REGIONAL PLANSTRATEGI 2017-2020 STATUS OG UTFORDRINGER FOR BUSKERUDSAMFUNNET Buskerudtinget 14. november 2016
Regional planstrategi et verktøy for å ta stilling til hvilke spørsmål som er viktige å ta tak i for fylket se ut over kommunegrensene og de enkelte offentlige myndighetenes ansvarsområder å skape politisk debatt om viktige utfordringer og utviklingsmuligheter å prioritere hva fylket skal bruke regional plan som verktøy for å fremme ønsket utvikling i regionen å samordne fylkets innsats og ressurser hos offentlige, private og organisasjoner
Regional planstrategi 2017-2020 - høring Hva er de viktigste regionale utfordringene Hvilke regionale planer trenger vi Hvordan følge opp de regionale planene
Hovedutfordringer i Buskerud 3 hovedtemaer: Befolkningsutvikling og vekst Næringsutvikling, levekår og folkehelse Miljø, areal og transport
Befolkningsutvikling og vekst Befolkningsvekst i sentrale områder, og stagnasjon i distriktene Eldrebølge, og svak vekst i barne- og ungdomskullene Boligstrukturen er ikke i samsvar med husholdningsstrukturen
Befolkningsveksten normaliseres 400 000 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 1,6 % 1,5 % 1,4 % 1,3 % 1,2 % 1,1 % 1,0 % 0,9 % 0,8 % 0,7 % 0,6 % 0,5 % 0,4 % 0,3 % 0,2 % 0,1 % 0,0 % 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038 2040 Folkemengde framskr %-vis vekst %-vis vekst framskriving Fortsatt vekst i fylket, men prosentandelen er forventet gå nedover (SSBs befolkningsframskrivinger fra juni 2016 hovedalternativet - MMMM) Drivkraft for vekst er innvandring: Arbeidsinnvandring har vært dominerende til nå, mens flyktninger forventes å prege innvandringen framover Stor usikkerhet knyttet til omfang
Befolkningsvekst regionvis 70000 60000 Befolkning 2016 Vekst 2016-2040 50000 40000 30000 20000 10000 0 Veksten er ujevnt fordelt i fylket Distriktene har de største utfordringene Forventes en ytterligere sentralisering der de sentrale kommunene i nærhet til Oslo tar størstedelen av veksten Forventes at endringen fra arbeidsinnvandring til flyktninger vil kunne gi en ytterligere sentralisering/ urbanisering.
Befolkningsvekst i sentrale områder, og stagnasjon i distriktene
Flytting i regionen Flytting til og fra Buskerud 3 500 2 500 1 500 500-500 -1 500-2 500 Utlandet Oslo Akershus Vestfold Oppland Telemark Resten av landet Innflytting 2013-2015 Utflytting 2013-2015
Flytting Innvandring står for hoveddelen av veksten: Arbeidsinnvandring! Polen Litauen Sverige Tyrkia Irak Danmark Afghanistan Tyskland Somalia India Iran Thailand Kosovo Bosnia-Hercegovina Russland 7500 7000 6500 6000 5500 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 2011 2016
Eldrebølge, og svak vekst i barne- og ungdomskullene 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 1995 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030 2035 2040 0-17 år 18-49 år 50-66 år 67 år og eldre Befolkningsveksten tas av de eldste aldersgruppene Barnetallene forventes få bare en svak økning, men store forskjeller mellom kommuner Det vil være behov for minst 0,5 % vekst for å kunne opprettholde barnetallene
Liggende befolkningspyramide uten kjønn - 2016 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 0 år 5 år 10 år 15 år 20 år 25 år 30 år 35 år 40 år 45 år 50 år 55 år 60 år 65 år 70 år 75 år 80 år 85 år 90 år 95 år 100 år105 år eller eldre 2016
2025 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 0 år 5 år 10 år 15 år 20 år 25 år 30 år 35 år 40 år 45 år 50 år 55 år 60 år 65 år 70 år 75 år 80 år 85 år 90 år 95 år 100 år105 år eller eldre 2016 2025
2030 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 0 år 5 år 10 år 15 år 20 år 25 år 30 år 35 år 40 år 45 år 50 år 55 år 60 år 65 år 70 år 75 år 80 år 85 år 90 år 95 år 100 år105 år eller eldre 2016 2030
2035 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 0 år 5 år 10 år 15 år 20 år 25 år 30 år 35 år 40 år 45 år 50 år 55 år 60 år 65 år 70 år 75 år 80 år 85 år 90 år 95 år 100 år105 år eller eldre 2016 2035
