Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2010/1/0687 Navn på prosjekt: Brohodet arena for inkludering og selvhjelp Søkerorganisasjon: Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo Sluttrapport for Brohodet et prosjekt i regi av ByBo/Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Oslo Prosjektet er støttet av ExtraStiftelsen Helse og rehabilitering med Extra midler.
BroHodet en arena for inkludering og selvhjelp Sammendrag Bakgrunn Målsetting Gjennomføring Oppnådde resultater Videre planer Bakgrunnen for BroHodet prosjektet er erfaringer med de utfordringene øst afrikanere, og somaliere spesielt, møter i møte med det norske samfunnet. I tillegg til generell stigma er det et økende antall som er utestengt fra somaliske miljøer ofte på grunn av rusmisbruk og psykisk ustabil helse. Erfaringer fra Østafrikaprosjektet, et samarbeid mellom Tøyen DPS og Lovisenberg Diakonale Sykehus der det ble jobbet målrettet mot denne gruppen, førte til at Kirkens Bymisjon ønsket å starte opp et prosjekt der boliger ble kombinert med et kafe og servicesenter. Malsetting BroHodet møter og inkluderer øst afrikanere i et åpent fellesskap. Øker kunnskap og bidrar til mestring gjennom veiledning og rådgivning i møte med det sivile samfunn og det offentlige. Jobber med å være en arena der mennesker på Grønland kan møtes på tvers av etnisitet, kjønn, religion og sosial status. Bidrar til å øke kompetansen til nærmiljø, Kirkens Bymisjon og lokale myndigheter. Gjennomføring Etablert 2011 i Hollendergata 10 på Grønland, i 1. etasje. Resten av huset rommer boliger for øst afrikanere. Her drives et daglig drop in informasjonssenter, der ansatte og frivillige veileder og rådgir. Oppnådde resultater Siden oppstart anslår vi at rundt 300 mennesker har vært innom senteret og fått råd og veiledning. Majoriteten har øst afrikansk bakgrunn. Vi har hatt et varierende antall frivillige gjennom denne første perioden. Det har blitt arrangert seminarer, flere samlinger og kurs av og for det somaliske miljøet, debatter, utstillinger, kulturelle tilstelninger og familieaktiviteter. Lokalene er også blitt benyttet av lokale partilag, interessegrupper, frivillige organisasjoner og til sosiale arrangement som navnedager, dåp, bursdager og konfirmasjoner. Miljøet er mangfoldig og brukes av bydelens innbyggere. Videre planer Systematisere erfaringer fra informasjonssenteret i samarbeid med fagutviklingsavdelingen i Kirkens Bymisjon. Arrangere og videreutvikle boligkurs i samarbeid med Skansa. Lage kurs knyttet til gjeldsrådgivning. Utvide det daglige samarbeidet med bydelen. Fortsette samarbeidet med grupper i nærmiljøet. Rekruttere flere frivillige og øke kompetansen til de frivillige/ansatte.
Bakgrunn Østafrikanere med utfordringer Øst afrikanere er en av de største minoritetsgruppene i Norge, og møter mange utfordringer i møte med det norske samfunnet. De opplever stigmatisering både i medier og blant befolkningen generelt. Et økende antall er også utstøtt og ekskludert fra eget miljø, ofte på grunn av rusbruk eller psykisk helse. Det norske velferdssystemet har ikke kunnet fange opp problemer og hjelpe dette miljøet i tilstrekkelig grad. Økende bevissthet rundt denne problematikken førte til opprettelsen av Østafrikaprosjektet (ØAP), som er en del av Tøyen DPS og Lovisenberg Diakonale sykehus. De har jobbet målrettet med å bistå denne gruppen og hatt behandlingsansvar for 60 pasienter (pr. mai 2009). Prosjektrapporten (Prosjekt 2007 2008: Østafrikaprosjektet/Prosjekt for traumatiserte flyktninger. Lovisenberg Diakonale Sykehus Tøyen DPS September 2008) viser til at de fleste i denne grruppen sliter med traumer, er uten nær familie i Norge, har ingen formell utdannelse, mangler språkkunnskaper. De har store problemer med å skaffe seg bolig, arbeid, papirer, og utdannelse, og klarer ikke finne fram i systemet. Gruppen lever i fattigdom og under uverdige forhold, og sliter med å finne mening i eksiltilværelsen. Erfaringene deres viser at den mest marginaliserte gruppen blant øst afrikanere ikke klarer å forholde seg til det vanlige hjelpeapparatet på en måte som gjør at de får den hjelpen de trenger. De er ofte uten fast bolig, og er i en livssituasjon preget av eksklusjon og forkommenhet. Dette arbeidet og samarbeidet inspirerte Kirkens Bymisjon til å starte et boligtilbud som var tilpasset denne gruppens særlige behov, og Hollendergata 10 åpnet høsten 2011. Hollendergata drives av ByBo (Bymisjonens boligsatsning/ som er Kirkens Bymisjons virksomhet for drift og utvikling avtilbud på det boligsosiale området. ByBo drifter flere boliger i Oslo, er engasjert i videre boligsatsing og arbeider aktivt med undervisning, idéutvikling, politisk påvirkning og prosjektering av nye tilbud. ByBos kjernevirksomhet er å hjelpe de mest vanskeligstilte som ofte lever med ulik grad av rusavhengighet og/eller psykiske problemer. Hollendergata 10, som ligger sentralt plassert på Grønland, er et helhetlig tilbud med bolig, oppfølging, fellesskap og aktivitet. Bygården er på 5 etasjer, og har boliger i ulike størrelser for ca. 20 mennesker, og et kafé og servicesenter i første etasje. BroHodet prosjektet har vært et viktig element og en drivkraft i oppstarten og etableringen av tiltaket. Informasjon, rådgivning og veiledning er den sentrale aktiviteten i BroHodet. I tillegg har prosjektet hatt som mål å legge til rette for et aktivt kulturliv i lokalene til Kafé Saba. Ved å være åpent daglig på drop in basis er det enklere for folk å be om støtte og hjelp, samt delta i relevante aktiviteter. De frivillige medarbeiderne og deres kompetanse er en viktig del av prosjektet.
