UNIVERSITETET I TROMSØ UIT DET HELSEVITENSKAPEUGE FAKULTET FS Helsefak 15-11 Til: Fakultetsstyret ved Det hesevitenskapeiige fakuitet Møtedato: 21. mars 2011 Arkivref.: 2011/164 MSI000/ Styring 09 ledelse av studieprogrammene ved Institutt for helse- og omsorgsfag Universtetsstyret vedtok i sak S 15-09 (Ephorte 2009/174-15) at studieprogrammene kan ledes av studieieder oiler ved programstyre enten ved at instituttieder er leder av programstyret, eller at programstyreieder utnevnes av instituttleder. lnstttutt for helse- og omsorgsfag har I dag 10 studieledere, og aile har kontrakter som utioper 31.7.2011. Det gjør det nødvendig a drøfte hviiken ledeisesform instituttet ønsker pa studieprogrammene framover. Instituttet ønsker a opprettholde studielederfunksjonen pa alle bachelorstudiene og for de videreutdanningene som ikke innpasses i Master i helsefag. De nye studieretningene som kommer inn under masterutdanningen blir underlagt programstyret ved Master I helsefag. Instituttet onsker ogsã at det skal vre opp til instituttleder a avgjøre hvor stor stiiiingsandel som bør settes av til oppgavene som studieleder og programstyreieder. Master i heisefag far seks studieretninger fra høsten av, og dot vii videre vre behov for en faglig Iedeisesfunksjon under programstyreleder. Fakuitetet har ingen merknader til instituttets besiutning utover at instituttet bør vurdere en studieprogramstyring som andre institutt pa sikt. NO-9037 Tromsø postmottak@uit.no http:lluit.no Sentralbord: 77 6440 00 Faks: 77 6449 00
UNIVERSITETET I TROMSØ UT* Forsag til vedtak 1. AIle bachelorprogram og videreutdanninger ved IHO ledes av studieleder i áremâisstihing pa inntil 3 ãr 2. AIle masterprogram ledes av et programstyre med en egen faglig Iedefsesfunksjon under programstyreleder 3. I nstituttleder avgjør stillingsandel til studieleder og programstyreleder 4. Instituttleder kan utprøve programstyre som styringsform pa et bachelorprogram hvis dette vurderes hensiktsmessig Saksbehandler: Merethe Simonsen, seksjonsleder Seksjon for utdanningstjenester Vedlegg: Oversendelsesbrev fra IHO 2
-E* \I\ff UNIVERSITETET I TROMSØ UIT DET HELSEVTENSKAPEUGE FAKULTET NSTTUU FOR HELSE OG OMSORGSFAG Det helsevitenskapelige fakultet Deres ref.: Vr ref.: 2011/1 64 VGUOO1/ Dato: 19.01.2011 Styring og ledelse av utdanningsprogrammene ved IHO Institutt for helse- og omsorgsfag har høsten 2010 hatt en prosess p a finne Ut hvilken styrings- og ledelsesform utdanningsprogrammene ved IHO har. IHO har I dag 10 studieledere, og alle har kontrakter som utløper 31.7.2011. Dette har gjort det nødvendig a drøfte hvilken ledeisesform vi ønsker pa utdanningsprogrammene framover. Universitetsstyret vedtok I saks 15-09 (Ephorte 2009/1 74-15) at det er tre mater lede utdanningsprogrammene pa, enten ledes de av et programstyre hvor den ene varianten er at instituttleder er leder av programstyret. Det kan ogsâ vre programstyre hvor programstyreleder utnevnes av instituttleder. Den siste varianten er at det ansettes egne studieledere. Interimsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet fattet besiutning I IH 27-09 (Ephorte 2009/358-59) om den styringsstrukturen som foreligger I dag ved HO. Behandlingen av denne saken ved HO har I høst foregâtt silk: tatt opp pa personaidagen for alie ansatte ved IHO 2.9.2010, pa instituttieders time (alle ansatte invitert) 4.11.10, pa eget ailmøte om bare denne saken 18.11.10 og ved flere av Iedermøtene for IHO høsten 2010. Pa allmøtet 18.11.10 deltok ogsa dekan Arnfinn Sundsfjord. Instituttstyret ved HO ble orientert om saken 23.11.10, 09 ga sin uttalelse I is-iho 16-10 (Ephorte 2010/1447-7). Instftuttstyret har ikke beslutningsmyndighet I saken siden den skal avgjøres av fakuftetsstyret, men de uttaite at de støtter oppretting av studieledere pa bachelornivâ 09 pa de videreutdanningene som ikke innpasses inn under Master i helsefag. Instituttieders innstiliing etter disse møtene er at vi ønsker a oppretthoide studielederfunksjonen pa alle bachelorstudiene ved IHO og for de videreutdanningene som ikke innpasses I Master i helsefag. De nye studieretningene som kommer inn