2016 2035 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 0 år 5 år 10 år 15 år 20 år 25 år 30 år 35 år 40 år 45 år 50 år 55 år 60 år 65 år 70 år 75 år 80 år 85 år 90 år 95 år 100 år105 år eller eldre 2016 2030 2025 2035
Eldrebølgen Nåsituasjon: Indeks for aldersgruppen 76-85 år i 2014 Under eller lik 100 Framtidig utvikling: Utsikt til prosent vekst i aldersgruppen 76-85 år 2014 2025 Under 20 % 20-26 % 39-44 % 45-52 % 67-77 % Kongsberg Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken 110-110 Hemsedal Drammen Hole Hurum 111-120 Ringerike Hol Krødsherad Modum Flesberg 121-150 Nes Ål 151-174 Flå Nore og Uvdal Sigdal Flere kommuner har allerede en stor andel eldre over 75 år Distriktskommuner Andre kommuner vil få en sterk økning i andelen eldre i tiden framover. Forstadskommuner «Eldretsunami»? få tegn til at andelen eldre vil reduseres med det første Gol
Boligstrukturen er ikke i samsvar med husholdningsstrukturen Enebolig 140 000 Par med barn (yngste barn 0-17 år) Rekkehus, kjedehus og andre småhus Tomannsbolig 120 000 100 000 80 000 75 116 26% 80% 25 660 Mor/Far med barn (yngste barn 0-17 år) Flerfamiliehusholdninger Boligblokk Andre bygningstyper 60 000 40 000 20 000-13 659 13 594 20 277 Boligtyper 63% 29 210 47 747 20% Husholdninger Enfamiliehusholdninger med voksne barn (yngste barn 18 år og over) Par uten hjemmeboende barn Aleneboende Stort underskudd av leiligheter i Buskerud Som hindrer ledigstilling av eneboliger og rekkehus Relativt små forskjeller i boligsammensettingen mellom kommuner og regioner. Drammen skiller seg vesentlig ut med bare 31 % eneboliger. Barnefamilier står for 26 % av husholdningene Mens eneboliger, rekkehus og 2-mannsboliger utgjør rundt 80 % av alle boliger. Aleneboende og par uten barn står for 63 % av alle husholdninger Relativt små variasjoner i husholdningssammensettingen mellom kommuner og regioner
Boligproduksjonen i fylket 2000 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Eneboliger Rekkehus, terrassehus ol. Tomannsboliger Leiligheter, omsorgsboliger, studentboliger ol Befolkningsvekst Stort underskudd av leiligheter Fortsatt høy andel av boligbyggingen er i form av eneboliger (32 % de siste 10 årene) i alle deler av fylket Relativt lite leilighetsbygging (46 % de siste 10 årene) utgjør liten forskjell for den totale boligsammensettingen i regioner og Buskerud Undersøkelser viser at det bygges fortsatt veldig spredt dvs at man ikke bygger opp under fortetting i byer og knutepunkt
Næringsutvikling, levekår og folkehelse Variert næringsliv, men ensidig i enkelte regioner Utdanningsnivå under landsgjennomsnittet Store variasjoner i levekår og utdanning innad i fylket
Variert næringsliv, men ensidig i enkelte regioner 100% 90% 80% 70% Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting Finans og forretningsmessig tjenesteyting 60% 50% 40% Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon 30% Bygge- og anleggsvirksomhet 20% 10% Industri og bergverksdrift 0% Kraft og vannforsyning, råolje og naturgass, samt uoppgitt Jordbruk, skogbruk og fiske
Pendling 10 000 Innpendlng Utpendling Nettopendling 5 000 - -5 000-10 000-15 000 Akershus Oslo Resten av landet Vestfold Østfold Telemark
Regional pendling vs flytting
Pendling versus bosted 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Innpendling/sysselsatte Utpendling/ arb.takere bosatt Arbeider og bor i samme kommune /arbeidstakere i kommunen
Utdanningsnivå under landsgjennomsnittet 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% Buskerud Akershus Vestfold Østfold Telemark Norge 10% 5% 0% Grunnskolenivå Videregående skole-nivå Universitets- og høgskolenivå Utdanningsnivå under landsgjennomsnittet Stor utfordring for både næringsliv og levekår/ folkehelse
Utdanningsnivå etter kommune 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Grunnskolenivå Universitets- og høgskolenivå Store variasjoner: Bykommunene og pendlerkommunene til Oslo, kommer best ut
