REGIONALT NÆRINGSPROGRAM FOR LANDBRUKET I OSLO OG AKERSHUS 2013 Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Forord Regionalt næringsprogram er vedtatt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus, landbruksavdelingen som ett av tre delområder som til sammen utgjør regionalt bygdeutviklingsprogram for Oslo og Akershus. Regionale bygdeutviklingsprogram skal utvikles for alle fylker som oppfølging av Meld. St. 9 (2011 2012) om landbruks- og matpolitikken, og være operativt fra 2013. Regionalt næringsprogram skal ligge til grunn for forvaltning av bygdeutviklingsmidler (BU-midler) og andre midler som årlig stilles til disposisjon over Jordbruksavtalen. Innovasjon Norge tildeler bedriftsrettede midler, og Fylkesmannens landbruksavdeling tildeler midler til utredning og tilrettelegging for næringsutviklingstiltak. Dette dokumentet er utformet i samråd med det regionale partnerskapet som har bestått av: Akershus Bondelag Akershus Bonde- og Småbrukarlag Viken Skog BA Innovasjon Norge Akershus fylkeskommune Oslo kommune representanter fra kommunene i Akershus 3 programområder 3+! Partnerskapet Regionalt næringsprogram (RNP)/BU+ Regionalt miljøprogram (RMP) Regionalt bygdeutviklings-program (RBP) Operativt fra 2013 Ingen sentral godkjenning Regionalt skogog klimaprogram (RSK) NMSK+ Regionalt næringsprogram for Oslo og Akershus 2013 Side 2
INNHOLD: side HOVEDMÅL.. 4 1. INNLEDNING 4 1.1.NASJONALE FØRINGER 4 1.2.REGIONALE FØRINGER 5 1.3. TILTAKSMIDLER FOR NÆRINGSUTVIKLING. 5 1.3.1. FORVALTNING AV BYGDEUTVIKLINGSMIDLER... 5 1.3.2. FORVALTNING AV NASJONALE PROGRAMMER OG SATSINGER... 6 Lokalmatprogrammet Trebasert innovasjonsprogram Bioenergiprogrammet Grønt reiseliv Inn på tunet - løftet Foregangsfylker innen økt forbruk av økologisk mat i Østfold, Oslo og Akershus 2. UTFORDRINGER FOR LANDBRUKET I OSLO OG AKERSHUS. 8 2.1. UTFORDRINGER 8 2.1.1. Bylandbrukets muligheter.. 8 2.2. FØRINGER FOR TILDELING AV BYGDEUTVIKLINGSMIDLER I OSLO OG AKERSHUS. 9 2.3. SATSINGSOMRÅDER 10 2.3.1. Mat, produksjon og foredling.10 1. Primærproduksjon 2. Tilleggsnæringer innenfor matområdet 2.3.2. Økologisk produksjon, omsetning og forbruk...12 2.3.3. Grønt vertskap..13 1. Inn på tunet (IPT) 2. Landbruksbasert reiseliv 2.3.4. Skog, tre og klima 15 Regionalt næringsprogram for Oslo og Akershus 2013 Side 3
HOVEDMÅL Hovedmålet med BU- midlene er å bidra til langsiktig og lønnsom verdiskaping i landbruket i Oslo og Akershus. Virkemidlene skal stimulere til etablering og sikring av lønnsomme arbeidsplasser tilknyttet utpekte satsingsområder. 1. INNLEDNING Dette næringsprogrammet danner grunnlag for prioritering av innkomne søknader om bygdeutviklingsmidler (BU-midler) og andre midler til næringsutvikling i Oslo og Akershus i 2013. Midlene skal lyses ut. I løpet av 2013 skal partnerskapet utvikle en strategi for næringsutvikling med et 5-års perspektiv som skal ligge til grunn for utlysing og tildeling av midler til næringsutvikling i 2014 og påfølgende år. 1.1. NASJONALE FØRINGER: Handlingsprogrammet for 2013 tar utgangspunkt i: Meld. St. 9 (2011 2012), Landbruks- og matpolitikken, Velkommen til bords. Dokumentet har følgende hovedmål og delmål: Fylkesmannen i Oslo og Akershus Mål for norsk landbruks- og matpolitikk Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping Bærekraftig landbruk Økt bærekraftig matproduksjon Trygg mat og fullverdig kosthold Ivareta forbrukerinteresser Norge som konstruktiv internasjonal aktør Videreutvikle Norge som matnasjon Sikre bruk av landbruksarealer Styrke og bidra til sysselsetting og bosetting Politikk tilpasset regionale muligheter og utfordringer Konkurransedyktige verdikjeder og robuste enheter Gode kompetansemiljø Konkurransedyktige inntekter Beskytte arealressursene Produksjon av miljøgoder Sikre naturmangfold Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Redusere forurensingen fra jordbruket 22. juni 2012 Landbruks- og matdepartementet 2 Regionalt næringsprogram for Oslo og Akershus 2013 Side 4
