Sammendrag av høringsuttalelser til Energi- og klimaplanen med kommentarer:

Like dokumenter
Klima og energi i Trondheim kommune

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI Høringsforslag

Kommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune

Oppstartsnotat med utkast til planprogram: Kommunedelplan klima og energi

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

KLIMA- OG ENERGIPLAN. Planprogram - Kommunedelplan for energi og klima Planprogrammet viser hvordan vi skal gå fram og

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

HØRINGSUTKAST PR KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA, ENERGI OG MILJØ TILTAKSDEL

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Status om klima- og energiarbeidet i Trøndelag

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

Kommunedelplan for klima og energi Forslag til planprogram Vestby kommune

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt sak 21/10) Tiltaksområde

Plannettverk Leknes Hode av Markus Raetz. Foto Kjell Ove Stokvik:

PLUSSHUS PÅ BIRI S Y K L E R E L B I L E R O G M A S S I V T R E

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi Vedtatt 30. august 2012

Høringsuttalelser planprogram kommunedelplan klima og energi

KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Dato: 16. februar Høring - Energi- og klimaplan /2020, Askøy kommune

Nesodden kommune. Utkast. Planprogram for klima- og biomangfoldplan. Klimagassutslipp Biologisk mangfold

2. FORMÅL OG ENDRINGER SIDEN FORRIGE PLAN

Planprogram. Kommunedelplan energi og klima. Høringsutkast

Transport og lavutslippssamfunnet. SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet

Oppsummering og vurdering av innspill - planprogram kommunedelplan klima og energi

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Nittedal kommune

Alice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer

Klimasats støtte til lokale klimatiltak. Marit Hepsø, Miljødirektoratet. Klimakonferanse Rogaland 18. jan. 2017

Saksframlegg. Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915

Temaplan klima. Tjenestekomiteen 18. april 2017

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR ULLENSAKER VEDTAK

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Klimabudsjett Hamar kommune. Lise Urset ÅPEN MODIG PÅLITELIG HELHETLIG

Fyllestasjon for biogass i Drammen.

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Innhold 1. Formål med planarbeidet Status og utfordringer Internasjonale klimautfordringer og føringer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

SAKSFRAMLEGG. Forslag til kommunedelplan for klima, energi og miljø, utleggelse til offentlig ettersyn

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI

Velkommen til Bærum. Environmental advisor Anne Kristine Feltman 15 September 2016

Klima og energiplan. «Det grønne skiftet i praksis»

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Nono Dimby Arkiv: K22 09/ Dato:

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Kommunedelplan for klima, energi og miljø (KEM-planen) TKF

Utslipp av klimagasser fra transport - fra fossilbasert til fossilfri bilpark -

Kommunedelplan for klima og energi Fastsatt av formannskapet Vestby kommune

Klimanettverk som. klimapolitikken. samarbeidsforum for. Fylkesmannens perspektiv. Hans Bakke Strategidirektør Fylkesmannen i Vestfold og Telemark

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009

Enovas kommunesatsing:

Om ny kommuneplan for Bergen, arealbruk og bestemmelser/retningslinjer for å nå klimamål. Eva Britt Isager

Saksutskrift. Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /16. Fastsetting av planprogram for Kommunedelplan for klima- og energi

Gjennomgående perspektiver i regional planlegging og planstrategiarbeid: Klima v/hans Fløystad, Aust-Agder fylkeskommune.

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND

Energi og klimautredning

Bedriftsledere

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Energi- og klimaplanlegging

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning oktober

Kommunedelplan energi og klima Klimaarbeid i Trondheim kommune

Planprogram for klimaplan for Fredrikstad

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan

Energi og klimaplan, tiltaksdel Vedtatt i kommunestyret

Vestfoldkommunenes klima- og energiplaner. en profil

Planprogram. Klima og energiplan Andebu kommune

Klimavennlig transport ladepunkter for el bil

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Klima- og energiplaner. Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke?

