8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1

8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1

Innhold 8.1 Eksempler på skjemaer som kan være nyttige......3 8.1.1 Samtykkeerklæringer.................................................4 8.1.2 Rusmiddeltesting.......................................................5 8.1.3 Ansvarsgrupper og ressursgruppe..........................6 8.1.4 Melding til barneverntjenesten................................7 8.1.5 Fødepoliklinikk............................................................8 8.2 Screeningsverktøy TWEAK med tilleggsspørsmål......9 8.3 Lovtekster og rundskriv......................................... 10 8.3.1 Gravide rusmiddelmisbrukere................................. 10 8.3.2 Barn........................................................................... 11 8 - TIGRIS 2

8.1 Eksempler på skjemaer som kan være nyttige Disse vedleggene er eksempler på ulike skjemaer som man trenger i dette arbeidet. Skjemaene er ment som en mal for hvilke momenter som bør tas med, og vi oppfordrer alle som benytter dem til å ta ansvar for at faktainformasjon vedr. lovverk og rundskriv er oppdatert. Ved revisjon av veilederen er det gjort endringer på skjemaene i forrige utgave om rusmiddeltesting vedr. henvisning til rundskriv. Skjemaene er hentet fra: n Forebyggende rusmiddelarbeid i helsestasjonen Metodebok for helsestasjoner Helga Melkeraaen 1997 På oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet og Rusmiddeldirektoratet. n Innsats overfor gravide kvinner og småbarnsfamilier rutiner i arbeidet Lillian Vassbotten og Jorunn Eldegard 2005 Førde kommune, på oppdrag av Stiftelsen Bergensklinikkene n Skien kommune, barneverntjenesten n Fra bekymring til handling Veileder fra helsedirektoratet Tips om andre typer skjema som bør benyttes i stedet for/i tillegg til disse kan rettes til info@borgestadklinikken.no 8 - TIGRIS 3

8.1.1 Samtykkeerklæringer Her følger eksempler på samtykkeerklæringer. 8 - TIGRIS 4

Samtykkeerklæring Samtykke om fritak fra taushetsplikten Vi samtykker med dette i at (Navn institusjon) får fritak fra taushetsplikten som gjelder melding til barnevernet samt for relevante opplysninger som kan utveksles på tvers mellom partene for å få samlet mest mulig relevant informasjon i denne saken. Saken gjelder: Sted, dato Underskrift ungdom over 15 år Underskrift foreldre Underskrift foreldre Underskrift, institusjon Se også veiledning siste side i meldingsskjema til barnevern

Samtykkeerklæring NAVN:... FØDT:... ADRESSE:... Jeg samtykker i at...(person) kan ta kontakt med sosialkontoret for å etablere et samarbeid mellom helsepersonell og sosialtjeneste om den hjelp jeg trenger i forbindelse med mitt svangerskap. Jeg ønsker hjelp og/ eller støtte til å forebygge skader på barnet mitt fordi jeg har eller har hatt et forbruk av rusmidler som kan være skadelig. Jeg er kjent med at helsepersonell og tilsatt ved sosialkontoret har taushetsplikt om de opplysninger de har om meg. Samtykket er avgrenset til dette svangerskapet.... (Navn, sted, dato)

Samtykkeerklæring for ansvarsgruppe NAVN:... FØDT:... ADRESSE:... Jeg er kjent med at helsepersonell og ansatte ved sosialkontoret har taushetsplikt om de opplysninger de har om meg. Jeg samtykker i at følgende medlemmer av ansvarsgruppa rundt meg uten hinder av taushetsplikten kan utveksle relevant informasjon, og samarbeide om den hjelpen jeg trenger i samband med dette svangerskapet. Ansvarsgruppemedlemmer (navn og arbeidssted) 1.... 2.... 3.... 4.... 5.... 6.... Jeg ønsker støtte og/eller hjelp til å forebygge skader på mitt barn, da jeg har/har hatt et rusmiddelmisbruksproblem. Samtykket er avgrenset til dette svangerskapet.... (Navn, sted, dato)

Samtykkeerklæring ansvarsgruppe NAVN:... FØDT:... ADRESSE:... Jeg er kjent med at helsepersonell og ansatte ved barnevernet har taushetsplikt mht de opplysninger de har om meg. Jeg samtykker i at følgende medlemmer av ansvarsgruppa rundt med uten hinder av taushetsplikten kan utveksle relevant informasjon, og samarbeide om den hjelp jeg trenger i forhold til omsorg for barnet/barna mine. ANSVARSGRUPPEMEDLEMMER (navn og arbeidsstad) Jeg ønsker hjelp og støtte fordi jeg har, eller har hatt et problematisk forhold til rusmidler... Sted, dato... Underskrift Til lege:

8.1.2 Rusmiddeltesting Her følger eksempler på skjemaer vedr. rusmiddeltesting. 8 - TIGRIS 5

Bestilling av rusmiddeltesting Til lege... (Navn) har oppgitt deg som sin fastlege. Sosialkontoret i (Sted) rekvirerer med dette rusmiddeltesting av: NAVN:... FØDT:... ADRESSE:... Rusmiddeltesting skal utføres i samsvar med Rundskriv IS-14/2002 Kvalitetskrav til rutiner for rusmiddeltesting, hvor positivt analysesvar kan danne grunnlag for iverksetting av alvorlige sanksjoner Rundskrivet er lagt ved. Sosialkontoret har skriftlig avtale med (navn) som omtalt i rundskrivet. Utstyr til prøvetaking og skjema, skal bestilles fra Folkehelseinstituttet.. Analysene skal betales av rekvirenten som er: (Sted) sosialkontor. Vi ønsker å drøfte med deg hvor mange prøver som skal kontrolleres og hvor ofte. Vi ber om at du kontakter oss ved (navn og telefonnr) for videre samarbeid så raskt som mulig. (Sted) sosialkontor vil bestille time for klienten for å ta første prøve, og vil fylle ut skjemaer. Vi vil også følge klienten til første prøvetaking. Skriftlig avtale mellom prøvegiver og rekvirent skal være klar på forhånd. Prøvetaker må i følge retningslinjene observere prøvegiver ved urinlating, fylle ut de medfølgende skjemaer i prøvetakingsutstyret m.m. Evt. forbruksmaterial skal betales av (navn) sosialkontor. (Sted, dato, saksbehandler, sosialkontor)

Avtale om rusmiddeltesting NAVN:... FØDT:... ADRESSE:... Jeg samtykker ved å skrive under på denne avtalen at det kan gjøres rusmiddeltesting av meg ved hjelp av urinprøver. Jeg er kjent med at prøvesvar som viser innhold av rusmidler kan føre til iverksetting av tiltak for å beskytte barnet mitt mot rusmidler. Denne avtalen kan ikke gjøres for noen som er plassert under tvang i institusjon for omsorg og/eller behandling etter sosialtjenesteloven 6-2, 6-2a og 6-3, lov om barnevernstjenester 4-24 eller 4-26 eller 12 i fengselsloven. Det vises til Rundskriv IS-14/2002 Formålet med å ta disse prøvene er: Mulige følger av prøver som viser innhold av rusmidler er: Konsekvenser om jeg ikke møter til prøvetaking og/eller ikke avgir prøve eller andre avtalebrudd er: Samtykke til testing på rusmidler med urinprøver gir i seg selv ikke mulighet til sanksjoner ovenfor den som gir prøven. Hjemmel til dette må finnes i loven eller i avtale med den som gir prøven. (Navn, sted, dato) Signatur prøvegiver Signatur rekvirent Kopi av avtale til prøvegiver Kopi av avtalen skal sendes eller leveres prøvegivers fastlege / prøvetaker. Original skal sendes til ansvarlig saksbehandler/rekvirent...