Nødvendigheten av en stabil livssituasjon, trygge møteplasser og tilhørighet over tid er vesentlig for å kunne mestre livet, få realisert egne rettigheter og bygge varige nettverk. Kombinasjonen av boliger med oppfølging og et kafé og servicesenter er med å bidra til dette. Tidlig i prosjekteringen ble det gjennomført en idédugnad med representanter for aktuelle brukergrupper. Tilbakemeldingene var tydelige på behovet for et tilgjengelig og fleksibelt møtested med rom for et aktivt og utadrettet kulturliv. Dette var medvirkende til at 1. etasjen ble prosjektert som kafe og servicesenter. Med dette prosjektet har ønsket vårt vært å utvikle et forebyggende arbeid som både er målrettet i sin satsing og bredt i sitt nedslagsfelt. Somaliere i Norge Det sosiale sikkerhetsnettet i Norge møter mange dilemmaer i møte med somaliere. Somalierne kommer fra et land som har vært i oppløsning og uten et fungerende hjelpeapparat i flere tiår, og tilliten deres til det offentlige er svært lav. I tillegg er det mange som sliter med analfabetisme og dårlige eller ingen norskkunnskaper. For å få riktig og god hjelp i Norge må man imøtekomme omfattende dokumentasjonskrav, forholde seg til og forstå saksgangen mellom forskjellige deler av hjelpeapparatet og oppleve prosesser som strekker seg over lang tid. Det kan også være utfordrende å dele på opplysninger som oppleves som svært private, og krenkende å måtte dele med offentlig ansatte man ikke kjenner personlig. De som sliter mest klarer ikke å møte opp på avtaler og faller lett utenfor systemet. Det er ikke uvanlig at hjelpeapparatet mister kontakt med folk i flere år, mens de overlever ved hjelp fra andre i miljøet. Men det som i utgangspunktet er en styrke, nemlig den solidariske tankegangen hos somaliere flest, kan også bidra til at flere trekkes med i dragsuget. Belastningen kan bli stor når man har flere bekjente eller familiemedlemmer boende hos seg over lang tid. Både hjelpeapparatet og det norske samfunnet opplever naturlig nok maktesløshet og frustrasjon i møte med denne gruppen. Det oppstår lett konflikter i dette spennet. Mange reagerer med aggresjon og trusler, og blir utestengt fra NAV kontorer. Det er helller reglen enn unntaket at dårlig kommunikasjon er en stor del av problemet. Dette gjelder både språk og forståelsen av hva som forventes av deg som bruker av velferdssystemet. Det dreier seg også også ofte om helt praktiske problemer. En boligfremskaffer (ansatte hos NAV som hjelper boligløse med å finne bolig) var frustrert over at en kvinne ikke møtte opp når han arrangerte visning på leiligheter. Dette viste seg å handle om at hun ikke hadde noen til å passe barna. I tillegg hadde hun liten kjennskap til Oslo, og sleit med å finne frem til adressen. Da dette ble oppklart løste saken seg. Somaliere strever også hardt på boligmarkedet. Årsakene er mange: stigmatisering, diskriminering, dårlig økonomi og store barnefamilier, ofte med enslige forsørgere. I Oslo er situasjonen ekstra utfordrende, med få kommunale boliger og hard rift om utleieleiligheter. Det somaliske miljøet er preget av evig flytting fra sted til sted, med de følgene det får: en ustabil situasjon, kortvarige løsninger og liten mulighet for å bedre livssituasjonen. Mange somaliere flytter til utlandet for å prøve lykken der, men ofte går dette heller dårlig. Da må de begynne helt på nytt igjen når de kommer tilbake til Norge uten inntekt, bolig eller skoleplass. Andre holder seg i Oslo, men bor på korttidskontrakter og flytter hyppig. Dette går hardt utover barna. Mange sliter allerede med språk og skoleferdigheter. Det er ikke
uvanlig for barn å flytte en eller flere ganger i året, noe som medfører skolebytte og gjør det vanskelig å opprettholde vennskap og samvær med barn i nærmiljøet/skole. Veiledning og informasjon i møte med marginaliserte grupper Bymisjon erfarer at det er mange grupper i samfunnet som faller utenfor de vanlige kanalene for rådgivning, informasjon og praktisk veiledning. Gjennom andre prosjekter som for eksempel Gatejuristen, Batteriet, Bolighjelpen, PMV og Safir viser det seg å være et stort potensale for å nå fram til denne gruppen slik at de i større grad kan hanskes med sine utfordringer. I tillegg kan vi sammen drive et viktig stykke forebyggende arbeide, ved å sørge for at det er flere som får hjelp på et tidligere tidspunkt, noe som kan hindre at de faller enda mer utenfor. Vi er et nytt tilbud, og møter både utfordringer og muligheter i dette spennet. Det finnes ingen liknende steder, så vidt vi vet. Somalierne driver mye informasjonsvirksomhet på uformell basis, men dette er ofte knyttet til organisasjoner basert på klantilhørighet eller enkeltstående ressurspersoner. Muligheten for villedende informasjon er også i stor grad tilstede. Det er stor sirkulasjon av personlige historier og utstrakt tilpasning av strategier for å møte det norske velferdssystemet. Samtidig finnes det også en stor grad av hjelpsomhet og vilje til å hjelpe hverandre. I land som England og Canada finnes det mange såkalte community centres, som fungerer både som en sosial arena og som en sted for informasjon, rådgivning og kompetanseheving. Det drives både språkkurs og holdes andre samlinger rette mot temaer som for eksempel arbeid, barn&familie og bolig. Disse drives på frivillig basis i tillegg til offentlig støtte. Den store graden av deltakelse fra de som selv vet hvor skoen trykker gir troverdighet og skaper tillit. Brohodet henter mye inspirasjon fra disse sentrene, som finnes i de fleste bydeler der det er mange borgere med østafrikanere bakgrunn. De aller fleste østafrikanere