oppsetting av gjerder (i tilknytning til beitebruk) eller vedlikehold av disse. Heller ikke at det kan søkes om tillatelse til nødvendig motorferdsel i den forbindelse, og ber om at det åpnes for slike tiltak i forskriften. Norsk organisasjon for terrengsykling er positive til vern, men ber om at verneforskriftene tillater sykling på eksisterende stier. Avvik fra friluftslovens hovedregel bør bare skje der reelle, faktabaserte og tungtveiende vernehensyn tilsier dette. 7 GENERELLE MERKNADER TIL VERNEFORSLAGET Høringsuttalelsene er oppsummert i kap. 8 under omtalen av hvert enkelt område. Under dette kapitlet tas opp uttalelser om generelle forhold knyttet til verneforslagene. 7.1 Miljødirektoratets kommentarer til generelle merknader til avgrensningen Ved frivillig vern, setter eiendomsforholdene rammer for hvordan verneområdene kan arronderes. I noen tilfeller er det ikke mulig å få med alt areal som har vernekvaliteter. Det kan skyldes at grunneiere ikke ønsker å tilby arealer for frivillig vern, eller at tilbud ikke omfatter alt areal med vernekvaliteter. Det har skjedd flere ganger at arbeid med utvidelser er gjenopptatt som følge av seinere tilbud. Formålet med vern av de foreslåtte naturreservatene er å ta vare på både typiske skogområder og spesielle/sjeldne/truede elementer i skognaturen. Særlig på deler av Østlandet vil det være nødvendig å verne skogarealer med begrensa verneverdier dersom det skal kunne oppnås et mest mulig representativt skogvern, da skogbruksaktiviteten har vært omfattende her over lang tid. På sikt vil vernekvalitetene i disse områdene bygge seg opp igjen. 12
7.2 Miljødirektoratets kommentarer til verneforskriftene Miljødirektoratets gjennomgang av innholdet i verneforskriftene og kommentarer til noen av de temaer som er tatt opp i høringene. Forskriftenes innhold Miljødirektoratet understreker betydningen av at en både ved utforming av verneforskrifter og forvaltning av områdene, herunder dispensasjonspraksis, legger til grunn et langsiktig perspektiv. Tiltak som isolert sett vurderes å ha liten betydning for verneformålet, kan i sum og over tid medvirke til at naturkvalitetene forvitrer. Det er også viktig at den økosystemtilnærmingen som er lagt til grunn i skogvernet reflekteres. Verneforskriftene innebærer vern av all vegetasjon og alt dyreliv. Det er likevel åpnet for jakt, fiske og sanking av bær og matsopp. Ulike tiltak som kan endre naturmiljøet er forbudt. Dette innbefatter anlegg av ulike slag (midlertidige eller faste), men også tiltak som for eksempel drenering, kalking og gjødsling. For enkelte områder er det i verneforskriften åpnet for visse typer anlegg etter søknad. Verneforskriftene innebærer et generelt hogstforbud, men det kan etter søknad gis tillatelse til hogst av etablerte plantefelt. I tilfeller der det ikke er aktuelt å ta ut plantede trær på kort sikt, kan det etter søknad gis tillatelse til en begrenset skjøtsel. Motorferdsel er forbudt, men forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til nødvendig motorferdsel i forbindelse med spesielt nevnte formål. Det understrekes at regelen om nødvendig motorferdsel skal håndheves strengt. Motorferdsel i tilknytning til militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, og gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten er tillatt. Dette gjelder ikke for øvingsvirksomhet i tilknytning til slike formål. Det er gjort en vurdering for hvilke områder det er aktuelt med en egen dispensasjonshjemmel for øvingsvirksomhet. Utgangspunktet har vært at det ikke er aktuelt å åpne for dette i små verneområder og verneområder som på grunn av sin topografi er lite egnet til slike aktiviteter. Vedlikehold av eksisterende veier, anlegg, herunder bygninger og eventuelt andre installasjoner som er i bruk på