under Masterutdanningen blir underlagt programstyret ved Master i helsefag. Vi ønsker ogsã at det skal vre opp til instituttleder a avgjøre hvor stor stflhingsandel som bør settes av UI oppgavene som studieleder og programstyreieder. Master i helsefag far seks studieretninger fra høsten av, og det vii vre behov for en faglig ledelsesfu n ksjon under prog ramstyreleder. Vi ber om at fakuitetet behandler saken videre og gir 055 snarlig tilbakemelding pa hvilken styrings 09 ledelsesform som aksepteres for utdanningene ved institutt for helse- og omsorgsfag. Vi ønsker rask tiibakemelding fordi studieiederstillingene ma lyses ut, og det vii ta tid a fä tilsatt noen. Venniig hilsen Gyrd Thrane in stituttleder Vibeke Guddingsmo NO-9037 Tromsø. postmottak@uit.no. http://uit.no. Sentralbord: 77644000. Faks: 77644900 kontorsjefvibeke Guddingsmo. TIf.: 77660679. Faks: 776606 12. vibeke.guddingsmo@uit.no
UNIVERSITETET I TROMSØ UIT I ko ntorsjef Vedlegg: presentasjon laget ti allmøtet 2.9.10 av instituttleder Ketil Normann
FASE BEMANNINGSPLAN IHO - II I àrsplanen for det heisevitenskapelige fakultet 2010, punkt 5.4, er det fastsatt at det skal fase utarbeides bemanningspian ii ved fakuitetet. Universitetsstyret vedtok I sak S 65-08 organiseririg av Det helsevitenskapelige fakultet. Hvert institutt og fakultetsadministrasjonen oppdaterer bemanningspianen vedtatt I Sak IH 07-09. Det skal innen september 2010 vre ferdigstiit en delleveranse i forbindelse med budsjettet for 2011. Endelig bemanningsplan skal vre ferdig I desember 2010 til den endeilge budsjettfordeli ngen. Det skal vre realisme I bemanningspianene silk at de biir et godt nyttig verktøy for videre utvi ku ng Bemanningspianen skai synliggjøre strategiske tanker og hvnke utfordringer som foreiigger I forhold tii bemanning Enhetene ma levere presise beskriveuser av situasjonen Pianene skal vre I henhold til budsjettet og det ma oppgis hva instituttene/seksjonene har egenfinansiering til Bemanningspianen skai vre utgangspunktet for en forutsigbar strategisk satsning ved ledighet I midler Det skal tydeiig fremgà hva som er faste stininger I 201 0-budsjettet og hviike stiilinger som kommer pa sikt ved avgang samt hvilke som reelt øker kostnadsnivaet.
VITENSKAPELIGE STILLINGER BEGRUNNES I: Utdanning Forskningsstrategiske satsninger Støttefunksjoner skal tilpasses fremtidige tjenester (fremtidige kompetansebehov). Stattefunksjonenes størrelse I forhold til kjernevirksomheten skal synhggjøres og vurderes. For utdanning skal strategien legges til grunn og I tillegg skal følgende vurderes srskiit: NOKUT-krav Mulige synergier innen nyskapningen Helsefak Kan undervisning innen smale omràder leveres billigere? For eksempel ved bruk av bistillinger og time/hjeipeirere Omràder med lay undervisningsaktivitet Studieportefølje Undervisningsregnskap Bemanningsplanen skal utformes I excelformat + prosabeskrivelse Forskningsgruppene skal legge strategien til grunn (Frist for utforming av forskningsstrategi for forskningsgruppene skal vre ferdigstilt 1. oktober 2010).
Bemanningsplan fase II, forts. Dersom det er forskningsgrupper med rekrutteringsproblemer, kohorteutfordringer eller Iikestillingsutfordringer, skal det redegjøres for tiltak. Det er viktig a beskrive problemomràder samt tenke Iangsiktig og ta hensyn til for eksempel mangel pa kompetanse eller om hele miljø rammes av kohorteproblematikken Det skal redegjores for avgang, rekrutteringssituasjonen, ivaretakelse av sriig talentfulle forskere, etc. Bemanningsplanen for forskningsgruppene beskrives som prosa. Frist: 1. september (IHO har fâtt utvidet fristen med ei uke) Det som blir spesielt viktig a diskutere i dag er følgende: Styring og edelse av studieprogrammene Utdanning er et svrt viktig omràde for IHO. Det er derfor viktig at virksomheten organiseres, styres og ledes silk at kvaliteten I undervisningen og programmene ivareta pa en best mulig Mate. I forbindelse med fusjonen utarbeidet en arbeidsgruppe hvilke styringsprinsipp som skulle legges til grunn da de nye fakultetene startet opp I høstsemesteret 2009. Arbeidsgruppa leverte sin innstilting 6.1.2009.
