Veileder til Medietekster. Øvelser i kommunikasjon

Veileder til Medietekster Øvelser i kommunikasjon

Veiledningshefte til Medietekster For å bli en god leser må en lese mye! «Utviklingen av lesehastighet og leseforståelse beror på økt ferdighet i å lese større enheter», Edward Huey, 1908. Veiledning til Medietekster, Vox 2008 1

Innhold Innledning...3 1. Forkunnskap og forventninger...7 2. Arbeidslivet...12 3. Avisoverskrifter...14 4. Morfemer og avledninger...16 5. Cloze-test...21 6. Vignetter...28 7. Vann...30 8. Dataspill...35 10. Kim Fangen, Mitt nye land...40 11. Nobelidéen som forsvant...45 12. emodenhet...49 13. Mobilregninger...51 14. Første mai...57 15. Senket stemmerett...60 16. Finner du sammenhengen...66 17. Kobling artikler og overskrifter...71 Veiledning til Medietekster, Vox 2008 2

Innledning Hensikten med dette leseheftet er å styrke kompetansen i lesing for voksne med liten trening i denne ferdigheten. Målet er å øke leselyst, leseflyt og leseforståelse. Brukerne skal lære å bli funksjonelle lesere, enten det er i forbindelse med arbeid, utdanning eller privat. De skal øve opp evnen til å være fleksible i forhold til å kunne hente ut informasjon fra ulike type tekster. Lesetreningsheftet er produsert av Avis i Skolen i samarbeid med Vox, og tekstene er hentet fra riks- og lokalaviser. I tillegg er noen tekster hentet fra lettlest litteratur og avisen Klar Tale. Oppgavene er graderte i A, B og C, og vil veksle mellom klasseromsundervisning og undervisning på arbeidsplassen. Vi har forsøkt å bruke stoff som er aktuelt på ulike samfunnsarenaer, enten det gjelder i privatlivet, i arbeidslivet eller i utdanning og skole. De fleste oppgavene passer også for minoritetsspråklige som trenger å styrke leseferdighetene sine. Arbeid med språklig bevisstgjøring som grammatikk og morfologi er spesielt nyttig for minoritetsspråklige, og veileder kan gjerne gi flere slike oppgaver. En del av opplæringen vil være nettbasert og krever at deltakerne kan bruke pc, både til å skrive og hente ut informasjon. For de som har liten erfaring med dette, kan det være nytting med en introduksjon med ABC-pc, www.abcpc.no. Programmet er selvinstruerende, og lærer deltakerne både å bruke tastaturet, skrive e-post og søke på Internett. Rammeverket Læringsmateriellet er tenkt brukt med utgangspunkt i kompetansemålene i lesing og skriving for voksne, se www.vox.no/kompetansemål. * Lesing og skriving er sammensatte og komplekse prosesser som gjør det utfordrende å beskrive ulike nivåer som står atskilt fra hverandre. Det er likevel mulig og hensiktsmessig å skille ut ulike delprosesser og ferdigheter og knytte disse til ulike nivåer av kompetanse. Samtidig er det også mulig å beskrive nivåer med hensyn til hvor vanskelige ord og tekster en person mestrer i hverdagen, og på hvilken måte personen mestrer disse. Kompetansemålene er delt inn i tre lese- og skrivenivåer Nivå 1: Kan lese og skrive ord og enkle tekster Nivå 2: Kan lese og skrive sammenhengende tekster med tempo og flyt Nivå 3: Behersker lesing og skriving som redskaper for arbeid, opplevelser, utvikling og læring Hvert av de tre nivåene har igjen tre underordnede deler: utvikle grunnleggende lese- og skrivestrategier lese og forstå skrive og kommunisere * kompetansemålene ble erstattet av læringsmål i 2013, se vox.no/læringsmål Veiledning til Medietekster, Vox 2008 3

