Høringsuttalelse - reguleringsplan for Uthaug fiskerihavn - Ørland kommune - Sør-Trøndelag fylke

MIDT-NORGE Ørland kommune Postboks 401 7129 BREKSTAD Sendt pr e-post Deres ref.: 10024/2015/L12 Vår ref.: 2013/2869-14 Arkiv nr.: 413.2 Saksbehandler: Oddbjørn Sæther Dato: 25.10.2015 Høringsuttalelse - reguleringsplan for Uthaug fiskerihavn - Ørland kommune - Sør-Trøndelag fylke Viser til oversending av plandokument pr e-post 14.08.2015. Etter vedtak i Ørland planutvalg 27.08.2015 sak nr 42 er planen etter forutgående siling, lagt ut til offentlig ettersyn og samtidig høring med 2 ulike planforslag, hhv alt.2 og alt.4. Planen omfatter Uthaug fiskerihavn samt nytt industriareal på utsiden av vestre havnemolo. Østre del av fiskerihavna (Holmshaugen) er omfattet av egen reguleringsplan og ikke del av de nå forelagte planforslag, men medtatt i tilhørende utredninger. Utforming og arealbruk har imidlertid vesentlig betydning også for bruken av tilgrensende planområde, i det etablert virksomheten her har ytret ønske og behov for areal og interaksjon mellom formål på tvers av plangrensen. Slikt areal synes vanskelig å oppnå i nærområdet utenfor dagens fiskerihavn, i østlig retning som vi antydet tidligere i planprosessen. Eksisterende virksomhet på Holmshaugen er fisketilvirkning og faller således klart innenfor de formål som staten har anlagt og klausulert havna for. Kystverket er statlig forvalter av havna og forventer at kommunen og andre offentlige instanser så langt mulig sørger for å ivareta helheten i havna og intensjonen med utbyggingen. Statlig utbygde fiskerihavner er havner primært bygd til bruk for både lokale og fremmede fiskere, i form av skjerma sjøareal for opphold og/eller landligge, samt landareal for nødvendige bygg som skal benyttes i forbindelse med fiskeridriften. Med fiskere menes lokale yrkesfiskere med fiskeriregistrerte fartøy med behov for permanent liggeplass/kaier/flytekaier og nødvendige bygninger og/eller lagerplass i forbindelse med sitt virke. Tilsvarende gjelder for fremmede fiskere med slikt behov i forbindelse med sesongreiser og/eller behov for depot for endring av utrustning eller behov for tilfeldig liggeplass ved passering langs kysten, herunder pga værforhold eller annet. Videre en havn for andre næringsbaserte fiskeriformål nært knyttet til slik drift, eksempelvis produksjon, videreforedling, fryseri, kartong, is, frakting, utrustning, verksted, slipp osv. Videre andre formål/virksomheter og annen bruk med behov for skjerma kai, havnenærhet når arealsituasjonen gir rom for slik (avhengig av tilgjengelige sjø og/eller landareal) både på permanent og tidsavgrensa basis. Herunder også naust, sjøboder, båtplasser med mer. Midt-Norge - Plan- og kystforvaltningsavdelingen Sentral postadresse: Kystverket Postboks 1502 6025 ÅLESUND Telefon: Telefaks: +47 07847 +47 70 23 10 08 Internett: E-post: www.kystverket.no post@kystverket.no For besøksadresse se www.kystverket.no Bankgiro: 7694 05 06766 Org.nr.: NO 874 783 242 Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson

I forbindelse med og som forutsetning for tildeling til statlige havneutbygginger er det innhentet og tinglyst grunneiererklæringer påhvilende grunneiendommer inn mot havna, bl.a for å sikre landareal for allmenn bruk og fiskerivirksomhet. Uthaug havn er en forholdsvis stor havn og sikret ved flere erklæringer i forbindelse med nye utbyggingstiltak i årene fra 1911 og oppover. Til orientering er det iflg vilkåra ikke rom for å selge areal/tomter i områda uten etter samtykke fra Kystdirektøren. Plikten for grunneiere gjelder bortleie av areal med byggefrist 2 år. Her følger bl.a også at det ikke skal tildeles større tomter enn behovet tilsier osv. Storparten av arealet fra Grøntvedts eiendomsgrense i nå østre planavgrensning til kystverkmoloen i vest er slik klausulert, men her er også åpning for sekundærbruk. Uthaug er en strategisk beliggende havn