bor i Oslo, og mange av dem igjen finner vi i den flerkulturelle bydelen Gamle Oslo. Vi holder til midt på Grønland, nær mange av østafrikanernes etablerte arenaer. Her finnes moskeer, forsamlingslokaler og klubber i nærhete. Det kommer stadig flere kaféer og butikker, og østafrikanere fra hele landet drar gjerne hit for å treffe venenr og kjente, samt handle inn spesielle matvarer eller klær. Parkene i området er kjente samlingssteder, og det er en høy andel barn og unge med østafrikansk bakgrunn i bydelen. I tillegg til å øke brukernes egen kompetanse tenker vi at Brohodet skaper viktige ringvirkninger. I østafrikanske miljøer er verbal overlevering en viktig informasjonskanal og potensialet er derfor stort for et generelt løft i kunnskapsnivået. Dette vil også være forebyggende det er viktig å møte folk tidlig i det som eller kan bli en innfløkt og langvarig problem karriere. Her er vi opptatt av både det enkeltindividet på kort sikt og hele miljøet på lang sikt. Vi har brukt mye tid på å bygge tillit. Konkrete resultater har vært vår beste rekrutteringskanal. En stor andel somaliere vil alltid være relativt nyankomne flyktninger og ha kort botid i Norge. (Flesteparten av de som søkte asyl i januar 2012 var fra Somalia, Afghanistan og Eritrea, i følge tall fra UDI). Med tette klan og familiebånd er det aldri langt til økonomisk
hjelp eller husrom. Men dette bidrar også til et stort press på de som har bodd noen år i Norge, og miljøet som helhet. Samtidig er det viktig å fokusere på at mange somaliere er svært engasjerte i denne problematikken, og det å jobbe sammen med både ressurspersoner og somaliske organisasjoner og foreninger er og vil være en viktig del av arbeidet vårt. Sentralt i tenkningen vår ligger også det å skape og utvikikle et inkluderende og åpent miljø i Hollendergata. Informasjonssentret er lokalisert i en del av kafé Saba, noe som gir et naturlig utgangspunkt for uformelt samvær og kulturelle aktiviteter. Tross byens mangfoldige befolkning, er det ikke mange arenaer der vi treffes på tvers av kjønn, etnisitet, religion og alder. Vi jobber aktivt og bevisst med å skape en inkluderende kulturell profil, der man kan oppleve både utstillinger, konserter, og famileaktiviteter. Det skal være lav terskel for å delta: vi serverer ikke alkohol, har lave priser på mat og drikke, og har mange arrangementer som er gratis. Vi forsøker å samarbeide med lokale krefter for å skape flere kontaktpunkter mellom alle de forskjellige menneskene som bor i bydelen. Vi har som mål å skape en kulturell profil som være et positivt og annerledes bidrag i nærmiljøet. Et viktig del av prosjektet har vært å styke kompetansen til nærmiljø, Kirkens Bymisjon og lokale myndigheter i møte med kulturelt mangfold og marginaliserte grupper. Vi ser at behovet er stort. Vi ønsker å bruke våre erfaringer til å spre kunnskap innenfor egen organisasjon men også til andre interesserte/samarbeidspartnere. Vi har som en del av arbeidet besøkt både NAV kontor, skoler og behandlingsssteder/institusjoner og informert om tilbudet. Dette ønsker vi å gjøre mer av. Det er en stor interesse for arbeidet vårt. Aktiviteter BroHodet prosjektet driver først og fremst med rådgivning og veiledning. Informasjons og servicesenteret drives ut fra kafé Saba, som ligger i 1. etasje i Hollendergata 10. Kirkens Bymisjon har også boliger for østafrkanere med sammensatt problematikk. Senteret er åpent daglig på drop in basis, og drives av frivillige og ansatte. Vi tilbyr veiledning og rådgivning i forhold til en lang rekke forskjellige temaer som bolig, arbeid, utdanning, gjeld, kontakt med NAV, UDI, politiet osv. Det arrangeres jevnlige boligkurs i samarbeid med frivillige fra Skanska Bolig. I tillegg jobber vi med å utvikle kaféen til et attraktivt og tilgjengelig kultursted som kan brukes av alle. Vi har konserter, utstillinger, seminarer, debattkvelder, politiske møter, familieaktiviteter, fortellerstunder, utlån til foreninger og organisasjoner. Målgruppe BroHodet er primært planlagt for å kunne nå gruppen av østafrikanere (somaliere, eritreere og etiopiere) som er i en vanskelig livssituasjon. Dette dreier seg i all hovedsak seg om vanskeligheter knyttet til bolig, fattigdom, barnevern/skole, og arbeid. Vi har fokusert på allerede eksisterende østafrikanske miljøene på Grønland og den trafikken av besøkende degenererer. Vi har vært i kontakt med rundt 300 siden oppstart. Mål Med BroHodet har Kirkens Bymisjon ønsket å gi støtte og hjelp til østafrikanere for å motvirke og forebygge marginalisering og sosial eksklusjon. Tilbudet skal styrke menneskers opplevelse av deltakelse, mestring og fellesskap. Det skal samtidig bidra til at enkeltmennesker får realisert sine rettigheter i møte med storsamfunnet. Kirkens Bymisjon