Hver strategi utvikles på det aktuelle nivået, og er en forutsetning for at mestringsmålene i leseforståelse og skrivekompetanse kan nås. Hvis for eksempel deltakerne skal lære å lese og følge enkle instruksjoner og bruksanvisninger, må vi samtidig forklare hvordan, altså hvilken strategi deltakerne må bruke for å forstå denne type tekster. De grunnleggende strategiene er på hvert nivå konsentrert om Nivå 1: Nivå 2: Nivå 3: lyd-bokstav-ord ordsammensetninger og setningsstruktur leseforståelse og lesestrategier, som igjen er avhengig av sjangerkunnskap, forkunnskaper og aktive forståelsesstrategier Helhetlig tenkning motiverende faktor Samme hvilket nivå de voksne deltakerne er på, er det en forutsetning å arbeide med meningsfylte helheter som har et budskap. Det er to grunner til dette. For det første må den språklige bearbeidingen som deltakeren skal arbeide med på nivå 1 og 2, være forankret i god ordforståelse og talespråklig mestring. For det andre må de enkelte strategiene som skal læres, som for eksempel lyderingsstrategien, anvendes i språklige helheter og knyttes opp til forståelse av setninger og tekster for at de skal bli funksjonelle og anvendelige i flytende lesing. De ulike delene bør derfor ikke læres isolert, men som integrerte deler av meningsfylt lesing. Det er imidlertid også nødvendig, i kortere økter, å arbeide isolert med de vanskelige ordene, slik at den voksne lærer det hun trenger. I denne lærerveiledningen vil vi på nivå 1 og 2 basere oss på Jørgen Frosts tredelte opplæringsmodell, Prinsipper for god leseopplæring, Frost 2003. Han har kalt dette helhetslesing, fordi all læring skjer innenfor en helhetlig ramme, også når det er de minste språkkomponentene som skal læres og anvendes. Denne helheten danner en struktur for en arbeidsøkt som optimalt varer omtrent 90 minutter. Strukturen er først og fremst begrunnet ut fra teori om lesing, men kan fullt ut også begrunnes læringsteoretisk. Strukturen er slik: Helhet detaljarbeid helhet. På nivå 3 kan en også undervise innenfor en tredelt og helhetlig struktur, men da med fokus på andre områder innenfor hver fase. Her er det først og fremst forståelsesprosesser, strategisk lesing og bruk av læringsstrategier som settes i fokus. Det vil derfor være mer naturlig å dele en undervisnings- og leseøkt inn i før, under og etter, jf; Carol Santa, Lære og lære og Liv Engen; Fra vegring til mestring. Bevisstgjøring av lesestrategier En del av undervisningen bør fokusere på å lære deltakerne hensiktsmessige kontroll- og oppklaringsstrategier. Oppklaringsstrategier kan være å lese noe om igjen, lese omkringliggende tekst, spørre noen, bruke oppslagsverk, ordbøker eller finne alternative kilder på internett. Skriving av logg er en gradvis bevisstgjøring av læringsprosessene, og viser hvordan arbeidet fører til læring og bedre lesing for kursdeltakere. Ved at læreren formulerer målet og hensikten med lesingen allerede i starten av leseøkten, kan en ha åpne dialoger om arbeidsmåter og strategier Veiledning til Medietekster, Vox 2008 4

underveis og en evalueringssamtale til slutt. Deltakerne skriver inn i loggen underveis hvilke strategier som er brukt. Veilederen hjelper deltakerne hvis de har problemer med å sette ord på hva de har gjort. Veileder bør også skrive logg på hver deltaker hvor hun beskriver samspillet og sitt eget bidrag i forhold til den voksnes utvikling. For eksempel når eleven skal lese høyt, må veileder notere i loggen sin at hun må minne deltakeren på å peke med blyant for at det skal gå lettere å lese. Nettstedet www.lesogskriv.no, er et lese- og skrivetreningsprogram for voksne (se side 10 i Veiledningen). Det er gratis og enkelt å bruke. Det kan brukes aktivt i undervisningen eller som selvhjelp til voksne. Programmet beregner poeng etter antall riktige svar. Som veileder kan du bruke Les og skriv i undervisningen ved å vise eksempler eller løse oppgaver i fellesskap. Du kan også motivere deltakerne til å øve mer på egen hånd eller eventuelt gi noen oppgaver som hjemmelekse. Arbeider du med opplæring i en bedrift, kan du bruke nettstedet til å bedre lese- og skriveferdighetene på arbeidsplassen. Legg for eksempel en lenke til Les og skriv på intranettet eller informer i andre kanaler, og gi de ansatte muligheter til å prøve seg. Fleksibilitet Med fleksibilitet menes det å kunne avpasse både lesetempo og lesemåte til leseformål og tekstens krav. Dette gjelder blant annet det å kunne skumlese, søkelese og lese grundig samt å variere disse lesemåtene etter behov Dette krever igjen gode og automatiserte avkodingsferdigheter. Særlig vil strategier for skumlesing være svært nyttig når en skal finne nødvendig informasjon fra flere kilder. Leseprosessen blir sett på som en helhet hvor leseren knytter visuell informasjon til egne erfaringer og kunnskaper. På bakgrunn av dette kan en si at bakgrunnskunnskaper er den beste indikator på at leseren vil trekke slutninger ut fra teksten. Dette betyr at den kan anvendes i ulike sammenhenger ut fra hva som er formålet med lesingen. Til hvert kapittel i oppgavedelen, vil vi derfor sette opp leseformål og hvilke grunnleggende lese- og skrivestrategier som bør anvendes i forhold til oppgaven. Personer som har lite effektive lese- og skrivestrategier, bør oppfordres til å tenke gjennom hva som er viktig å lære i en ny tekst. Dette krever at de kan anvende ulike leseteknikker som skumming og skanning av teksten. Etter lesing vil læringsutbyttet og ulike anvendelser av det som er lest stå i fokus. I en opplæringssituasjon vil det være viktig å kunne skrive gode tekstsammendrag for å vise hvordan en har forstått teksten og for å organisere fagstoff på tvers av flere kilder. Forslag til leseopplæring Til kapitlene har vi laget forslag på oppgaver til deltakerne: muntlig skriftlig oppgaver tilknyttet arbeidsplassen Veiledning til Medietekster, Vox 2008 5