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Miljøstrategi

Norges energidager oktober Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier. v/ordfører Thorvald Hillestad

Årlig klima- og miljørapport for 2016

Årlig klima- og miljørapport for 2016

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Enovas kommunesatsing:

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret /11

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KORTVERSJON

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging

FOR MENNESKER OG MILJØ

Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark

Planforslag på høring: Regional plan klima og energi Sør-Trøndelag. Chin-Yu Lee, STFK Høringsseminar

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø /09 Bystyret /09

Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

DITT VALG GJØR EN FORSKJELL

Ved l egg 1 : K l i m a i n d i k a tor er. Klima - og energiplanen for Hadsel kommune Zakarias Chibssa HADSEL KOMMUNE

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet

Bærekraftig og Klimanøytral

KLIMAARBEID ASKØY KOMMUNE. Miljøvernleder Målfrid Eide

Transkript:

Sammendrag av høringsuttalelser til Energi- og klimaplanen med kommentarer: Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen viser til kommunens virkemidler for å redusere klimagassutslipp, og skriver at flere av tiltakene de nevner i forbindelse med dette er innarbeidet i planen. De viser videre til at kommunen har foretatt en konkretisering av mål om klimagassutslipp og reduksjon i energiforbruk på kommunalt nivå og det er foreslått en rekke tiltak for å nå målene. Fylkesmannen mener dette er viktig fordi en kobling mellom mål og tiltak vil også kunne motivere til handling. Fylkesmannen er også svært positive til at kommunen har tatt ett aktivt grep for å forebygge og minimere de negative konsekvensene av klimaendringene. Fylkesmannen har tillit til at kommunen har vurdert og innarbeidet aktuelle tiltak som vil bidra til å redusere utslippene i tråd med nasjonale og regionale mål. Høringsuttalelsen tas til orientering. Eidos Eiendomsutvikling AS Eidos støtter Lier sin visjon om at Lier skal bli et lavenergi- og lavutslippssamfunn. For lykkes med nå målene i planen er Fjordbyen et godt tiltak. For at målene for Fjordbyen skal nås er det viktig at det etableres et nytt moderne kollektivknutepunkt i Fjordbyen. Vi anbefaler derfor at dette tas inn som et særskilt tiltak i tiltaksplanen p side 30. Det må skapes nærhet mellom arbeidsplasser, boliger og relevante tjenestetilbud. Det er derfor viktig å begrense store utbygginger utenom knutepunktene. Tas til etterretning, satt inn som et eget tiltak Anders Ekberg Nymark I høringsuttalelsen foreslås følgende endring til den siterte teksten i punkt 3.1: Fra: «Forskningen viser at menneskapt påvirkning har gitt økte klimagassutslipp, varmer opp atmosfæren og havet, smelter snø og is og hever det globale havnivået. Også nedbørsmønstre er endret på grunn av dette. Det er heller ingenting som tyder på at endringene vil stoppe opp i tiden framover.» Til: «Lier kommune legger til grunn konklusjonene i FNs klimapanel om klimaendringer, og baseres på oppdatert kunnskap og føre var-prinsippet. Klimapanelets femte hovedrapport konkluderer at menneskeskapt påvirkning har gitt økte klimagassutslipp, varmer opp

atmosfæren og havet, smelter snø og is og hever det globale havnivået. Også nedbørsmønstre er endret på grunn av dette. Det er heller ingenting som tyder på at endringene vil stoppe opp i tiden framover.» Vi tar innspillet til etterretning, og forandrer ordlyden som foreslått. Øyvind Mørk I høringsuttalelsen vises det til at klimagassutslipp er et globalt problem, og vi må ta vår del, men med begrensede ressurser, må vi ta de største reduksjonene til lavest mulig pris. Videre sier det at i denne planen er ikke de enkelte tiltakene vurdert i forhold til potensiale for klimautslipp og kostnad. Det derfor en fare for å spre innsatsen på mange tiltak som ikke har særlig effekt. Kriteriene i kap. 4.1 er bra men følges ikke opp. Planen har til hensikt å dekke Lier geografisk med alle dens aktiviteter, men blir i stor grad en liste over aktiviteter innenfor kommunens drift. Det ville vært interessant å få en oversikt over potensialet til redusert utslipp fra private næringsvirksomhet og kommunale selskaper. Uten dette står man i fare for å bruke ressursene feil. Når man ser at bare 6 % av klimafotavtrykket er fra kommunen blir dette enda viktigere. For Norge er det ikke en direkte sammenheng mellom redusert energiforbruk i form av elkraft og klima. Det er bare når spart elkraft kan brukes i stedet for fossile energi at det har klimaeffekt. Dette gjelder så lenge Norge er nettoeksportør av elkraft. Energisparing i form av elektrisk strøm er mer et økonomisk spørsmål. Område 3 (scope 3) er indirekte utslipp knyttet til alle andre innkjøp av varer og tjenester, inkludert produksjonen av varer som ligge et helt annet sted. Hvem skal egentlig inkludere dette i sitt regnskap? Er det ikke bare mulig reduksjon i forbruket som kommunen kan oppnå? Konkrete punkter: Avfallsdeponigass er ikke nevnt. Det hjelper ikke at noen hundre personer kjører el-sykkel til jobb når transportfirmaene i Lier kjører store diesel-biler hele dagen. Når man sammenligner bil og buss må man ta hensyn til at en bil brukes målrettet fra punkt til punkt mens en buss går i rute hele dagen ofte med svært lavt antall passasjerer. Det er lett bare å sammenligne antall km. Om 10 år vil de fleste privatbiler være på el. Kollektivtrafikken som nå blir svært omfattende må også over på drift med hydrogen, biodiesel eller elektrisitet. Her har kommunen påvirkning.

