BOKMÅL UNIVERSITETET I BERGEN MASTERSTUDIET I RETTSVITENSKAP JUS122 ERSTATNINGSRETT Torsdag 10. oktober 2013 kl. 09.00 13.00 Oppgaven består av 3 ark inkludert denne forsiden. Oppgaveteksten er fordelt på 4 sider. Sensur faller torsdag 14. november, og blir offentliggjort på StudentWeb. Opplysninger om sensors trefftid og telefonnummer blir kunngjort i Mi Side. 1
Praktikum Albert Ask eide selskapet Kystcamping AS, som drev en campingplass ved Mørekysten. Han var selv daglig leder og han hadde under seg én ansatt altmuligmann, samt fire ekstrahjelper med deltidsjobb i sommerhalvåret, da det var godt besøk av gjester fra inn- og utland. Ask hadde etter hvert opparbeidet seg en brukbar bedrift, men de siste årene hadde han slitt med store underskudd på driften, fordi besøket på campingplassen var ujevnt på grunn av dårlig sommervær. De siste årene hadde han derfor leiet ut en del av eiendommen sin til brukere som ønsket å ha faste campingvogner stående, sammen med såkalte spikertelt. Dette hadde ført til at Ask hadde mindre plass til ordinære campinggjester som ønsket å slå opp telt, eller komme med medbrakte campingvogner. Ask hadde derfor inngått en avtale med bonden Harald Haug om å leie en del av jordet hans, som befant seg ved siden av campingplassen. Området han leide var på 5000 m2, altså ikke så veldig stort, men en god hjelp idet han da så godt som alltid hadde nok plass til de gjestene som kom. Leiekontrakten med Harald Haug gjaldt bare for månedene juli, august og september. Harald Haug fikk kr. 60.000 i leie for de tre månedene, og begge parter var fornøyde med avtalen. Harald Haug slet med svake inntekter fra jordbruket, og leietilskuddet var en kjærkommen årsinntekt. I 2013 hadde Kystcamping AS som vanlig leid jordstykket av Harald Haug. På det leide området stod det et gammelt tre, som var 20 meter høyt med en tykk stamme. Treet hadde lange, tunge grener, og noen av dem hadde blitt revet av i en høststorm for et par år siden. Enkelte deler av de øverste grenene var løsnet og visnet og hang over grenene under. Albert hadde både våren 2011 og våren 2012 etter nokså kraftige høststormer påpekt overfor Harald Haug at han burde skjære ned treet fordi han var bekymret for om det kunne skade noe på campingplassen hans, men Haug hadde vært motvillig, fordi han var «glad i trær» og treet hadde vært et historisk minne på familieeiendommen i flere generasjoner, som han sa. Det var også en stor operasjon å fjerne et slikt tre, og det ville koste en god del penger. Han mente at Albert burde sørge for at ingen parkerte under treet og advare gjestene, så ville alt gå bra. Albert hadde derfor i 2012 unnlatt å leie ut området like ved treet, for å unngå ulykker. I juli og august 2013 kom det en mengde gjester til campingplassen, og Ask fikk full bruk for det leide området. Siden økonomien i Kystcamping AS var meget anstrengt, trengte Albert alle inntektene han kunne få. Det ble derfor til at han også leide ut området under treet hele sommeren. Han innførte imidlertid den rutinen at han ba den campinggjesten som leide plassen om ikke å parkere bilen sin eller telte like under eller i nærheten av treet. Dette så ut til å fungere greit, 2
