Verneplan for skog. Høring av forslag til opprettelse av Storås og Spirås naturreservat i Andebu kommune, Vestfold.

Transkript

1 Verneplan for skog. Høring av forslag til opprettelse av Storås og Spirås naturreservat i Andebu kommune, Vestfold. Gammel granskog i Storås Foto: Linda Myhre Fylkesmannen i Vestfold Juni 2016

2 Innhold 1. Bakgrunn Lovgrunnlag Kommentarer til oppstartsmelding Videre saksbehandling Verneplanens omfang med beskrivelse av tilbudt område Forslag til verneforskrift og vernekart

3 1. Bakgrunn Fylkesmannen i Vestfold sender med dette forslag til opprettelse av Storås og Spirås naturreservat i Andebu kommune til lokal og sentral høring. Bakgrunnen for høringen er et tilbud om frivillig vern av skog som vi mottok den av seks private grunneiere med gbnr. 85/2, 85/4, 85/5, 85/7, 92/10, 92/1,6. Tilbudsarealet omfatter et ca. 900 dekar stort løv- og barskogområde og ligger i 4-5 km nordvest for Andebu sentrum. Tilbudet er supplert med et tilliggende område på ca. 5, 5 dekar på gbnr. 87/2,10 i etterkant. Det er gjort naturfaglige registreringer i områdene høsten 2015, og området er vurdert som kvalifisert for vern etter naturmangfoldloven. 2. Lovgrunnlag Området foreslås vernet som naturreservat i medhold av lov av 19. juni nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). I loven er det gitt hjemmel for opprettelse av ulike vernekategorier. Generelle mål for områdevern følger av naturmangfoldlovens 33. Formålet med det enkelte verneområdet må beskrives konkret og knyttes opp mot vilkårene som gjelder for den aktuelle vernekategori. Naturreservat er det strengeste vernet etter naturmangfoldloven. Vedtak om opprettelse av naturreservater treffes av Kongen i statsråd etter naturmangfoldlovens 37, som lyder slik: «Som naturreservat kan vernes områder som a) inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, b) representerer en bestemt naturtype, c) på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, d) utgjør en spesiell geologisk forekomst eller e) har særskilt naturvitenskapelig verdi Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd. I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet. Treffes vedtak om reservat som krever aktive gjenopprettingstiltak, eller vedtak om reservat der bruk er en forutsetning for bevaring av det biologiske mangfoldet, skal det samtidig med vernevedtaket legges fram et utkast til plan for skjøtsel for å sikre verneformålet. Planen eller avtalen kan inneholde bestemmelser om økonomisk kompensasjon til private som bidrar til områdets skjøtsel.» 3. Kommentarer til oppstartsmelding Det ble meldt oppstart av planarbeidet den med uttalefrist Det kom inn følgende kommentarer til oppstartsmeldinga: Jernbaneverket uttaler følgende: Verneplanområdet berører ikke jernbanens interesser og vi har ingen merknader. 3

4 Tønsberg soppforening ved Per Marstad uttaler følgende: Lørdag (9.4) besøkte jeg Storås i Andebu. Gikk over hele åsen, fra bøkeskogen i syd. På denne tiden er det jo ikke så mye sopp å finne, men fant noen barksopper og kjuker, bl.a. svartsonekjuke. Vi har vært i søndre delen en del ganger. I rapporten til Olberg er noen av våre funn nevnt bl.a. sinobersløropp. Direktoratet for mineralforvaltning uttaler følgende: Vi har sjekket Norges geologiske undersøkelse (NGU) sine databaser for området. Per i dag er det ikke registrert mineralske forekomster eller tildelt bergrettigheter i området. I vårt eget register over gamle gruveåpninger, deponier, velter og andre landskapsendringer fra mineraluttak har vi ikke opplysninger om tidligere gruveaktivitet. Dette registeret er ikke fullstendig. Direktoratet har ellers ingen kommentarer til forslaget til vern. Språkrådet, stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene uttaler følgende: Skrivemåten av de to enkeltnavnene er uproblematisk, men i samsvar med vanlig praksis anbefaler vi å droppe tankestreken og heller kalle område Storås og Spirås naturreservat. Vi minner Fylkesmannen om at alle nye naturreservatnavn skal meldes inn til Sentralt stedsnavnregister v/kartverket, 3507 Hønefoss eller på e-post post@kartverket.no, jf, 12 i stedsnavnloven. Melding skal også sendes til stedsnavntjenesten, jf. 9 i forskriften til stedsnavnloven. Forsvarsbygg uttaler følgende: Forsvarsbygg gir høringssvar til denne typen saker med det utgangspunktet å ivareta Forsvarets arealbruksinteresser. Vi har ingen merknader til planavgrensningen i sakene. Vi har derimot en generell kommentar før verneforskriftene blir utarbeidet. Standardmalen for verneforskrifter inneholder et generelt ferdselsforbud av motorkjøretøy: Motorisert ferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. Videre er det gitt en generell unntaksbestemmelse fra ferdselsforbudet: Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse- politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Militær operativ virksomhet i luften omfatter også den treningsvirksomhet som er nødvendig for at Luftforsvarets enheter til enhver tid skal ha den beredskap og kompetanse som politiske myndigheter krever. Luftoperativ virksomhet må være beordret av operativ myndighet/ Forsvarets operative hovedkvarter. Det alt vesentlige av Luftforsvarets flyvninger vil være av operativ karakter. For ikke å få motstrid mellom det generelle ferdselsforbudet og unntaket for militær operativ virksomhet vil vi anmode om at forholdet mellom det generelle ferdselsforbudet og unntaksbestemmelsene presiseres ved at det tas inn følgende bestemmelse i verneforskriften under de generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: -Landing og start med forsvarets luftfartøy. Kartverket uttaler følgende: Datasettet for naturvernområder og forslag til verneområder, inngår fra 1. januar 2015 i det offentlige kartgrunnlag, jf. plan- og bygningsloven 2-2 og kart- og planforskriften kapittel 2. Det offentlige kartgrunnlaget skal danne kunnskapsgrunnlag for avgjørelser etter plan- og 4

