Utvikling av energi- og klimakalkulator med tiltaksplan for gårdsbruk

Transkript

1 ENERGIGÅRDEN AS Senter for bioenergi fornybar energi i teori og praksis ENERGIGÅRDEN AS Røykenviklinna Brandbu Tlf Fax post@energigarden.no Utvikling av energi og klimakalkulator med tiltaksplan for gårdsbruk Sluttrapport for prosjektet Kampanje for energieffektivisering og klimatiltak i landbruket periode 2 Energigården AS Senter for bioenergi August 2016

2 SAMMENDRAG Prosjektet har først gjennom forstudie (2010) og så gjennom to prosjektperioder ( og ) utarbeidet et verktøy for å registrere og beregne energibruk, utslipp og binding av klimagasser på gårdsnivå i Norge. Med grunnlag i dette er det blitt utarbeidet en tiltaksplan for å redusere energibruken, klimagassutslippene og øke karbonbindingen på gårdsnivå. I tillegg ble det utarbeidet enkle kalkyler for investeringer og kostnader knyttet til tiltakene. Metoden er utviklet med bakgrunnsdata og informasjon hentet fra nærmere tretti norske gårdsbruk. I valget av garder ble det lagt vekt på å få en bredde av produksjonsformer representert, fra ulike deler av landet. Målsettingen med prosjektet var å utvikle et verktøy for å beregne energibruk og klimagassutslipp og finne de riktige tiltakene for å redusere utslippene av klimagasser med inntil 30 % i løpet av 5 år. Dette skal skje blant annet gjennom energieffektivisering og energiomlegging, endrete produksjons og dyrkingsformer m.m. for de som følger prosjektet. Hvis samtlige tiltak som er foreslått ved disse gårdene settes ut i livet vil energibruken kunne reduseres med 18% og utslippene av klimagasser med ca 30%. Klimagasskalkylen inkluderer opptak og lagring av karbon. Dette er gjennomsnittsverdier av samtlige gårdsbruk vi har gjennomført kalkylen for. Ut over dette har vi også lagt inn separate energitall for gården som leverandør av energi ut over eget behov. Beregningene omfatter den direkte energibruken og de direkte klimautslippene og opptak/binding (d.v.s. som brukeren selv har ansvaret for og har mulighet til å påvirke). De tiltakene som det teknisk og økonomisk sett er mulig å gjennomføre i dag vil for et utvalgt eksempel vi mener er representativt kreve en investering på kr , som gir en netto økt driftskostnad på ca. kr per år for gårdbruket. Energigården ønsker å drøfte den videre bruken av energi og klimakalkulatoren inklusive rådgivingsog veiledningsmateriellet med Landbruksdirektoratet og deretter landbruksnæringen og deres rådgivings og veiledningsapparatet. I denne forbindelse vil det være ønskelig også å teste verktøyet på en rekke nye gårdsbruk. Energigården, august 2016

3 Innhold Utvikling av energi og klimakalkulator med tiltaksplan for gårdsbruk... 1 Sluttrapport for prosjektet Kampanje for energieffektivisering og klimatiltak i landbruket periode SAMMENDRAG Mål og resultater Mål og måloppnåelse Kontakt med jord og skogorganisasjonene Andre kampanjer/prosjekter/rapporter Gjennomføring Utvikling av energi og klimaverktøy Registreringsskjemaet Hovedarket Parametersetting Normtall og referanser Energi og klimakalkyle med tiltaksplan for gårdsbruk XXX Oppsummering av Energi og klimakalkylen med tiltaksplan: Presentasjon av vertsgårdene Formidling av resultater Kunnskapsformidlende kanaler Regnskap Diskusjon og konklusjon... 18