og Ask gledet seg over inntektene. Han var veldig fornøyd med utviklingen for sommerværet hadde vært usedvanlig urolig. Ut på ettermiddagen den 19. august kom seksbarnsfamilien Ruud til campingplassen, og da det ikke var flere plasser igjen, fikk de tildelt plassen under treet. Ask forklarte som vanlig hvordan de burde plassere campingvogn og bil, slik at ikke treet kunne falle ned på noen av delene. Ask understreket at det var viktig å følge dette rådet denne helgen, fordi det var meldt sterk vind hele helgen. Forklaringen ble gitt til faren i familien, Roy Ruud, mens alle ungene i alderen 12 til 2 år hang rundt de to voksne som snakket. Ungene var sultne og gretne, noen gråt, og andre kranglet. Av disse grunner fikk ikke Ruud helt med seg hva som ble sagt om treet. Ask ble litt irritert over at gjestene hadde kommet så sent og at de samtidig var så støyende, og han gjorde seg derfor raskt ferdig med forklaringen. Da Ask hadde gått, skulle Ruud parkere bilen. Skulle han unngå treets nedslagsfelt, måtte han parkere inn til noe ungskog, og han ville ikke ta sjansen på å skrape opp lakken. Det var naturlig å parkere rett under treet, fordi det var flatt der. Teltet plasserte familien senere i trygg avstand fra nedslagsfeltet. Om natten den 20. august blåste det opp til stiv kuling. Vinden tok tak i en svær halvknekt gren det gamle treet slik at det falt ned over Volvoen, som hadde en verdi på kr. 900.000. Dette førte til en del stygge skraper i den nye lakken, en tydelig bulk i panseret og en stor sprekk i frontruten. Reparasjonene beløp seg til kr. 94.500. Roy Ruud ønsket å kreve erstatning for skaden. Kystcamping AS hadde imidlertid store ubetalte skattekrav og ble derfor slått konkurs av kemneren uken etter at skaden skjedde. Roy Ruud saksøkte derfor bonden Harald Haug i stedet med krav om erstatning på objektivt grunnlag. Harald Haug bestred kravet og viste til at skaden skjedde på et område som var leid bort, og at han derfor ikke var ansvarlig. Subsidiært påstod han at Ruud selv var den dominerende årsak til skaden. Roy Ruud innvendte til dette at en eier av en skadevoldende innretning alltid hadde et ansvar, dersom innretningen inngikk i et kommersielt tilbud som eieren fikk fordeler av. Når det gjaldt hans egen atferd, viste han til at han var blitt anvist en plass i nærheten av treet av Albert Ask, og at det derfor ikke kunne forventes noe annet fra hans side. Drøft rettsspørsmålene i tvisten mellom Harald Haug og Roy Ruud. Ansvarsgrunnlag for Kystcamping AS eller Albert Ask skal ikke drøftes. 3
Teorioppgave: Lempning ved forsettlige skadeforvoldelser Flervalgsoppgave 1. Kan man legge vekt på at skadevolder har ansvarsforsikring ved spørsmål om reduksjon av erstatning på grunn av skadelidtes medvirkning? a) Nei, det ville stride mot lovens system og ordlyd b) Ja, det er uttalt i forarbeider og rettspraksis. c) Det er tvilsomt, men teorien har hevdet at dette ville undergrave den preventive effekten av medvirkningsregelen. Derfor bør svaret være nei. 2. Kan en skadevolder som står for en nødvendig årsaksfaktor bli frifunnet fordi årsaksfaktoren er veldig liten sammenlignet med de øvrige nødvendige årsaksfaktorene til skaden? a) Ja b) Nei, nødvendige årsaksfaktorer bærer ansvar uansett størrelse dersom vilkår om ansvarsgrunnlag er oppfylt. c) Nei, hvis betingelseslæren gir positivt resultat, er vilkårene for årsakssammenheng oppfylt. 3. Kan en skadelidt, som har fått skadet sin dyre fritidssykkel ved ordinær uaktsomhet av en annen fritidssyklist, kreve erstatning av skadevolderen selv om han (skadelidte) har forsikret sykkelen og får dekning fra forsikringsselskapet? a) Ja, skadelidte har rett til å kreve erstatning av skadevolder når alle vilkårene for erstatning er oppfylt. 4
b) Nei, skaden må dekkes av forsikringen, men forsikringsselskapet kan kreve regress av skadevolder c) Nei, det følger av loven at skadevolder slipper å betale erstatning i en slik situasjon. Ved karaktervurderingen skal praktikumsoppgaven telle 60 %, teorioppgaven 30 % og flervalgsoppgaven 10 %. Bergen, 3. oktober 2013 Anne Marie Frøseth Kursansvarlig Bjarte Askeland Kursansvarlig 5