Avtale om rusmiddeltesting NAVN:... FØDT:... ADRESSE:... Jeg ønsker at mitt barn skal bli født uten abstinens, eller skade på grunn av rusbruk. Jeg samtykker ved å skrive under på denne avtalen i at det kan gjøres rusmiddeltesting av meg gjennom urinprøve. Urinprøven skal avgis under oppsyn Jeg er kjent med at positive analyseresultat plikter lege og/eller jordmor til å gi melding til (sted) sosialtjeneste. Samtykket er avgrenset til dette svangerskapet. Sted, dato, prøvegiver Lege/ jordmor

Avtale om rusmiddeltesting NAVN:... FØDT:... ADRESSE:... Jeg samtykker ved å skrive under på denne avtalen at det kan gjøres rusmiddeltesting av meg ved hjelp av urinprøver. Jeg er kjent med at prøvesvar som viser innhold av rusmidler kan føre til tiltak fra barnevernet sin side. Denne avtalen kan ikke gjøres for en som er plassert under tvang i institusjon for omsorg og behandling av rusmiddelmisbrukere etter sosialtjenesteloven 6-2 og 6-3, lov om barneverntjenester 4-24 eller 4-26 eller 12 i fengselsloven. Det vises til Rundskriv IS-14/2002 Kvalitetskrav til rutiner for rusmiddeltesting, hvor positivt analysesvar kan danne grunnlag for iverksetting av alvorlige sanksjoner Formålet med å ta disse prøvene er: Mulige følger av prøver som viser innhold av rusmidler: Konsekvenser om eg ikke møter til prøvetaking og/eller ikke avgir prøve eller andre brudd på avtalen er: Samtykke til testing på rusmidler med urinprøver gir i seg selv ikke mulighet til sanksjoner ovenfor den som gir prøven. Hjemmel til dette må finnes i lover eller avtaler. Sted, dato Signatur prøvegiver Signatur rekvirent Kopi av avtale til prøvegiver Kopi av avtalen skal sendes eller leveres til klienten sin fastlege/prøvetaker Original til ansvarlig saksbehandler/rekvirent

Rusmiddeltesting...har oppgitt deg som sin fastlege. Barnevernet i...kommune rekvirerer med dette rusmiddeltesting av: NAVN:... FØDT:... ADRESSE:... Rusmiddeltesting skal utføres i samsvar med Rundskriv IS-14/2002 Kvalitetskrav til rutiner for rusmiddeltesting, hvor positivt analysesvar kan danne grunnlag for iverksetting av alvorlige sanksjoner Rundskrivet er lagd ved. Barnevernet har skriftlig avtale med...som omtalt i rundskrivet. Utstyr til prøvetaking og nødvendige skjemaer, skal bestilles fra Folkehelseinstituttet. Analysene skal betales av rekvirenten som er...barneverntjeneste. Vi ønsker å drøfte med deg hvor mange prøver som skal kontrolleres og hvor ofte. Vi ber om at du kontakter oss for videre samarbeid....barnevernstjeneste vil bestille time for klienten for å ta første prøve, og vil fylle ut nødvendige skjema. Vi vil også følge klienten til første prøvetaking. Skriftelig avtale mellom prøvegiver og rekvirent skal være klar på forhand. Prøvetaker må i følge retningslinjene observere prøvegiver ved urinlating, fylla ut de medfølgende skjema i prøvetakingsutstyret m.m. Evt. forbruksmateriell skal betales av...barneverntjeneste.... Sted, dato, fagperson barnevernstjeneste

8.1.3 Ansvarsgrupper og ressursgruppe Her følger eksempler på skjemaer vedr. ansvarsgrupper og ressursgruppe. 8 - TIGRIS 6

Ansvarsgruppe for gravid rusmisbruker Målsetting: n Sikre et helhetlig tilbud til den gravide rusmisbrukeren og evt. partner n Sikre at skader på det ufødte barn i størst mulig grad blir forhindret n Sikre tverrfaglig oppfølging og samarbeid rundt den gravide rusmisbruker og evt. partner n Svangerskap hos en rusmisbruker er et høyrisikosvangerskap. Arbeidet med gravide krever et tett tverrfaglig og tverretatlig samarbeid med følgende sammensetning n Den gravide selv og evt. partner n Sosialkontoret n Fastlege n Jordmor n Helsesøster n Barneverntjenesten Oppgaver (se oppgavefordelning) Ansvarsgruppa skal hele tiden vurdere om frivillige tiltak er tilstrekkelige n Ansvarsgruppa setter opp en plan for oppfølging av den gravide rusmisbruker gjennom svangerskapet og frem til 6 uker etter fødsel. Ansvarsgruppa følger opp denne planen og evaluerer og eventuelt revurderer den underveis. n De ulike tjenestene som inngår i samarbeidet har ansvar for de arbeidsoppgaver som er nedfelt i mandatet til den enkelte tjenesten og som fremgår av lover og forskrifter: n Ansvarsgruppa for den enkelte gravide rusmisbruker kan og skal om mulig dannes som et frivillig tiltak. Dette krever skriftlig samtykke fra den gravide kvinnen. Dersom den gravide rusmisbrukeren ikke samtykker i danning av ansvarsgruppe, plikter den som har kontakt med den gravide å gi melding til sosialkontoret som har ansvaret for oppfølgingen. n Sosialkontoret skal ha ansvar for at det blir opprettet en ansvarsgruppe for den gravide rusmisbrukeren Sosialkontoret n Følger opp familien sitt behov for praktisk hjelp og oppfølging med råd, veiledning og hjelpetiltak Fastlege / jordmor / helsesøster n Gjennomfører svangerskapsomsorg, medisinsk oppfølging av mor/barn og rusmiddeltesting Barneverntjenesten n Gir, om det er behov for det, tilbud om hjelpetiltak til mor før fødsel, og vurderer tiltak for barnet og familien etter fødselen.

