Energi- og klimakalkulator med tiltaksplan for gårdsbruk. Erik Eid Hohle Energigården - Senter for bioenergi

Like dokumenter
Energi- og klimakalkulator med tiltaksplan for gårdsbruk. Erik Eid Hohle Energigården - Senter for bioenergi

Klimakuttkampanje i landbruket

Energigården -Senter for bioenergi

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården?

Kampanje for energieffektivisering og klimatiltak i jordbruket

Klimatiltak i landbruket

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit?

Frivillig klimaavtale for jordbruket. 22. Mai 2019 Anne Thorine Brotke Ass. Næringspolitisk sjef

Generelt om energi og energibruk i landbruket. Ulike former for bioenergi

Metode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå

Landbruk og klima hva vet vi?

Energi- og klimadata med tiltaksliste for landbruket i Gran, Lunner og Jevnaker

Landbrukets klimautfordringer

Landbruk, klimakutt og muligheter. Erik Eid Hohle daglig leder Energigården Senter for bioenergi

Landbrukets bidrag til klima- og verdiskapingsutfordringen. Arne Bardalen Forskningsdirektør i NIBIO NGF fagseminar, Lillestrøm,

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Utvikling av energi- og klimakalkulator med tiltaksplan for gårdsbruk

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Klimagasser fra norsk landbruk

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Kommunes rolle i et klimaperspektiv. Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen

Intensjonsavtale mellom jordbruket og regjeringen om reduserte klimagassutslipp og økt opptak av karbon fra jordbruket for perioden

Verdens energikilder. Prognose forbruk IEA

Klimatiltak i landbruket Mære Svein Skøien

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Klima- og energiplan Akershus

Bioenergi mer enn fjernvarme

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

St. meld. nr. 39 ( ) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal

Jordbrukets utfordringer og løsninger

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

KLIMAGASSER FRA JORDBRUK. Arne Grønlund

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking

Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Seminar møte i ressursgruppa for energi- og klimaprogrammet, Hvam vgs

Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Landbrukets bidrag i klimasammenheng

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima

Forbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland

Miljø- og klimavennlig melkeproduksjon Sissel Hansen, NORSØK. 6 Februar 2019 Stjørdal

KLIMASATS SØKNAD OM STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2018

Landbrukets klimabidrag

Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO

Klimaforhandlingene mellom jordbruket og regjeringen. Kornkonferansen, 31. januar 2019 Sigrid Hjørnegård

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin , Storfe , Sum

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

BIOØKONOMI ENERGIGÅRDEN SENTER FOR BIOENERGI. Bioenergiens rolle i Innlandets bioøkonomistrategi

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Uttalelse til høringsforslag om endringer i Forskrift om nydyrking. Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI Høringsforslag

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres?

Interreg Energi, klima og miljø. Erik Eid Hohle Daglig leder Energigården Senter for bioenergi

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Klima og energiplan. «Det grønne skiftet i praksis»

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr

Kort introduksjon til status for de seks pilotgårdene. Kihl gård- 13/6 2018

Myrenes rolle i klimagassregnskapet

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Eierseminar Grønn Varme

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv?

KLIMATILPASSET JORD- OG SKOGBRUK

Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet /10 Kommunestyret /10 Kommunestyret

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

Energi- og klimaplanlegging

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Christine Molland Karlsen

Klimatiltak i landbruket

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Pa vei mot et fossilfritt Akershus i Forslag til planprogram for Regional plan for klima og energi i Akershus

Hvorfor fokus på klima i landbruket

REGIONAL PLAN FOR LANDBRUK I NORDLAND

12,5 0,0 0,0 12,5 Husdyr og husdyrgjødsel 31, ,9 37,8 0,0 47,7 Biologisk N fiksering 4,2. 1,3 0,0 0,0 1,3 Restavlinger 7,0

Jordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund

Klima og energi i Trondheim kommune

Økologisk 3.0. Røros 12.nov Birte Usland, Norges Bondelag

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif

Innovasjon Norge.

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Driftsgranskingene som kilde til klima- og miljøforskning

Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge

Mange mener mye landbruk og klima, men på hvilket grunnlag? Kunnskap er makt!