Planen tar utgangspunkt i våre virkemidler som kommune, hvor vi har direkte påvirkning på tiltaket og der vi er avhengig av samarbeid med andre aktører for å få gjennomført tiltaket. Effekter av tiltakene er vurdert så langt vi klarer ut i fra den informasjonen vi har pr i dag. En oversikt over potensial for reduserte utslipp ville vært interessant, men ligger utenfor våre virkemidler. Dette er noe vi vil oppfordre næringen og kommunale selskap til å få gjennomført- og tas med som et tiltak. Energieffektivisering er viktig for en best mulig ressursbruk. All energiproduksjon har konsekvenser for miljø og klima. Energieffektivisering reduserer miljø- og klimabelastningen direkte. Scope 3 er indirekte utslipp knyttet til vårt forbruk av varer og tjenester, og vil i mange tilfeller inkludere utslipp som foregår et annet sted i verden. Kommunen kan bidra til å redusere disse utslippene gjennom kommunens eget forbruk av varer og tjenester. For innbyggere og næringsliv vil vi arbeide gjennom tiltakene nevnt i planen, for å informere om hvilke tiltak innbyggere og næringsliv kan ta i bruk for å redusere både direkte og indirekte utslipp. Gass fra avfallsdeponi er ikke nevnt, ettersom potensialet i dag er svært lavt i Lier, være seg Ragn Sells tomta og gamle Sylling fyllplass. Når det gjelder persontransport ønsker kommunen å være en pådriver for å få til lavutslippstransportmidler både kollektive og personlige. Som det nevnes her har kommunen størst påvirkning på kollektivtrafikken. I Lier i dag kjører alle busser på biodrivstoff. Fylkeskommunen og Brakar jobber nå med å få på plass elbusser i Drammen. Kollektivtransport vil være avgjørende for et godt transportsystem i fremtiden, både klimamessig og transportmessig for også i fremtiden kunne ha et effektivt transportsystem. Miljøpartiet de grønne I høringsuttalelsen foreslås forslag til tiltak både klimareduserende tiltak og klimatilpasningstiltak: Solcelleanlegg anlegges ved rehabilitering og bygging av alle kommunale bygg. Bøndene stimuleres til økt økologisk jordbruk. Bøndene oppfordres til nydyrking og jordforbedrende tiltak som opprettholder Liers produksjonsevne. Kommunen legger til rette for parsellhager i nye boligområder. Kommunen legger til rette for andelslandbruk. Ungdom og arbeidsledige på tiltak gis mulighet til å lære hvordan vi kan utvikle vår matproduksjon for å dekke mest mulig av vårt lokale / regionale behov. Forurensningen av vassdragene må begrenses, og naturlige kantsoner / vegetasjon langs Lier-vassdraget etableres, der dette ikke finnes allerede, for å beskytte dyre-, insekt- og plantelivet, samt å forhindre erosjon. Verneplan for Damtjern bekkefelt utarbeides.