arbeidsark som leveres ut til kursdeltakerne Arbeidsarkene er ment brukt etter behov og tilpasset den enkelte bruker. Arbeidsarkene kan skrives ut hver for seg og brukes separat eller sammenhengende under en leseøkt. Tips til veileder er forslag til undervisningsopplegg for voksne som ønsker å forbedre sin ferdigheter i lesing og skriving. De er kun ment som forslag, og må tilpasses den enkelte bruker. Tips til deltaker kan kopieres opp ved behov, for eksempel ved sjangerskriving av referat eller anmeldelse. Lykke til med leseopplæringen! Veiledning til Medietekster, Vox 2008 6

1. Forkunnskap og forventninger Kompetansemål nivå 1 Den voksne skal kunne finne bestemt informasjon i enkelt skriftlig materiell Leseformål: Strategimål: Struktur: Lese tekstene flytende Lese og forstå innholdet i gateskilt Gjenkjenne forstavelse, rot og endelse i ord og vite hva disse betyr for ordets og setningens mening En tredelt læringsøkt på ca 90 minutter, jf. innledningen En lesekursøkt starter alltid med en samtale om tekstens innhold, elevens forkunnskaper i forhold til tekstens tema, spørsmål som kan stilles og forutsigelser som kan gjøres. Hensikten med dette er å styrke elvenes språklige kompetanse i forhold til hva som skal til for at de skal bli bedre lesere. I dette første kapitlet har vi kun tre korte tekster eller avisklipp. Hvis vi starter med det avisklippet som handler om navnedager, kan veileder ta utgangspunkt i navnet til deltakerne på lesekurset når de presenterer seg. Få fram hva de vet om opprinnelsen til navnet sitt og hva det betyr. Veileder spør og støtter hver kursdeltaker slik at de ikke stopper opp. Etterpå ber veileder to og to snakke sammen og hva de vet om navnet Arthur og August. Ord og begreper i teksten får hovedfokus i denne samtalen. Deretter leses teksten høyt av veileder, mens den voksne følger med i teksten og peker med blyant på hvert ord. Dermed kan veileder se om de følger med, og det blir lettere for den voksne å lese. En kan også la deltakerne prøve å lese høyt for å bli kjent med hva de strever med i forhold til teksten, hvis det er få deltakere. Eventuelt gjøres dette en til en, da dette kan ha vært en traumatisk opplevelse tidligere i livet. Læreren kan gjøre små notater der deltakeren har problemer i lesingen, slik at opplæringen kan starte på det lesenivået den voksne befinner seg. Eventuelt kan en sammenligne med deltakerens mestring på slutten av læringsøkten og på denne måten tydeliggjøre framgangen. I starten på et lesekurs kan det være litt vanskelig å følge med i hverandres lesing, og også litt stressende. En løsning kan være korlesing, særlig hvis noen er usikre på uttalen av ordene. På denne måten skapes en trygg atmosfære hvor læreren leder an og er modell, og samtidig kan følge med på om deltakerne henger med. De leser teksten to ganger på denne måten. Hensikten med denne økten er å modellere og vise god og flytende lesing av teksten. Læreren er modell for hvordan deltakerne kan bruke ulike strategier for lesing og forståelse. I dette eksempelet modellerte hun det å stille spørsmål og å gjøre forutsigelser i forhold til det Veiledning til Medietekster, Vox 2008 7