4 1. Mål og resultater Prosjektet er en videreføring av prosjektet «Kampanje for energieffektivisering og klimatiltak i jordbruket (201112) Prosjektets hovedmål er å redusere klimagassutslippene og den fossile energibruken med 30 % innen 5 år for de gårdsbrukene som deltar, med vekt på energieffektivisering og energiomlegging som virkemiddel. Gjennomføringen skal skje ved kartlegging og analyse av naturressurser, innsatsfaktorer og produksjonsformer. Verktøyet har vært igjennom en nødvendig forenklingsfase for å utvikle brukervennlighet, denne har vært testet på noen gårdbrukere. Prosjektet vervet 20 vertsgårder i periode 2. De utvalgte gårdsbrukene er undersøkt for hvert av de ti foreslåtte tiltaksområdene og det er utarbeidet oversikt over dagens forbruk og klimagassutslipp. I tillegg er det er gitt råd om konkrete tiltak med forslag til endringer i driftsopplegg samt investeringer og driftsøkonomien for tiltakene. Det er også utarbeidet en oversikt over forbruk og utslipp etter at tiltakene er gjennomført. Energi og klimakalkulatoren som er utarbeidet i prosjektet er benyttet i planlegging og gjennomføring av 10punkts tiltakene (se kapittel 2.) 1.1 Mål og måloppnåelse Prosjektet har rettet seg inn mot delmål 1, 2, 6 og 7 i Landbruks og matdepartementets mandat til nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket 1. Disse delmålene skal nås ved: Økt bevissthet om energibruk og klimagassutslipp i næringen. Økt kunnskap om landbruket som bidragsyter til redusert energiforbruk og klimagassutslipp i befolkningen og opinionen. Gjennom utvikling av nettverk og samarbeid skal det skapes interesse, entusiasme, bevissthet og synergieffekter rundt energibruk og klimagassutslipp. Kartlegging av hvor stor energi og klimagassutslippsreduksjon de ulike gardstiltakene gir, samt kartlegge kostnader, kostnadsreduksjoner og inntekter ved de ulike tiltakene. Mål, jfr. Søknad Velge ut 50 nye demonstrasjonsgårder, spredt over hele landet, i samarbeid med lokale landbrukskontor og de landsomfattende landbruksorganisasjonene. Måloppnåelse Energigården har gjennom samarbeidspartnere og vervekampanjer valgt ut nær 30 vertsgårder. Energigården har erfart at gardsbrukere har begrenset kapasitet for å delta i utviklingsarbeid og på samlinger da deres samlete arbeidssituasjonen ofte er krevende. 1 Mandatet er vedtatt av Landbruks og matdepartementet, Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukarlag file://loke/enehome/enehjo/downloads/mandat%20klima.pdf

5 Utarbeide energi og klimaplaner for disse med tekniskøkonomiske beskrivelser, etter en forenklet modell av planene utarbeidet for de involverte vertsgårdene. Informere og involvere FMLA og Landbruksrådsrådgivingen om tilbudet på etatssamlinger m.v. Lære opp lokale kontakter (Landbrukskontorene, Landbruksrådgivingen) i innsamling av grunndata for planene. Ferdigstille modellen for et landsdekkende energi og klimaplanverktøy, og tilby disse gjennom faglag, landbruksrådgivingen og landbrukskontorene. Utarbeide et utkast til et punkt i KSLsystemet som omfatter energi og klimadata i.f.m. den årlige gårdsrevisjonen, og gjennomføre en prøveperiode med bruk av dette datagrunnlaget i KSL for demonstrasjonsgårdene I sluttfasen av prosjektperioden utarbeide en teknisk/økonomisk analyse hvor effekten av de ulike tiltakene på gårdsnivå er beregnet (klimagassreduksjoner og økonomi). Gjennomført, men på færre gardsbruk enn opprinnelig planlagt. Se andre deler av rapporten. Energigården har deltatt eller selv arrangert på tilsammen 10 samlinger i prosjektperiode 2, med foredrag om klimakuttkampanjen og aktuelle klimarelaterte problemstillinger i landbruket. Erik Hohle ledet LMD s arbeidsutvalg som har levert en rapport om landbruk og klimaendringer til LMD. Gjennomført der dette var aktuelt, d.v.s regioner med tilstrekkelig antall vertsgårder. Må følges videre hvis verktøyet skal spres aktivt. Vi vurderer nå verktøyet klart for å presenteres i større grad til rådgivning gjennom riktige kanaler. Det vises her også til kontakten med og søknaden om videreføring med KSL Matmerk. Det vises til forrige punkt vedr. videreføring gjennom et samarbeid med bl.a KSL Matmerk. Denne analysen er inkludert i prosjektet. 1.2 Kontakt med jord og skogorganisasjonene Gjennom Energigårdens kontakt med Bondelaget, Norsk Bonde og Småbrukarlag, Skogeiersamvirket og Norsk Landbruksrådgivning, var meldingen at det er behov for informasjon til næringen om praktiske tiltak for å redusere klimautslipp og energibruk. Prosjektet faller derfor godt sammen med flere høyt aktuelle prosjekter og Stortingets energi og klimapolicy, bl.a arbeidet til Landbrukets energi og klimautvalg, som i februar 2016 leverte en rapport om landbruk og klimaendringer. 2 Rapporten tar for seg landbrukets samlede utslipp av klimagasser og så på hvilke tiltak som kan iverksettes for å redusere disse gjennom endret ressursbruk, utslippsreduksjoner og bruk av fornybar energi. Prosjektet er også i tråd med anbefalingene landbruksnæringen har fått fra internasjonale hold, som f.eks. EU s klimapolitikk og IPCC (FNs klimapanel).