Lier sikres et bedre kollektivtilbud i løpet av 2017, gjennom samarbeid med Buskerud fylkeskommune; som er ansvarlig for kollektivtrafikk, Brakar, NSB og Ruter. Midlertidige strakstiltak iverksettes for å sikre kartlagte ravineområder mot ytterligere inngrep inntil verneplan for raviner er utarbeidet. For å styrke mulighetene for å gjennomføre klima- og energiplanen, og også med tanke på de store utbyggingsprosjektene Lier står overfor, mener vi det også er behov for å ansette en miljørådgiver til i kommunen. Forslag på tiltak for klimatilpasning tas med i det videre arbeidet. Med handlingsplan for klimatilpasning etableres prinsipper og rammer for det videre arbeidet. Det vektlegges å øke kommunens kompetanse på området før vi setter tiltak rettet mot spesifikke områder. Tiltak rettet mot mat og landbruk tas med videre i tiltaket om å etablere et forum for landbruket. Innspillet om solcelleanlegg ved kommunale bygg tas til etterretning og settes inn som et eget tiltak. Vi påpeker at solfangeranlegg kan være vel så aktuelt for bygg med vannbårent anlegg. Dette tas også med i tiltaket. Tilrettelegging for parsellhager i nye boligfelt vil bli vurdert i forbindelse med arbeidet med kommuneplanen. Lier kommune jobber gjennom Buskerudbyen for å utvikle kollektivtilbudet. Samtidig har kommunen direkte dialog med Brakar og fylkeskommunen for å sikre et bedre kollektivtilbud. Forslaget om ekstra ressurser i miljøarbeidet, henvises til HP-prosessen for 2018. Lier Venstre I høringssvaret fra Lier Venstre takker de for en omfattende plan, og viser til at de er opptatt av at det skal være enkelt å leve miljøvennlig i Lier. Venstre har følgende spørsmål, kommentarer og forslag på tiltak: Bruke en nettbasert løsning for å enkelt kunne tilegne seg kunnskap om støtteordninger for klimatiltak i egen husholdning. Lier kommune har akkurat fått i oppdrag å lage en ladestrategi for elbiler, som bør implementeres i planen. Oversikt over tilgjengelige ladestasjoner burde være tilgjengelig på nett. Inkludere håndtering av husholdningsavfall fra bedrifter og virksomheter i Lier i RfDs avfallsordning. Kartlegge hvilke bygninger som forbruker mye energi, og hvor energisparingstiltak kan ha størst effekt. Sette mål på hvor mye man kan og bør spare av energi. Det samme gjelder for landbruket. Når det gjelder målsettinger om økt andel av passivhus ønsker vi å sette fokus på nyere forskning på inneklima i passivhus, og at det er enkelte bieffekter ved byggeteknikken som ikke bidrar til økt livskvalitet.