ønsker at de som henvender seg til BroHodet skal erfare respekt, rettferdighet og omsorg. Vårt mål er å være en motkultur til lukkede og ekskluderende miljøer samtidig som vi støtter og yter hjelp til selvhjelp. Utviklingsmål Motvirke og forebygge marginalisering og sosial eksklusjon i Oslo Prosjektmål 1. La østafrikanere få oppleve å bli møtt, være inkludert og kunne delta i et åpent felleskap. 2. La flere østafrikanere, og somaliere spesielt, få oppleve mestring og økt kunnskap gjennom rådgivning og relevant veiledning i møte med sivilsamfunn og offentlige tjenester. 3. Bygge en arena der mennesker på Grønland i Oslo kan møtes og bli kjent på tvers av etnisitet, kjønn, religion og sosial status. 4. Styrke kompetansen til nærmiljø, Kirkens Bymisjon og (lokale) myndigheter i møte med kulturelt mangfold og marginaliserte grupper. Kapittel 2 Prosjektgjennomføring metode Brohodet skulle opprinnelig startes opp våren 2011, men grunnet forsinkelser i byggeprosessen i Hollendergata 10 ble dette forskjøvet til høsten 2011. I august og deler av september brukte vi andre lokaler til rådgivning/informasjon. Vi åpnet informasjonssenteret i slutten av september og har vært i daglig drift siden. I hovedsak har vi fulgt fremdriftsplanen som ble laget, men det er noen avvik knyttet til å etablere og avholde møter i styringsgruppe og referansegruppe: Virksomhetsleder Marit Nybø i Bybo og Pål Reinertsen fra prosjektet Bolighjelpen har fungert som referansepersoner, i tillegg har vi hatt løpende dialog med ressurspersoner og de frivillige. Prosjektet drives av en prosjektleder og en prosjektmedarbeider. I tillegg bidrar de andre ansatte på huset etter behov. Vi har også hatt to sosionomstudenter fra Diakonhjemmet som har brukt deler av sin praksistid i informasjonssenteret, både våren 2012, og vi har to nye nå i vårsemesteret 2013. Antall frivillige har variert mellom 5 og 10. Disse er blitt rekruttert gjennom ansatte, kollegaer i Bymisjonen, i lokalmiljøet og gjennom øst afrikanske miljøer. De frivillige er en stor ressurs samtididig som det er utfordrende å jobbe med frivillighet innenfor de rammene som Brohodet har. Vi har valgt å være tilgjengelig på drop in basis, da dette har vært vurdert som mest hensiktsmessig for å fange opp folk fra målgruppen. Det at vi ofte ikke vet om noen kommer, eller når de kommer, gjør det vanskelig å koble dem med frivillige. Dette har vi løst ved å ta en kartleggingssamtale når folk henvender seg, og dersom det ikke er akutt har vi gjort en avtale på et tidspunkt der en frivillig kan være tilstede. Det kan også være problematisk at de som henvender seg må forholde seg til flere forskjellige personer, særlig når det er kompliserte saker som det også kan være vanskelig å snakke om på et emosjonelt plan. Da forsøker vi å få det til slik at de blir fulgt opp av den samme personen.
Vi har jobbet kontinuerlig med individuell opplæring og oppfølging av de frivillige. Vi har fått god hjelp av Bolighjelpen, som drives i regi av ByBo. De har gitt oss veiledning i metodikk og praktisk jobbing med boligsøkende, samt husleieloven og leietakers rettigheter/plikter, bostøtte og startlån til bolig. Alle de frivillige har deltatt på boligkurset vi arrangerer i samarbeid med Skanske Bolig. Vi har valgt å konsentrere oss om disse sentrale temaene til å begynne med. Vi tenker samtidig at det er et stort behov for veiledning og informasjon om andre temaer, som for eksempel gjeldsrådgivning og kurs i konflikthåndtering. Dette kan være spennende å utforske i samarbeid med frivillige. Utover å være en arena for rådgiving, kulturarrangementer og møter, fungerer kaféen slik den var tiltenkt som en bydelskafe med en mangfoldig brukergruppe. Den ligger i et hjørnelokale ut mot Grønlands travleste gate, og rett ovenfor politistasjonen. Det er stor pågang på dagtid, både av lokale beboere, folk som jobber i nærheten, og både unge og gamle representanter for bydelens mange minoritetsgrupper. Prosjektleder/medarbeider er daglig tilstede og tilgjengelig for både gjester og de som trenger informasjon og rådgivning. Samarbeid og samhandling Vi er åpent daglig fra mandag til fredag, og det kreves ingen timeavtale. At det er en lav terskel for å stikke innom håper vi kan bidra til at vi når de som ellers har utilfredstillende kontaktpunkter med hjelpeapparatet, og de som har behov for akutt hjelp. Mange i den aktuelle gruppen vet ikke hvor de skal henvende seg, har mangelfull dokumentasjon og/eller oppsøker hjelpeapparatet for sent. Vi retter oss særlig mot østafrikanere, men det er åpent for alle. Vi driver etter selvhjelpsprinsippet, og ønsker først og fremst å bidra til at de som bruker stedet kan selv få kunnskap og kompetanse til å løse egne utfordringer. Sammen med ansatte kan våre frivillige bidra med kunnskap om det norske samfunnet. I tillegg har de både språk og kulturkompetanse samt verdifulle egenerfaringer. Vi har gode erfaringer med frivilige som har flerkulturell bakgrunn, uansett fra hvilket land. Egne erfaringer og forståelse av kulturelle forskjeller gjør det lettere å kommunisere om utfordringene. Samtidig som dette er en ressurs, kan det være utfordrende for de som kommer til oss å bli møtt av andre fra eget miljø. Både ansatte og frivillige er bundet av taushetsplikt, men dette er ikke nødvendigvis et kjent konsept for de med kort botid i Norge eller liten kjennskap til hvordan det offentlige/humanitære organisasjoner håndterer dette. Frykten for at opplysninger om private forhold skal bli kjent er der. Vi gir derfor alltid informasjon om taushetsplikten. Mennesker kommer til oss med en lang rekke forskjellige problemer. Noen løses ganske greit med ett par telefoner, andre må følges opp over lengre tid. Vi jobber kontinuerlig med å finne en god balanse i å gi god og adekvat hjelp, samtidig som vi ønsker å henvise folk videre til rette sted. Samtidig er det ofte slik at det kommer fram en større og mere komplisert problematikk etterhvert som man utforsker brukernes behov. Det som i utgangspunktet var en utkastelse fra bolig kan etterhvert vise seg å handle om en større gjeldsproblematikk, problemer med omsorgen for barn, manglende oppholdstillatelser osv. Da kan det kreves en langvarig innsats. Dette kan være utfordrende. Hvor mye kan vi bidra med? Mange ville hatt nytte av langt mere hjelp enn det vi kan tilby. Vi forsøker å balansere dette på en god måte, og sende folk videre til andre instanser så langt det er mulig.