inn mot hovedleia langs kysten og derav ikke foreslått nedlagt /avhendet til annen bruk. Ved arealplanarbeid skal kommunen og Kystverket ivareta havner og havneareal iht intensjonen med statlig utbygging i området. Det er foretatt et omfattende planarbeid, en utfordring så lenge andre tilliggende interesser har ytret sterke interesser for nærliggende bolig og fritidsbruk og således i interessekonflikt med ønsket om å bruke havna til det den er etablert for, før andre utbygginger og nærliggende bruksendringer har skjedd i området. I tillegg anes det klare motforestillinger til at etablert fiskerivirksomhet skal gis mulighet for areal og ekspansjon i ubrukt areal i havna. Av plandokumenta framgår det at ulike bedrifter har tilsagn om areal fra kommunen. Kystverket tar ikke stilling til dette i planarbeidet men nevner i den forbindelse at disse både skal ha aksept fra Kystverket iht erklæringer og tillatelse til tiltak etter havne og farvannsloven (jfr Hfl 28). Direkte sammenkobling mellom etablert virksomhet og bruk av sentralområdet (halvøya) i havna kan ikke legges til grunn i plan og bestemmelser. Planen kan således ikke forbeholde areal for den enkelte virksomhet. Det skjer når det reelle behovet oppstår ved søknad om tiltak. Det er nevnt behov for fryselager i havna, en bruk som ikke er i motstrid med havneformålet. I tillegg er både nasjonale og internasjonale miljømål å bl.a øke miljøvennlig godstrafikk på sjø for å avlaste veg. I den forbindelse er havna på Uthaug (etter at Brekstad havn er arealplanmessig nedlagt av kommunen for statlig avhending til kommunen) den eneste fiskerihavna i kommunen med arealressurser, havnedybde og etablert storskala fiskerivirksomhet inn mot hovedleia. Slik sett har Uthaug fiskerihavn forutsetninger for å kunne oppnå helt eller delvis de miljømål som er satt med mer gods sjøvegen. Prioritering skal skje deretter. Sett bort fra at utførte geotekniske målinger/analyser nylig utført i planområdet, i alle fall foreløpig, gjør det vanskelig for oss å bastant tilrå det eller andre høringsforslaget, har havna i dag mulighet for å oppnå både tilgang på råvarer, produksjon og videre transport/eksport via sjøvegen. Utskiping med store fartøy er imidlertid avhengig av i dag forsvarskaia, øst for planområdet, (gamlehavna og ankringsplass på Uthaug). Denne har i dag 2 ISPS-regimer for bruken. Middels store frakteskip, noe større enn dagens 70-80m dyptgående snurpere som leverer inne i havna, er som førstnevnte avhengig av stopplengde som følge av nødvendig styrefart inn mololøpet. Videre er de avhengig av manøverareal ved anløp kaier i bassenget. Dagens utmudrede sjøareal til minus 7m LAT omfatter foreløpig nordre/østre halvdel av bassenget og det må både kunne vedlikeholdsmudres og mudres videre for å sikre oppnåelse av slik bruk. Plan-/planbestemmelser må ta derfor ta høyde for slik utdyping. Side 2

I havner er det normalt å sanere eller flytte bebyggelse for å oppnå og utnytte kostbare havneanlegg på best mulig vis. Det er mer omfattende å flytte havnene. Kystverket kan derfor ikke akseptere at bygninger av ulike slag som ikke benyttes til sine godkjente formål på klauslerte areal skal fortrenge muligheten for å oppnå tidsmessig ny/endret arealbruk til det beste for havnebruken. Da med mindre dette kan oppnås innen rimelige grenser i forhold til de verdier som er nedlagt i havneanlegg. Alt.2 løsningen kan aksepteres med bygningsvern ved rota av stormoloen og i sør-østre del av planområdet. Formålsbruken forutsettes være i tråd med gitte tillatelser, til fiskeri. Alt 4 løsningen for de samme bygg ved sør-østre plangrense kan ikke aksepteres for de hindringer de skaper for mer moderne havneutnyttelse. Da med mindre viste bruløsning gis tilstrekkelig bredde og med heve- eller skyveløsning slik at fartøy i sjarkstørrelse kan passere til indre basseng etter en utarbeidet og godkjent plan for åpning / lukking som