Ansvarsgruppe vedr. sped- og småbarnsfamilier der mor eller far har et rusproblem i........ kommune Mål: n Hindre skadelige oppvekstvilkår for barnet/barna n Hindre rusmisbruk som kan være til skade for mor eller far fysisk, psykisk eller sosialt Formål: n Sikre tverrfaglig oppfølging og samarbeid rundt familien Sammensetning Det vil variere hvilke kommunale tjenester som deltar i samarbeidet avhengig av hva slags instanser som har med familien å gjøre. Foreldrene selv er med på å bestemme hvem som skal være med i ansvarsgruppa. Aktuelle instanser/ fagpersoner kan være; n Foreldre n Barnevern n Sosialtjeneste n Fastlege/helsestasjonslege n Helsesøster n PPT n Barnehage n Rusmiddelkonsulent Ansvarsgruppa skal hele tiden vurdere om frivillige tiltak er tilstrekkelige. Se handlingsplan. n Ansvarsgruppa skal lage en plan tiltaksplan (for oppfølging av familien). Ansvarsgruppa følger opp denne planen, evaluerer og revurderer denne underveis n De ulike tjenestene som inngår i samarbeidet rundt familien, har ansvar fro de arbeidsoppgavene som er nedfelt i den generelle virksomheten til tjenesten, og som fremgår av over og forskrifter. n Ansvarsgruppa skal, om mulig, dannes som et frivillig tiltak. Dette krever skriftlig samtykke fra foreldrene n Dersom familien ikke samtykker i danning av ansvarsgruppe, plikter den som har kontakt med familien å vurdere om en har meldeplikt til barnevernet, og eventuelt melde saken til barnevernet, som har ansvaret for videre oppfølging. n Barnevernet kan, dersom det blir sett som nødvendig, ansvare for at det blir opprettet en ansvarsgruppe rundt familien. n n n n n Ressursgruppas mandat: Drøftings- og henvisningsinstans i konkrete bekymringssaker vedr. gravide rusmisbrukere, eller sped- og småbarnsfamilier der mor eller far har et rusproblem. Saker kan drøftes anonymt eller med samtykke fra den det gjelder. Gi råd og veiledning til den/de som har rettet spørsmål til gruppa. Bidra til å etablere og ha rådgivende funksjon for ansvarsgrupper Evaluere, følge opp og vedlikeholde rutiner for samarbeid om gravide rusmisbrukere og rutiner for oppfølging av sped- og småbarnsfamilier der mor eller far har et rusproblem Sørge for at kommunen har den kompetanse som trengs for å arbeide med gravide rusmisbrukere og for å arbeide med sped- og småbarnsfamilier der mor eller far har et rusproblem Ressursgruppa skal ha faste møter 1 gang pr måned.

Ressursgruppe vedr. gravid rusmisbrukere, og angående sped- og småbarnsfamilier der mor eller far har et rusproblem i... kommune Oppfølging av gravide rusmisbrukere og oppfølging av sped- og småbarnsforeldre der mor eller far har et rusproblem krever både tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. For å ivareta dette samarbeidet, utvikle det og sørge for at kommunen har kompetanse på dette området, har kommunen opprettet en ressursgruppe. Målsetning; n Sikre at gravide rusmisbrukere får best mulig oppfølging gjennom svangerskapet og barseltiden n Sikre at sped- og småbarnsfamilier der mor eller far har et rusproblem får best mulig oppfølging n Øke kompetansen innen oppfølging av gravide rusmisbrukere, og innen oppfølging av sped- og småbarnsfamilier der mor eller far har et rusproblem Sammensetning; Gruppa er sammensatt av personer fra legetjenesten, helsetjenesten, sosialkontoret og barneverntjenesten, med følgende personer; Lege; Helsesøster; Jordmor; Barnevernet; Sosialkontoret; Tlf; Tlf; Tlf Tlf; Tlf:

Ressursgruppe angående gravid rusmisbrukere, og/eller sped- og småbarnsfamilier hvor mor eller far har et rusproblem Oppfølging av gravide rusmisbrukere og oppfølging av sped- og småbarnsforeldre der mor eller far har et rusproblem krever både tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. For å ivareta dette samarbeidet, utvikle og sørge for at (sted) har kompetanse på dette området, har (sted) opprettet en ressursgruppe. Målsetting: n Sikre at gravide rusmisbrukere i (sted) får best mulig oppfølging gjennom svangerskap og barseltid. n Sikre at sped- og småbarnsfamilier der mor eller far har et rusproblem får best mulig oppfølging i (sted) n Øke kommunens kompetanse mht oppfølging av gravide rusmisbrukere, og mht oppfølging av sped- og småbarnsfamilier hvor mor eller far har et rusproblem Sammensetning n Gruppa er sammensatt av personer fra legesenteret, helsestasjonen, sosialkontoret og barneverntjenesten Lege (navn)... (tlf)... Helsesøster (navn)... (tlf) )... Jordmor (navn)... (tlf) )... Barnevern (navn)... (tlf) )... Sosialkontor (navn)... (tlf) )... Oppgaver Gruppa skal ha følgende oppgaver; n Drøfte åpent eller anonymt henvendelser fra personer med problemstillinger mht gravide kvinner og rusmiddelbruk, eller sped- og småbarnsfamilier hvor mor eller far har et rusproblem. Åpen drøfting krever samtykke fra den det gjelder. n Gi rask tilbakemeldning med råd og veiledning til den/de som har rettet spørsmål til gruppa n Være rådgiver for ansvarsgrupper som er opprettet n Evaluere, følge opp og vedlikeholde (sted) sine rutiner for samarbeid om gravide rusmisbrukere, og rutiner for oppfølging av sped- og småbarnsfamilier hvor mor eller far har et rusproblem n Sørge for at kommunen har den kompetanse som trenges for å arbeide med gravide rusmisbrukere og for å arbeide med sped- og småbarnsfamilier hvor mor eller far har et rusproblem Ressursgruppa skal ha faste møter 1 gang pr. måned

8.1.4 Melding til barneverntjenesten Her følger eksempler på skjemaer som kan brukest ved melding til barneverntjenesten. 8 - TIGRIS 7

V E D L E G G Hentet fra veilederen Fra bekymring til handling B e k y m r i n g s m e l d i n g t i l B a r n e v e r n t j e n e s t e n etter lov om barneverntjenester 6 4 Barnets/barnas navn: Fødselsnummer: Adresse: Mors navn: Telefon: Fars navn: Telefon: Barnet/barna bor hos: Årsak til bekymring (Beskriv/konkretiser) (Benytt evt. eget ark for utfyllende opplysninger) Kontakt med familien (form, tidspunkt, varighet, tilknytning) Opplysninger om evt. tidligere tiltak: Offentlig melder: Privat melder: Anonym melder: Foresatte/barn over 15 år er kjent med at meldingen er sendt: Ja Nei Det forutsettes at offentlig melder informerer foresatte om meldingen på forhånd Melders underskrift: Adresse: Telefon: Mottatt dato: Underskrift barneverntjenesten: 80

Melding til barnevernet Medhold av lov om barnevern 6-4. Barnets navn: Fødsel og personnummer: tlf: Adresse: Post.nr. Sted: Mors navn: Født: tlf: Adresse: Post.nr: Sted: Einslig: Gift: Samboende med: Fars navn: Født: tlf: Adresse: Post.nr: Stad: Enslig: Gift: Samboende med: DET MÅ SVARES på både punkt 1 og 2. (Se også veiledning på siste side i dette skjema!) 1. Bekymring Konkrete bekymringer rundt barnet/barna sin fungering og atferd nå og over tid? Informasjon; 2. Hvilken type av kontakt Har en hatt med barnet/barna og/eller foreldrene? Er bekymringene tatt opp med foreldrene? Informasjon; 3. Tiltak Hvilke tiltak er prøvd ut? Hvilke tiltak er prøvd ut fram til nå? Informasjon;