som kommer i teksten. I tillegg viste hun de voksne hvordan teksten skal leses høyt. Dette er spesielt aktuelt på nivå 1 og 2. I deltaljfasen kan deltakerne arbeide enten med stavelses-, morfem- eller syntakslesing, alt etter hvilket behov deltakerne har. Stavelsesnivået er best egnet ved lange, nye og ukjente ord eller når de trenger å justere og kontrollere egen lesing; Har jeg lest riktig? Morfemnivået er en bevisstgjøring av ordenes oppdeling i meningsbærende enheter. Her skal den voksne på nivå 2 kunne: se sammenhengen mellom ordets form og mening finne ordenes hoveddel (rotmorfem) og endelse gjenkjenne delene i sammensatte ord lese setninger og få tak i helheten uten å bruke for lang tid vite hvordan en setning er bygget opp Tips til veileder I starten bør veilederen ikke lage for mange oppgaver eller for mange ord, men heller jobbe grundig med få ord. Derfor bør læreren velge ut noen ord ut i fra gruppens sammensetning. Eksempler som ord en kan jobbe videre med er: navnedag, keltisk, utbredt, alminnelig, nordisk, latinsk, familienavn, opprinnelsen, forklaring, avledning. De viktigste her er at deltakerne lærer seg funksjonelle strategier for lesing, slik at de på sikt kan bli bedre lesere. Delmål Læreren innleder med å gi konkrete kompetansemål til deltakerne: finn relevant informasjon i avisklippene i forhold til oppgavene snakk sammen i grupper om egne navn (bakgrunn og betydning) sjekk navneregisteret identifiser delene i sammensatte ord og se sammenhengen mellom disse les hele teksten høyt for hverandre eller to og to. Læreren støtter deltakernes strategibruk under høytlesingen til den sitter godt Deltakerne skriver logg underveis; hvilke lesestrategier og arbeidsmåter har de brukt, jf. Bevisstgjøring av lesestrategier, i innledningen. Veiledning til Medietekster, Vox 2008 8

Arbeidsark 1 lydrette og ikke-lydrette ord Finn flere lydrette eller ikke-lydrette ord i avisklippene. Skriv dem inn i skjemaet. Se på eksemplene og fortsett selv: Ord hvor jeg kan høre alle bokstavlydene Ord som uttales og staves forskjellig Hva gjør ordet vanskelig? Navnedag Utbredt - d er stum Keltisk Alminnelig - g er stum Nordisk Avledning - ng-lyd (grafem) Veiledning til Medietekster, Vox 2008 9

Arbeidsark 2 morfemanalyse og sammensatte ord Finn ord i teksten med en hoveddel (morfem), forstavelse, endelse, eller begge deler. Skriv dem inn i skjemaet. Se på eksemplene og fortsett selv. Forstavelser Rotmorfem Endelser/bøyingsform ut- -bredt -else al- -minne- -lig opp - -rinnel- -sen av- -led- -ning Veiledning til Medietekster, Vox 2008 10

Arbeidsark 3 sammensatte ord Finn ord i teksten som er satt sammen av to eller tre meningsdeler, pluss endelse. Forklar hele ordet, hver meningsdel og endelsen. Se eksemplet og fortsett selv: Sammensatte ord Del opp ord i meningsdeler Forklar delene og ordet Navnedag navne-dag Hovedleddet dag kommer sist.første leddet beskriver hvilken type dag. Består av to ord og ingen endelse. Familienavn familie-navn Hovedleddet- navn kommer sist. Første leddet beskriver hvilken type navn. Utforkjøringen utfor-kjør-ing-en Hovedleddet kjør kommer sist.- ing er avledning av verbet å kjøre. Endelsen forteller om en bestemt hendelse. Renseanlegget rense-anlegg-et Anlegg som renser vann. Ordet består av to ord og en endelse. Den forteller om et renseanlegg et spesielt sted. Veiledning til Medietekster, Vox 2008 11