6 1.3 Andre kampanjer/prosjekter/rapporter Prosjektet er koordinert med andre relevante prosjekter. Blant disse nevnes: Innovasjon Norges Bioenergiprogram Agro Utvikling Lavenergi og klimatiltak i landbruket Norsk Landbruksrådgivings informasjonskampanje innen klima Hedmark Landbruksrådgivning Klimaregnskap for jordbruket Nibio s diverse relevante FoUprosjekter 1 Landbruk og klimaendringer. Rapport fra arbeidsgruppe (LMD), februar 2016

7 2. Gjennomføring 2.1 Utvikling av energi og klimaverktøy For å nå målet om klimareduksjoner har Energigården arbeidet med å utvikle et energi og klimavektøy som kan lage kalkyler på oppnåelige reduksjoner i energibruk og klimagassutslipp, samt hva ulike tiltak vil koste. Det er utarbeidet en 10punktsliste over tiltak som er realistiske å gjennomføre innen 5 år. Verktøyet viser hva som totalt er mulig å oppnå i reduksjoner. De faktiske reduksjonene vil nok bli en del lavere da ikke alle tiltak vil passe alle. Det er også utarbeidet en prioriteringsliste for å klargjøre hvilke tiltak som bør gjennomføres først.kartlegging av energibruk og klimagassutslipp i landbruket er krevende. Energigården har lagt mye arbeid i å forenkle og konkretisere dette bildet, samtidig som verktøyet gir et samlet korrekt bilde av energibruk og klimagassutslipp. Ved å legge inn informasjon om energibruk, husdyr, skjøtsel i skogen, drift i jordbruket etc. vil verktøyet identifisere hvilke tiltak som er enklest å gjennomføre og hvilke tiltak som gir best energi og klimanytte for det aktuelle bruket. Energigården har i samarbeid med Norges Bondelag, NBS, NLR og Nibio hatt en kampanje for å skaffe vertsgårder til prosjektet. Vertsgårdene har skaffet oss viktig informasjon om ulike driftsformer, gårdsstrukturer og sammensetninger, avveininger og valg bøndene tar, samt andre forhold som er relevante for gårdsdriften. Energigården har benyttet et registreringsskjema for de deltakende gårdsbrukene hvor data om hver gård er lagt inn. Supplerende samtaler med gårdbrukeren, forskningsmiljøene og veiledningsapparatet har gitt viktige innspill til utviklingen av verktøyet. Målet med verktøyet har vært å gi gårdbrukerne eksempler på konkrete tiltak de kan iverksette for å redusere sitt energibruk og sine klimagassutslipp. Informasjonen fra registreringsskjemaet legges inn i et hovedark som regner ut hvilken energi og klimanytte som kan oppnås for det enkelte bruk. Formelverket i hovedarket bygger på en parametersetting skrevet inn i et eget ark. Parameterne er basert på godt utforskede normtall og er enkle å oppdatere ved behov. Det er vår avveining at gårdbrukerene må kunne se nytten av å gjennomføre tiltak, samt at tiltakene må være praktiske og mulige å gjennomføre. Vi har derfor konsentrert oss om å fremstille resultatene fra verktøyet på en forståelig og enklest mulig måte. Dette gjøres i arket: Energi og klimakalkyle med tiltaksplan for gårdsbruk XXX.

8 2.2 Registreringsskjemaet. Nedenfor vises et utdrag fra registeringsskjemaet. For fullstendig skjema, se vedlegg 2, del 1.1 Registreringsskjemaet skaffer informasjon om gårdbrukeren, gårdens størrelse og produksjonsform, gjødselforbruk, skogskjøtsel, drivstoffforbruk, energibruk, bygningsmassen, husdyr og drift av jordbruksarealer. Generell informasjon Gårdsnavn Nordre Eier Ola Nordmann Driver Kari Nordmann Kontaktperson Ola og Kari Nordmann Selskapsform Enkeltmannsforetak Adresse Melkeveien 1000 Telefon Mail Tre setninger om hva som kjennetegner gården Skogbruk, grovfor og ammekyr. Flisfyringsanlegg innstallert Fylke Gårdsnavn Telemark Nordre Gårdens totale jord og skogareal Totalt dyrket areal Areal fulldyrka eng Areal dyrka myr Areal korn Areal potet Areal grønnsaker Areal oljevekster Areal drivhus Totalareal skogeiendom Areal produktiv skog Annet areal i skogen 4428 daa 102 daa 53 daa 0 daa 0 daa 0 daa 0 daa 0 daa 0 daa 3297 daa 1919 daa 1378 daa Registreringen legges så inn i hovedarket i verktøyet. Se utdrag fra hovedarket nedenfor. For fullstendig hovedark, se vedlegg 2, del 1.2