For mange kan det være nytt å forholde seg til en organisasjon som Kirkens Bymisjon. Vi forsøker derfor å være bevisst på tydelighet når det gjelder hva vi kan og ikke kan tilby eller være. Vårt metode fordrer egeninnsats og et godt samarbeid, basert på tillit og relasjon. Det tar tid å bygge og utvikle. Her opplever vi at vi utfyller det offentlige på en god måte. Vi har bedre tid, og det er lett å stikke innom og få umiddelbar kontakt. Etter å ha vært i drift en stund opplever at flere kjenner til tilbudet og at vi har stor tillit i miljøene. Dokumentasjon og informasjon Det er laget løpesedler på norsk, engelsk, somali og arabisk som beskriver hva vi kan tilby på informasjonssenteret. Søknadsskjemaer og informasjonsmateriell fra aktuelle instanser og organisasjoner er samlet inn og er tilgjengelig på informasjonssenteret. Vi har PC'er tilgjengelig, og benytter disse når vi fyller ut skjemaer, leter etter informasjon eller bolig sammen med brukere, Bakgrunnsopplysninger om og behovene til de som bruker informasjonssenteret kartlegges fortløpende, innenfor de rammene som Datatilsynet gir. Vi fører også en (anonymisert) daglig logg over de henvendelsene vi får, og hvordan vi har løst dem. Denne er nyttig for nye frivillige når de skal sette seg inn i arbeidsområdet vårt. En utfordring i arbeidet med denne gruppen ligger i å gi informasjon på en god måte. Muntlig overlevert informasjon kan være vel så effektivt som skriftlig. Det er et stort spenn i gruppen når det gjelder språk og skriveferdigheter. Noen er analfabeter, noen snakker ikke norsk, andre både skriver og snakker på et godt nivå. Her forsøker vi å finne en god balanse. Vi går gjennom all skriftlig dokumentasjon og skjemaer muntlig for å være sikker på at brukeren forstår hva de handler om. En vesentlig del av arbeidet vårt er hjelpe til med å fylle ut skjemaer. Kravet til dokumentasjon øker. Det er stadig større andel av skjemaer og søknader som må fylles ut på nett. Det norske samfunnet ligger langt framme i den elektroniske informasjonsflyten. Dette presenterer store utfordringen for deler av denne gruppen. Mange har liten digital kompetanse og heller ikke tilgang på egen PC eller printer. Det er dyrt å bruke internettkafeer og printe ut CV'er eller skjemaer på slike steder. Å lete oppe en adresse på nett og finner ut hvor det er på kartet kan være et så stort hinder at man ikke kommer seg på visning. Ved å jobbe tett med denne gruppen oppdager vi stadig slike små men utfordrende praktiske problemer som vi ikke har vært klar over. Vi informerer gjennom andre Bymisjonsvirksomheter som Primærmedisink Verksted og Bolighjelpen, med forskjellige somaliske ressurspersoner og organisasjoner som det somalisk norsk kunnskapssenteret Iftin, samt andre frivillige grupper. Vi har en løpende dialog med bydelen og behandlingsapparatet om tilbudet vårt og behovene i miljøene. Kurs Vi arrangerer jevnlig boligkurs med Skanska Bolig, med fokus på de praktiske utfordringene med å bo. Kursene holdes av frivillige ressurspersoner. Boligkurset er åpent for alle interesserte, og vi rekrutterer aktivt i minoritetsmiljøene og gjennom boligfremskaffere i NAV, voksenopplæringen, og Røde Kors. Boligkursene arrangeres på informasjonssenteret, der vi samles til en uformell gjennomgang og dialog om temaer knyttet til bolig og det å bo i
Norge. Her snakker vi om hvordan man går på boligjakt, hva som er bra å tenke på når man skal på visning, og gir informasjon om rettigheter og plikter som leietaker. Vi snakker om det å være en god nabo, dugnader og bruk av fellesarealer. Kurset inneholder også praktiske temaer som bruk og vedlikehold av våtrom og brannsikkerhet. Etter endt kurs får man et lite hefte med en oppsummering av hovedtemaene, samt et kursbevis som kan brukes i møte med en mulig utleier. Deltagerne har bakgrunn fra både Norge, Europa og Afrika/Asia. Felles for alle er det tøffe boligmarkedet i Oslo. Kursene har fungert svært godt. Den uformelle dialogformen gjør at avstanden mellom kursholderne og kursdeltagerne minskes, og alle deler generøst med egne erfaringer fra det å bo. Gode tips og lærerike historier kan like godt komme fra deltagerne selv. Vi får svært positive tilbakemeldinger fra de som har deltatt. Det har også vært stor interesse fra NAV for disse kursene, og flere bydeler i Oslo vurderer å starte eller har startet opp liknende kurs. Progresjon Prosjektet har vært preget av mange praktiske utfordringer knyttet til lokaler og etablering. I denne oppstartsperioden