2. Arbeidslivet Kompetansemål nivå 2 Den voksne skal kunne lese og følge enkle skriftlige instruksjoner og bruksanvisninger. Leseformål: Strategimål: Struktur: Lese arbeidsinstrukser flytende og forstå innholdet Lese setninger og få tak i sammenhengen uten at enkeltord tar for mye oppmerksomhet En tredelt læringsøkt på ca 90 minutter, jf. innledningen I dette kapitlet, som omhandler arbeidslivet, kan logoene være en fin innfallsvinkel til arbeidsplassen. Her kan en, når logoene er gode, identifisere hvilken bransje dette gjelder. Firmaer, organisasjoner, nettsteder og offentlige institusjoner har sitt eget varemerke som folk kan kjenne igjen bare ved å se logoen. I denne undervisningsøkten kunne en starte med å snakke rundt de forskjellige logoene og deres betydning. Noen kan være ganske selvsagte, mens andre har en mer symbolsk betydning. De fleste vil antakelig kjenne dem igjen, og så kan en utvide ved å snakke om logoer på arbeidsplassen, eventuelt tegne dem opp på tavla. Tips til veileder I lese- og skrivekurs på arbeidsplassen, kan deltakerne finne tekstmateriell som brukes i bedriften, både reklamemateriell, tekster fra administrasjonen og arbeidsdokumenter. Veileder og arbeidstaker analyserer sammen tekstmateriellet som deltakerne skal kunne bruke i arbeidet sitt, både skriftlig og muntlig. For eksempel rapporter og sikkerhets- og arbeidsinstrukser. Vurder lesbarheten, og kom eventuelt med forslag til enklere språkbruk til ledelsen. I opplæring på arbeidsplassen vil det være mest aktuelt å arbeide med tekster som brukerne trenger å kunne lese og forstå i arbeidssammenheng; enten det er bruksanvisninger, arbeidsinstrukser, sikkerhetsinstrukser eller skjemaer som skal fylles ut. Se kompetansemål i grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving, på nivå 2. På nivå 3 skal deltakerne kunne identifisere ulike sjangre og virkemidler, og ett eksempel kan være å se på virkemidlene i en relevant reklamebrosjyre i firmaet de jobber i, lese kritisk og vurdere innholdet. www.avisiskolen.no har laget et arbeidshefte om reklame som kan bestilles her. Modellen vil være den samme som i kapittel 1, helhet, detalj, helhet. Veiledning til Medietekster, Vox 2008 12

Trafikk- og gateskilt Kompetansemål nivå 1 Den voksne skal kunne lese og forstå vanlige offentlige skilt. Leseformål: Lesestrategi: Struktur: Kan lese og forstå gateskilt Notere nøkkelord Følge programmets trinnvise oppbygging for memorering og forståelse Oppgave til deltakerne Trafikkskilt Gå inn på Vox.no/lesogskriv, Tren mer og velg Skilt. Her finner du både trafikkog gateskilt. Du må registrere deg med brukernavn og passord, men når du har gjort det en gang, husker programmet dette til neste gang. Du ser om svaret ditt er riktig med en gang: - Du kan prøve samme oppgave flere ganger og følge utviklingen din. Bare du kan se dine egne resultater. I oppgavene til Les og Skriv blir skiltene forklart underveis, slik at deltakerne har mulighet til å svare riktig hvis de husker forklaringene underveis i programmet. Akkurat dette kan være et problem for vår målgruppe, og det er derfor viktig at deltakerne har mulighet til å gå tilbake og repetere eller oppklare misforståelser. Delmål snakke sammen om logoene og deres betydning forklare betydningen av logoer på arbeidsplassen analysere tekstmateriell fra arbeidsplassen sjekke lesbarhet i skriftlig materiale i virksomheten plukke ut vanskelige ord virkemidler i reklamemateriell lese rapporter og arbeidsinstrukser fra arbeidsplassen øve på trafikk- og gateskilt Deltakerne skriver logg underveis; lesestrategier og arbeidsmåter. Veiledning til Medietekster, Vox 2008 13