9 2.3 Hovedarket Hovedarket fylles ut med informasjon hentet fra reg.skjemaet. Formelverk regner så ut hvilken energi og klimanytte som potensielt kan oppnås. Formelverket er basert på parametere satt i et eget parametersettingsark, Hovedarket er basert på arket for parametersettinger. Se utdrag fra parametersettingen nedenfor. For fullstendig oversikt over parametersetting, se vedlegg 2, del Parametersetting Arket med parametere fungerer slik at formelverket henter tall herfra. Man kan dermed relativt enkelt oppdatere tall fra for eksempel klimagassutslipp for elmiksen. 2.5 Normtall og referanser Parametersettingen er basert på arket for normtall og referanser. For fullstendig oversikt over normtall og referanser, se vedlegg 2, del 1.4

10 2.6 Energi og klimakalkyle med tiltaksplan for gårdsbruk XXX. 1/ Energieffektivisering i bygningsmassen redusere energibruken 2 Konvertere fra fossil eller direkte el til fornybar energi til oppvarming med lavere CO2utslipp 3 Energieffektivisering i bruken av maskinparken redusere drivstoffbruken i traktorer, biler og andre maskiner 4 Konvertere til fornybart drivstoff med lavere CO2utslipp 5 God agronomi som øker CO2opptak, Cbinding og reduserer klimagassutslipp fra jordbruket (mat, fôr og arealer) 6 Godt skogbruk som øker CO2opptak, Cbinding og reduserer klimagassutslipp fra skogbruket (virke og arealer) 7 Jord og skogbrukeren som god produsent av bioenergi o.a. fornybar energi maksimere fornybar energiproduksjon 8 Husdyrbrukeren som god produsent av bioenergi energimessig utnytting av gjødselgass fra husdyrbruket biogass 9 Økt trebruk redusere energibruken og klimagassutslippene ved riktig bruk av materialer 10 Redusere energibruk og klimagassutslipp ved ut og innleie av maskiner Gården som leverandør av fornybar energi 11 salg av energi basert på gardens ressurser, med tilhørende klimaeffekter Energieffektivisering Energiomlegging Økt binding av karbon Reduksjon i utslipp av klimagasser Energiproduksjon (brutto) Overskuddsenergi A Energi og klimakalkyle med tiltaksplan for gårdsbruk XXX Sum: B C D E Prioriteringsliste for tiltakene (110) Investering i kr Tidspunkt for pr tiltak gjennomføring år (kr x 1000) Driftskostnad kr/tiltak ( for reduserte, + for økte) Gårdbrukerne vil bli presentert denne kalkylen med tilhørende tiltaksplan. Planen viser hvilke tiltak gårdbrukeren bør prioritere og hvilke besparelser i energibruk og klimagassutslipp som da oppnås. (Arket er oppdelt for å gjøre det lesbart. Bitene skal egentlig henge sammen bortover, med delen presentert først fra venstre) Forklaring: De ulike tiltakene blir prioritert og gitt en tidsramme for gjennomføring. Investeringer og merkostnader for drift/gjennomføring av tiltak vises i 1000 kr

11 F G H I J 1 Energibruk 2 Dagens Energibruk (kwh) Reduksjon av Energibruk (kwh) kwh, etter reduksjon Reduksjon av Energibruk i % for hvert tiltak Andel reduksjon i energibruk per tiltak, i % , , , , F G H I J K Andelen fornybar Energi kwh % kwh % Andel fornybar energi før tiltak: Andelen fornybar 14,9 energi etter tiltak: ,5 16 Andelen fornybar energi etter tiltak, sett at gårdens resterende energibruk dekkes av egenprodusert ved: Andelen fornybar energi etter tiltak (Både det som er brukt på gården, samt det som blir solgt bort fra gården), i % av gårdens energibruk: ,5 Forklaring til boksen «Energibruk»: Videre blir energibruken presentert. Først vises dagens energibruk, så reduksjonen og så energibruken etter reduksjon. Tallene i blått viser energi som ikke kan/skal reduseres, men konverteres fra direkte el eller fossil energi til fornybar energi. I punkt 4, vist i F6 er tallet som kan konverteres større enn tallet for energibruk etter reduksjon (fra punkt 3, vist i H5). Dette er grunnet tallet i F12 på 2000 kwh som inngår i F6. Til slutt vises reduksjonen i energibruk, i %, samt andelen reduksjonen representerer av totalen (kolonnene I og J). I boksen FK til 1516 vises andelen fornybar energi før og etter tiltak i kwh og % av gårdens energibruk før og etter tiltak