vernetidspunktet, er tillatt. Med vedlikehold menes opprettholdelse av den standard veien, bygningen, anlegget etc. hadde på vernetidspunktet. Vedlikehold omfatter ikke nybygging, oppgradering eller utvidelse. Vedlikehold av for eksempel vei omfatter således tiltak eller arbeid for å holde veien ved like eller opprettholde samme standard som på vernetidspunktet, uten at den endrer karakter. Miljødirektoratet vil ikke tilrå at verneforskriften henviser til vegklasser, da slike standarder kan endres over tid, men tilrår å opprettholde formuleringen om standard på vernetidspunktet. Tiltak som påføring av nytt grusdekke, grøfterensk, skifte av stikkrenner og lignende anses som vedlikehold. Motorferdsel i forbindelse med vedlikehold kan tillates etter søknad, og skal fortrinnsvis skje på snødekt mark. Miljødirektoratet vil påpeke at restriksjonsnivået ikke er særlig forskjellig mellom de ulike områdene som her foreslås vernet, men da verneforskriftene for områdene er framkommet gjennom forhandlinger mellom de respektive fylkesmennene og grunneierne, vil det måtte aksepteres at det blir enkelte forskjeller i utformingen av forskriftene. For de områdene der eksisterende verneområder inngår i verneforslagene, vil ny verneforskrift omfatte hele området. For disse arealene vil det kunne medføre større endringer i forhold til eksisterende 13
verneforskrift. For noen områder med mindre utvidelser, opprettholdes eksisterende bestemmelser, som også vil gjelde for utvidelsesarealet. Miljødirektoratet vurderer at mal for verneforskrifter for naturreservater ivaretar avveiningen mellom brukergruppene og de overordnete vernehensyn på en god måte. Navn Kartverket forutsetter at vernemyndigheten melder inn navnet på nye naturreservat til Kartverket for registrering i Sentralt stedsnavnregister (SSR) når vernevedtak er gjort, jf. 15 i lov om stadnamn av 18. mai 1990 nr. 11. Kartverket forutsetter dessuten at kart over verneområdene produseres i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon. Språkrådet viser til at offentlige instanser er bundet til skrivemåten i sentralt stedsnavnsregister. For å kunne bruke annet navn, er det behov for å reise formell navnesak. Når det gjelder de endelige vernekartene, vil de bli produsert i tråd med gjeldende praksis. Når det gjelder innmelding av navn på nye verneområder i Sentralt stedsnavnregister, vises til kommentarene fra Klima- og miljødepartementet i foredrag til kgl. res. i desember 2015. Departementet viser til «at Kartverket gjøres kjent med nye vernevedtak gjennom brev fra Klima- og miljødepartementet for å tinglyse vernevedtakene på berørte eiendommer. Da Kartverket også er ansvarlig for Sentralt stedsnavnregister, må det forutsettes at Kartverket samtidig sørger for innmelding til Sentralt stedsnavnregister.» Motorferdsel Generelt skal muligheter for bruk av motorferdsel i verneområder vurderes etter søknad. Miljødirektoratet vil understreke at motorisert uttransport av storvilt (elg og hjort) i utgangspunktet enten skal foregå manuelt eller ved bruk av lett beltekjøretøy hjemlet i 6. Med lett beltekjøretøy i denne sammenheng menes mindre beltekjøretøy som f.eks. elgtrekk, jernhest og beltegående ATV. En eventuell tillatelse til bruk av annet motorkjøretøy enn nevnt over, hjemlet i 7, skal vurderes nøye. Det reelle behovet, samt mulige påvirkninger på naturmiljøet skal vurderes. Forvaltningsmyndigheten kan i sin søknadsbehandling knytte tillatelsen til bestemte traseer. Dette vil særlig være aktuelt for uttransport av elg fra bakenforliggende områder. Det kan også innvilges flerårige dispensasjoner. I områder med hytter er hovedregelen at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til transport av ved, materialer og utstyr på snødekket mark etter 7. Slike tillatelser bør