Nytte av tiltak for universell utforming i kollektivtrafikken Merethe Dotterud Leiren Trafikdage på Aalborg Universitet 24.08.2009 06.10.2009 Side 1
Problemstilling I hvilken grad tiltak for universell utforming i kollektivtrafikken er nyttig for alle passasjerer og ikke bare for funksjonshemmede Legger de reisende merke til tiltakene? Opplever de tiltakene som en generell kvalitetsheving? Kan tiltakene på sikt føre til at flere reiser kollektivt? Hvordan opplever ulike passasjergrupper forbedringene? Vise hvordan tilgjengelighetstiltak kan inkluderes i samfunnsøkonomiske beregninger 06.10.2009 Side 2
Bakgrunn 1/5 av befolkningen har til en hver tid problemer med å benytte kollektivtransport Med eldrebølgen vil dette tallet antakeligvis bli større UU - som betyr at hovedløsningen skal kunne benyttes av alle - kan bidra til å redusere økning i spesialtjenester Økt kvalitet 06.10.2009 Side 3
Utfordringer Iverksetting møter motstand i stiavhengighet Politisk erkjennelse av at tiltakene nytter, men det er behov for økt bevisstgjøring nedover i systemet Holdninger: For dyrt Tiltakene gjelder få og bidrar uansett ikke til at flere reiser kollektivt Hva mener passasjerene selv? 06.10.2009 Side 4
Hele reisekjeden Veg til holdeplass Stasjon/holdeplass Informasjon Transportmiddel 06.10.2009 Side 5
Tiltak i tre byer 06.10.2009 Side 6
Tre fokusgrupper Svar som forventet ulike grupper har ulike behov Vektlagte tiltak Fokusgruppe Studenter Informasjon Foreldre med barnevogn Fysiske barrierer Eldre over 65 år Trygghet, sitteplasser, enkle billettautomater, sterke kontraster
Fokusgruppeintervjuer Alle var svært opptatte av sanntidssystemet Uttrykk for stor tilfredshet med det som er gjort Betalingsvilligheten (og -evnen?) syntes å være størst i foreldregruppa Forberedelse for utforming av spørreundersøkelse Utvikle problemstillinger og hypoteser, klargjøre folks forståelse av sentrale begreper og finne naturlige rekkefølger for spørsmål Få kjente til begrepene for ulike tiltak f.eks. universell utforming, ledelinje, sanntidsinformasjon Observerte tiltak, men ga de en annen betydning f.eks. ledelinjer som kunst eller underlag for ikke å skli Begreper har ikke slått rot i befolkningens vokabular 06.10.2009 Side 8
Ombordundersøkelsen Samlet svarprosent: 51 Snittalderen på respondentene var 29 år og med en overvekt av kvinner og hyppig reisende Passer med den typiske personen som reiser kollektivt (Nasjonal reisevaneundersøkelse 2005) 13 prosent oppga at de opplever problemer når de reiser kollektivt Ingen signifikant forskjell mellom de som har oppgitt at de har problemer med å benytte kollektivtransport og andre 06.10.2009 Side 9
1/3 opplever at kvaliteten hadde økt der de reiste eller at kvaliteten var bedre enn på andre strekninger i Oslo og Drammen 06.10.2009 Side 10
Kvalitet på utvalgt rute Finne ut om de generelt hadde merket noen forskjell på disse linjene hvor tiltak var gjort sammenlignet med andre Grunner for at få syntes dette: Tiltak er også satt i gang/utført på noen andre ruter Ikke et bevisst forhold til uu-tiltak Forventning om at kvaliteten normalt øker over tid Værforhold forut for noen av undersøkelsene hadde medført forsinkelser og dårligere tilgjengelighet Viktige informasjonsfunksjoner i Kristiansand ble fjernet 06.10.2009 Side 11
Flertallet av passasjerene har lagt merke til de tradisjonelle holdeplasskjennetegnene som lehus og sitteplass Sanntidsinformasjon 06.10.2009 Side 12
Tiltak ombord har blitt lagt merke til i større grad enn på holdeplassene 06.10.2009 Side 13
For alle / funksjonshemmede Flertallet svarer generell kvalitetsheving 2/3 i Oslo svarer kvalitetsheving, 1/10 rettet mot funksjonshemmede Flere vet ikke enn for funksjonshemmede 06.10.2009 Side 14
Flere reiser kollektivt 1/2 svarer at tiltakene bidrar til at de reiser mer kollektivt I Kristiansand - hvor viktige informasjonstiltak er fjernet - svarer 1/3 at tiltakene har ført til at de reiser mer 06.10.2009 Side 15
Samfunnsøkonomisk nytte Tiltakene er til nytte for passasjerene I dag: Minimumskrav og -standarder Men: Tiltakene kan være lønnsomme i seg selv - prioriteres på lik linje med andre kollektivtransporttiltak Verdsetting benyttes som grunnlag i samfunnsøkonomiske beregninger Lite forskning på verdsetting av uu-tiltak 06.10.2009 Side 16
Nyttekostnadsberegne tiltak Enkelt, hvis følgende er kjent: Mål på betalingsvillighet Kostnader Levetid Lokale data (passasjertall) 06.10.2009 Side 17
Eksempel på tre tiltak 06.10.2009 Side 18
Konklusjon UU oppfattes som en generell kvalitetsheving og fører til flere reisende -> kan i prinsippet vurderes som andre tiltak for bedre kollektivtransport Spesielt tiltak som sanntidssystem er populært Passasjerene prioriterer lav pris, høy punktlighet og høy frekvens framfor tilgjengelighetstiltak Funksjonshemmedes organisasjoner frykter for at spesialløsninger som deres medlemmer er helt avhengig av kan komme i skyggen av populære tiltak som gagner alle 06.10.2009 Side 19