12 K L M N O 1 Klimagassutslipp 2 Reduksjon i Reduksjon i utslipp Dagens Andel reduksjon i utslipp eller økt kg, CO2utslipp etter eller økt opptak av klimagassutslipp klimagassutslipp per opptak av reduksjon klimagasser i CO2e, (CO2e), i kg tiltak, i % klimagasser i i % fordelt på tiltak , , , , , , , , , K L M N O Selvforsyning kwh CO2e Energi som kan brukes til selvforsyning på MERK: Tallene beskriver gjenstående gården, og følgende energibruk som ennå ikke dekkes av merreduksjon i CO2 fornybare kilder, men som kan dekkes av utslipp (i tillegg til energiproduksjon solgt ut av gården evt. eksisterende (ved/gass) fra punkt 7 og 8. fornybar energi som finnes på gården allerede). Etter energibruken blir klimagassutslippene presentert. Først vises dagens utslipp, så reduksjonen (inkludert økt opptak og binding av CO2) og til slutt utslipp etter reduksjonen. Tallene i blått viser utslippsreduksjon forårsaket av konvertering, ikke kutt. Til slutt vises reduksjonen i klimagassutslipp, i %, samt andelen reduksjonen representerer av totalen (kolonnene N og O). Boksen MO og 1516 viser antall kwh som gården kan dekke selv, ved å være selvforsynt med ved/gass, samt følgende reduksjoner i utslipp (CO2e) som kan oppnås.

13 P Q R S 1 Effekter utenfor gården 2 Energiproduksjon i prosent av CO2binding som gir som kan gi effekter % av gårdens gårdens effekter utenfor utenfor gården utslippp energibruk gården (CO2e) (kwh) kwh ,0 32,1 231,1 CO2e P Q R S Eksterne effekter (%) kwh (%) CO2e Energi og klimagassutslipp som brukes/reduseres eksternt, i % av gårdens energibruk og klimagassutslipp 197, ,2 6,0 81,2 68,4 MERK: tallene er trukket fra energi (og følgende reduksjoner i klimagassutslipp) som brukes til å gjøre gården selvforsynt på fornybar energi) Til slutt presenteres effekter som kan oppnås utenfor gården. Dette er energi som kan selges i form av brensler eller varme, eller råvarer til foredlete biobrensler. Energien som blir solgt ut av gården gir en substitusjonseffekt og tilsvarende reduserte klimagassutslipp. I det vedlagte eksempelet kan gården selge egenprodusert fornybar energi tilsvarende 2,3 ganger (Q13) gårdens energibruk. 16 Totale effekter (%) kwh (%) CO2e Total reduksjon i energibruk og 256,6 116,3 klimagassutslipp på gården og eksternt, i % av gårdens utslipp: De to siste boksene viser energireduksjon og følgende utslippsreduksjoner i CO2e eksternt (utenfor gården), samt de samlede reduksjonene for gårdsbruket og eksternt.

14 Oppsummering av Energi og klimakalkylen med tiltaksplan: A1 til A12 + A14 viser Tiltaksplanens 10 (11) stk. tiltaksgrupper. A15 viser forklaring til fargekodene i punktet over. B1 til B15 viser forslag til prioritering av hvert tiltak. C1 til C15 Viser i hvilket år (fra i dag) som tiltaket bør/kan gjennomføres innen. D1 til D13 viser gjennomsnittlig investeringskostnad til hver tiltaksgruppe. E1 til E13 viser gjennomsnittlig økte driftskostnader for hver tiltaksgruppe. F2 til F13 viser dagens energibruk (blå skrift viser energibruk etter reduksjoner i klassene over (F3 og F5) og er tall på energibruk som ikke kan reduseres men som skal konverteres til fornybare kilder. G2 til G13 viser reduksjoner i energibruk oppnådd pga. av gjennomførte tiltak. H2 til H13 viser energibruk etter reduksjoner oppnådd pga. gjennomførte tiltak. I2 til I13 viser reduksjonen i energibruk som prosent av energibruken under hvert tiltak. J2 til J13 viser reduksjonen i energibruk som % av total reduksjon. K2 til K13 viser dagens klimagassutslipp, i kg CO2e for hver tiltaksgruppe. L2 til L13 viser reduksjoner i klimagassutslipp/evt. økt binding av CO2, i kg CO2e oppnådd pga. gjennomførte tiltak. M2 til M13 viser klimagassutslippene etter reduksjonene/ økt binding av CO2, i kg CO2e. N2 til N13 viser reduksjoner i klimagassutslipp/økt binding av CO2, i % av utslipp før tiltak. O2 til O13 viser andelen reduksjonen i klimagassutslipp i hver tiltaksgruppe står for. P2 til P14 viser en økt energiproduksjon (Ved/gass) som kan gi effekter utenfor gården. Q2 til Q15 viser denne økningen i energiproduksjon, i prosent av gårdens energibruk R2 til R15 viser klimaeffekten energien som blir solgt ut fra gården vil gi i kg CO2e. S2 til S15 viser utslippsreduksjonen oppnådd utenfor gården i prosent av gårdens utslipp, i kg CO2e. F15 til H15 viser andelen fornybar energi før tiltak, i kwh og i % av energibruk før tiltak. I15 til K15 viser andelen fornybar energi etter tiltak, i kwh og i % av energibruk etter tiltak. F16 til H16 viser andelen fornybar energi etter tiltak, sett at resterende energibruk dekkes av egenprodusert ved, i kwh og i % av energibruk etter tiltak. I16 til K16 viser andelen fornybar energi både det som blir brukt på gården og det som selges eksternt etter tiltak, i kwh og i % av energibruken på gården etter tiltak. M15/16 til O15/16 viser andelen som ennå ikke er fornybar, men som gården kan gjøre selvforsynt om til fornybar energi (ved) i kwh og følgende klimagevinst i kgco2e.