3. Avisoverskrifter Kompetansemål nivå 2 Lese og forstå. Den voksne skal kunne identifisere hovedinnholdet i enkle avistekster eller tekster om kjente emner. Skriveformål: Leseformål: Strategimål: Struktur: Skrive et referat eller sammendrag Presentere tre nyheter i gruppa Skaffe seg oversikt over tekster ved å referere og oppsummere En tredelt læringsøkt på 90 minutter, jf. innledningen Disse overskriftene gir en fin mulighet til å snakke om lesing som en aktiv meningssøkende prosess. Avisoverskrifter er ofte løsrevne fra sammenhengen, men leseren kan likevel ut fra sine bakgrunnskunnskaper og grunnleggende lesestrategier forstå innholdet i teksten. Arbeidslivsrelaterte oppgaver Tips til veileder Fokuser på tekster i avisen som er arbeidslivsrelatert; tariffoppgjør, mangel på arbeidskraft, arbeidsløshet, pensjon, finansiell krise og lignende. Deltakerne kan gå inn på nettavisene og finne tre nyheter som har med arbeidslivet å gjøre. Be dem skrive et referat eller sammendrag. Tips til deltakerne Gode råd ved skriving av referat: Les nøye gjennom teksten. Les teksten på nytt. Marker det du mener er viktig i hvert avsnitt. Skriv hovedinnholdet i hvert avsnitt. Lag en dekkende overskrift. Lag et referat av tekstene du finner i avisen. Når deltakerne har skrevet ferdig sammendraget, leses det høyt for de andre i gruppa eller sendes som lyd-fil eller e-post til læreren. Læreren gir sine kommentarer, for eksempel hun kan be dem om å slå opp vanskelige ord i ordboka. Referatet leses inn i Word 2003 eller et annet digitalt lese- og staveprogram, for eksempel i LingDys eller På sporet av ordet. Deretter kan deltakerne lytte selv og forbedre sin egen uttale. Vanskelige ord skrives ned i deltakernes private ordbøker eller i Excel programmet. Veiledning til Medietekster, Vox 2008 14

For minoritetsspråklige er det spesielt viktig med mye uttaletrening, men også for voksne med lesevansker og andre med liten trening i lesing. Å beskrive en arbeidsoperasjon eller en arbeidsdag er også nyttig for minoritetsspråklige som skal lære arbeidsnorsk. Muntlig oppgave La en og en deltaker presentere tre nyheter hver, muntlig i gruppa, for eksempel i slutten av uka. Dette gir de andre elevene mulighet til å komme med sine meninger om saken, og samtidig kan veileder ta opp ord som trenger en nærmere forklaring. Å kunne slå opp i en ordbok, bør modelleres ved at lærer viser hvordan man skal forstå ordforklaringene og de grammatiske endelsene. Kompetansemål nivå 1 Deltakerne skal kunne bruke ordbok i skole og utdanning for å finne ut stavemåter og hva ordene betyr Delmål: finne nyheter i nettavisene finne stoff om pensjon, tariffoppgjør, arbeidskraft, arbeidsledighet skrive referat lese referatet høyt, enten i gruppa eller i et eget lesetreningsprogram (MS Word 2003, og sende lydfila til lærer slå opp i ordbok manuelt eller www.dokpro.uio.no, velg leksikografi og Bokmålsordboka. presentasjon muntlig av tre av ukas nyheter krever innføring i presentasjonsteknikk beskrive en arbeidsoperasjon beskrive en arbeidsdag og faste rutiner Loggskriving underveis; lesestrategier og arbeidsmåter. Veiledning til Medietekster, Vox 2008 15

4. Morfemer og avledninger Kompetansemål nivå 2 Deltakerne skal utvikle strategier for å kunne gjenkjenne forstavelse, rotmorfem og endelse i ord og vite hva disse betyr for ordets og setningens mening. Leseformål: Strategimål: Identifisere hovedinnholdet i enkle avistekster eller tekster om kjente emner Gjenkjenne forstavelse, rot og endelse i ord og vite hva disse betyr for ordets og setningens mening Struktur : En tredelt læringsøkt på 90 minutter, jf. innledningen På nivå 2 skal deltakerne arbeide med å styrke automatisert ordavkoding og staving ytterligere. Dette oppnås gjennom gjentatt lesing av enkle tekster og gjennom utvidet ordkunnskap; ikkelydrette stavemåter og oppdeling i ordenes i ulike meningsbærende elementer. Bruke noen av ordene i avisoverskriftene: Tips til veileder Ord å bearbeide i gruppa: avisoverskrifter uttale ulikheter nasjonale historieformidling dopingtest internett avgjørelse sjikaneres Del ut arbeidsark som deltakerne skal prøve å fylle ut selv. Veiledning til Medietekster, Vox 2008 16

Arbeidsark 1 lydrette og ikke-lydrette ord Ord hvor jeg kan høre alle bokstavlydene Ord som uttales og staves forskjellig Hva gjør ordet vanskelig? Internett Avgjørelse - gj uttales som j Dopingtest Avisoverskrifter - o uttales - å Historieformidling Veiledning til Medietekster, Vox 2008 17