St.prp. nr. 1 S (2012-2013) for budsjettåret 2013 viser tilskuddrammen for 2013. St. meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen som skisserer hvilke muligheter landbruket har i forhold til en forbedring av klimaregnskapet. Nasjonal strategi - Inn På Tunet (IPT) v/ LMD/KRD februar 2012. Det rettslige grunnlaget for tildelingen av bygdeutviklingsmidler er Forskrift om midler til bygdeutvikling, 2013. 1.2. REGIONALE FØRINGER - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Oslo og Akershus - RBP Fylkesmannen har det strategiske ansvaret for å utvikle, vedta og iverksette RBP, i nært samarbeid med fylkeskommunene, Innovasjon Norge og næringsorganisasjonene i landbruket. RBP skal målrette landbruksbasert næringsutvikling med miljø- og klimahensyn, og synliggjøre sammenhengen mellom følgende delprogrammer: 1. Regionale næringsprogram (RNP) 2. Regionale miljøprogram (RMP) 3. Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) - Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/ Akershus og Østfold (2010-2015) er utarbeidet av en arbeidsgruppe for økologisk landbruk i samarbeid med Østfold, og vedtatt av Fylkesmennenes landbruksavdelinger. 1.3. TILTAKSMIDLER FOR NÆRINGSUTVIKLING 1.3.1. FORVALTNING AV BYGDEUTVIKLINGSMIDLER Regionale bygdeutviklingsmidler for bedriftsrettede tiltak overføres årlig fra Fylkesmannen til Innovasjon Norges regionkontor medfølgende et oppdragsbrev med føringer forankret i dette handlingsprogrammet, dvs. til regionkontoret for Oslo, Akershus og Østfold. Fra 2013 tildeles også nasjonale, bedriftsrettede midler knyttet til Verdiskapingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv, samt midler fra Bioenergiprogrammet, på tilsvarende måte. Midler til næringsutvikling forvaltes slik: Utrednings- og tilretteleggingsmidler (BU-midler) Midlene forvaltes av Fylkesmannen (Fylkesmannens landbruksavdeling). Midlene skal brukes til å fremme lønnsom landbruksrelatert næringsutvikling i og i tilknytning til landbruket. Utrednings- og tilretteleggingsmidlene kan søkes til prosjekter som vil kunne utløse ny verdiskaping i landbruket, eller i virksomhet relatert til landbruket i et verdikjedeperspektiv, dvs. bedriftsovergripende tiltak. Målgruppe er organisasjoner, institusjoner, kommuner og ulike grupper som ønsker å utrede nye muligheter for verdiskaping. Søknadsfrist er 1.2.2013. Ved behov fastsettes ny søknadsfrist senere på året og kunngjøres på www.fylkesmannen.no. Regionalt næringsprogram for Oslo og Akershus 2013 Side 5
Bedriftsretta midler (BU-midler) Midlene forvaltes av Innovasjon Norge (IN) etter overføring fra Fylkesmannen. Midlene rettes mot næringsutviklingstiltak på den enkelte landbrukseiendom eller landbrukstilknyttet virksomhet. Det kan gis støtte til etablering, utvikling og/eller investeringer. Målgruppen omfatter også samarbeidstiltak tilknyttet landbrukseiendom som utvikler nyskapende og lønnsom næring. Søknad sendes kommunens landbruksforvaltning. Ved tildeling av bedriftsrettede midler forutsettes det at landbruksvirksomheten er registrert i Enhetsregisteret og a) er registrert som merverdiavgiftspliktig og kan levere årsoppgave som landbruksforetak, eller b) har hatt en samlet omsetning og uttak av avgiftspliktige varer og tjenester innen landbruk på til sammen minimum kr 20 000 i løpet av de siste 12 måneder. I forbindelse med generasjonsskifte og/eller nyetablering med vesentlig nyskaping kan også andre søkere vurderes. Benytt esøknad som ligger på www.innovasjonnorge.no. 1.3.2. FORVALTNING AV NASJONALE PROGRAMMIDLER REGIONALISERING AV MIDLER Søknader om bedriftsretta midler skal behandles som før av IN s regionkontor med kommunale landbrukskontor som førstelinjetjeneste. Lokalmatprogrammet Lokalmatprogrammet retter seg mot personer og bedrifter som ønsker å utvikle en virksomhet på basis av norske landbruksråvarer og i samarbeid med produsent. Virksomheter som ønsker å tilby markedet unike produkter med lokal forankring, kvalitet og særpreg prioriteres. Programmet tilbyr finansielle tjenester og kompetansetiltak. De finansielle løsningene dekker både forretningsmessige og matfaglige sider ved virksomheten. Lokalmatprogrammet prioriterer bedrifter med fokus på vekst og forpliktende samarbeid, og tilbyr spesifikke ordninger overfor disse bedriftene. Lokalmatprogrammet tilbyr også kurs og kompetansetjenester gjennom Kompetansenettverket, dette består av 5 regionale nav som dekker hele landet. Lokalmatprogrammet skal øke verdiskapingen for primærleddet, øke kunnskapen om lokalmat og regionale konkurransefortrinn og øke fokus på kvalitet. Trebasert innovasjonsprogram Hovedmålet for programmet