5 bygningsloven. Se også liste over godkjente datasett på Kartverket forutsetter at kartet over verneområdet utarbeides og presenteres i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon som finnes på nevnte nettsted. 20naturvernomr%C3%A5der_produktspesifikasjon-miljodir-foreslattenaturvernomrader _.pdf Videre vises det til brev av 27. april 2016 fra Stedsnavnstjenesten for Østlandet og Agderfylkene, der de anbefaler å droppe tankestreken i navnet på naturreservatet. Brevet skal være sendt Fylkesmannen. Kartverket lar det være opp til vernemyndigheten å avgjøre om rådet fra Stedsnavntjenesten blir fulgt. Kartverket forutsetter at vernemyndigheten melder inn det endelig navnet på naturreservatet til Kartverket for registrering i Sentralt stadnamnregister. Melding sendes Sentralt stadnamnregister ved Kartverket, postboks 600 Sentrum, 3507 Hønefoss eller på e-post - post@kartverket.no. Vi viser her til lov om stadnamn av 18. mai 1990 nr Fylkesmannens kommentarer Uttalelsene tas til etterretning. Forsvarsbyggs nevnte bestemmelse tas inn i forskriften og Språkrådets forslag om å droppe bindestrek i navnet imøteses i vårt forslag. Videre saksbehandling Verneforslaget med beskrivelse av området, forslag til vernekart og verneforskrift er sendt ut på en felles sentral og lokal høring med frist for uttalelse innen 29. juli Formålet med høringa er å få fram opplysninger om interesser som kan bli berørt av vernet. Etter høringa vil Fylkesmannen gå gjennom alle innkomne uttalelser, kommentere disse og utarbeide en tilråding om vern til Miljødirektoratet. Direktoratet vil etter dette lage en innstilling til Klima- og miljødepartementet. Vedtak om vern blir gjort av Kongen i statsråd (kgl.res). 4. Verneplanens omfang med beskrivelse av tilbudt område Storås og Spirås er et relativt stort løv- og barskogsområde på ca. 905 dekar, i Andebu kommune. Området representerer en typisk skoglokalitet i denne delen av Vestfold, med raske vekslinger i topografi og en variert og stedvis rik treslagsblanding. Få slike skogbestand er hittil vernet. Området ligger på syenitt og kvartssyenitt, med en flik av rombeporfyr i sørvest. Hoveddelen av området har fattig vegetasjon på fattig berggrunn, men samlet sett vurderes området å ha en høy vegetasjonsvariasjon. Det påviste artsmangfoldet er ikke spesielt høyt, men potensialet for interessante arter og rødlistearter ansees som relativt godt. Området har den eneste kjente forekomsten i Norge av rosa lundlav (CR). Naturfaglig registrering med grundig beskrivelse av tilbudt område, ligger i narin databasen med link samt vedlagt. 5

