21.09.2017 Fellesmøte fylkeskommunale råd Sissel Løkra Folkehelseteamet, Hedmark fylkeskommune
Bakgrunn Fylkesmannen og fylkeskommunen prioriterte folkehelse som oppgave i oppstarten av forsøket med enhetsfylke fra 2004. Strategisk folkehelseplan for Hedmark 2007-2010 ble utarbeidet i en bred samhandlingsprosess og vedtatt mars 2010. Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet ble iverksatt 1.1.2010. Folkehelsearbeidet gikk med dette fra å være et «frivillig» innsatsområde til å bli en integrert del av fylkeskommunens lovpålagte regionale utviklerrolle. Fra 2012 ble også statens og kommunenes rolle i folkehelsearbeidet definert og inkludert i folkehelseloven og det ble fastslått at folkehelsearbeidet er en tverrsektoriell oppgave. Fylkeskommunen har siden 2011 lagt til grunn 18 strategiske prioriteringer fremlagt i fylkestinget 14.juni 2011.
Forankring I Regional planstrategi 2016-2020 legges det opp til en revisjon av gjeldende prioriteringer for folkehelsearbeidet i Hedmark. Hedmark fylkeskommune vil utvikle en folkehelsestrategi som gir folkehelsearbeidet en godt forankret, tydelig, tidsriktig, legitim og avklart ramme for eget folkehelsearbeid og for understøttelse/ pådriverrollen overfor kommunene. I fylkestingssak 38/17 - Økonomiplan 2018-2021/Årsbudsjett 2018 - Strategier og økonomiske rammer, varsles det at det vil bli igangsatt et arbeid med å revidere fylkeskommunens strategiske grunnlag på folkehelseområdet.
Formål: utvikle et oppdatert strategidokument for Hedmark fylkeskommunes arbeid med folkehelse fremme folkehelseperspektivet innen alle fylkeskommunenes tillagte oppgaver, herunder regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting peke ut særskilte innsatsområder i folkehelsearbeidet i Hedmark styrke grunnlaget for samarbeid med kommunene, frivillig sektor og regionale aktører bidra til en mer effektiv og målrettet bruk av avsatte ressurser
Økonomiplan 2017-2020 Hovedmål 5 «Bedre folkehelse og reduserte sosiale forskjeller». Delmål 1: Folkehelsearbeidet skal bidra til å redusere sosiale helseforskjeller i fylket Delmål 2: Fylkeskommunen skal være pådriver i folkehelsearbeidet og understøtte kommunenes folkehelsearbeid.
Hovedsatsinger i 2017 i øk. plan: Øke bevisstheten om helsefremmende påvirkningsfaktorer i lokalsamfunn og nærmiljø på psykisk helse, inkludering, tilhørighet, trivsel, universellutforming, tilgjengelighet på sunne levevanevalg Øke kunnskap om hvordan frafall i den videregående skolen har sammenheng med sosial ulikhet og hvordan dette påvirker befolkningens helse
Medvirkning Fylkeskommunen skal gjennom hele strategiarbeidet sørge for en åpen, bred og tilgjengelig medvirkningsprosess. For å lykkes med strategien så må den forankres tett i kommunene og hos aktuelle regionale aktører. Det vil bli lagt til rette for en medvirkningsprosess internt i fylkeskommunen, og en ekstern prosess med kommuner, frivillige organisasjoner, fylkeskommunale råd og regionale aktører. Å lage en tverrsektoriell folkehelsestrategi krever deltakelse fra alle deler av fylkeskommunens oppgave- og ansvarsområder.
Folkehelseloven bygger på fem prinsipper for folkehelsearbeidet: 1) Utjevning 2) helse i alt vi gjør 3) bærekraftig utvikling 4) føre-var 5) medvirkning
FNs bærekraftsmål FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Bærekraftsmålene reflekterer de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold. FNs bærekraftsmål består av 17 mål og 169 delmål. Målene skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn.
Regjeringens strategi for god psykisk helse (2017-2022) Regjeringens fem hovedmål for strategien: Psykisk helse skal være en likeverdig del av folkehelsearbeidet Inkludering, tilhørighet og deltakelse i samfunnet for alle Pasientens helse- og omsorgstjenester Styrket kunnskap, kvalitet, forskning og innovasjon i folkehelsearbeidet og i tjenestene Fremme god psykisk helse hos barn og unge
Nærmiljøundersøkelsen II 2016
Fylkesrådet oppretter to nye tilskuddsordninger innenfor folkehelse. «Arbeid med påvirkningsfaktorer for folkehelse i nærmiljøet» Kommunene kan søke alene eller i samarbeid med andre kommuner, frivillige organisasjoner, kompetansemiljøer og private aktører. Tiltakene det kan søkes om kan innebære endring eller styrking av praksis, utvikle noe eget eller prøve ut noe som er utviklet et annet sted. Tiltak som vil bli prioritert: utjevne sosiale forskjeller i befolkningen, styrke et inkluderende nærmiljø, øke befolkningens opplevelse av livskvalitet, mestring, mening og tilhørighet, kunnskap og erfaring kan deles med andre «Enkelt å velge sunt» Tilskudd skal gå til sunne matvalg på arrangementer, som frukt og grønnsaker. Arenaer der man når barn og unge skal prioriteres. Alle kan søke. Dessuten skal barnehager som har deltatt på kurs for å få mer fisk i barnehagen (Fiskesprell) kunne søke om støtte til fiskemat i forbindelse med arrangementer.