er økt bruk av tre. Hovedmålgruppen er bedrifter innen den tremekaniske verdikjeden, men målgruppen omfatter også beslutningstakere som arkitekter, entreprenører, utbyggere og aktører som driver kompetanseutvikling- og formidling. Den viktigste utfordringen er økt innovasjon innenfor produkt- og prosessutvikling. Fokusområder er utvikling av et industrielt byggeri gjennom konseptutvikling og leverandørutvikling. Innovasjon Norge skal bidra gjennom å prioritere utvikling av bedriftene, støtte utvikling og formidling av kompetanse samt synliggjøring og profilering av tre. Programmet er en del av Landbruks- og matdepartementets næringsutviklingsstrategi samt oppfølging av klimameldingen Klimautfordringene landbruket en del av løsningen hvor et av målene er økt trebruk. Bioenergiprogrammet Hovedmålgruppen er personer med tilknytning til landbrukseiendom (jordbruk og skogbruk). Regionalt næringsprogram for Oslo og Akershus 2013 Side 6
Gjennom programmet skal bioenergi utvikles som et lønnsomt forretningsområde for målgruppen. Innovasjon Norge skal prioritere utvikling av verdikjeder for bioenergi med spesielt fokus på investeringsstøtte til brenselproduksjon og varmesalgsanlegg. Investeringer til bioenergibaserte fyringsanlegg for oppvarming av landbrukets egne bygg er også prioritert i programmet. I tillegg fokuseres det på synliggjøring, profilering og kommunikasjon om muligheter knyttet til økt bruk av bioenergi og FoU på kostnadseffektive driftsmetoder og ny eller bedre teknologi. Verdiskapingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv Verdiskapingsprogrammet for grønt reiseliv skal bidra til å videreutvikle de ressurser som de enkelte landbrukseiendommer og bygda rår over. Målet er økt verdiskaping og bedriftsøkonomisk lønnsomhet i reiselivsrettede aktiviteter på gården, basert på aktivitetsbaserte opplevelser, lokalmat og kultur. Tiltak som kan finansieres gjennom utviklingsprogrammet er produkt- og kompetanseutvikling, samt samarbeid, nettverk og alliansebygging. Hovedmålgruppa for programmet er tilbydere og bedrifter i det bygdebaserte reiselivet som driver virksomhet innen overnatting, servering og natur- og kulturbaserte aktiviteter, reiselivsaktører i nettverk og fag- og næringsorganisasjoner som er engasjert innen landbruk og reiseliv. Inn på tunet løftet Den nasjonale satsingen "Inn på tunet - løftet i kommunene" (2010-2013) setter kommunenes muligheter og behov på dagsorden. Over Jordbruksavtalen er det avsatt fem millioner kroner per år i tre år, som skal deles ut til utvalgte deltakerkommuner. Inn på tunet-løftet skal styrke arbeidet med tjenesteutviklingen i kommunene, og bevisstgjøre kommunene på tjenester innenfor Inn på tunet. Målet er å styrke kommunenes kapasitet og kompetanse til å drive tverrsektorielt utviklingsarbeid innenfor dette området, og forankre Inn på tunet i kommunale planer og strategier. Fylkesmannen skal ha en sentral rolle i utvelgelse av aktuelle kommuner. Det legges opp til en bred involvering fra fylkeskommune, IN, KS, NAV, landbruksorganisasjonene og andre næringsorganisasjoner i det videre arbeidet. I 2010 ble Bærum kommune Inn på tunet-løft kommune i Akershus. Enebakk kommune kom til i 2011, og kom til i 2012. Regionalt næringsprogram for Oslo og Akershus 2013 Side 7
Foregangsfylker for økt forbruk av økologisk mat i Østfold, Oslo og Akershus Oslo, Akershus og Østfold er utpekt som økologiske foregangsfylker for økt forbruk av økologisk mat fra januar 2010. Prosjektet fortsetter i 2013 med støtte fra Statens landbruksforvaltning, fylkeskommunene og Fylkesmennenes landbruksavdelinger. Hovedsatsingen rettes mot offentlige og private storhusholdninger. 2. UTFORDRINGER FOR LANDBRUKET I OSLO OG AKERSHUS OG FØRINGER FOR TILDELING AV BYGDEUTVIKLINGSMIDLER 2.1. GENERELT OM LANDRUKET I OSLO OG AKERSHUS 2.1.a. Jordbruk Oslo og Akershus har ca 770 000 dekar fulldyrka jord. På 80 % av arealet dyrkes korn, som tilsvarer ca 600 000 da. Oslo og Akershus er således det største kornfylket i landet. Grasandelen utgjør ca 19 %, og på resterende areal dyrkes potet, grønnsaker, frukt og bær. Gunstig klima og jordsmonn gjør regionen til et viktig jordbruksområde, nasjonalt, samtidig som presset på dyrka mark er stort gjennom den økende befolkningsveksten. 