Juridiske problemstillingen i barneverntjenesten - et utvalg Fagdag 4. desember 2012 Professor Karl Harald Søvig Det juridiske fakultet, UiB Hva er juss? - kortversjonen 1
Tre sentrale spørsmål om taushetsplikt HVEM HAR TAUSHETSPLIKT? (SUBJEKT) HVA HAR SUBJEKTET TAUSHETSPLIKT OM? (OBJEKT) NÅR KAN ELLERS TAUSHETSBELAGTE OPPLYSNINGER LIKEVEL KOMMUNISERES (SITUASJON) Nærmere om det rettslige grunnlaget Barnevernloven (bvl.) som primært rettsgrunnlag Forvaltningsloven (fvl.) gjelder, jf. bvl. 6-1 Dermed gjelder også reglene om taushetsplikt som følger av forvaltningsloven, jf. 13 flg. med visse særregler, jf. bvl. 6-7: Taushetsplikten gjelder også fødselsdato m.v., jf. bvl. 6-7(2)1 Barneverntjenesten kan på nærmere opplysning gi informasjon om oppholdssted, jf. bvl. 6-7(2)2 2
Taushetspliktreglene en oversikt I bunn av taushetspliktreglene ligger et straffansvar, jf. straffeloven 121 Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har sluttet i tjenesten, jf. fvl. 13(3) Hvilke opplysninger er vernet? Allerede gjennomgått Hvem er vernet av taushetsplikten? Fremkommer indirekte av samtykkereglene, jf. fvl. 13a nr. 1 («den de direkte gjelder», eller «de som har krav på taushet») Særlig om opplysninger i familieforhold (f. eks. mor gir opplysninger om far, barn eller andre) Oversikt (forts.) Fastsatt en rekke unntak på grunn av manglende behov Samtykke, jf. 13a nr. 1 (ønsker ikke vern) Særlig om «sensurregelen» i bvl. 6-7(4) Anonymisering, jf. 13a nr. 2 (trenger ikke vern) Fastsatt en rekke unntak på grunn av behov for kommunikasjon Sakens parter, jf. 13b nr. 1 Intern saksforberedelse, jf. 13b nr. 2 Opplysninger til andre etater, jf. 13b nr. 5 og 6 (og her særregler for barneverntjenesten, jf. bvl. 6-7(3) 3
Oversikt over forvaltningslovens oppbygging Generelle regler i kap. I-III (habilitet, taushetsplikt m.v.) Gjelder alle typer saker Særlige saksbehandlingsregler for enkeltvedtak i kap. IV-VI Gjelder bare for avgjørelser som kan klassifiseres som enkeltvedtak Når kan/skal en sak anses som å gjelde et enkeltvedtak. Særlig om undersøkelsessaker (Rt. 2003 s. 301) Innsyn rettslige utgangspunkt Innsyn er regulert av fvl. 18 flg. Gjelder direkte bare i saker om enkeltvedtak Gjelder bare parter Utenom enkeltvedtakssaker kan parten rå over opplysningene gjennom samtykke (men da normalt ingen plikt til å videreformidle) Flere unntak fra partsinnsyn (kommer til disse) Plikt til å vurdere merinnsyn (fvl. 18(2)) I saker som står for fylkesnemnden gjelder full innsynsrett for alle dokumenter som er sendt nemnden (bvl. 7-4) Sondring dokument/opplysning Innsyn etter avsluttet sak (for barn som da har fylt 15 år). Se lovavdelingen i sak fra 2009 4
Innsyn og foreldreansvar Utgangspunktet er at «part» har krav på innsyn i «sakens» dokumenter Særlig om når foreldre er parter Utgangspunktet er partsdefinisjonen i fvl. 2e): vedtaket «retter seg mot» eller «ellers direkte gjelder» Foreldreansvar står sentralt, men må også for foreldre uten foreldreansvar diskutere hvilke virkninger den aktuelle avgjørelsen får for vedkommende Se nærmere Ot.prp. 76 (2005-06) s. 44 flg. (gjelder direkte partsstatus for fylkesnemnden) Innsyn i faktiske opplysninger Bakgrunn: Barneverntjeneste kan nekte innsyn (typisk fordi internt dokument) og har besluttet ikke å gi merinnsyn Parten kan da kreve innsyn i «faktiske opplysninger», jf. fvl. 18c Hva faller inn under «faktiske opplysninger»? Særlige om grensedragningen mot vurderinger Unntak for irrelevante relevante opplysninger 5