4. Omsorgsituasjon Hvordan er omsorgssituasjonen for barnet/barna nå og over tid? Informasjon; :5. Om barnet Har barnet /barna spesielle behov for hjelp, fungering i forhold til andre, yngre og eldre søsken, grensesetting osv.? Informasjon; 6. Om foreldrene Foreldrenes fungering i forhold til atferd, sosiale forhold, psykisk og fysisk helse eventuell mistanke om rusbruk? Informasjon; 7. Barnehage - skole skolefritidsordning: Hvem bringer og henter barnet? Oppmøte, fravær, lek, påkledning, selvstendig fungering, faglig og sosial fungering, endringer i dette, hjemmearbeid, forhold til voksne/lærere, samarbeid, osv? Informasjon; 8. Helsestasjon lege: Har barnet møtt regelmessig til kontroll? (Dato for siste kontroll) Hvordan takler omsorgspersonene sykdommer/ problem? Hvordan reagerer barnet på å bli undersøkt? Har barnet spesielle sykdommer? Stell og trivsel, utvikling fra fødsel og frem til nå? (ved fødsel; se rettledning) Informasjon; 9. Politiet: Hvilket forhold har barnet til politiet? Er det gjort eller er det mistanke om lovbrudd? Er barnet /ungdommen gjenganger i flere saker? Har konfliktrådet vært benyttet? (se også andre punkt i denne meldingen) Informasjon;

10. Samarbeid med andre. Fyll ut skjemaet (sett kryss) Skolens navn; Barnehagens navn; Skolefritidsordningens navn PP-tjenesten Politi/lensmann Helsestasjonen Lege BUP Konfliktrådet Oppfølgingstjenesten Annet Samtykke Uten samtykke Har foreldrene gitt sitt samtykke? Ja/Nei Er foreldrene informert om meldingen? Ja/Nei Bruk eventuelt samtykkeskjema! Sted; Navn institusjon Kontaktperson; Adresse; Underskrift, ansvarlig leder; Dato; Tlf; Tlf; Sted Tlf; Vedlegg; Kopi av eventuelle dokumenter som kan være viktige for meldingen Sendes til (sted) kommune, barneverntjenesten ved leder. Navn: Adresse; Tlf; Se også veiledning for meldeskjema og samtykkeerklæring på siste side

Veiledning For melding og samtykke til barnevernet. Barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling har krav på nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Melding til barnevernet Melding til barneverntjenesten bør så langt mulig gjøres med samtykke fra den det gjelder eller fra foreldrene. Unntak er mistanke om seksuelle overgrep og mishandling. Dette både for å ivareta relasjonen og samarbeidet, men og for å gi vedkommende et eieransvar i saken og for beholde sin integritet. Melding med samtykke Melding til barneverntjenesten fra offentlige instanser skal være skriftelig og på eget skjema. Ved hastesak kan dette gjøres muntlig og en skal da stadfeste meldingen skriftlig i etterkant. Melding med samtykke. 4-4 frivillige hjelpetiltak Lavterskeltilbud eller behov for forebyggende hjelpetilbud hvor en bruker samtykkeerklæring. Ved melding til barnevernet bør en ha samtykke fra klienten om meldingen. En kan også tilby et felles møte med barneverntjenesten der barnevernet informerer om sine tilbud. Meldeplikt for offentlig ansatte uten samtykke Meldeplikt i følge lov om barnevern! 6-4 når det er grunn til å tro n At et barn blir utsatt for alvorlig omsorgssvikt 4-12 n At et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker n At det er mistanke om vold eller seksuelle overgrep/mishandling Anonyme drøftinger med barneverntjenesten Kan skje etter avtale med leder for tjenesten eller meldes som sak i tverrfaglig fellesforum Opplysningsplikt 6-4 Yrkesutøvere som omfattes av lov om leger, lov om godkjenning av psykologer, lov om tannleger, lov om godkjenning av sykepleiere, lov om psykisk helsevern, lov om helsetjenester i kommunene, lov om sykehus, lov om familievernkontor og meklingsmenn i ekteskapssaker (jfr. lov om ekteskap) plikter å gi opplysninger etter andre ledd i 6-4.1 Jfr. 2-1 femte ledd. Hva meldingen skal innholde Se meldingsskjema; Akutte situasjoner 4-6. Dersom et barn er uten omsorg fordi foreldrene er syke, eller barnet er uten omsorg av andre grunner, skal barneverntjenesten sette i verk de hjelpetiltak som umiddelbart er nødvendige. Slike tiltak kan ikke opprettholdes mot foreldrenes vilje. Er det fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å bo i hjemmet, kan barnevernets leder eller påtalemyndighet, uten samtykke fra foreldrene, umiddelbart treffe midlertidige vedtak om å plassere barnet utenfor hjemmet. Vedtaket skal snarest, og om mulig innen 48 timer, godkjennes av lederen i fylkesnemnden. Saksgang i barnevernet etter melding n Behandling av melding; maks en uke n Saken kan gå til henleggelse, undersøkelse eller akuttvedtak n Undersøkning; maks 3 måneder og i spesielle saker, 6 måneder n Saken kan gå til henleggelse, akuttvedtak, tiltak underveis eller ved avsluttet undersøkelse n Tilbakemelding skal sendes til melder om saken er blitt henlagt n Tiltak, frivillige eller tvang ved fylkesnemnden n Tiltak kan være kompenserende og/eller endrende. De kan være rettet mot foreldrene for å styrke deres omsorgskompetanse og /eller barna for å styrke deres omsorgssituasjon n Ved tiltak skal det utarbeides tiltaksplan og ansvarsgruppe skal etableres i regi av barnevernet De fleste saker med tiltak eller LOBT er frivillige. Relasjonene og samarbeidet med foreldre er derfor viktig for reell felles forståelse av problemet og utviklingsstøttende tiltak rettet mot barnet/a og eller foreldrene. Også om barnevernet henlegger/ må henlegge en sak, må denne dokumentasjon opprettholdes og eventuelt ny melding sendes senere.

Krav om bruk av tvang i barnevernstiltak jfr. LOBT 4-12 a) Dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorgen barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som barnet trenger etter sin alder og utvikling. b) Dersom foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sine særlige behov for behandling og opplæring c) Dersom barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet d) Der som det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadet fordi foreldrene er ute av stand til å ta ansvar for barnet Tvangsvedtak kan bare treffes når det er nødvendig ut fra den situasjon barnet er i. frivillige hjelpetiltak kan være prøvd ut dersom disse er nok for at det skal kunne skapes tilfredsstillende forhold til barnet. Foreldrenes evne og vilje til samarbeid og det å ta imot hjelp er avgjørende. Det stiller tilsvarende krav til hjelperollen i å tilnærme seg, motivere og samarbeide med foreldrene.