2.1.b. Skogbruk Oslo og Akershus er Norges 4. største skogfylke målt i avvirkning med ca 700 000 m 3 i året. Bruttoproduktverdien av skogbruk, trelast og trevareindustri og treforedling var i 2007 1,5 milliarder kroner, og det var ca 1200 sysselsatte i bransjen i Oslo og Akershus. Vi har ca 5 % av landets produktive skogareal (9. største), og ca 6 % av landets tilvekst. 7,9 % av ungskogpleien gjennomført på landsbasis blir gjort i våre fylker. Men bare 2,2 % av tilskudd til nærings- og miljøtiltak havner her. 2.1.1. UTFORDRINGER Landbruket i Oslo og Akershus har en del særpreg som gjør at det skiller seg fra andre fylker og regioner. I våre fylker spiller landbruket en begrenset rolle for bosettingsmønsteret. De fleste som er sysselsatt i landbruket kan antas å ha attraktive alternative beskjeftigelsesmuligheter. Det er korte kommunikasjonsveier til bysentra og urbane strøk, og landbruksarealene er lett tilgjengelige både for brukere og øvrige innbyggere. De aller fleste kommunene har i mange år hatt en sterk vekst i befolkningen, og landbruksbefolkningen er i sterkt mindretall i store deler av regionen. Samtidig har landbruksbefolkningen bred og allsidig kompetanse sammenlignet med mange andre regioner. Dette gir en situasjon der landbruksforvaltningen legger hovedvekt på tre forhold: 3. Forvaltning av arealressursene, 4. nærhet til markeder og forbrukere, 5. konkurransedyktig, tradisjonelt landbruk. Regionalt næringsprogram for Oslo og Akershus 2013 Side 8
2.1.1.a. Bylandbrukets muligheter Landbruksforetak i byen og i bynære områder har en viktig funksjon som brobygger mellom næringen og befolkningen. Med bakgrunn i slike spesielle utfordringer og muligheter avsettes 10 % av utviklings- og tilretteleggingsmidler i 2013 til prosjekter som skal støtte relasjons- og omdømmebygging for landbruket. 2.2. FØRINGER FOR TILDELING AV BYGDEUTVIKLINGS- MIDLER I OSLO OG AKERSHUS LØNNSOMHET Bedriftsrettede tiltak skal ha et forsvarlig kostnadsnivå i forhold til avkastning. Lønnsomheten må være tilfredsstillende, både for det aktuelle tiltaket og samlet for driftsenheten. UNGDOMS-, REKRUTTERINGS - OG LIKESTILLINGSPROFIL Rekruttering er viktig for næringen. Derfor er det nødvendig med en tydelig prioritering av ungdom. Ungdom (opp til 35 år) prioriteres ved tildeling av bygdeutviklingsmidler. Rekruttering og kompetanse er helt avgjørende for at landbruks- og matsektoren skal kunne utvikle seg og nå de landbrukspolitiske målene. Østlandsforskning utarbeidet i 2012 rapporten «Framtidsretta kompetansetilbud for landbruket på Sør-Østlandet» på oppdrag av Akershus fylkeskommune, sammen med Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark fylkeskommuner. Her ble det også presentert forslag til fylkesvise tiltak innen rekruttering og kompetanse. For Akershus foreslås det at en opprettholder muligheten til å kombinere agronomutdanning og generell studiekompetanse i et 4-årig løp, at det opprettes fagskoleutdanning for hele Østlandsområdet innen planteproduksjon og driftsledelse, og at en styrker tilbudet med sikte på nye inntektsmuligheter basert på det bynære landbruket. Videreutvikling av kompetansemiljøene blir pekt på som et viktig område, og det foreslås at det arbeides videre med å utvikle et bredt kompetansemiljø for Østlandets flatbygder ved Hvam, gjerne i samarbeid med andre kompetansemiljøer. Norsk senter for bygdeforskning har gjennomført undersøkelsen «Trender i norsk landbruk 2012 Oslo og Akershus». 73 % av de spurte sier at de vil anbefale barna å ta over gården. Norsk institutt for bygdeforskning gir tilgang til alle resultater fra undersøkelsen. ØKOLOGISK PROFIL Prosjekter/tiltak med en økologisk profil prioriteres foran andre liknende tiltak. KOMPETANSEBYGGENDE PROFIL Det er viktig å prioritere kompetansebyggende tiltak i tilknytning til satsingsområder. MILJØPROFIL Tiltak som er positive for miljø og klima skal også prioriteres. INNOVASJONSPROFIL Innovasjon innebærer nyskaping som gir grunnlag for ny verdiskaping. Det kan være i form av nye produkter eller tjenester, eller i form av bedre produksjonsprosesser, kvalitetsmessig eller effektivitetsmessig. Innovasjon kan også være knyttet til organisasjoner, eller utvikling Regionalt næringsprogram for Oslo og Akershus 2013 Side 9