Møtebok Saksframlegg. 1 Regional plan for klima og energi til offentlig ettersyn

Transkript:

Energi- og klimakalkulator med tiltaksplan for gårdsbruk Erik Eid Hohle Energigården - Senter for bioenergi

ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no SENTER FOR BIOENERGI 6 Kurs, undervisning og seminarer Rådgiver for myndigheter og næringsliv Prosjektering og konsulenttjenester Guidede turer/ omvisninger og demonstrasjoner Informasjonsmateriell, fagbøker m.v. Hovedkontor for stiftelsen Energy Farm International Produksjon, foredling og bruk av bioenergi og utnyttelse av solenergi.. Nær fossilfri i 25 år Eidsalm gård - 2760 Brandbu Norge tlf +4761336090

13. 11. Oljepressing Kurs 6. Tørking og 4. 8. 12. 1. Produksjon, 3. Biobrenselanlegg seminarlokaler. Biodrivstoffdrevne 2. Skogsmaskiner 16. Forsøksfelt Temautstillingen lagring biodrivstoff. lagring med av Kontorer, for biobrensler energivekster og oljevekster Bioenergi og Vedovner, flissilo terrengtransport transport studierom miljø, pelletskaminer av teknikk skogsflis av fagbibliotek virke marked etc 10. 7. 15. Våningshus kjøretøyer Tørkeanlegg 17. Biogassanlegg 9. Solvarmeanlegg Drivhuset 5. 14. Vedproduksjon oppvarmet for møterom korn, for kraft- for oljefrø, av varmluft i flisfyrt og det varmeproduksjon erter nærvarmeanlegg og mm varmtvann grønne Energistien 1 3 1 2 3 14 1. Pilskog for gråvannrensning 2. Forsøksfelt med energivekster 3. Skogsmaskiner og terrengtransport av virke. 4. Produksjon, lagring 5 og transport av skogsflis 5. Vedproduksjon 6. Tørking og lagring av biobrensler 7. Tørkeanlegg for korn, oljefrø, erter mm 8. Biobrenselanlegg og flissilo 9. Solvarmeanlegg for varmluft og varmtvann 7 4 3 1 2 9 1 16 13 10. 2 Våningshus med 8 6 flisfyrt sentralvarme 11. Oljepressing 11 og biodrivstoff. Vedovner, 10 pelletskaminer etc. 12. Biodrivstoffdrevne kjøretøyer 13. Kurs og seminarlokaler. Kontorer, studierom og fagbibliotek 16 14. Energistien 15. Biogassanlegg for varme- og el-produksjon 17 10 10 16. Temautstillingen Bioenergi 15 miljø, teknikk og marked 17. Drivhuset med møte- og seminarrom i det grønne. 2

Landbrukets klimagassutslipp etter kilde Klimagasskilde (1000 tonn) Metan Lystgass CO2 CO2-ekv. A. Husdyr 89,1 1 871 B. Gjødselhåndtering 15,0 0,4 438 C. Jordbruksjord 6,4 1 984 D. Halmbrenning 0,2 5 E. Utslipp fra bruk av fossil energi i landbruket 530,2 530 Jordbruk 473,0 473 Skogbruk 57,2 57 Sum utslipp fra landbruk 104,3 6,8 530,2 4 828 Tall fra 2010 2015: Ca 4,4 mill t CO2e

"Landbrukets utfordringer i møte med klimaendringene" -Rapport fra partssammensatt arbeidsgruppe februar 2016

Totalbildet Landbruket skal: Levere nok mat Bidra til mindre utslipp Bidra til økt bruk av fornybare ressurser Tilpasse seg endringer i klima Romme mer karbon i sine økosystemer - det dreier seg om mer enn rødt kjøtt

Kort fortalt.. Klimaendringene stiller landbruket overfor to hovedutfordringer: Hvordan motvirke klimaendringene gjennom utslippsreduksjoner og karbonopptak Hvordan mestre produksjon under endret klima ved tilpasning til klimaendringer Landbrukets samlete utslipp av klimagasser representerer omkring 9% av Norges totale. Til sammenligning står fossil energiproduksjon og -bruk for ca 70 %. Landbrukets egne klimautslipp er således lave sammenlignet med de fossile. Men, næringen kan og må ta sin del av ansvaret Samlet sett vil landbrukets bidrag til en fossilfri verdiskaping kunne bli betydelig i årene som kommer. FNs klimapanel legger i sin 5.hovedrapport også betydelig vekt på utfordringen og mulighetene som ligger i å redusere temperaturøkningen gjennom mer effektiv og økt bruk av biogent karbon i matproduksjon, materialer, til energiformål og til ulike teknologier som kan reversere klimagassutslippene ved å trekke karbon ut av kretsløpet. Næringen er en større del av løsningen enn problemet