har vi prioritert den direkte jobbingen opp mot brukerne. Vi har hatt stor pågang av mennesker som vil benytte vår informasjon og rådgivningstjeneste. Vi har vært i kontakt med rundt 300 brukere, hvor de aller fleste kommer fra Øst Afrika. Tilbudet benyttes av både menn og kvinner, med en viss overvekt av kvinner med barn. Det har vært et stort spenn i alder, men vi har hatt svært få henvendelser fra mindreårige. I 2012 var informasjonsarbeid omkring tilbudet en prioritert oppgave. Det har blitt informert bredt til aktuelle samarbeidspartnere og i lokalmiljøet. Informasjon er både formidlet muntlig til ressurspersoner og organisasjoner der det er hensiktsmessig eller sendt ut med mail, og det har vært avholdt flere informasjonsmøter. Vi har også delt ut løpesedler og informert aktuelle brukere gjennom andre virksomheter i Bymisjon som Primærmedisinsk Verksted og Bolighjelpen. Storparten av de som kommer til oss kjenner andre som har fått hjelp, og kommer til oss "by word of mouth". Etter snart to år er nå pågangen så stor at vi ikke bruker så mye ressurser på informasjon om selve tilbudet, men fokuserer på å utvikle frivilligrollen og rekruttere flere frivillige. Kap 3. Evaluering Resultatmål 1. La østafrikanere få opplevelsen av å bli møtt, være inkludert og kunne delta i et åpent fellesskap. Utvikle tilbudet i kafé og servicesenter i samarbeid med representanter for målgruppen, lokalmiljø og ByBo: Både utsmykking og matprofil er utviklet med tanke på og i samarbeid med målgruppen. Det er relativt lave priser, vi selger ikke alkohol, og det serveres kun halal kjøtt (kjøtt slaktet etter muslimske retningslinjer). Dette skal bidra til at det er tilgjengelig og attraktivt for alle
grupper. Østafrikanere utgjør en større andel av de som bruker kaféen/servicesenteret en det man kan oppleve på andre steder i bydelen, hvis man ser bort i fra klubber/kaféer som kun brukes av denne gruppen. De utgjør hoveddelen av de som bruker servicesenteret, og flere av de frivillige har også bakgrunn fra Øst Afrika. Flere ressurspersoner og grupper som er en del av eller jobber med miljøet er jevnlig innom kaféen og bruker lokalene til møter/kurs/samlinger. Etablere aktiviteter i kafeen i samarbeid med aktuelle kultur og brukergrupper (i nærmiljøet): Noen konkrete prosjekter: Vi samarbeider nært med Nordic Black Theatre som ligger vegg i vegg og er en viktig kulturaktør i nærmiljøet. En teatergruppe for unge tilknyttet NBT bruker lokalene våre til å øve i. Vårt inngangsparti ut utsmykket med et afrikansk motiv, laget av den lokal kunstneren Vibeke Hermansrud, som også har hatt en utstilling i kafeen. Utstilling med den lokal norskmeksikanske maleren Rodrigo Concepción. Utstillingen "Rom for Rom", med bilder av romfolk. Et samarbeid med fotograf Harald Medbøe, interessegruppa Folk er folk og organisasjonen Romanipe. Utstillingen ble åpnet med en konsert der Solfrid Moland og den rumenske fiolinisten Valentin opptrådte. Suppeprosjekt der romfolk lagde suppe på kjøkkenet vårt, som ble solgt både i kaféen og på Karl Johan i førjulstida Familiearrangementer på lørdager i samarbeid med frivillige: juleverksted, teaterdans, trommekurs, fortellerstund. Kreativt verksted for barn tilbud til barn i nærmiljøet (i vinter, påske og høstferie) som ikke benytter aktivitetsskolen eller har råd til å reise bort i ferier Førjulskonserter med pengeinnsamling for Røde Kors (2011) og Leger uten grenser (2012). Fastholde åpenhet slik at tilbudet i Grønlandsleiret blir lett tilgjengelig for mange grupper. Vi opplever at det svært mangfoldige miljøet speiler bydelen på en positiv og inkluderende måte. Her er både unge og eldre, kvinner og menn, minoritet og majoritet, og de som er i og utenfor arbeidsliv. Vi har lokale kunstnere, studenter, politifolk, folk som jobber i bydelen, papirløse, arbeidsøkende fra sør og øst europa, brukere av Fattighuset (som er en av våre nærmeste naboer) og beboere fra nærmiljøet. Gjøre tilbudet kjent for den brede målgruppen og lokalmiljøet. Etter to år er vi rimelig godt kjent hos målgruppen og i bydelen, men dette jobber vi kontinuerlig med. 2. La flere østafrikanere, og somaliere spesielt, få oppleve mestring og økt kunnskap gjennom rådgivning og relevant veiledning i møte med sivilsamfunn og offentlige tjenester. Våre frivillige har fått økt kunnskap om hva de som oppsøker oss trenger, og hvordan vi best går fram. Både brukere og frivillige har fått bidra og påvirke hvordan problemer løses, og hva som vektlegges i prosessen.