15 Q/S15 viser eksterne effekter, altså bioenergi og biogass som kan selges ut fra gården og gi klimaeffekter utenfor gården, vist i kwh og kg CO2e. Q/S16 viser totale effekter for det som skjer på gården og eksternt, i % av energibruken på gården før tiltak og i % av utslipp i CO2e av gårdens utslipp før tiltak 2.7 Presentasjon av vertsgårdene Gjennomsnittsresultatene for alle gårdene vises nedenfor. Reduksjonen i energibruk som potensielt kan oppnås er 18,1 %, mens reduksjonen i klimagassutslipp og effekten av økt karbonbinding som potensielt kan oppnås er ca. 30 %. Den største reduksjonen i energibruk kan oppnås ved å energieffektivisere. Den største reduksjonen i klimagassutslipp kan oppnås ved å forbedre agronomien. Det er viktig å understreke at dette er potensialet for reduksjon. Reduksjonene vil dermed reelt være lavere fordi det ikke er realistisk å gjennomføre alle tiltak på hver gård. E og Kkalkyle med tiltaksplan for gjennomsnittsgårdsbruket 1 Energieffektivisering i bygningsmassen redusere energibruken 2 Konvertere fra fossil eller direkte el til fornybar energi til oppvarming med lavere CO2utslipp 3 Energieffektivisering i bruken av maskinparken redusere drivstoffbruken i traktorer, biler og andre maskiner 4 Konvertere til fornybart drivstoff med lavere CO2utslipp 5 God agronomi som øker CO2opptak, Cbinding og reduserer klimagassutslipp fra jordbruket (mat, fôr og arealer) 6 Godt skogbruk som øker CO2opptak, Cbinding og reduserer klimagassutslipp fra skogbruket (virke og arealer) 7 Jord og skogbrukeren som god produsent av bioenergi o.a. fornybar energi maksimere fornybar energiproduksjon 8 Husdyrbrukeren som god produsent av bioenergi energimessig utnytting av gjødselgass fra husdyrbruket biogass 9 Økt trebruk redusere energibruken og klimagassutslippene ved riktig bruk av materialer 10 Redusere energibruk og klimagassutslipp ved ut og innleie av maskiner Reduksjon av Energibruk i % for hvert tiltak Reduksjon i utslipp eller økt opptak av klimagasser i 22,1 22,7 93,3 13,1 13,1 52,0 9,0 10,0 10,0 Andel reduksjon i energibruk per tiltak, i % Andel reduksjon i klimagassutslipp per tiltak, i % 63,4 3,6 11,2 35,4 6,5 20,8 40,1 17,5 0,2 1,2 0,2 Sum: 18,1 30,1 100,0 100,0