8.1.5 Fødepoliklinikk Her finner du eksempel på skjema vedr. samarbeid med fødepoliklinikk. 8 - TIGRIS 8

Fødepoliklinikken ved sentralsjukehus Fra:... (Navn til legen):... (Navn til jordmoren):... Skal sendes 18. og 32. svangerskapsuke (i tillegg til svangerskapsjournal) NAVN:... ADRESSE:... FØDT:... TERMIN:... Tidligere innleggelser:... Anamnese:... 1 trimester 3 trimester Neg. Pos. Neg. Pos. Hepatitt B Hepatitt C HIV (ved positiv test skal kopi av analyse legges ved) Kjønnssykdom; Ja Nei Ukjent Hvis ja; hvilken sykdom; Rusbruk før svangerskapet; Ja Nei Ukjent Hvis ja; hvilken type rusmiddel; Rusbruk i svangerskapet; Ja Nei Ukjent Hvis ja; hvilken type rusmiddel; Har levert urinprøver i svangerskapet; Ja, alltid Ja, noen ganger Nei Ukjent Hvis uteblitt fra prøvetaking; hvor mange ganger og eventuelle omstendigheter rundt dette; Har møtt til svangerskapskontroll; Ja, alltid Ja, noen ganger Ukjent Hvis uteblitt fra svangerskapskontroll; hvor mange ganger og eventuelle omstendigheter rundt dette;

Etablert tverrfaglig samarbeid (ansvarsgruppe); Ja Nei Deltakere i tverrfaglig samarbeidsgruppe (ansvarsgruppe) Kontaktperson på sosialkontoret; Telefon; Fastlege; Telefon; Jordmor; Telefon; Helsestasjon; Telefon; Barneverntjenesten; Telefon; Andre; Telefon; Skjemaet er utfylt av; Jeg er kjent med innholdet i dette skjemaet og samtykker at det blir sendt til (sted) sentralsykehus... Sted, dato Underskrift:

8.2 Screeningsverktøy TWEAK med tilleggsspørsmål Skjemaet kan du finne på www.helsebiblioteket.no TWEAK eller i Handlingsveileder fra helsedirektoratet Fra bekymring til handling Pkt. 5.9 8 - TIGRIS 9

Hentet fra www.helsebiblioteket.no TWEAK - Alle verktøyene - Kartleggingsverktøy - 06.07.10 14.55 TWEAK TWEAK er et screeninginstrument for bruk av alkohol opprinnelig utviklet for gravide kvinner. Den er også testet og kan brukes også overfor ikke-gravide. 19.10.2009 Spørsmålene omhandler Tolerance, Worries, Eye-opener, Amnesia og C(K)ut down Skår 0-7 poeng: Spørsmål 1: 2 poeng dersom hun behøver 3 eller flere enheter for å merke alkoholeffekt, 0 poeng dersom 2 eller færre enheter Spørsmål 2: 2 poeng dersom ja Spørsmål 3-5: 1 poeng dersom ja 1 alkoholenhet = 1 vinglass rød- eller hvitvin / 1 hetvinsglass sherry/hetvin / 1 glass (0,33 l) øl / 1 drammeglass brennevin/likør / 1 flaske rusbrus Hvor mange glass alkohol (alkoholenheter * ) kan du drikke før du begynner å merke de første effektene av det? Antall glass (enheter * ): Har nære venner eller slektninger bekymret seg eller klaget på alkoholforbruken din i løpet av det siste året? Tar du noen ganger et glass alkohol om morgenen når du står opp? Har det hendt, etter at du har drukket alkohol, at en venn eller et familiemedlem har fortalt deg ting du har sagt eller gjort som du ikke kunne huske? Føler du noen ganger behov for å redusere alkoholforbruket ditt? Beregn TOLKING 2 poeng eller mer: Mulig risikabel alkoholbruk Ja Ja Ja Ja Nei Nei Nei Nei Siste år før du Omtrent hvor ofte har du drukket alkohol? ble gravid 4 ganger i uken eller oftere 2-3 ganger i uken 2-4 ganger i måneden Månedlig eller sjeldnere Aldri Hvor mange glass (alkoholenheter) drakk / drikker du Siste år før du Etter du ble gravid Etter du http://www.helsebiblioteket.no/microsite/kartleggingsverktøy/alle+verktøyene/tweak/tweak+skjema Side 1 av 3

TWEAK - Alle verktøyene - Kartleggingsverktøy - 06.07.10 14.55 en typisk dag når du drikker alkohol? ble gravid ble gravid 10 eller flere 7-9 5-6 3-4 1-2 Færre enn 1 Drikker ingenting Omtrent hvor ofte har du drukket 4 glass (alkoholenheter) eller mer på en dag? Daglig eller nesten hver dag En gang i uken En gang i måneden Sjeldnere enn månedelig Aldri Beregn TOLKING Før graviditet: Risikodrikking hvis 4 poeng eller mer I graviditet: Totalavhold anbefales (= 0 poeng) Siste år før du ble gravid Etter du ble gravid Veiledning for bruk av skjemaet: Spørsmål om bruk av alkohol hos gravide Bør fylles ut på venterommet før konsultasjonen og taes med inn. Skjemaet består av screening-instrumentet TWEAK med 5 spørsmål. I tillegg er det 3 direkte spørsmål om alkoholbruk, som er modifisert for gravide fra AUDIT-C. Det er to kolonner «Siste år før du ble gravid» og «Etter at du ble gravid». Kolonnene skåres atskilt. Screening-skjemaet er et hjelpemiddel for å identifisere hvem som trenger mer informasjon og støtte, og hvem som trenger oppfølging eller henvisning på grunn av drikking som innbærer risiko for barnet. Spørsmålene har vist seg å være et godt grunnlag for samtale og informasjon om alkoholbruk i graviditet. De indirekte spørsmålene (TWEAK) gir mindre underrapportering enn de direkte spørsmålene. Helsemyndighetene anbefaler totalavhold gjennom hele svangerskapet (jf. Retningslinjer for svangerskapsomsorgen), og endringer i drikkemønstret allerede ved planlegging av graviditet. http://www.helsebiblioteket.no/microsite/kartleggingsverktøy/alle+verktøyene/tweak/tweak+skjema Side 2 av 3

TWEAK - Alle verktøyene - Kartleggingsverktøy - 06.07.10 14.55 Spørsmålene kan også brukes overfor ikke-gravide. TWEAK er oversatt av dr. med Astrid Alvik og dr. psychol Torill Ueland etter tillatelse fra Marcia Russell. Kilder Chang G, Wilkins-Haug L, Berman S, Goetz MA. The Tweak: Application in a prenatal setting. J Stud Alcohol. 1999; 60:306-309 Dawson DA et al.. Effectiveness of the derived alcohol use disorder identification test (AUDIT- C)... Alc. Clin. Exp. Res. 2005;29:844-54 Russell, M. (1994). New assessment tools for drinking in pregnancy: T-ACE, TWEAK, and others. Alcohol Health and Research World, 18(1): 55-61. Sokol RJ: Additional screening tools for clinicians 2006 http://www.helsebiblioteket.no/microsite/kartleggingsverktøy/alle+verktøyene/tweak/tweak+skjema Side 3 av 3