Lier kommune må spille på lag med innbyggerne og utfordre liungene til kreativ dugnad, eks. gjennom Lier kommunes informasjonskanaler, opprettelse av et oppgaveutvalg (dansk modell bestående av politikere, innbyggere med ulik innfallsvinkel og administrasjon), fokus under Lierdagene og utfordring av de politiske partiene. Energibruk i bygg Tiltak 3 (S.24, 4.2.1). Venstre ønsker en omskriving fra Opparbeide kunnskap om bruk av massivtre vurdere tilleggsanbud på massivtre ved store nye byggeprosjekter. til Nye kommunale bygg skal fortrinnsvis bygges i tre. Tiltak 7 (S.25). Det skal utarbeides en helhetlig plan for energiforsyning, energiomlegging for kommunale bygg Venstre ønsker å inkludere energisparingstiltak i setningen. 4.2.3 (S.26) Buskerud Fylkeskommune har vedtatt å lage klimagassregnskap for fylkeskommunen, og alle kommuner i Buskerud. Vi ønsker at Lier kommune innhenter kunnskap om dette før klimagassregnskap bestilles. Tiltak 3 og 4 Venstre ønsker å inkludere RfD i tillegg til VIVA IKS i tiltakspunktene. Det finnes i dag elektriske søppelbiler. Omlegging av bilparken til RfD bør inn i planen. Tiltak 5 Bruker Lier kommune kloakk til biobrensel i dag? S.27, 4.2.4 Venstre ønsker at Lier kommune skal bli en grønn innovasjonsdriver for privat næringsliv og øke etterspørselen etter klimavennlige løsninger. S.28 Nytt tiltakspunkt - Venstre ønsker at Lier kommune ved innkjøp kan stille krav til at leverandørene kildesorterer. S.29, 4.3.1 Areal og transport Venstre ønsker å understøtte målsettingene i kapitelet, og sørge for at de håndheves politisk gjennom Planutvalget og Miljøutvalget. S.32, 4.3.4 Utdanning og kunnskap Nytt tiltak: Utvikle barnas klimaplan, stimulere barn og unge til å lære om planarbeid og lære om hvordan de kan bidra. Vedta planen i de unges kommunestyre og vurderes inkludert i Energi- og klimaplan når den skal revideres. S.33, 4.3.5 Samarbeid med næringslivet Forslag til nytt tiltak: Tilrettelegge for klimanøytral ferdsel for ansatte 4.3.6 Samarbeid med landbruk Tilleggsmål: Redusere klimagassutslippene fra landbruket gjennom økt satsning på energisparende og klimagassreduserende tiltak Venstre ønsker at Lier kommune gir tydelige signaler både til bedrifter, virksomheter og landbruksanlegg med betydelig energiforbruk og klimagassutslipp om våre mål og hva Lier kommune ønsker. Lier kommune skal være på lag med næringslivet. Tiltak rettet mot innbyggerne er veldig viktige ettersom det er først med en holdningsendring hos mange av innbyggerne at vi nærmer oss lavutslippssamfunnet. Det er med flere informasjonstiltak og holdningstiltak rettet mot innbyggerne. Her vil vi hele tiden utforme små og større tiltak, og tar med oss Venstres innspill inn i dette. Oppdraget om en ladestrategi er tatt med som et eget tiltak. Det vises til at offentlige tilgjengelig ladestasjoner er tilgjengelig på nett, www.ladestasjoner.no. Tiltak rettet mot næringslivet tas med i videre dialog om samarbeid med næringslivet. Klimanøytral ferdsel for ansatte er en del av tiltaket om å samarbeide med næringslivet om å redusere utslipp fra transport.

Forslag på tiltak rettet mot landbruket, vil være en del av tiltaket om forum for landbruket der målet er å få til denne type tiltak. Vedr. bruk av massivtre i nye kommunale bygg, er det viktig at dette blir vurdert tidlig nok i prosessen. Vi beholder derfor formuleringen slik den står med vurdering av tilleggsanbud på massivtre. Ved våre renseanlegg nyttiggjøres ikke biogassen fra kloakk i dag, ettersom levetiden på anleggene er begrensede. Når det blir aktuelt å lage nye renseanlegg vil det være naturlig å ta vare på biogassen. Vedr. tiltak om helhetlig plan for energiforsyning, energiomlegging for kommunale bygg. Her er forslaget om å inkludere «energisparingstiltak» i tiltaket tatt til etterretning. Vedr. klimagassregnskap for fylkeskommunen og alle kommuner i Buskerud, gjelder dette kun for fylkeskommunens egen virksomhet. Vi har kontakt med fylkeskommunen for å ta del deres kunnskap om dette. Renovasjonsselskapet for Drammensregion (RfD) har ansvaret for avfallet fra privathusholdninger på oppdrag fra de 9 eierkommunene, og følger av at kommunen er pålagt å ha en avfallsordning for dette. Næringslivet står fritt til å velge renovatør selv. Innspillet om elektriske biler for renovasjon hos RfD, tas med inn i eierstyringsprosessen. Vi har mål om at Lier kommune skal ha fokus på miljø- og klimavennlige innkjøp i alle innkjøpsprosesser som kommunen tar del i. Vi ønsker å bruke vår innkjøpsmakt til å øke etterspørselen etter klimavennlige løsninger, og vil følge opp dette gjennom tiltak om å revidere innkjøpsstrategien til å bli et effektivt verktøy for dette. Vedr. kildesortering faller dette under de krav vi setter til våre leverandører pr i dag. Vedr. oppfølging av planen i hovedutvalgene - denne planen skal vedtas av kommunestyret og vil gjelde for kommunens arbeid, herunder hovedutvalgene. Barn og unge er spesielt viktige i det holdningsskapende arbeidet, og for å få til dette har lærerne en viktig rolle. Vi ønsker å tilby informasjon og kunnskap til lærerne som resulterer i mange konkrete tiltak, og tar med oss forslaget om barnas klimaplan inn i dette.