16 3. Formidling av resultater Energigården har siden etableringen i 1991 hatt som mål å posisjonere seg som et bindeledd mellom forskning og næring. En del av forretningsideen er nettopp å distribuere og videreformidle oppdatert informasjon ut til landbruket. Vi mener at det hittil ikke har vært tilgjengelig en lettfattelig tiltaksliste for gårdbrukere som ønsker å redusere sine klimagassutslipp og energibruk. Som en del av prosjektarbeidet er det blitt samlet inn relevant informasjon, kunnskap og kompetanse fra anerkjente forsknings og kompetanseinstitusjoner. Gjennom Energi og Klimakalkulatoren som er blitt utviklet gjennom prosjektet, vil det bli mulig å formidle informasjon helt ned på gårdsnivå om hvordan få til utslippsreduksjoner gjennom reduksjon av energibehov og energiomlegging i gardsbygninger, transport effektivisering og optimal gjødsling samt andre aktuelle tiltak på gården (se kapittel 2): Energigården har deltatt på tilsammen 15 antall samlinger med foredrag om prosjektet, aktuelle klimarelaterte problemstillinger i landbruket og hvordan redusere utslipp. I tillegg har LMDs klimautvalg fått en orientering om prosjektet og rapporten viser til Energigårdens klimakalkulator som eksempel på verktøy. Det har vært arrangert en rekke vertsgårdssamlinger parallelt med aktuelle kurs om energieffektiv kjøring, energieffiktiviseringstiltak i vertsgårdenes bygningsmasse og kurs relatert til produksjon og bruk av fornybar energi i landbruket. Tiltak for å redusere utslipp av klimagasser er rød tråd gjennom alt arbeid gjennomført på Energigården, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt.. Energigården arbeider kontinuerlig med å formidle kunnskap og ny informasjon gjennom samlinger, kurs og møter med hele verdikjeden og myndighetene. 3.1 Kunnskapsformidlende kanaler Etter et omfattende arbeide med å utvikle Energi og Klimakalkulator for kartlegging og tiltaksgjennomføring kunne prosjektet i sluttfasen starte arbeidet med å gi råd og informasjon til landbruksnæringen. Prosjektet er presentert gjennom foredrag på NBS landsmøte, flere fylkesårsmøter og lokal temamøter. Videre er det presentert for Agro Utvikling, møter med bioenergibransjen, Alliansen for bioenergiforskning i Innlandet (Allbio), og Landbruksrådet i Oppland Fylkeskommune og Landbrukets klimautvalg. Kurs, fagdager, arrangementer i samarbeid med myndigheter og organisasjoner. Informasjonsstand på Dyrskun 2012, Agroteknik 2012, NoBios Bioenergidager, og Hadelandsmessa, foredrag til klasser fra høgskoler om prosjektet gjennom hele perioden fra Gjennom sin stiftelse Energy Farm International Foundation, som har etablert og skal etablere flere sentere i utlandet med Energigården som modell, har vi presentert energi og klimaverktøyet med veilednings og tiltaksdel ved foredrag i flere land. (Kroatia, Ukraina, India, Kenya m.fl.)artikler i Bondebladet og Bedre Gardsbruk, samt diverse hjemmesider innen landbruket. Utvikling og spredning av informasjonsmateriell, folder og rollup (fase 1 av prosjektet) Svart på henvendelser via epost og telefoner. Energigården mottar flere slike henvendelser i hver uke.

17 Energigården og de samarbeidende institusjoners websider inneholder generelle råd, tiltakspakker for hvordan man kan oppnå reduksjon i energibruk og klimagassutslipp, og Excelverktøy for beregning av reduksjoner. Energigården forsøker å jevnlig oppdatere koblinger til relevante aktiviteter hos andre relevante samarbeidspartnere. Prosjektet har benyttet Energigårdens personell, referanse og informasjonsgruppen samt innleid kompetanse i formidlingsarbeidet. Det har vært vist stor interesse for prosjektet fra både organisasjoner og lokalt veiledningsapparat innen landbruket. Samarbeidet med NBS og Bondelaget har gjennom perioden variert i effektivitet,. Samarbeidet med Landbruksrådgivningen og de relevante avdelingene på fylkesnivå har vært bra. 4. Regnskap. Budsjett Regnskap Energigården Budsjettpost Bevilgede Sum og ekstern midler SLF finansiering finansiering Regnskap Avvik Kartlegging, analyse og utarbeidelse av energi og klimaplaner for 50 demogårder, med en forenklet modell basert på modellen for de 7 vertsgårdene i fase 1 (1) Utvikling, testing og bruk av et forenklet modellverktøy for "gårdens energi og klimaplan" for generell bruk i norsk landbruk (2) Opplæring, rådgivning og bruk av "gårdens energi og klimaplan" sa,arbeid med deltakende organisasjoner og institusjoner (3) Informasjons origerings møter m.v i samarbeid med deltakende organisasjoner og institusjoner (4) Studieturer (Norge, Sverige, Tyskland) eks. egenandel (5) Administrasjon og diverse kostnader (6) Totalt Prosentdel av total 70 % 30 % 67 % LBR 33 % EG Figur 1 Prosjektregnskap i forhold til budsjett. Avvik forklares i tekst nedenfor. 4 % Som det fremgår av regnskapet er Energigårdens andel på 33% over kravet til egenandel i Landbruksdirektoratets bevilgning. Avvik forklares følgende:

18 1. Det har vært ressurskrevende å skaffe rett type vertsgårder via LBorganisasjonene. Avvik fra opprinnelig budsjett forklares gjennom deltakelse fra færre vertsgårder en lagt opp til ved prosjektstart. Dette skyldes et mer omfattende utviklingsarbeid enn opprinnelig planlagt, i tillegg til at norske gårdbrukere har begrensete ressurser til å delta i slike utviklingsprosjekter, til tross for stort engasjement. 2. Utviklingsarbeidet av Energi og klimakalkulatoren har vært vesentlig mer omfattende en beregnet. Det ble også lagt betydelig arbeid i å få verktøyet til å bli så brukervennlig som mulig. 3. Omtrent som budsjettert. 4. Orientering, foredrag og kurs har vært mer omfattende enn planlagt. 5. Kun Norge og Sverige gjennomført som planlagt. 6. Noe over budsjett pga økte regnskaps og revisjonshonorarer. 5. Diskusjon og konklusjon Prosjektet har benyttet en metodikk hvor det er samlet inn data som gir grunnlag for å beregne energibruken, binding av karbon og utslipp av klimagasser på gårdsnivå. Basert på denne kartleggingen presenteres en tiltaksplan for gården. Målsettingen er å redusere forbruket av energi og utslipp av klimagasser og samtidig øke lagringen og bindingen av karbon. Beregningene omfatter den direkte energibruken og de direkte klimautslippene og opptak/binding (d.v.s. som brukeren selv har ansvaret for og har mulighet til å påvirke). Hvis samtlige tiltak som er foreslått ved de gårdene vi har beregnet settes ut i livet vil energibruken kunne reduseres med 18% og utslippene av klimagasser med ca 30%. Tallene er gjennomsnittsverdier av samtlige gårdsbruk vi har gjennomført kalkylen for. Satsing på energiomlegging av varmeproduksjon fra el og fossil energi til bioenergi har et stort potensial på et flertall av norske gårdsbruk. F.eks. melkeprodusentene bruker i dag store mengder energi til nedkjøling av melk og til varmtvann som nyttes til rengjøring av melkeanlegg. Restvarmen fra disse operasjonene kan brukes til oppvarming. Avgassene fra fossilt CO2 nyttet i kjøretøy og motorer representerer i dag de største enkeltutslippene i jordbruket. En energiomlegging fra mineraldiesel til biodiesel ved de undersøkte gårdene gir ca. 60% netto reduksjon i forhold til dagens klimagassutslipp. Det har de siste årene vært mye fokus på konvertering fra fossilt drivstoff til fornybart, og tilbudet av tilgjengelig biodrivstoff forventes å økes i de kommende årene. I alt har landbruksnæringen gode forutsetninger for å fase ut fossil energi. Kalkulatoren tar også for seg potensialet for energieffektivisering innen stasjonær energibruk og transport. Sparepotensialet er betydelig og også blant de mest lønnsomme tiltakene iflg. de presenterte beregningene. Klimagasskalkylen inkluderer opptak og lagring av karbon. Dette bidraget til gårdens klimaregnskap og tiltaksplan er i de fleste eksemplene betydelig. Denne muligheten er spesiell for landbruksnæringen sammenlignet med andre næringer.

19 Videre gir dette landbruket mulighet til å dekke en større del av eget energibehov med egne ressurser. Vi har også beregnet potensialet for gården som leverandør av fornybar energi ut over eget behov. Klimagevinsten knyttet til denne energien er også beregnet. Vi forutsetter at gårdbrukerne hver for seg ikke vil ha mulighet til å gjennomføre alle punktene i tiltaksplanen. Produksjonsformen vil avgjøre tiltakets relevans. Mange av tiltakene vil kreve investeringer og føre til en økt driftskostnad. Noen krever ingen investering, og gir en rask kostnadsreduksjon. De tiltakene som det teknisk og økonomisk sett er mulig å gjennomføre i dag vil for et utvalgt eksempel vi mener er representativt kreve en investering på kr , som gir en netto økt driftskostnad på ca. kr per år for dette gårdsbruket. Energigården ønsker å drøfte den videre bruken av energi og klimakalkulatoren inklusive rådgivingsog veiledningsmateriellet med Landbruksdirektoratet og deretter landbruksnæringen og deres rådgivings og veiledningsapparatet. I denne forbindelse vil det være ønskelig også å teste verktøyet på flere nye gårdsbruk, og etter dette tilby det til alle som ønsker en energi og klimatiltaksplan. Det vises i denne forbindelse også til kontakten med og søknaden om videre bruk med KSL Matmerk.