6 Området er vurdert til å være av regional viktig verdi (**), og Fylkesmannen mener at områdets verdi er tilstrekkelig for en etablering som naturreservat etter naturmangfoldloven. Arealet i verneforslaget er i tråd med tilbudt område, bortsett fra at det i samråd med grunneier er utelukket et område med hytte i sør. Området som er naturfaglig registrert er noe mindre, da et område med ungskog (ca. 25 dekar) i vest er utelatt. På bakgrunn av hensiktsmessig arrondering og sett i et lengre tids perspektiv, har Fylkesmannen valgt å ta med ungskogen i verneforslaget, selv om naturverdiene her naturlig nok foreløpig er av mindre biologisk verdi. 5. Forslag til verneforskrift og vernekart Forskrift Formålet med naturreservatet er å bevare et relativt stort løv- og barskogsområde i lavlandet, med de naturlig forekommende arter, naturtyper og økologiske prosesser. Området representerer en typisk skoglokalitet i denne delen av Vestfold, med raske vekslinger i topografi og en variert og stedvis rik treslagsblanding. Området inneholder truede og sjeldne arter og har særlig betydning for biologisk mangfold. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle disse. Generelt gjelder at ingen må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet, jf. 2 i den foreslåtte verneforskriften. Det betyr at hogst, grøfting og andre fysiske inngrep er forbudt, mens friluftsliv og jakt er tillatt virksomhet. Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra bestemmelsene innenfor de rammer som settes av verneforskriften og naturmangfoldloven. Det går noen stier og traktorveier gjennom området som kan vedlikeholdes, ryddes, merkes, og holdes åpne for turgåing, sykling og hesteridning. Motorisert ferdsel er etter bestemmelsene forbudt, men det er blant annet gjort unntak for motorisert ferdsel for oppkjøring av skiløyper på traktorvei i øst. Omtrent midt i området ligger det ei hytte, med eiendomsareal på ca. 15 dekar. Hytta og eiendommen er ikke med i forslaget til vern. Utenfor eiendommen ligger det en brønn som hytteeier benytter seg av. Det er i forskriften åpnet opp for at denne brønnen og andre eksisterende bygninger og innretninger i verneforslaget kan vedlikeholdes, samt erstattes ved naturskade og brann. Grunneier må gi sin tillatelse til bruk og vedlikehold av brønnen, samt bruk av traktorvei for eventuell transport av ved, materialer og utstyr til hytta. Vernekart Eksisterende stier og veier er kun delvis gått opp med GPS og markert i forslaget til vernekart. Vi vil gjøre et arbeid med supplering av stier og evt. veier for sikker kartfesting i vernekartet, i samråd med grunneierne, før saken går til videre behandling i Miljødirektoratet. Det kan bli en mindre endring av vernegrensen i etterkant av høringen, ved at traktorveien med skiløype langs områdets østkant, muligvis vil holdes utenfor. Det er også lagt inn to alternative grenser i sør. Hytta til grunneier i sør skal ut av verneforslaget, og det er foreløpig uavklart hvor mye av skogområdet rundt hytta som går ut. 6

7 Forslag til forskrift Forslag til forskrift om vern av Storås og Spirås naturreservat i Andebu kommune i Vestfold fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34, jf. 37 og 62. Fremmet av Klima og miljødepartementet. 1 Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et relativt stort løv- og barskogområde i lavlandet, med de naturlig forekommende arter, naturtyper og økologiske prosesser. Området representerer en typisk skoglokalitet i denne delen av Vestfold, med raske vekslinger i topografi og vegetasjonstyper, og har en variert og stedvis rik treslagsblanding. Det er innenfor området forekomster av rik og gammel bøkeskog, samt truede og sjeldne arter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle disse. 2 Geografisk avgrensing Naturreservatet berører følgende gnr/bnr: 85/2, 85/4, 85/5, 85/7, 87/2,10, 92/1,4,6, 92/10 i Andebu kommune Naturreservatet dekker et areal på ca. 905 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:5000 datert Klima- og miljødepartementet De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Andebu kommune, hos Fylkesmannen i Vestfold, Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet. 3 Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 7

8 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Utsetting av saltsteiner til vilt og beitedyr. c) Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk. d) Oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt. e) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. f) Forsiktig rydding av småbusker og kvist i forbindelse med storviltjakt. g) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk. h) Vedlikehold av traktorveier og stier inntegnet på vernekartet, i henhold til tilstand på vernetidspunktet. i) Vedlikehold av bygninger? og innretninger inntegnet på vernekartet, i henhold til tilstand på vernetidspunktet. 5 Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorisert ferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. b) Utenom eksisterende traktorveier og stier inntegnet på vernekartet, er bruk av sykkel, hest og ridning forbudt. 6 Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: a) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget, og med traktor og ATV på eksisterende traktorveier inntegnet på kartet. b) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. c) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med vedlikehold av eksisterende traktorveier inntegnet på vernekartet. d) Oppkjøring av skiløyper på traktorvei markert i vernekartet. e) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. 7 Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Avgrenset bruk av naturreservatet til aktiviteter nevnt i 3 d. b) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt. c) Beiting og oppsetting av gjerder for beiting. d) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. e) Merking av traktorvei og stier inntegnet på vernekartet. f) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. g) Nødvendig motorisert ferdsel for transport av ved, materialer og utstyr til hytte på gbnr. 8

9 92/13. h) Nødvendig motorisert ferdsel i forbindelse med tiltak nevnt i 4 h og i, samt 7 c og d. 8 Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den naturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning og skjøtsel av naturreservatet. 11 Forvaltningsmyndighet Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 12 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. 9