NOKUT Standarder og kriterier for akkreditering av studier pa lavere grads nivà: Minst 50 % av fagmiljøet knyttet til studiet skal vre ansatte med hovedstilling pa institusjonen. Minst 20 % av fagmiljøet skal dekkes av ansatte med førstestillingskompetanse. Standarder og kriterier for akkreditering av studier pa høyere grads nivà: Minst 50 % av fagmiljøet knyttet til studiet skal vre ansatte med hovedstilling pa institusjonen. Minst 50 % av fagmiljøet skal dekkes av ansatte med førstestillingskompetanse, av disse skal minst 25 % vre professorer. For omráder der institusjonen har behov for supplerende kompetanse, skal det legges fram en realistisk plan for hvordan denne skal skaffes.
TRE ALTERNATIVE MODELLER FOR FAGLIG PROGRAMLEDELSE Modell Fullmakter Sammensetning Faglig ivaretakelse 1. Instituttleder leder Instituttleder med sine Settes sam men av Koordinerende og selv fullmakter er leder av fagirere og studenter rapporterende funksjon, behandler faglige programstyret programstyret i tillegg til instituttleder spørsmál knyttet til programmet 2. Instituttleder Programstyreleder Settes sammen av Koordinerende og oppnevner delegeres myndighet rapporterende funksjon, programstyreleder og gis økonomiske fagirere og studenter behandler faglige funmakter innen gitte spørsmál knyttet til rammer programmet 3. Fakultetet tilsetter økonomi og Studieleder Koordinerende og studieleder etter personalansvar gjennomfører møter rapporterende funksjon, innstining fra innenfor nrmere med studenter og faglig behandler faglige instituttleder angitt fullmakt ansatte spørsmál knyttet til program met
H0RING FRA IHO PA ARBEIDSGRUPPENS NNSTILLING Avdeling for helsefag: Har lang erfaring med studieledere som ivaretar hver utdanning, og ønsker at den tilsvarende ordning ivaretas i det nye instituttet hvor hoveddelen av avdelingen blir videreførl ønsker at studielederne opparbeider rett til tid til faglig utvikling, som kan tas ut I etterkant av àremlsperiode som studieleder. lnstituttnivet ma selv fà velge sin struktur, 09 ansette studieledere. Løsningen som velges bør vre felles for instituttet. Studielederfunksjonen bør rendyrkes som faglig lederstilling, ved at administrative oppgaver ivaretas av studiekonsulenter.
Universitetsdirektørens vurderinger: Studieledermodellen er i bruk og styring og ledelse fungerer godt her. Dagens programstyremodell har i noen tilfeller fungert godt, i andre tilfeller ikke. Universitet har mange uuke studeprogram, fra strengt disipiinre og rammeplanfestede program, til program med større valgfrihet. For a f til en god faglig ledelse, mener arbeidsgruppa at den faghge ledelsen av utdanningsprogrammene ma gis et verktøy I form av økonomiske og personeilmessige ressurser. Universitetsdirektøren er enig en slik vurdering. Dette begrunnet i at den ordning scm det tidligere universitetet har hatt med en programstyremodell uten beslutningsmyndighet eller økonomiske ressurser I liten grad har fungert etter intensjonen. Fakultetene ma avgjøre hvor de ulike modener passer best. I høringsuttaleisene fra tidligere høgskoleavdelinger ønsker tre av fire a videreføre studielederfunksjonen mens den fjerde mener det bør vre valgfritt. høringssvarene fra fakultetene ved det tidligere universitetet ønsker alle seks a videreføre programstyrer, ett mener ogsâ at det bør vre valgfritt studieleder ever programstyre. Det medisinske fakultet ser for seg at Det helsevitenskapelige fakultet vii benytte ave tre modeller.