Ett eksempel kan belyse dette: En eldre somalisk kvinne kom til oss og trengte hjelp til å få bolig. Hun hadde nylig flyttet til Oslo fra en annen stor by, og bodd rundt omkring hos flere, i kortere og lengre perioder. For å få hjelp på NAV i sin bydel, krevde de dokumentasjon på hvem hun hadde bodd hos og hvor lenge. På et oppfølgingsmøte kom hun til oss sammen med en annen eldre kvinne, som hun hadde bodd hos i flere perioder. Ingen av kvinnene snakker noe særlig norsk. Gjennom vår språk og kulturkompetanse, og fordi vi hadde bygget opp en relasjon over lengre tid, forstod vi at "husvertinnen" var livredd for å miste boligen sin om hun bekreftet at den andre kvinnen hadde bodd hos henne Dette hadde hun forstått var en forutsetning i den leiekontrakten hun hadde med kommunen. I samråd med begge løste vi det ved å forklare dette skriftlig for NAV, uten å nevne hennes navn, slik at hun ble ivaretatt. Vi fikk da avklart at det var greit å ha noen boende hos seg i så lenge som en måned, dersom man har kommunal leiekontrakt. Slik fikk vi tatt hensyn til begges behov, og samtidig avklart et spøsmål som kan være nyttig for mange andre i samme situasjon. En rådgivende og veiledende tjeneste av frivillige medarbeidere blir etablert. Vi har flere gode og stabile frivillige, men ønsker å rekruttere flere. Vi prøver å balansere antall frivillige og brukere på en god måte, og ivareta de frivillige samtidig som vi har nok ressurser til møte brukernes behov. Rådgivningstilbudet gjøres kjent for aktuell målgruppe gjennom målrettet informasjon. Uformelt og formelt hjelpeapparat rundt målgruppen får god informasjon om tilbudet. Informasjonsarbeid vil være en kontinuerlig prosess, som foregår på flere arenaer. Målgruppen er ofte best å nå gjennom uformelle kanaler, men vi har også delt ut løpesedler og sendt mail der det har vært hensiktsmessig. Vi har hatt flere informasjonsmøter med bydelene og gitt informasjon til NAV, skoler, DPS'er, helsetjenesten m.m. Flere i målgruppen skal få realisert sine rettigheter og styrker sine muligheter for å delta i arbeidsliv, boligmarked eller utdanning Vi har bidratt konkret til å sende søknader om jobb og utdanning, søke om identitetspapirer og fornying av oppholdstillatelser, skaffe bolig, sikre eksisterende boforhold, hindre utkastelse, håndtere gjeld, gi informasjon om rettigheter og plikter som leietaker, bedre kommunikasjon mellom brukere og saksbehandlere i NAV, komme inn under fastlegeordningen samt skaffe psykiatrisk hjelp/annen medisinsk hjelp. Det blir dokumentert og registrert hva folk etterspør og trenger. Det frivillige rådgivningsarbeidet blir evaluert av brukere og frivillige. Tilbudet endrer seg i tråd med evaluering og evt. økning i antall henvendelser. Dokumentasjonen gjøres fortløpende ved bruk av et spørreskjema, og brukes som grunnlag for utvikling og evaluering av tilbudet sammen med erfaringene til de frivillige/brukerne. Det er i hovedsak problemer knyttet til utkastelse, behov for akutt bolig, søknad om kommunal bolig, behov for hjelp til å finne leiebolig, kontakt med NAV, søknader til UDI og politimyndigheter samt akutt behov for medisinsk hjelp/oppfølging, knyttet til både psykisk og fysisk sykdom. Husleielovgivning og rettigheter, å finne boliger/gå på visning, søke lån/bostøtte, flytting, vedlikeholde og håndtere boligen.
3. Bygge en arena der mennesker på Grønland i Oslo kan møtes og bli kjent på tvers av etnisitet, kjønn, religion og sosial status. Mange ulike grupper har eierskap til huset som arena for fellesskap og kultur Etablere godt og bredt samarbeid med ulike grupper i lokalmiljøet Frivillige, ansatte og gjester bygger opp en raus kultur innenfor de fysiske rammene Et utstrakt samarbeid med lokale aktører har vært avgjørende for at kafeen brukes av en rekke forskjellige grupper og enkeltpersoner. Mange forskjellige grupper og enkeltpersoner er involvert i de forskjellige aktitviteter. Vi opplever et stort engasjement for alle våre aktiviteter, og det er mange som ønsker å være en del av det mangfoldige miljøet som etterhvert tegner seg. Dette tenker vi er positivt, og en stor ressurs i det videre arbeidet med å utvikle lokal tilhørighet og deltagelse, servicesenteret og kulturtilbud. Gjestene våre har gitt uttrykk for at de opplever en åpenhet og raushet som de setter pris på. Det at vi har mange ansatte, frivillige og brukere/gjester med øst afrikansk bakgrunn gjør at mange fra denne gruppen føler seg ekstra hjemme her. 4. Styrke kompetansen til nærmiljø, Kirkens Bymisjon og (lokale) myndigheter i møte med kulturelt mangfold og marginaliserte grupper Involvere egen organisasjon, nærmiljø og myndigheter i samtaler om utfordringer, veivalg og erfaringer Vi har fått mange gode kontakter i bydelen, både hos politiet, i lokale fagmijløer som jobber opp mot målgruppen og blant ansatte i bydelen/nav. Vi opplever at de ser på vårt arbeid som en ressurs og et nyttig supplement. Det er mange utfordringer knyttet til den østafrikanske befolkningen i bydel Gamle Oslo, og vi får tilbakemeldinger på at det er nyttig med en arena der både gruppen selv, myndigheter og andre kan ha dialog om hvordan vi