Arbeidsark 2 morfemanalyse og sammensatte ord Finn ord i teksten med en hoveddel (morfem), forstavelse, endelse, eller begge deler. Skriv dem inn i skjemaet. Se på eksemplene og fortsett selv. Forstavelser Rotmorfem Endelser/bøyingsform av- - gjør - -else Inter- - nett ut - - tale u- - lik Heter Veiledning til Medietekster, Vox 2008 18

Arbeidsark 3 sammensatte ord Finn ord i teksten som er satt sammen av to eller tre meningsdeler, pluss endelsene. Forklar hele ordet, hver meningsdel og endelsen. Se eksemplet under og fortsett selv. Sammensatte ord Del opp ord i meningsdeler Forklar delene og ordet avisoverskrifter avis-over-skrift-er Overskrifter i en avis. Ordet består av tre ord og en endelse. Endelsen forteller at det er flere overskrifter. historieformidling historie-formidl- ing Formidling av historie Hovedleddet kommer sist. Fortelling. Ordet består av to ord og en -ing- endelse fra verbet å formidle Veiledning til Medietekster, Vox 2008 19

Delmål Samtale om form og innhold i et ord Gjenkjenne forstavelse, rot og endelse i ord Identifisere delene i sammensatte ord og sammenhengen mellom disse Bruke kunnskap om setningsstruktur og grammatikk i arbeid med tekst Bruke arbeidsark og forklare sammensatte ord og grammatikalske endelser Skriv logg underveis. Forklar lesestrategier og arbeidsmåter. Veiledning til Medietekster, Vox 2008 20

5. Cloze-test Kompetansemål nivå 2 Deltakerne skal utvikle grunnleggende strategier i å lese setninger og få tak i sammenhenger uten at enkeltord tar for mye oppmerksomhet. Leseformål: Strategimål: Lese utdrag av skjønnlitteratur og forstå hovedinnholdet. Identifisere ulike sjangre og virkemidler. Struktur: En tredelt læringsøkt på 90 minutter, jf. kapittel 1. Deltakerne kan benytte ordene som står i rammen under teksten som en veiviser. Hensikten er at de skal se sammenhengen. Her kan hver deltaker først prøve å finne ordene selv. Deretter leser de voksne deltakerne en og en setning høyt i gruppen, eller to og to. Veileder går gjennom tekstutdraget i plenum tilslutt. Lesere med minoritetsspråklig bakgrunn vil ha større utbytte av å arbeide med spesielt tilrettelagte cloze-tester hvor grammatikk og morfologi vektlegges. Slike oppgaver kan en finne i lærebøker for norsk som andrespråk. Veilederen kan legge inn enkel sjangerlære i forhold til skjønnlitteratur og faktalitteratur; for eksempel hva som karakteriserer en roman kontra en artikkel. Tips til veileder I detaljfasen kan deltakerne jobbe på stavelses- eller morfemnivå med ordene: stemmen kaffe servere vennene dyrt smørbrød invitere lytter usynlig kjøkkenbordet behøver annonser katta Veiledning til Medietekster, Vox 2008 21

Arbeidsark 1 lydrette og ikke-lydrette ord Ord hvor jeg kan høre alle bokstavlydene Ord som uttales og staves forskjellig Hva gjør ordet vanskelig? Kaffe Smørbrød -d er uttales ikke Vennene Annonser - o uttales - å Lytter Servere - e uttales æ Veiledning til Medietekster, Vox 2008 22

Arbeidsark 2 morfemanalyse og sammensatte ord Finn ord i teksten med en hoveddel (morfem), forstavelse, endelse, eller begge deler. Skriv dem inn i skjemaet. Se på eksemplene og fortsett selv: Forstavelser Rotmorfem Endelser/bøyingsform in- -vit -ere u- -syn -lig be- -høve -r Veiledning til Medietekster, Vox 2008 23

Arbeidsark 3 sammensatte ord Finn ord i teksten som er satt sammen av to eller tre meningsdeler, pluss endelsene. Forklar hele ordet, hver meningsdel og endelsen. Se eksemplet og fortsett selv: Sammensatte ord Del opp ord i Forklar delene og ordet meningsdeler Smørbrød smør-brød Påsmurte brødskiver. Består av to ord. Kjøkkenbordet kjøkken-bord-et Et bord som står på kjøkkenet. Hovedleddet kommer sist..ordet består av to ord og endelsen et i bestemt form, intetkjønn. Arbeid på samme måte som i kapittel 4 med ordklasser, endelser, rotmorfemer, suffiks og sammensatte ord. Stykket leses høyt av deltakerne, enten med en veileder og kun en elev eller i gruppe med to eller tre, til det leses flytende. Veiledning til Medietekster, Vox 2008 24