V E D L E G G Hentet fra veilederen Fra bekymring til handling 5. 9 S p ø r s m å l o m b r u k a v a l k o h o l h o s g r a v i d e Veiledning for kartlegging med TWEAK Skjemaet bør fylles ut på venterommet før konsultasjonen og taes med inn. Screening er et hjelpemiddel for å identifisere hvem som trenger mer informasjon og støtte, og hvem som trenger oppfølging eller henvisning på grunn av drikking som innbærer risiko for barnet. Spørsmålene har vist seg å være et godt grunnlag for samtale og informasjon om alkoholbruk i graviditet. De indirekte spørsmålene (TWEAK) gir mindre underrapportering enn de direkte spørsmålene. Helsemyndighetene anbefaler totalavhold gjennom hele svangerskapet (jf. Retningslinjer for svangerskapsomsorgen), og endringer i drikkemønstret allerede ved planlegging av graviditet. Screening-verktøyet baserer seg på det internasjonale screening verktøyet TWEAK med fem spørsmål. Spørsmålene kan også brukes overfor ikke-gravide. Skjemaet er kompletert med tre tilleggsspørsmål spørsmål om alkoholbruk, som er modifisert for gravide fra AUDIT-C. Det er to kolonner «Siste år før du ble gravid» og «Etter at du ble gravid». Kolonnene fylles ut og skåres atskilt. Den gravide kvinnen fyller ut av kartleggings skjemaet alene i løpet av tre fire minutter. Besvarelsen skåres, og jordmor / lege gir den gravide en umiddelbar tilbakemelding. Samtalens innhold relateres til kartleggingens resultat. TWEAK er oversatt av dr. med Astrid Alvik og dr. psychol Torill Ueland etter tillatelse fra Marcia Russell. Det vil bli gitt tilbud til helsepersonell om opplæring i TWEAK i 2010 og framover. Opplæringen vil bestå i hvordan bruke instrumentet og hvordan samtale med og følge opp personer 86

med alkoholbruk. Ta kontakt med ditt nærmeste regionale kompetansesenter rus for mer informasjon eller finn mer informasjon på denne nettsiden: www.helsebiblioteket.no/microsite/kartleggingsverkt% C3%B8y/Screening+av+voksne/Rus/TWEAK Bestilling av skjemaer og skåringssjablonger: trykksak@helsedir.no Kilder Chang G, Wilkins-Haug L, Berman S, Goetz MA. The Tweak: Application in a prenatal setting. J Stud Alcohol. 1999; 60:306-309 Dawson DA et al.. Effectiveness of the derived alcohol use disorder identification test (AUDIT-C)... Alc. Clin. Exp. Res. 2005;29:844-54 Russell, M. (1994). New assessment tools for drinking in pregnancy: T-ACE, TWEAK, and others. Alcohol Health and Research World, 18(1): 55-61. Sokol RJ: Additional screening tools for clinicians 2006 87

Spørsmål om bruk av alkohol hos gravide skåringskjema TWEAK Hvor mange glass alkohol (alkoholenheter)* kan du drikke før du begynner å merke de første effektene av det? Har nære venner eller slektninger bekymret seg eller klaget på alkoholbruken din i løpet av det siste året? Mer enn 2 gir 2 poeng Poeng Poeng 2 0 Tar du noen ganger et glass alkohol om morgenen når du står opp? 1 0 Har det hendt, etter at du har drukket alkohol, at en venn eller et familiemedlem har fortalt deg om ting du har sagt eller gjort som du ikke kunne huske? 1 0 Føler du noen ganger behov for å redusere alkoholforbruket ditt? 1 0 2 poeng eller mer: Mulig risikabel alkoholbruk Sum Omtrent hvor ofte har du drukket alkohol? 4 ganger i uken eller oftere 2-3 ganger i uken 2-4 ganger i måned Månedlig eller sjeldnere Aldri Siste år før du ble gravid Etter du ble gravid 4 4 3 3 2 2 1 1 0 0 Hvor mange glass (alkoholenheter) drakk / drikker du en typisk dag når du drikker alkohol? 10 eller flere 7-9 5-6 3-4 1-2 Færre enn 1 Drikker ingenting 4 5 3 4 2 3 1 2 0 1 0 1 0 0 Omtrent hvor ofte har du drukket 4 glass (alkoholenheter) eller mer på en dag? Daglig eller nesten hver dag En gang i uken En gang i måneden Sjeldnere enn månedlig Aldri 4 4 3 3 2 2 1 1 0 0 Før graviditet: Risikodrikking hvis 4 poeng eller mer I graviditet: Totalavhold anbefales (= 0 poeng) Sum Før graviditet Sum I graviditet 88

Spørsmål om bruk av alkohol hos gravide Vi ber deg svare på følgende spørsmål. Vennligst sett et kryss / svar på hver linje. Hvor mange glass alkohol (alkoholenheter*) kan du drikke før du begynner å merke de første effektene av det? Antall glass (enheter*): For helsepersonell Har nære venner eller slektninger bekymret seg eller klaget på alkoholbruken din i løpet av det siste året? Ja Nei Tar du noen ganger et glass alkohol om morgenen når du står opp? Ja Nei Har det hendt, etter at du har drukket alkohol, at en venn eller et familiemedlem har fortalt deg om ting du har sagt eller gjort som du ikke kunne huske? Ja Nei Føler du noen ganger behov for å redusere alkoholforbruket ditt? Ja Nei Sum Omtrent hvor ofte har du drukket alkohol? Siste år før du ble gravid Etter du ble gravid Før Etter 4 ganger i uken eller oftere 2-3 ganger i uken 2-4 ganger i måned Månedlig eller sjeldnere Aldri Hvor mange glass (alkoholenheter) drakk / drikker du en typisk dag når du drikker alkohol? 10 eller flere 7-9 5-6 3-4 1-2 Færre enn 1 Drikker ingenting Omtrent hvor ofte har du drukket 4 glass (alkoholenheter) eller mer på en dag? Daglig eller nesten hver dag En gang i uken En gang i måneden Sjeldnere enn månedlig Aldri Mange takk! Lever det utfylte skjemaet til din lege, jordmor eller helsesøster. Sum Sum * Ett glass alkohol (en alkoholenhet): 1 vinglass rød- eller hvitvin / 1 hetvinsglass sherry/hetvin / 1 glass (0,33 liter) øl / 1 drammeglass brennevin/likør / 1 flaske rusbrus 89