Innsynsbegrensningene i 19 Unntak for opplysninger som er utilrådelige, jf. 19(1)c Høy terskel og bare for visse opplysninger Lovavdelingen om innsynsrett i barnevernsaker Uansett gjøres kjent for representant (med mindre særlige grunner) Unntak for opplysninger om andre To typer opplysninger, hhv. bokstav a) og b) Likevel innsyn om av «vesentlig betydning» Nærmere informasjon Ofstad/Skar, Barnevernloven kommentarutgave (5. utg. 2009) Woxholth, Forvaltningsloven med kommentarer (5. utg. 2011) Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten: Rundskriv Q-24, mars 2005 Tilgjengelig på nett her Lover tilgjengelig på Lovdata www.lovdata.no 6
Oppgave til diskusjon (I) Du er ansatt i barneverntjenesten og jobber med en undersøkelsessak for et barn på 7 år. En kollega, som også er tante til barnet, ber om å få se saksmappen fordi hun ønsker å bistå sin søster. Kan du gi kollegaen innsyn i saksmappen? Oppgave til diskusjon (II) Du er ansatt i barneverntjenesten, og dere jobber med en undersøkelsessak. Dere har bl.a. vært på hjemmebesøk hvor dere har vært laget en rapport. I denne beskrives hjemforholdene (bl.a. «skitne bleier overalt, også på stuebordet» og «tomme ølbokser i de fleste av husets rom») og mor («hun virker helt uberørt av situasjonen») Kan moren få innsyn i denne rapporten? Kan far uten del i foreldreansvaret få innsyn i denne rapporten? 7
BEGRUNNELSESPLIKT ETTER FVL. 25 SÆRLIG OM HJELPETILTAK Hvorfor begrunne vedtak? Av hensyn til å fatte en forsvarlig avgjørelse Av hensyn til parten Mulighet for å angripe avgjørelsen Opplevelse av at en synspunkter er hørt og vurdert (om enn ikke nødvendigvis tatt til følge) Den tilbakevendende diskusjonen: rettssikkerhet og effektivitet Sentralt: Hvor inngripende er vedtaket? Også tidsdimensjonen kan være viktig 8
Hvilke vedtak skal begrunnes? Enkeltvedtak, jf. fvl. 25 Opphør av tiltak ved fylte 18 år og avslag på forlengelse er etter bvl. 1-3(3) definert som enkeltvedtak Kan også gjelde et krav om begrunnelse for andre typer avgjørelser (men da basert på ulovfestete regler) Nærmere om lovteksten i 25 Krav til redegjørelse for rettsreglene Er en henvisning til lovparagrafer tilstrekkelig? Krav til at de de faktiske forhold skal «nevnes» Krav til redegjørelse for skjønnsutøvelsen I lovteksten en oppfordring, men tolkes som et rettslig krav, jf. straks nedenfor 9
Forarbeidene til 1977-endringen Ot.prp. 3 (1976-77) s. 88 Tredje ledd stemmer med annet og tredje punktum i gjeldende lov. NB: Forslaget til lovtekst inneholdt da så vidt mulig Innst. O. 50 (1976 77) s. 6 Komiteens flertall foreslår at ordene også så vidt mulig går ut Med dette tilsiktes ikke bare en språklig forenkling av setningen, men også en skjerpelse Flertallet er av den oppfatning at hovedhensynene bak et skjønn som klar hovedregel skal nevnes. Forvaltningens mangfoldighet kan imidlertid stille en overfor unntaksforhold Høyesteretts holdning Rt. 1981 s. 745 Jeg finner det klart at jordloven må forstås slik at det ikke kan gripes inn med