Status

1990 1993 1996 1999 2002 2005 2008 2011 2014 Tiltak som er gjennomførbare avhengig av politiske, markedsmessige og tekniske forutsetninger Klimagass Kostnad (kr/tonn CO 2 - ekv) Utslipps-reduksjon (tonn CO 2 -ekv) Sektor som blir kreditert nasjonalt utslippsregn skap Økt fett i fôrrasjonen CH 4 Ikke kvantifisert 30 000 70 000 Jordbruk Tidligere høstestadium av grovfôr kombinert med justert bruk av kraftfôr CH 4, N 2 O Ikke kvantifisert 45 000 65 000 Jordbruk Dyrehelse, fruktbarhet, avl CH 4 Ikke kvantifisert Ikke kvantifisert Jordbruk Drenering N 2 O Ikke kvantifisert 16 000 52 000 Jordbruk Biogass fra husdyrgjødsel og restavling Kombinasjon av bedre tilpasset mengde, metode og tidspunkt for gjødselspredning Presisjonsgjødsling med mineralgjødsel CH 4, N 2 O >1500 100 000 N 2 O (og avrenning + NH 3 ) Jordbruk Transport 500-1500 50 000-100 000 Jordbruk N 2 O Ikke kvantifisert Ikke kvantifisert Jordbruk Utsatt/endret jordarbeiding N 2 O, CO 2 Ikke kvantifisert Ikke kvantifisert Redusert matsvinn Økt bruk av bio- og fornybart drivstoff i maskinparken Økt bruk av bio- og fornybar energi i bygg og oppvarming CH 4, N 2 O, CO 2 <500 56 000 CO 2 CO 2 Ikke kvantifisert Ikke kvantifisert Ikke kvantifisert, potensial er 300 000 Jordbruk/ LULUCF Jordbruk/ LULUCF Transport Ikke kvantifisert, men fullt potensial er 60 000 Bygg 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 TILTAK I JORDBRUKET Utslipp av klimagasser fra jordbruk fordelt på komponent. (1000 tonn CO 2 -ekv.) "Best å holde pusten " Metan (CH4) Lystgass (N2O) Karbondio ksid (CO2) Økt lagring av karbon i jord CO 2 Ikke kvantifisert 100 000 LULUCF

Mål med Energigårdens energi- og klimarådgiving Utarbeide tiltaksplan som for å redusere fossil energibruk og klimagassutslipp med 30 % for de gårdsbruk som deltar. Tiltaksplanen viser også gårdens potensialer for økt bruk av egen, fornybar energi på eget bruk, samt levere energi ut over eget. Plane viser også potensialer for økt opptak og lagring av karbon gjennom god agronomi og godt skogbruk. Tidsperspektiv 5 år. Resulteter fra de vertsgårdene som har deltatt så langt: Landbruksnæringen er en større del av løsningen enn problemet m.h.t. klima- og energiutfordringene vi står foran.

Tiltak Tiltak for redusert energibruk og klimautslipp på gardsbruk 1. Energieffektivisering i bygningsmassen 2. Konvertere fra fossil eller direkte el til fornybar energi- til oppvarming 3. Energieffektivisering i bruken av maskinparken 4. Konvertere til fornybart drivstoff 5. God agronomi 6. Godt skogbruk 7. Jord- og skogbrukeren som produsent av bioenergi o.a. fornybar energi 8. Husdyrbrukeren som produsent av biogass 9. Økt trebruk 10. Redusere energibruk og klimagassutslipp ved ut- og innleie av maskiner 11. Gården som leverandør av fornybar energi