normalt styres til fastlagte trasèer. Fastsetting av trasè bør gjøres ved søknadsbehandling eller som en del av utarbeidelse av forvaltningsplan. Motorisert transport i forbindelse med vedlikehold bør skje på snødekt mark med bruk av snøscooter. I unntakstilfeller kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til barmarkskjøring for transport av materialer til vedlikehold. Dette bør normalt være vedlikeholdsbehov av akutt karakter. I verneforskriftenes 7 er det åpnet for at det etter søknad kan gis dispensasjon til bruk av motorferdsel knyttet til ulike formål. Der hvor bestemmelsene ikke spesifiserer om slik transport skal skje med beltekjøretøy på snødekt mark, med lufttransport eller på barmark, skal det ved vurderingen av den enkelte dispensasjonssøknad legges til grunn at transporten fortrinnsvis bør skje med beltekjøretøy på snødekt mark eller med lufttransport. Transport på barmark er kun aktuelt når transport med beltekjøretøy på snødekt mark eller lufttransport er 14
vanskelig gjennomførbart og forøvrig når det er spesielle forhold som tilsier det, og forutsetter at slik transport er vurdert å kunne gjennomføres uten skader på viktige verneverdier, naturtyper eller leveområder for arter. Kraftlinjer I områder med eksisterende energi- og kraftanlegg er utgangspunktet at anlegget skal kunne drives og vedlikeholdes på en sikkerhetsmessig og økonomisk forsvarlig måte. Forskriftsmalene har standardbestemmelser som åpner for drift og vedlikehold av anlegg, og motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på kraftlinjer. Forskriftsmalen fastsetter søknadsplikt for motorferdsel utover dette. Dette for at forvaltningsmyndigheten blant annet skal ha mulighet til å kunne styre hvilke typer kjøretøy som benyttes og til hvilken tid eller etter hvilken trasé kjøringen skal skje. Dispensasjonsordninger tas ikke inn for å hindre nødvendige tiltak eller nødvendig kjøring, men fordi det i enkelte sårbare områder er ønskelig å styre bruken av kjøretøy slik at det ikke oppstår unødvendige konflikter og skader på naturmiljøet. Foruten drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg, og nødvendig istandsetting ved akutt utfall, skal det også åpnes for oppgradering/fornyelse av eksisterende kraftanlegg og kraftlinjer for heving av spenningsnivå og øking av linjesnitt når dette ikke fører til vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. Miljødirektoratet forholder seg til den enighet som har vært om bestemmelsene om drift og vedlikehold av kraftanlegg, og tilrår ikke endringer i forskriftene på dette punktet. Start og landing med luftfartøy Miljødirektoratet vurderer at start og landing med luftfartøy er uønsket i naturreservatene, og at dette bør tydeliggjøres og synliggjøres ved å ta inn et forbud i verneforskriften. Gjennom forskrifter vedtatt ved kgl. res. 12.12.2014 ble Forsvarsbyggs ønske om at landing og start med forvarets luftfartøy gis automatisk unntak, tatt inn i forskriftene. Miljødirektoratet har derfor lagt dette inn i alle forskriftene. De aktuelle forslagene er skog- og andre utmarksområder. En antar at start og landing eventuelt vil bli (meget) sjeldne foreteelser og ikke utgjøre noen trussel mot områdene som sådan. Beiting Landbruksdirektoratet anfører at dersom det er aktuelt med beite, bør det være generelt unntak for beite og utsetting av saltstein, og at det i spesifiserte unntak bør være åpning for oppsetting av gjerder, samt nødvendig motorferdsel i den forbindelse og ved utsetting av saltstein, samt unntak for uttransport av syke og skadde beitedyr. Miljødirektoratet viser til at for de områdene der beiting er aktuelt, er det gjort en vurdering av om forskriften skal åpne for utsetting av saltsteiner. For de fleste områdene er det vurdert at dette er et tiltak som i