forkjøpsrett med mindre det må anses rimelig klart at man ved inngrepet oppnår et resultat som er bedre vurdert ut fra lovens formålsbestemmelse enn resultatet av det salg som det er spørsmål om å gripe inn i. Når det gjelder et vedtak så inngripende som det foreliggende, skjerpes kravene til begrunnelsen. Det må fremgå at vedtaket er truffet etter et saklig og forsvarlig skjønn. Ikke minst må dette gjelde når resultatet av vedtaket umiddelbart fremtrer som så lite rimelig som tilfellet er her. I denne sak etterlater departementets avgjørelse tvil om alle relevante forhold har vært overveiet, selv om de har vært kjent. 10
Høyesteretts holdning Rt. 2000 s. 1056 Hvor detaljerte krav som skal stilles, må etter min mening bero på vedtakets karakter. Det kan ikke, slik staten anfører, bare oppstilles to kategorier vedtak slik at det alltid er tilstrekkelig å etterleve hva som følger direkte av ordlyden i forvaltningsloven 25 tredje ledd med mindre vedtaket er så inngripende at det skjerpete begrunnelseskravet som særlig er fastslått i Isene-dommen, Rt. 1981 s. 745, kommer til anvendelse. Kravet må avpasses etter hvor inngripende vedtaket er. (s. 1063) Se også Rt. 2000 s. 1066, på s. 1072 Høyesteretts holdning Rt. 2000 s. 1056 og 1066 Problemstillingen knyttet til skjønnsutøvelsen bør fremgå, men mangler kan avhjelpes ved at denne indirekte fremgår (s. 1064) Generelle formuleringer medfører ikke ugyldighet, dersom åpenbart at foretatt en konkret vurdering (s. 1064, jf. også s. 1074) Krav om klarhet i argumentasjonen (s. 1064: uklart hva departementet mener, jf. også s. 1073) Argumenter som brukes må angi hvilken retning de peker (s. 1064: Her kommer det overhodet ikke frem om dette taler for eller mot konsesjon ) Innspill fra parten til skjønnsutøvelsen må normalt kommenteres (s. 1075) 11
Høyesteretts holdning Rt. 2008 s. 96 Selv om bestemmelsen bruker uttrykket «bør», er den forstått slik at det i en viss utstrekning - avhengig av vedtakets karakter - er et krav at begrunnelsen omfatter disse elementene. Hovedhensyn bak begrunnelsesplikten er at parter og domstolene skal ha mulighet for å etterprøve vedtaket, herunder at skjønnsutøvelsen er forsvarlig, samt å bygge opp under og vise at saksbehandlingen har vært forsvarlig. Omfanget av plikten til å begrunne vil variere etter vedtakets karakter. Jeg viser her til Rt. 2000 s. 1056, hvor det på s. 1063 (avsn. 57 flg.) Når skal skrive en begrunnelse Hvilke elementer inneholder vedtaket? Rettsanvendelse Faktum Skjønnsutøvelse Når skjønnsutøvelse: Hvor inngripende er vedtaket? Husk: ingen to-deling Hva er de sentrale beveggrunnene Ledetråd: Parten skal forstå vedtaket! 12
Aktuelle kilder Rundskriv om tiltak etter barnevernloven for ungdom over 18 år, Q-13/2011 Oppgave til diskusjon Ola fyller snart 18 år. Han har siden 16 årsalderen vært frivillig på en institusjon etter bvl. 4-26. Barneverntjenesten har vært i samtale med Ola, og han ønsker å fortsette oppholdet etter 18-årsdagen. En utfordring har vært at Ola bare har brukt institusjonen som et overnattingssted og uten å ta del i aktivitetene der. Barneverntjenesten der du jobber har bestemt at Ola ikke skal få tilbud om tiltak etter fylte 18 år. Skriv ned de hovedelementene som skal inngå i vedtaket 13