Miljø, areal og transport Hovedandelen og økning av klimagassutslipp i Buskerud kommer fra biltrafikk Byspredning, gjennom boligog næringsutvikling Arealkonflikter, knyttet til dyrka mark og naturressurser
Miljø og samferdsel 7% 13% 10% 10% UTSLIPP TIL LUFT (1 000 TONN CO2-EKVIVALENTER) 7% Industri og energiforsyning Oppvarming i andre næringer og husholdninger Veitrafikk - lette kjøretøy Veitrafikk - tunge kjøretøy 15% 38% Dieseldrevne motorredskaper Jordbruk Avfallsdeponi og avløp- og avløpsrensing Veitrafikk står for over 50 % av alle CO2 utslipp i Buskerud
Miljø og samferdsel - biltransport Buskerud Kjøretøykilometer for personbiler per innbygger 2005 og 2015 (SSB) Akershus Østfold Vestfold Oslo - 1 000 2 000 3 000 4 000 5 000 6 000 7 000 8 000 2015 2010 Buskerud er blant fylkene på Østlandet som har høyest bilbruk per innbygger Har økt med 2,2 % (justert for befolkningsveksten) de siste 4 årene
Biltransport per region og kommune Kongsberg Hallingdal Øvre og Nedre Eiker Lier Buskerud Røyken og Hurum Ringerike og Hole Midt-Buskerud Drammen Numedal Kjøretøykilometer for personbiler per innbygger 2005 og 2015 (SSB) - 1 000 2 000 3 000 4 000 5 000 6 000 7 000 8 000 9 000 2015 2010 Kongsberg har den laveste bilbruken og størst reduksjon Drammen er blant kommunene med høyest bilbruk, og blant de med størst vekst de siste 4 årene
6,0 % 4,0 % 2,0 % 2,2 % 0,0 % -2,0 % -4,0 % Kongsberg Nedre Eiker Lier Ringerike og Hole Røyken og Hurum Buskerud Midt Buskerud Øvre Eiker Hallingdal Drammen Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal
Reisevaner Drammen sentrum Kongsberg sentrum Drammen kommune Norge Kongsberg kommune Buskerud fylke Nedre Eiker kommune Hønefossområdet Ringeriksregionen Lier kommune Hole kommune Øvre Eiker kommune 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % til fots Sykkel Kollektivtransport Bilfører Bilpassasjer Annet
Regional planstrategi 2017-2020 kort fra høringen Regionale utviklingstrekk og utfordringer må diskuteres med kommunene og regionale planer tilpasses regionenes ulike utfordringer Medvirkning i regionalt planarbeid Bekymring for at regional plan for universell utforming ikke videreføres Systematisk arbeid med prioriterte oppgaver og satsninger innenfor reiselivet er viktig når den regionale planen for reiseliv ikke videreføres Viktig for kommunene at eksisterende næringer styrkes og at det utvikles nye typer arbeidsplasser Behov for Regional plan for Norefjell-Reinsjøfjell Behov for regional plan for høyfjellsområdene Behov for en regional kystsoneplan Drikkevann et viktig folkehelsetema og naturressurs som må sikres Viktig at samordnet areal- og transportplanlegging skjer i samsvar med Osloregionens areal- og transportstrategi Regional plan for areal og transport må bli et reelt styringsgrunnlag som hindrer byspredning og økt personbiltransport/ viktig for områder som inngår i Osloregionens felles arbeids- og boligmarked Analyse av folkehelseutfordringene både på kommunalt og regionalt nivå bør styrkes
Regional planstrategi 2017-2020 forslag planbehov Regional plan Vedtatt Status Regional plan for Ringeriksregionen Regional plan for areal og transport (ATP) I arbeid * Regional plan for kulturminner Regionale planer for vannforvaltning 2016-2021 for vannregionene Vest- Viken, Glomma og Sogn og Fjordane Regional plan for kunnskapssamfunnet 2016 Regional plan for næringsutvikling og verdiskaping 2014 Regional plan for Nordfjella 2014-2025 2014 Areal- og transportplan for Buskerudbyen 2013-2023 2013 Kollektivtransportplan for Buskerud fylkes utvikling mot 2030 2012 NY I arbeid 2016 Rulleres ** Regional plan for Hardangervidda 2011-2025 2011 Rulleres *** *) Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur i Buskerud inngår her **) Rullering innen 2021 er lovpålagt og skjer i dialog med samarbeidende fylkeskommunerr ***) Rullering skjer i dialog med samarbeidende fylkeskommuner