Prosjektdeltakere: Vertsgårder: I begynnelsen 10 gårder - i Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland, Sør-Trøndelag og Nordland. Oppnådd: 27 gårder som pilotgårder Referansegruppe: Svein Guldal, Norges Bondelag Per Harald Agerup, Norges Bondelag Olaf Godli, Norsk Bonde- og Småbrukerlag Jon Mjærum, Norsk Landbruksrådgiving Ressursgruppe: Jan Stabbetorp m.fl., Norsk Landbruksrådgiving Lillian Øygarden m.fl., Nibio Erik Eid Hohle, Andreas Tutturen, Martin Knoop, Jørgens Galtestad, Energigården

Hvordan ferdigstille en komplett klima- og energiplan med forslag til tiltak for hver enkelt gård? Basert på de ressurs- og økonomidata fra hver enkelt gård har Energigården i samarbeid med referansegruppen og ressursgruppen anbefalt forskjellige tiltak ved de ulike gårdene. Tiltakene omfatter: Energieffektivisering Energiomlegging Reduksjon i utslipp av klimagasser Økt opptak og lagring av karbon

Registreringsskjema Registreringsskjema for energi- og klimadata for gårdsbruk Generell informasjon Gårdsnavn Nordre Eier Ola Nordmann Driver Kari Nordmann Kontaktperson Ola og Kari Nordmann Selskapsform d.s Adresse Melkeveien 1000 Fylke Troms Telefon 91919191 Mail nordmann@melkevei.no Tre setninger om hva som kjennetegner gården Skogbruk, grovgor og ammekyr Flisfyringsanlegg instalert 2011 Arealoversikter Jordbruksareal (eget) Jordbruksareal (leid) Jordbrukserael som drives (eget+leid) Areal fulldyrka eng Areal dyrka myr Areal korn Areal potet Areal grønnsaker Areal oljevekster Areal drivhus Skogareal Areal produktiv skog Annet areal i skogen Gårdens totale jord- og skogareal (eget) 163 daa 97 daa 260 daa 62 daa 0 daa 198 daa 0 daa 0 daa 0 daa 0 daa 828 daa 746 daa 82 daa 991 daa

Resultater

Gjennomsnittstall for våre vertsgårder E og K-kalkyle med tiltaksplan for gjennomsnittsgårdsbruket 1 Energieffektivisering i bygningsmassen - redusere energibruken 2 Konvertere fra fossil eller direkte el til fornybar energi til oppvarming - med lavere CO2-utslipp 3 Energieffektivisering i bruken av maskinparken - redusere drivstoffbruken i traktorer, biler og andre maskiner 4 Konvertere til fornybart drivstoff - med lavere CO2-utslipp 5 God agronomi - som øker CO2-opptak, C-binding og reduserer klimagass-utslipp fra jordbruket (mat, fôr og arealer) 6 Godt skogbruk - som øker CO2-opptak, C-binding og reduserer klimagass-utslipp fra skogbruket (virke og arealer) 7 Jord- og skogbrukeren som god produsent av bioenergi o.a. fornybar energi - maksimere fornybar energiproduksjon 8 Husdyrbrukeren som god produsent av bioenergi - energimessig utnytting av gjødselgass fra husdyrbruket - biogass 9 Økt trebruk - redusere energibruken og klimagassutslippene ved riktig bruk av materialer 10 Redusere energibruk og klimagassutslipp ved ut- og innleie av maskiner Reduksjon av Energibruk i % for hvert tiltak Reduksjon i utslipp eller økt opptak av klimagasser i 22,1 22,7-93,3 13,1 13,1-52,0-9,0 - - - - - - - - 10,0 10,0 Andel reduksjon i energibruk per tiltak, i % Andel reduksjon i klimagassutslipp per tiltak, i % 63,4 3,6-11,2 35,4 6,5-20,8-40,1-17,5 - - - - - 0,2 1,2 0,2 Sum: 18,1 30,1 100,0 100,0

Bioøkonomi - punkt 1: Ingen bioøkonomi uten lønnsomt jord- og skogbruk Bonden og skogbrukeren må få godt (nok) betalt for å produsere basisproduktene som korn, potet, melk, kjøtt, sagtømmer og slip. Dette er en forutsetning for å lykkes med de «nye» bioøkonomiske produktene som biokull, bioplast, biodrivstoff, biokraft og biovarme

Bioøkonomi - punkt 2: Gjennomføre forurenser betaler prinsippet = raskere utfasing av fossil ressursog energibruk

Takk for oppmerksomheten