8.3 Lovtekster og rundskriv Lovtekster og rundskriv er printet ut som vedlegg til de manuelle permene som noen får utdelt i forbindelse med prosjekt TIGRIS. Dere som er inne på nett, kan gå inn på linkene og laste ned. 8.3.1 Gravide rusmiddelmisbrukere Lov om sosiale tjenester 6-2a Tilbakeholdelse av gravide rusmiddelmisbrukere Det kan vedtas at en gravid rusmiddelmisbruker uten eget samtykke skal tas inn på institusjon utpekt av regionalt helseforetak, jf. lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. 2-1a annet ledd, og holdes tilbake der i hele svangerskapet dersom misbruket er av en slik art at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, og dersom hjelpetiltak etter 6-1 ikke er tilstrekkelig. Fylkesnemnda skal samtidig ta stilling til om det skal være adgang til å ta urinprøver av den gravide under institusjonsoppholdet. Inntakets formål er å hindre eller begrense sannsynligheten for at barnet påføres skade. Under oppholdet skal det legges vekt på at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk og for å bli i stand til å ta vare på barnet. Sosialtjenesten skal, i samråd med institusjonen, minst hver tredje måned vurdere om det fortsatt er grunnlag for tilbakeholdelse. Tilbakeholdelsen kan bare fortsette dersom sosialtjenesten treffer avgjørelse om det innen denne fristen. Sosialtjenesten kan la være å sette et vedtak i verk om forholdene tilsier det. Er vedtaket ikke satt i verk innen to uker, faller det bort. Et midlertidig vedtak etter første ledd kan treffes av sosialtjenesten dersom de interesser bestemmelsen skal ivareta kan bli vesentlig skadelidende dersom vedtaket ikke treffes og gjennomføres straks. For øvrig gjelder reglene i barnevernloven 7-22 og 7-23. Er det truffet midlertidig vedtak, skal forslag til endelig vedtak sendes fylkesnemnda innen to uker. Dersom saken ikke er sendt til fylkesnemnda innen denne fristen, faller vedtaket bort. Tilføyd ved lov 23 juni 1995 nr. 41 (i kraft 1 jan 1996), endret ved lover 18 des 1998 nr. 87 (i kraft 1 jan 1999 iflg. res. 18 des 1998 nr. 1201), 28 feb 2003 nr. 14 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1402), 28 nov 2003 nr. 99 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1403), 1 des 2006 nr. 65 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 30 nov 2007 nr. 1348). Lov om helsepersonell 32 Opplysninger til sosialtjenesten Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som bør føre til tiltak fra sosialtjenestens side, og skal av eget tiltak gi sosialtjenesten opplysninger om slike forhold etter å ha innhentet samtykke fra pasienten, eller så langt opplysningene ellers kan gis uten hinder av taushetsplikt etter 21. Uten hinder av taushetsplikt etter 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til sosialtjenesten, når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, jf. lov om sosiale tjenester 6-2a. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om sosiale tjenester, skal helsepersonell gi slike opplysninger. I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha ansvaret for utleveringen av slike opplysninger. Lov om barneverntjenester 6-7 Taushetsplikt. Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, en institusjon, et senter for foreldre og barn eller et omsorgssenter for mindreårige etter denne loven, har taushetsplikt etter forvaltningsloven 13 til 13 e. Overtredelse straffes etter straffeloven 121. Taushetsplikten gjelder også fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted. Opplysning om en klients oppholdssted kan likevel gis når det er klart at det ikke vil skade tilliten til barneverntjenesten, institusjonen eller senteret for foreldre og barn å gi slik opplysning. Opplysninger til andre forvaltningsorganer, jf. forvaltningsloven 13 b nr. 5 og 6, kan bare gis når dette er 8 - TIGRIS 10

nødvendig for å fremme barneverntjenestens, institusjonens, senteret for foreldre og barns eller omsorgssenteret for mindreåriges oppgaver, eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse. Også yrkesutøvere i medhold av helsepersonelloven kan gis opplysninger etter denne bestemmelsen. Uten hinder av taushetsplikt skal barneverntjenesten av eget tiltak gi opplysninger til sosialtjenesten når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, jf. sosialtjenesteloven 6-2 a. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av sosialtjenesteloven, plikter barneverntjenesten å gi slike opplysninger. Dersom et barns interesser tilsier det, kan fylkesmannen eller departementet bestemme at opplysninger skal være undergitt taushetsplikt, selv om foreldrene har samtykket i at de gjøres kjent. Endret ved lover 23 juni 1995 nr. 41 (i kraft 1 jan 1996), 30 mai 2008 nr. 36 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 30 mai 2008 nr. 517), 19 juni 2009 nr. 45 (i kraft 1 juli 2009 og 1 jan 2010 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 874). Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (i kraft fra den tid som fastsettes ved lov) som endret ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere Rundskriv som informerer om at kontakt med barneverntjensten i graviditeten forutsetter samtykke fra den gravide kvinnen Rundskriv I-46/95 fra Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet Rundskriv I-46/95 fra Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet Til: Landets fylkesmenn Landets fylkeskommuner Landets kommuner Landets fylkesleger I-46/95 Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet gir med dette ut et felles rundskriv vedrørende tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. Bakgrunnen for et slikt felles rundskriv er at det kan være behov for et samarbeid mellom barneverntjenesten og sosialtjenesten i disse sakene, og at det ofte kan være tilfeldig hvilket organ eller tjeneste en gravid rusmiddelmisbruker kommer i kontakt med. Rundskrivet omhandler reglene om taushetsplikt, herunder henvisning til annet forvaltningsorgan, og bestemmelser i sosialtjenesteloven og barnevernloven som har betydning for eventuelle tiltak overfor gravide misbrukere. Taushetsplikt Omsorgen for rusmiddelmisbrukere bygger på at frivillig behandling er det primære. Departementene er av den oppfatning at det ikke minst overfor gruppen gravide rusmiddelmisbrukere er viktig å skape et tillitsforhold mellom kvinnen og behandlingsapparatet, slik at man ikke risikerer at gravide rusmiddelmisbrukere holder seg borte fra behandlingsapparatet i de viktige månedene før fødsel. Utgangspunktet er at sosialtjenesten eller barneverntjenesten ikke kan henvise gravide til et annet organ, uten etter samtykke fra klienten, jf sosialtjenesteloven 8-8 og barnevernloven 6-7 jf forvaltningsloven 13 flg. Barneverntjenesten og sosialtjenesten har taushetsplikt overfor hverandre, og begrensningene i adgangen til å henvise kvinnen til et annet organ gjelder dermed også henvisning mellom sosialtjenesten og barneverntjenesten. Det er etter departementenes vurdering noe strengt å kreve at kvinnen gir sitt samtykke skriftlig. Man må imidlertid alltid gjøre kvinnen oppmerksom på hva saken gjelder, og på at man ønsker å ta kontakt med et annet organ, før kvinnen avgir sitt samtykke. Mottaker av samtykket må være sikker på at kvinnen virkelig har forstått hva samtykket innebærer. Det må tilstrebes at tiltakene som iverksettes overfor gravide rus middelmisbrukere har en slik form at samtykke kan oppnås, dvs at tiltaket oppfattes som et reelt tilbud om hjelp i forhold til rusmiddelmisbruket og omsorgsansvaret. Det kan gjøres unntak fra taushetsplikten dersom det er nødvendig for å fremme barneverntjenestens eller sosialtjenestens oppgaver eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse, jf barnevernloven 6-7 tredje ledd og sosialtjenesteloven 8-8 tredje ledd. Kravet om nødvendighet innebærer at andre alternativer enn det å utgi taushetsbelagte opplysninger, må anses utilstrekkelig for å oppnå et konkret formål. Taushetsbelagte opplysninger kan etter disse bestemmelsene gis til andre forvaltningsorganer dersom det gjøres for å fremme barneverntjenestens eller sosialtjenestens oppgaver. I dette ligger det at det må være en klar og direkte sammenheng mellom det å gi opplysninger til andre forvaltningsorganer og ivaretakelse av sosial- eller barneverntjenestens interesser. Det er avgiverorganet som må ta standpunkt til om opplysningene skal utgis. Et eksempel kan være at sosialtjenesten trenger opplysninger om en persons helsetilstand for å kunne sette i verk et nødvendig tiltak, og dermed gir helsetjenesten informasjon om vedkommendes forbindelse med sosialtjenesten. Unntak fra taushetsplikten kan etter barnevernloven 6-7 tredje ledd og sosialtjenesteloven 8-8 tredje ledd også gjøres dersom det er nødvendig for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse.