Anmeldelser Kompetansemål nivå 2 Deltakerne skal kunne skaffe seg oversikt over tekster ved å referere og oppsummere. Læringsmål: Læringsstrategi: Struktur: Kunne lese og skrive en filmanmeldelse/bokanmeldelse Referere og oppsummere Se filmen Kautokeino sammen Lese en bok fra Lettlestforlaget Det er ikke sikkert at alle vet hva en blurb er. Be deltakerne gå inn på www.wikipedia.no og finne det ut. Der står det også noen anekdoter om hvordan ordet oppsto. «Blurb er en kort, positiv omtale av en bok, film eller et annet produkt som er skrevet for å fremme salget av produktet. Blurbing brukes som markedsføringsverktøy blant annet av forlag, og blurber er ofte gjengitt på baksida av bøker og filmer. Enkelte produsenter betaler navngitte kjendiser og berømte forfattere for å blurbe, det vil si for å anbefale eller skryte av produktene deres.» Ordet blurb stammer fra den amerikanske humoristen Gelett Burgess som døde i 1951, og uttrykk et ble tatt i bruk på norsk på 2000-tallet. En blurb er en kort, positiv omtale av en bok eller film, blant annet. Samtal rundt dette ordet og les i ressursheftet om sjangeren anmeldelse. Arbeidslivet: Lage et bokomtalehefte som presenteres for arbeidsgiver og tillitsvalgte. Oppgave tilknyttet arbeidsplassen Gå på biblioteket, bruk skolebiblioteket eller introduser www.boksok.no http://www.lettlestforlag.no/ Be alle deltakerne finne en bok de kunne tenke seg å lese. Be dem skrive ut omtalen av boka, og sende som vedlegg på e-post til de andre i gruppa. Gruppa lager et bokomtale-hefte som distribueres til arbeidsgiver eller tillitsvalgte, og be om å få opprette et bibliotek i bedriften hvor disse bøkene kan være tilgjengelige for de som ønsker. Hvis det allerede finnes eksemplarer av lettlestbøker på opplæringsstedet, kan en starte et lite klassebibliotek hvor deltakerne kan låne bøker og skrive korte bokanmeldelser. Disse kan for eksempel settes inn i bedriftsavis eller på en oppslagstavle. Veiledning til Medietekster, Vox 2008 25

Film Lei eller lån en dvd og se denne sammen, for eksempel Kautokeino. Snakk med deltakerne før filmen og spør hva de vet om Kautokeino-opprøret fra før. Summer opp. Skriv stikkord på tavla og be dem skrive en kort anmeldelse eller leserbrev etter at de har sett filmen. De kan også selv gå inn på www.avisiskolen.no, og se under bilder og sjangre. Tips til deltakerne Anmeldelse I anmeldelsene er det en person, ikke nødvendigvis ansatt i avisen, som presenterer og vurderer f.eks. ei bok, en utstilling, en film, en konsert eller et dataspill. En anmeldelse innholder ofte et referat av hva det gjelder og en mening som støttes opp av argumenter. Anmeldelser er en form for veiledning som skal hjelpe leseren til å finne ut om han skal se filmen, kjøpe dataspillet, lese boka osv. Anmeldelser av f.eks. konserter eller gårsdagens underholdningsprogram på TV gir anmelderens mening om og fortolkning av arrangementet. Her kan leseren sammenlikne med egen opplevelse. Siden en anmeldelse til dels er en subjektiv sjanger, kan godt uenigheten bli stor. I anmeldelser der journalistens mening er dominerende, bør bakgrunnskunnskapen være solid. En artikkel fra f.eks. en fotballkamp er også en slags anmeldelse, selv om ikke vi kaller den det. Eksempel på anmeldelse Delmål Kunne strukturere tekst etter tidsrekkefølge og tema, og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt Mestre ortografi, tegnsetting, variert ordforråd og bruk av ulike setningskonstruksjoner Bruke stavekontroll eller ordbok til å kontrollere egen skriving Deltakerne skriver logg; lesestrategier og arbeidsmåter. Veiledning til Medietekster, Vox 2008 26