og anvendelse av ny teknologi eller teknologisk utstyr. Nivåinndeling av innovasjon kan være bedrifts- eller gårdsnivå, regionalt nivå, nasjonalt nivå eller til og med globalt nivå. Tiltak med høy innovasjonsgrad på gårdsnivå eller høyere prioriteres. 2.3. SATSINGSOMRÅDER Utredningsmidler FMLA Mat, prod. og foredling Økologisk/ forbruk Grønt vertskap Klima, bioenergi, tre Bedriftsretta midler, IN Figuren viser oversikt over satsingsområdene for bygdeutviklingsmidler i 2013. 2.3.1. MAT, PRODUKSJON OG FOREDLING Økt verdiskaping basert på regionale råvarer er et mål for landbruket i Oslo og Akershus. Konkurransekraften for volumorientert produksjon skal styrkes, likedan lønnsomhet og omsetning av lokale og regionale spesialprodukter. For å nå dette målet, er det viktig at landbruket i Oslo og Akershus satser på både volumorientert produksjon og lokale spesialprodukter. Det er gode muligheter for omsetning av produkter, tjenester og kombinasjoner av disse, både innen jord- og skogbruk i landets største marked, Oslo og Akershus. Over halvparten av Norges befolkning bor innenfor en radius av 13 mil (med utgangspunkt i Oslo sentrum). Regionalt næringsprogram for Oslo og Akershus 2013 Side 10
2.3.1.1. Primærproduksjon Matkornproduksjon Matproduksjon basert på bærekraftig bruk av landbrukets arealressurser er et fundament for matsikkerheten. Statistisk sentralbyrå anslår at det vil bli 20 pst. flere innbyggere i Norge de neste 20 årene. Det skal legges til rette for at den landbaserte matproduksjonen kan øke i takt med etterspørselen til en økende befolkning i Norge, dvs. med 20 % i løpet av de neste 20 åra. Investering i anlegg for tørking av matkorn og korn til fôr ansees som viktig. Det forutsettes at tørkingen foretas med bruk av bioenergi. Det er også ønskelig at det bygges felles tørkeanlegg for å effektivisere ressursbruken. Støtte til investering i tørker i regi av unge brukere som vil etablere seg i landbruket, og/eller tørker for økologisk korn, skal prioriteres. Grønnsaker, frukt og bær Grønnsaker, frukt og bær prioriteres i Akershus og Oslo på grunn der det er egnede produksjonsforhold, dokumentert verdiskapingspotensial, bynært marked og høyt kompetansemiljø. Gartnerier og grønnsaksdyrking er mest konsentrert i Akershus Vest og Follo-regionen. Grovfôrbasert husdyrproduksjon Det er et mål å opprettholde eller øke den grovfôrbaserte husdyrproduksjonen (storfe, sau og hest) i regionen for å ivareta et aktivt fagmiljø, et kulturlandskap som ikke gror igjen og å redusere forurensningen til vassdragene. For å nå disse målene i regionen er det en overordnet strategi å bidra til oppgradering og fornyelse av fjøs og driftsapparat for å oppnå kostnadsreduksjoner i volumorientert primærproduksjon. Størst er investeringsbehovet i melkeproduksjonen. Gjennom Forskrift om hold av storfe kreves overgang til løsdrift i melkeproduksjon o innen år 2024 for fjøs bygget før 1994 o innen 2034 for fjøs bygget etter 1994. Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra dette kravet. I tillegg kommer en rekke tekniske og dyrevelferdsmessige krav. Mosjonskravet sier at dyra skal ha tilgang på fri bevegelse i minimum 8 uker i løpet av sommerhalvåret. Mosjonskravet kan oppfylles ved at det benyttes luftegård der det ikke er tilgang til egnet beite. Det stilles spesielle krav om arealstørrelse, underlag med mer for luftegårder. For storfe som holdes i løsdrift gjelder kravet fra 1. januar 2013 (utsatt til 2014). En langsiktig definert ulvesone har gitt landbruket utenfor muligheter og motivasjon for fortsatt drift og aktiv utnyttelse av beiteressursene i utmark. Det er registrert økt satsing på sau utenfor ulvesona i Akershus, og flere har investert i nye driftsbygninger. Hesten kan ha stor betydning for å ivareta det beiteavhengige kulturlandskapet. Hestehold er en næring med muligheter for økt verdiskaping for landbruket. Midler til hest kan prioriteres innenfor satsingsområdet Inn på tunet ( Grønt vertskap ). Kraftfôrbasert husdyrproduksjon Svineproduksjonen har tidligere tilpasset seg overgang til løsdrift, økte konsesjonsgrenser og produksjonssamarbeid. Eggproduksjonen har de siste årene, med frist innen 1. januar 2012, lagt om fra såkalte tradisjonelle bur til miljøberikede bur (evt. andre driftsformer). Mattilsynet kan rapportere om at denne tilpasningen har gått bra. Støtte til kraftfôrkrevende produksjoner Regionalt næringsprogram for Oslo og Akershus 2013 Side 11