liten grad berører verneverdiene i særlig grad, og det er derfor tatt inn en unntaksbestemmelse om mulighet for utsetting av saltsteiner. For noen områder vurderes dette tiltaket å ha betydning i forhold til verneverdiene, og for disse områdene åpner ikke forskriftene for dette. Det samme gjelder oppsetting av gjerder; for de områdene der dette vurderes som aktuelt, er det tatt inn som spesifisert unntak i 7. Landbruksdirektoratet ber om at det i verneforskriften tas inn hvordan og hvor melding om uttransport av syke og/eller skadde beitedyr skal skje, og at det må være mulig å sende slik melding også utenom ordinær arbeidstid. Fylkesmannen i Østfold tilrår at melding om uttransport av syke og skadde bufe kan skje etter at uttransport er foretatt. 15
Miljødirektoratet viser til at forskriftene må være relativt generelle i formen for at de skal kunne stå seg over tid, slik at det blir vanskelig å være mer presis enn at det skal meldes til ansvarlig oppsyn. Miljødirektoratet støtter derfor ikke forslagene. Det er vanlig praksis at det kan gis melding pr. sms eller epost også utenom vanlig arbeidstid og at melding kan gis i ettertid om det ikke er praktisk mulig å gjøre det før transporten skjer. Presiseringer omkring dette gjøres når det utarbeides forvaltningsplaner, men mange områder mangler dette. Terrengsykling Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) anfører at friluftsloven hjemler fri sykling på stier, at vanlig sykling kun har begrenset skadeevne, og at sykkel med tiden er blitt en aktivitet som utøves til alle årstider. Hovedregelen i friluftsloven er at det i skogområder er tillatt med sykling på vei eller sti når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. På fjellet er det også tillatt å sykle utenfor sti. I kgl. res. 12.12.2014, ble sykling (samt riding og bruk av hest og kjerre) tatt inn som unntak på veger/stier i de fleste områder, ved at forbud mot sykling/riding/hest og kjerre ble gjort gjeldende utenom stier og veger merket på kart. Miljødirektoratet forholder seg til føringene i vedtatte kgl.res for skogvern og tilrår at det i alle forskriftene tas inn bestemmelser om at sykling, (samt riding og bruk av hest og kjerre) tillates på eksisterende stier og veier, dersom det ikke er særskilte naturfaglige hensyn som tilsier at sykling bør være forbudt på bestemte stier eller i bestemte områder. Selv om regulering av sykling i skogområder følger av friluftsloven, mener Miljødirektoratet det er hensiktsmessig at regulering av sykling tas inn i verneforskriften sammen med regulering av andre aktiviteteter i verneområdet, også i områder hvor det åpnes for sykling på alle eksisterende stier i området. Miljødirektoratet tilrår at stier og veier som det tillates sykling på, avmerkes på vernekartet slik at det går klart fram hvilke traseer som kan benyttes til dette formålet. For de områdene der forskriften sier det skal utarbeides forvaltningsplan, kan forvaltningsplanen vise hvilke stier og veier hvor sykling tillates. For noen områder der det ikke er kjente stier, er foreslått et generelt forbud mot sykling i verneforskriften. For et fåtall områder er det foreslått forbud mot sykling på grunn av hensynet til naturverdiene i det enkelte område. I merknadene til det enkelte område er status for stier og særskilte naturfaglige hensyn nærmere omtalt. Når det gjeldere el-sykler rammes dette av forbudet mot motorferdsel i verneforskriftene. Det er foreløpig ikke gjort endringer i regelverket som gjelder el-sykler i friluftsloven eller i malen for verneforskrifter. 8 MERKNADER TIL DET ENKELTE OMRÅDE ROGALAND FYLKE 1. Strandaliane, Suldal kommune, Rogaland fylke Totalareal 11.300 daa, hvorav 8.930 daa produktiv skog. Området ligger på sørsiden av Suldalsvatnet, mellom Bråtveit i nord og Kvilldal i sør, i Suldal kommune. Verneformål og særskilte verneverdier: Formålet med naturreservatet er å bevare et stort sammenhengende skogsområde med bratte skoglier fra lågland (69 m o.h.) til fjells som er lite preget av nyere inngrep. Fattig boreal og 16