F eks vil barneverntjenesten kunne henvise en rusmiddelmisbruker til sosialtjenesten dersom vedkommendes rusmiddelmisbruk er av en slik karakter at det innebærer en alvorlig fare for kvinnens liv eller helse. Barnevernloven 6-4 om plikt for offentlige myndigheter og særlige yrkesutøvere/ institusjoner til å gi opplysninger til barneverntjenesten kommer ikke til anvendelse før barnet er født. Det er kun når det gjelder faktisk omsorgssvikt denne bestemmelsen kan anvendes. I forbindelse med innføringen av en egen bestemmelse om tvang overfor gravide rusmiddelmisbrukere, lov om sosiale tjenester 6-2 a, er legeloven, sykepleierloven, jordmorloven og barneverntjenesteloven endret. Dersom det er grunn til å tro at vilkårene for bruk av tvang etter sosialtjenesteloven 6-2 a er tilstede, skal leger, sykepleiere, jordmødre og ansatte i barneverntjenesten av eget tiltak melde fra til sosialtjenesten, som vurderer om det er grunnlag for å reise sak for fylkesnemnda for sosiale saker. Opplysninger om kvinnens rusmiddelmisbruk og om graviditeten må også gis etter oppfordring fra sosialtjenesten. Disse endringene i taushetspliktsreglene trer i kraft 1. januar 1996. Tiltak som ikke innebærer bruk av tvang Både sosialtjenesteloven og barnevernloven inneholder bestemmelser om tiltak som ikke innebærer bruk av tvang. Som nevnt bygger omsorgen for rusmiddelmisbrukere, også gravide, på at frivillig behandling er det primære. Frivillige tiltak bør foretrekkes framfor tiltak som vil innebære tvangsbruk. Sosialtjenesteloven 6-1 er den sentrale bestemmelsen for behandling av og hjelp til rusmiddelmis brukere. Denne gir anvisning på hvilke virkemidler den kommunale sosialtjenesten skal ta i bruk for å hjelpe rusmiddelmisbrukere ut av misbruket, og omfatter bl a råd, veiledning, praktisk bistand, opplæring og støttekontakt. Sosialtjenesten er pålagt å sørge for et behandlingsopplegg utenfor institusjon dersom rusmiddelmisbrukeren har behov for det. Institusjonsplassering vil først bli aktuelt dersom tiltakene som er hjemlet i 6-1 første ledd anses uhensiktsmessige eller viser seg å være utilstrekkelige. Sosialtjenesteloven 6-1 må ses i sammenheng med bestemmelsene i 3-2 og 3-3 om samarbeid med andre forvaltningsorganer og frivillige organisasjoner. Slikt samarbeid i førstelinjetjenesten skal medvirke til at det etableres tiltakskjeder som er tilpasset den enkelte rusmiddelmisbrukers behov. Når det gjelder gravide rusmiddelmisbrukere, vil samarbeid mellom sosialtjenesten og barneverntjenesten være særlig nærliggende, men også samarbeid med primærhelsetjenesten. Det vises forøvrig til det som er sagt ovenfor om taushetsplikt mellom de ulike forvaltningsorganene. Barnevernloven kommer i utgangspunktet ikke til anvendelse før et barn er født, jf barnevernloven 1-3 første ledd. Dette innebærer at barneverntjenesten ikke kan iverksette undersøkelser og/eller tiltak overfor en gravid kvinne dersom kvinnen motsetter seg dette. Det er imidlertid ingenting i veien for at barneverntjenesten setter inn ulike former for hjelpetiltak dersom kvinnen samtykker. Vilkårene for undersøkelser og tiltak etter barnevernloven vil imidlertid ofte være tilstede etter at barnet er født når moren er rusmiddelmisbruker. Kommer barneverntjenesten i kontakt med en gravid rusmiddelmisbruker, er det derfor viktig at barneverntjenesten søker å etablere et samarbeid med den gravide kvinnen om aktuelle hjelpetiltak for å forebygge at omsorgssvikt oppstår etter fødselen. Slike tiltak kan f eks være råd og veiledning fra barneverntjenesten selv, støttekontakt, formidling av plass på mødrehjem e 1. Slike tiltak kan hjemles i barnevernloven 4-4. Tiltak etter denne bestemmelsen omfatter også slike som har til formål å bedre foreldrenes omsorgsevne. Dersom det er sannsynlig at kvinnen vil være avhengig av hjelp etter fødselen, vil det være en fordel om tiltak planlegges og igangsettes allerede før fødselen. Informasjon til den gravide om at barneverntjenesten kan sette inn tvangstiltak overfor familien etter fødselen dersom vilkårene for det er tilstede, kan medvirke til at kvinnen får den nødvendige motivasjon til å gå inn i samarbeid med barneverntjenesten før fødselen. Tilbakeholdelse i institusjon på grunnlag av samtykke Sosialtjenesteloven 6-3 om tilbakehold i institusjon på grunnlag av eget samtykke, er hovedregelen for bruk av tvang ved behandlingen av rusmiddelmisbrukere, og kan også benyttes overfor gravide misbrukere. Bestemmelsen tar utgangspunkt i at klienten selv ønsker opphold i institusjon for å få behandling for sitt rusproblem. Behandling og opplæring som er planlagt å vare ut over en viss tid, vil i regelen alltid være preget av faser der misbrukerens motivering for å fullføre behandlingen vil være lav, slik at mer impulspregede beslutninger om å avbryte behandlingen vil være framherskende. Når det oppstår kriser i behandlingsforløpet, som gjør at klienten vil unndra seg behandlingen, kan det være behov for å ha en mulighet til å holde klienten i behandlingssituasjonen. Bestemmelsen i 6-3 åpner for en mulighet til å holde klienten tilbake med det klare siktemål, i en innsatsperiode på inntil tre uker, å bearbeide de kriser som oppstår. Dette godtar klienten ved innleggelsen i den aktuelle institusjonen. Gravide rusmiddelmisbrukere har ofte høy motivasjon for å komme ut av sitt rusmiddelmisbruk, og et sterkt ønske om hjelp og behandling. På bakgrunn av dette er det derfor grunn til å anta at mange av kvinnene vil