kan vurderes i forbindelse med fornyelse i produksjonen, ved ungdomssatsing og/eller for å få fram mer bærekraftige enheter (miljømessig, ved etterspørsel etter produktene og økonomisk). Generelle føringer prioriteringer innen produksjon og forbruk Nasjonale strategier tilsier at regionale aktører skal bidra til markedsutvikling og økt forbruk av norske, økologiske matvarer. En skal også bidra til nyskaping, utvikling av norsk matkultur, bedre distribusjon og kompetanseutvikling. Aktive gårdsbruk der jordbruk gir et viktig bidrag til inntekten prioriteres høyt. Matkornproduksjon/korntørkeanlegg. Grovfôrbasert husdyrproduksjon prioriteres foran kraftfôrbasert. Samarbeidsløsninger prioriteres. Prosjekter innen kompetansekrevende og lønnsom planteproduksjon inkludert veksthusproduksjon, som er i tråd med hovedstrategien, kan vurderes. Markedssituasjonen tas i betraktning ved prioriteringer. Prosjekter rettet mot økt bruk av norsk mat i offentlig sektor og storhusholdninger. Markedssituasjonen tas i betraktning ved prioriteringer. Dette skal prioriteres: Korntørke med bioenergi som energikilde. Etablering og fornyelse av fjøs- og driftsapparat innen grovfôrbasert husdyrproduksjon. Landbruksbygg i tre. 2.3.1.2. Tilleggsnæringer Andre tiltak og fornyelse innenfor lønnsom matområdet husdyr- og planteproduksjon kan vurderes. Lokal matproduksjon Videreutvikling og foredling og profilering har et stort av eksisterende omsetningspotensial og nye virksomheter i hovedstadsmarkedet, som produserer, foredler og/eller omsetter lokale matprodukter. Produksjonsnettverk og samarbeidstiltak innen marked, salg og distribusjon Generelle Utvikling føringer av alternative prioriteringer omsetningskanaler, (forbruk) med utgangspunkt i lokale og regionale markeder. 2.3.2. ØKOLOGISK PRODUKSJON, OMSETNING OG FORBRUK Det er et nasjonalt mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk sertifisert innen 2020. Dette krever en helhetlig satsing i alle produksjoner og i hele verdikjeden, også i Oslo og Akershus. For å stimulere til økt økologisk produksjon og forbruk er det utarbeidet en handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo og Akershus sammen med Østfold (2010 2015). Hvert år tildeler Statens landbruksforvaltning (SLF) midler til Fylkesmannen for støtte til prosjekter i samsvar med handlingsplanen. Tabellen gir en oversikt over status i Oslo og Akershus innen økologisk produksjon: Regionalt næringsprogram for Oslo og Akershus 2013 Side 12
Andel økologisk produksjon i AKERSHUS i 2012 (2011 tall) Produksjon Andel økologisk Dekar eller dyr Økologisk areal 4,5 (4,4 %) 33651 (33583) Økologisk areal + karensareal 4,8 % (4,7 %) 36679 (36755) Økologiske mjølkekyr 14,0 % (14 %) 618 (618) Økologiske ammekyr 9,5 % (9,5 %) 287 (287) Andel økologisk produksjon i OSLO i 2012 (2011 tall) Produksjon Andel økologisk Dekar eller dyr Økologisk areal 19,8 % (19,8 %) 1594 (1594) Økologisk areal + karensareal 23,3 % (23,3 %) 1877 (1877) Økologiske mjølkekyr *) 0,0 % (0 %) 0 (0) Økologiske ammekyr 78,3 % (78,3 %) 18 (18) *) I 2012 ble melkekubesetningen på Bygdøy kongsgård sertifisert økologisk. Generelle føringer BU-søknader, som er i tråd med mål i økologisk handlingsplan prioriteres. Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo, Akershus og Østfold fremhever at en ønsker å støtte prosjekter som rettes mot så vel kompetanseheving, produktutvikling, markedsføring/profilering, nettverksbygging og produksjonsfremmende tiltak. I handlingsplanen er det beskrevet hvilken type prosjekter som er aktuelle til å få økonomisk støtte. Målet er at 15 % av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk innen 2020. Dette skal prioriteres: Innen produksjon: Grovfôrbasert husdyrhold og korn. Innen forbruk: Storhusholdning og barn /unge. 2.3.3. GRØNT VERTSKAP Grønt vertskap omfatter Inn på tunet (IPT)/grønn omsorg og landbruksbasert reiseliv. Satsingsområdet er kalt grønt vertskap fordi det er ønskelig å fokusere på vertskapsrollen framfor hva slags tilbud som utvikles. Et vellykket IPT-tiltak, eller reiselivstiltak avhenger av at vertskapet egner seg for rollen, i tillegg til at markedet må være til stede. Oslo og Akershus har stor befolkning og mange urbane strøk. Det er et stort potensial i landbruket for å tilby opplevelser og gode tilbud til grupper med ulike behov. Med bakgrunn i de mangfoldige ressursene på gårdene i regionen kan landbruket gi både tilrettelagte tilbud overfor definerte målgrupper, og ulike reiselivsrelaterte tilbud. Regionalt næringsprogram for Oslo og Akershus 2013 Side 13