best samhandler om løsninger. Å møtes på mer uformell basis gir andre muligheter og kan fungere godt ovenfor det øst afrikanske miljøet. Vi tenker også at vi er en viktig spydspiss i det flerkulturelle arbeidet til Bymisjonen. Å videreformidle kunnskap og erfaringer fra Brohodet inn i organisasjonen blir viktig i årene framover. Rapportere og formidle kunnskap og erfaring fra prosjektet i form av seminarer Seminar som ble arrangert i forbindelse med OXLO, som drives av EMI (Enhet for mangfold og integrering/bydel Grunerløkka). Fokuset var på boligproblemer i det somaliske miljøet, og både Bymisjonen, NIBR og Husbanken var bidragsytere. I samarbeid med EMI laget vi et videointervju med tre somaliske kvinner som fortalte om sine erfaringer med eksklusjon på boligmarkedet, med et særlig fokus på hvordan dette påvirker barnas vekstvilkår. I forbindelse med dette seminaret trykket Dagsavisen et større intervju med intervjuobjektene, og fulgte opp med flere saker. Vi har hatt flere fagseminarer, blant annet med innledere fra Øst Afrikateamet for traumatiserte flyktninger. Utarbeide en kort og nyttig erfaringsrapport til inspirasjon for andre Dette gjøres ved avsluttet prosjekt. Erfaringer Vi har fått bekreftet at det er er stort behov for det vi kan tilby. Ved å tilpasse metodikken til målgruppen har vi nådd mange av de som i dag faller utenfor. Mange av de vi møter har hatt problemer med å få hjelp av andre, eller komme i kontakt med og ha en god kommunikasjon
med hjelpeapparatet. Vi får hele tiden ny kunnskap om hvor det butter i møtet med apparatet og hvordan problemstillingen varierer enormt fra det enkle til det mer kompliserte. Vi erfarer å bli møtt på en god måte av det offentlige, noe vi også har erfaring med fra andre prosjekter og virksomheter. Ofte kan en telefon fra oss gjøre at det løsner. Utfordringen blir å være bevisst over hva vi kan og skal bidra med. Hvordan skal vi unngå å gjøre jobben til det offentlige, men samtidig gi god støtte, få fortgang i prosesser og bidra til konkrete løsninger? I tillegg kan behovet for hjelp kan være enormt hos noen, og vi har begrensede ressurser. Skal vi hjelpe noen mye, eller mange litt? Dette blir en kontinuerlig prosess og diskusjonstema. Ny kunnskap Vi har fått økt kunnskap om hvilke hovedproblemer miljøet sliter med. Her ser vi for eksempel at boligspørsmål er en av de områdene der østafrikanere marginaliseres mest, noe som går utover både arbeid og utdanning, og nødvendigvis integrering. Både praktiske utfordringer knyttet til bolig og flytting samt kontrakter/rettigheter er gjengangere. Men det er boligmarkedet som skaper de største utfordringene. Situasjonen i Oslo blir stadig mere presset, og østafrikanere stiller bakerst i køen. Dette fører til mange andre problemer barn flyttes kontinuerlig og bor under kummerlige forhold med hensyn til standard og plass. De får ikke mulighet til å etablere seg i et lokalmiljø og få venner, klarer seg dårlig på skolen fordi de ikke har plass eller ro til å gjøre lekser. "Barna mine har ingen venner", sa en somalisk mor. Det er ikke uvanlig for en familie å flytte 3 4 ganger i løpet av få år. Vi mener at barn/unges situasjon er underkommunisert, og ønsker å bidra til å spre ny kunnskap og erkjennelser av dette viktige området. Det at så mange mangler varig bolig preger alle andre områder og krever både innstas for den enkelte og økt fokus på det boligsosiale feltet. Her håper vi å kunne være en konstruktiv stemme. Vi kan bidra til bevisstgjøring omkring rettigheter og strategier for å motvirke diskriminering. Gjennom informasjon og kurs kan brukerne våre tillegne seg kompetanse som gjør at de bedre kan påvirke egen situasjon. Ved å være i så nær kontakt med det østafrikanske miljøet har vi mulighet til å samle inn kvantitativ og kvalitativ data om hvor og hvordan folk bor og hvillke konsekvenser vi ser at dette medfører. Konsekvenser Det østafrikanske miljøet har tillegnet seg ny kunnskap og strategier i å forholde seg til det norske samfunnet. Deres stemme blir tydeligere både i vår organisasjon, og gjennom den dialogen vi fører med samarbeidspartnere og beslutningstagere. Kirkens Bymisjon har utvidet sitt nettverk inn i en av de største minoritetsmiljøene og en av de mest marginaliserte. Vi har fått ny kunnskap og andre erfaringene om mange av de feltene vi allerede er engasjert i fattigdom, boligløshet, rus, psykiatri, barn og unge. Fagmiljøer, ressurspersoner, organisasjoner, bydeler og andre deler av det offentlige har fått en nyttig og dynamisk arena for samarbeid og samhandling.
Overføringsverdi Prosjektet/metodikken kan gjennomføres i liknende former i andre byer eller bydeler. Det kreves ikke store ressurser: med et tilgjengelig lokale, ett par PC'er og telefoner og noen dedikerte medarbeidere/frivillige kommer man langt. Kap 4. Kirkens Bymisjon har mottatt midler for 2 år av ExtraStiftelsen. Prosjektet vil videreføres innenfor rammen av Hollendergata 10 sin ordinære drift, frivillige innsats og aktive brukermedvirkning. Vi håper å få tilskudd til finansiering gjennom IMDI, andre statlige aktører eller private stiftelser. Cecile Campos, prosjektleder