boreonemoral furuskog og lauvskog dominerer. Eldre boreonemoral edellauvskog/høstingsskog av alm, ask og andre edellauvtre dominerer noen steder på skredjord i lavereliggende deler. På stammene finns flere sjeldne og nasjonalt trua lavarter. Det er et mål å ta vare på verneverdiene i mest mulig urørt tilstand og eventuelt videreutvikla dem. Om mulig er det også et mål å ta vare på kulturpreget og tilknytta naturverdier i høstingsskogen. Området er topografisk variert med fjelltopper, skogdekte og bratte lier, bekkekløfter, bergvegger, daler og bekker og elver. Området domineres av boreal lauvskog og barskog og har innsalg edellauvskog. Områder med rik, nordvendt, eldre lauvskog med stort innslag av edellauvtrær finnes ved Steinsvikbekken, på Fjærnes og på Litlehamarstronda. Her finnes lauvskog med gråor, hassel, ask og hegg og med urter, bregner og store gras i feltsjiktet, som raggtelg, skogsvingel, skogstjerneblom og trollbær. På stammene finnes mosesamfunn med kystmose og flere sjeldne arter i fylket, og rike lungeneversamfunn, m.a. praktlav (VU) og skoddelav (VU). Andre raudlista lav er skorpefiltlav (NT) og Biatoridium monasteriense (NT). På Litlehamarstronda står dessuten noe lenger opp flere titalls store almestyver med feltsjikt dominert av strutseveng og med rik mose- og lavflora på styvene med rødlisteartene Gyalecta cf. flotowii/truncigena (VU) og Gyalecta ulmi (NT). Det er flere bekkekløfter i området, m.a. Rollesjuvet. I tillegg til blandet og dels rik lauvskog kommer det her inn fjellplanter som kvitsoleie, svarttopp, rødsildre og ullarve. Skogene har stor variasjon i sjiktning og trolig også alder, og i Rollesjuvet finnes mest sannsynlig den eldste skogen i området. Læger og gadd finnes spredt, men i ulike nedbrytningsnivåer. Området ligger innenfor sør- og mellomboreal vegetasjonssoner. I forhold til listen over prioriterte mangler ved skogvernet, så er bekkekløfter og kystbjørkeskoger viktige. Noen av skogene her vil til en viss grad dekke opp det som betegnes som «gråor-almeskog». Samlet sett er området vurdert til nasjonalt til regionalt verdifullt (***/**). Inngrepsstatus: Området bærer preg av langvarig kulturpåvirkning, både i form av tidligere hogst og beite. Det finnes noe planta gran i området. Om lag 7 bygninger er registrert i bygningsregisteret, flere som skogs- og utmarkskoier eller seterhus, minst to som fritidsboliger. Området grenser til Suldalsvatnet som er regulert med høgste regulerte vannstand 68,5 m. Det går ei lita 3,4 km lang kraftlinje i vannkanten fra sørvest, fra starten nær vatnet med ryddegate, seinere i hovedsak uten ryddegate, delvis ute i vatnet og utenfor verneforslaget. Ei stor kraftlinje (420 kv) går fra Kvilldal kraftverk og krysser området to steder. Det meste av denne linja går så høgt at det trengs lite ryddesone. Det er flere bekkeinntak sørøst for området, dette påvirker vannføringen i de viktigste bekkene. Høring: Verneplanen ble sendt på høring til grunneierne, Suldal kommune og Rogaland fylkeskommune, samt til Arkeologisk museum Universitetet i Stavanger, Forum for natur og friluftsliv Rogaland, Rogaland Bondelag, Naturvernforbundet i Rogaland, Rogaland Bonde og Småbrukarlag v/nils Melbøe, NJFF Rogaland, Rogaland Sau og Geit, Norsk Botanisk Foreining avd. Rogaland v/svein Imsland, Norsk Ornitologisk Foreining avd. Rogaland, Skogselskapet i Rogaland, Stavanger Turistforening, Suldal Elverk, Statens vegvesen Region Vest, AVINOR AS, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Forsvarsbygg, Friluftslivets 17