2.3.3.1 Inn på tunet (IPT) Inn på tunet er tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstjenester på gårdsbruk. Tjenestene skal gi mestring, utvikling og trivsel. Gårdsbruk er en eiendom som benyttes til jord-, skog-, eller hagebruk. Aktivitetene i tjenestetilbudet er knyttet opp til gården, livet og arbeidet der. Det i dag om lag 1 100 Inn på tunet-gårdsbruk, hvorav 65 i Oslo og Akershus. Tjenesteområder: Oppvekst og opplæring: Allmennpedagogikk, spesialpedagogikk, fritid m.m. Arbeid: Arbeidstrening. Helse og omsorg: Rus, funksjonshemming, psykisk helse, demens m.m. Midler til hest kan tildeles innenfor satsingsområdet Inn på tunet. «Grønn omsorg» er også brukt som begrep for Inn på tunet. «Grønt arbeid» er videre tatt i bruk av NAV som definisjon på tilrettelagte arbeidstilbud på gårdsbruk. Inn på tunet har blitt et internasjonalt satsingsområde, og blir omtalt i engelsk litteratur under begrepene «care farming», «sosial farming», «farming for health». Ideen er at landbruket har miljøkvaliteter, ressurser og kompetanse som bør komme til nytte for storsamfunnet (i tillegg til å produsere mat og fiber), samtidig som dette kan medvirke til ny inntjening og nye arbeidsplasser innen landbruksnæringen. I Oslo og Akershus har vi nå rundt 65 gårdsbruk som tilbyr ulike Inn på tunet-tjenester, og i de fleste kommunene er det i dag slike tilbud. Ofte er det mindre gårdsbruk som har potensial til å drive disse aktivitetene. Nærheten til aktuelle brukergrupper gir landbruket i Oslo og Akershus spesielle fortrinn. «Inn på Tunet Akershus» er en nettverksorganisasjon av tilbydere av slike tjenester i vårt fylke. Det blir arrangert temamøter, kurs og studieturer for medlemmene, som skal medvirke til nettverksbygging, kvalitetssikring og kompetanseheving. I tillegg yter organisasjonen service til etterspørselsiden. Garden er rik på muligheter når det gjelder å legge til rette for ulike aktiviteter, mestring og gode opplevelser. Sammen med bonden/familien og deres ansatte får brukerne ta del i dagligdagse gjøremål, utvikle ferdigheter og kunnskap ut i fra deres forutsetninger, og dele måltid og sosialt nettverk med de som lever på gården. Bonden (og ektefellen) har ofte tilleggsutdanning ved siden av landbrukskompetanse som kan komme til nytte. Det finnes etter hvert mye dokumentasjon på positive effekter. Det foreligger forskingsresultat og vitenskapelige publikasjoner innen temaområder som dyreassistert terapi (Animal Assisted Theraphy) og hagebruksterapi (Horticultural Therapy). Det er fremdeles et stort utviklingspotensial for nye samarbeidsprosjekter og etablering av flere Inn på tunet gårdsbruk. Dette skal prioriteres: Tiltak som fører til sterkere forankring og kjennskap til Inn på tunet i kommunene og andre kjøpergrupper. Tiltak som forsterker nettverk for tilbydere. Tiltak som genererer Inn på tunet-tilbud innenfor nye sektorer. Kvalitetssikringstiltak knyttet til tjenester som tilbys. Profilering av eksisterende og nye virksomheter som produserer, foredler og/eller Regionalt omsetter næringsprogram IPT-tjenester. for Oslo og Akershus 2013 Side 14
2.3.3.2. Landbruksbasert reiseliv Regionen har tilgang til Norges største nærmarked for gårds- og utmarksopplevelser. Det er store muligheter for å tilby ulike typer tjenester som gårds- og matopplevelser, aktiviteter, samt møte- og seminarfasiliteter. Tilbudet er imidlertid lite utviklet pr. i dag. Det er viktig at det landbruksbaserte reiselivet sees i sammenheng med det øvrige reiselivet, og samordnet for en større region enn våre fylker. Det samarbeides innen Viken-fylkene som en oppfølging etter deltakelsen i Internationale Grüne Woche i 2011 og 2012. Dette skal prioriteres: Mobilisering, tilrettelegging og koordinering av tilbud (produkter/produktpakker). Samarbeid og nettverksbygging. Tiltak som fremmer samarbeid mellom det landbruksbaserte og det øvrige reiselivet. Samarbeidstiltak og prosjekter som dekker deler av eller hele verdikjeden med spesiell vekt på det bynære markedet. Videreutvikling og profilering av eksisterende