Universitetsdrektørens vurderinger, forts: Deieçiasjon av fuiimakter/myndiqhet til studieleder eller proqramstyrer: instituttene vii disponere et budsjett innenfor ramme fastiagt av det enkeite fakultetet. De nye instituttene ma som neste ledd bestemme hvor store ressurser scm skai kunne disponeres av studieledere, og hvilke økonomiske og personeilmessige ressurser som eventuelt skal delegeres til programstyrer hvor instituttlederne ikke er personlig representert. Universitetsdirektøren ønsker ikke I denne saken a foresla bestemte rammer for instituttenes og fakultetenes adgang til siik delegasjon, ut over det som er bestemt I instituttlederens instruks, hvor føigende er tatt inn: Instituttleder har ansvar for at de administrative og forvaltningsmessige oppgavene utføres effektivt og i overensstemmelse med gjeldende lover, forskrifter og regler, samt innenfor økonomiske rammer fastsatt av overordnet myndighet, universitetsstyret og fakultetsstyret. Avdelingene ved Høgskolen kunne selv bestemme mandat og ansvarsomràde for hver studieieder. Studielederne hadde uiik stiiiingsbrøk 09 uiikt ansvar innenfor personalforvaltning 09 økonomistyring. Stiilingsbrøken bie bestemt hovedsakeiig med utgangspunkt i studenttaliet pa hver utdanning. Studieiederstiiiingene er àremâisstiiiinger, som biir utlyst offentlig. Det er Iikevei vanhig at den som tiisettes kommerfra det aktuelle fagmiljøet. Universitetsdirektøren tiirár at ordningen med studieiedere (modeii tre) videreføres der fakuitetene prioriterer det. Ordningen er i mange tilfeiier effektiv, og tydeiiggjør ansvar og faglig forankring av utdanningsprogram met.
Universitetsdirektørens vurderinger, forts.: Studieleder, kvaflfikasjonskrav: Arbeidsgruppen foreslár at studielederne skal inneha førstestillingskompetanse (førsteamanuensis/førstelektor), men at dette kravet kan fravikes for en overgangsperiode. De av høringsinstansene scm har kommentert dette punktet, tiirr entydig at kravet om førstestiflingskompetanse ikke ma vre til hinder for a rekruttere studieledere som har en bredere kompetanse og personhig egnethet. Universitetsdirektøren støtter dette synet. Arbeidsgruppen foreslâr at studielederne tildeles en spesifisert tidsressurs UI faglig ledelse, avhengig av studiets omfang og studenttall. De eksisterende studielederne med ansvar for den tidligere høgskolens profesjonsutdanninger har spesifiserte rammer avsatt til sin funksjon. Det er rimelig a foreslá at dette videreføres I de tilfener de nye instituttene velger studielederordningen uten at det gjennomføres organisatoriske endringer eller andre omlegginger, eksempelvis etablering av studleadministrative støttefunksjoner. Hvert fakultet ma foreta en gjennomgang av uttellingen lokalt, før endelig godkjenning av universitetsdirektøren.
VEDTAK I UNIVERSITETSSTYRET I DENNE SAKEN: 1. Universitetsstyret godkjenner det framlagte forsiag til arbeidsdeling for styring 09 ledelse av utdanningsprogrammene mellom organisasjonsnivâene, med de endringer som framkom i møtet. 2. AWe studieprogram skat fra og ned høsten 2009 vre underlagt en faglig program ledelse. 3. Fakultetene ma etter innstihing fra instituttene vedta hvilken ordning for faglige program ledelse som skal gjelde for de enkelte program, Dette ma gjøres i Iøpet av varsemesteret 2009. 4. Fakultetene ma etter innsthling fra instituttene vurdere hvilken tidsressurs som kan tildeles den faglige programledelsen. Slike utfyllende bestemmeser ma godkjennes av universitetsdirektøren. 5. Lrerutdanningen viderefører ordningene med studieledere. I forkant av implementering av ny Irerutdanning høsten 2010 foretas en gjennomgang av faglig styring for utdanningen. 6. Krav om førstestiflingskompetanse for studielederstillinger kan fravikes I sriige ti Ife I Ier. 7. Universitetsdirektøren gis fullmakt til a gjøre mindre endringer i beskrivelsen av arbeids- og ansvarsfordeling, slik at dette blir klargjort og nedfelt i universitetets kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten.
VIKTIG I DAGENS DISKUSJON: LEDELSE AV BACHELORUTDANNINGENE LEDELSE AV VIDEREUTDANNNGENE ORGANISERING OG LEDELSE AV MASTERGRADSPROGRAMMET NOKUTs KRAV TIL FORMALKOMPETANSE PA LAVERE OG H0YERE GRADS NIVA HVOR SKAL 0KONOMI/PERSONALANSVAR LIGGE (HVILKET NIVA)