og nye virksomheter som tilbyr og selger reiselivstjenester. Utmarksbasert reiseliv herunder jakt og fiske 2.3.4. SKOG, TRE OG KLIMA I Meld. St. 9 (2011-2012) Om klimapolitikken ønsker regjeringen å legge til rette for å styrke skogens bidrag til verdiskaping i hele landet, og til å nå viktige energi-, klima- og miljømål. Hovedmålene i skogpolitikken bygger opp under dette gjennom satsing på økt bruk av trevirke til ulike former for trebruk og til energiformål, og en aktiv utnytting av skogen i nærings- og klimasammenheng. Ønsket om økt bruk av tre i samfunnet er de senere årene omtalt i flere stortingsmeldinger, som omhandler norsk klimapolitikk og landbruket en del av løsningen. Tre er et fornybart bygningsmateriale, og det eneste materialet man kan øke bruken av uten å øke byggesektorens miljøbelastning. Både treprodukter og avfallsprodukter fra skog og treproduktkjeden kan brukes som bioenergi til erstatning for fossilt brensel. Karbon lagres i tre gjennom hele livsløpet, og tiltak for å øke levetiden til treprodukter vil derfor bidra til å forlenge lagringen av karbon. Skogens rolle i klimasammenheng har fått en større betydning gjennom klimameldingen. Skogens netto tilvekst, bruk av bioenergi til erstatning av fossilt brensel, og bruk av tre til bygg, er kommet med som viktige momenter på nasjonalt og internasjonalt plan. Det er et nasjonalt mål at 30 TWh innen 2016 skal komme fra produksjon av ny fornybar energi. I dag utgjør biobrensel omkring 16 TWh/år. Det er satt som mål å øke produksjonen av bioenergi med inntil 14 TWh innen 2020. I hovedstadsregionen er det et betydelig potensial for utbygging av bioenergibaserte varmeanlegg. Det vises til klima- og energistrategi for Osloregionen. Det er viktig å kommunisere dette på en måte som skaper økt interesse for skogens rolle, samt vise effekten av ulike tiltak i skogbruket. Det er også viktig å belyse muligheten den enkelte Regionalt næringsprogram for Oslo og Akershus 2013 Side 15
kommune har ved å beregne skogens potensial i klimaregnskapet. I Oslo og Akershus er det ønskelig at landbruket synliggjør dette gjennom tiltak som øker bruken av tre i egne bygg. For Oslo og Akershus er en viktig målsetting å heve innkjøpskompetansen blant fylkets kommuner, samt heve tilbyderkompetansen til bedrifter som etablerer seg som varmeleverandører. Økt kunnskap om utforming og besvaring av offentlige anbud er viktig. En hensiktsmessig infrastruktur fra skogen til industrien er avgjørende for skogsektorens muligheter til å kunne drive konkurransedyktig næringsvirksomhet. Regjeringens mål om å utvikle skogens positive nærings-, energi- og klimabidrag, forutsetter at en større andel av det produktive skogarealet som kan drives lønnsomt tas i aktiv bruk, både med hensyn til økt hogst av hogstmoden skog, høsting av biobrensel og til etablering av ny skog. For å kunne utnytte disse ressursene, er det behov for modernisering og videreutvikling av dagens veinett. Oslo og Akershus har store utfordringer med skogsbilveinettet, da veiene i våre fylker ble bygget i perioden fra 1950 til ut på 1990-tallet. De fleste av disse veiene er bygd etter en standard som ikke holder dagens krav til veiklasse 3. Dette har ført til høyere driftskostnader slik at skogressursene ikke utnyttes godt nok. For å nå regjeringens mål innen trebruk, bioenergi og klima er det nødvendig med god kompetanse på veibygging og veiplanlegging i våre fylker og kommuner. Dette skal prioriteres: Fyringsanlegg etablert for varmesalg, og fyringsanlegg til oppvarming av landbruksbygg. Investeringer i lager, terminal og tørker for storskala produksjon og leveranser av fyringsflis. Tiltak som gir økt bruk av tre. Bruk av tre på nye områder, som høyhus, forretningsbygg og landbruksbygg, prioriteres høyt. Tiltak som gir økt interesse for skogens rolle i klimasammenheng, og som øker den langvarige bindingen av karbon. Kompetansebygging, informasjon og kunnskapsformidling innen fornybar energi/bioenergi, klima og bruk av tre rettet mot allmennheten. Kompetansebygging, informasjon og kunnskapsformidling innen infrastruktur rettet mot skogeier/veilag Generelle verdiskapingsprosjekter innenfor skogbruket. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Landbruksavdelingen Januar 2013 Regionalt næringsprogram for Oslo og Akershus 2013 Side 16