skal følge søknad om tiltak. Indre basseng er klauslert og mudret til fiskeriformål. Vi kan ikke se at planen ellers legger til rette for fiskere utover bruk av langmoloen som egentlig er det minst gunstige areal i havnene. Se ellers vår kommentarer til reguleringsbestemmelsen (følger senere i brevet). Til alt 4 kan det nevnes at fylkeskommunens krav om kulturvern for vår del også kan oppnås med en mindre fast lavbru med UK 2,8 (NN2000), men da med mindre vannareal i front enn alt 4. Dette dersom bygningene ikke lenger ønskes benyttes til fiskeriformål, men til andre tilgrensende formål uten beboelse. Se vedlagte grovskisse. Konklusjon Sentralpartiet (gruntareal i midtre del av havna) Vi oppfatter de utførte geotekniske analysene som problematiske for oppfylling av sentralpartiet til 3m høyde (NN2000) slik planbestemmelsene krever. Da uten motfyllinger i bassenget som vil hindre brukere som bl.a i dag leverer råstoff i havna samt nye kaier. Hvis så er tilfelle antar vi at det er lite realisme i å bebygge, hvis peling er eneste alternativ. Kystverket fraråder i så fall kommunen å vedta de 2 forelagte planforslaga før andre løsninger er vurdert. Om nødvendig med delvis fjerning av midtpartiet, i framkant eller i sider dersom det viser seg å være realiserbar løsning. Fjerning av framkant vil uansett gjøre manøvreringsforholda bedre i bassenget, og trenger nødvendigvis ikke være avgjørende for utbyggingsoppstart av andre felt i området. Under følger vårt forslag og krav om endrede / rettede reguleringsbestemmelser i Uthaug fiskerihavn, for videre bearbeiding. Side 3

Endringer/tilføyelser er vist med rød tekst: 2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN Formålet er å legge til rette for fiskere og næringsbasert fiskerivirksomhet i havna og generell industriell virksomhet inn mot havneområdets vestre deler. Samtidig skal nærmiljø og vernehensyn ivaretas så langt råd i forhold til havna og dens bruk. Det er planens intensjon at nærings- og havneareal skal være reservert virksomheter som har behov for nærhet til sjø og /eller behov for skjerma havn, kaier og havneareal. Det bør for øvrig ses nærmere på formålsbruken før ny utlegging av plan. Vi er usikker på om næringsareal for fiskere utelukkende skal baseres på formålet Havn (land) uten det går klart fram hva som skal tillates her. Næringsformål Lager vil være like eller mer korrekt bruk i dagens reguleringsplaner, noe som gjør det viktigere med gode bestemmelser for kaiene/trebryggene foran bebyggelsen, hvorvidt de skal være fellesbruk mellom flere og/eller om de skal være åpne også for alminnelig ferdsel. Bestemmelser om byggeform/utseende/fargebruk kan likevel ha former av sjøbod e.a hvis så er ønskelig for området. Rom for overnatting/varig opphold er ikke dagens normalbruk og skal ikke tillates. Bygningsbegrepet Naust gjelder bygg med stø og anses ikke lenger som framtidsretta bruk for næringsfiskeri. Bruk av ordet sjøhus misbrukes ofte og må i så fall ha klare bestemmelser om varig opphold eller ikke varig opphold/overnatting. Småbåthavn er plassert i planen på klausulert område for fiskere. Småbåtanlegget er basert på 5-års tillatelser. I fiskerihavner skal disse gis formålet havneområde sjø og land (eks. H2 (land) og HS2(sjø) der det av bestemmelsene går fram at innen området kan det tillates plassert klubbhus, redskapsboder, feste for mindre kaier og flytebryggeanlegg, parkeringsplasser, redskapsboder og klubbhus og på sjøarealet flytebryggeanlegg med tilhørende forankring. Hvis mudring er nødvendig må også dette tas inn i bestemmelsene. Videre at fiskere skal ha fortrinnsrett til plasser i flyteanlegget på ellers like vilkår med andre brukere. Havneområde (sjø) i hele havna kan med fordel deles opp (eks HS1, HS2 osv) med ulike bestemmelser og dybde/mudringsmål. 3 REKKEFØLGEBESTEMMELER 3.1 Rekkefølgekrav 3.1.4 Plan for erstatningstomter ved eventuell flytting av sjøboder, naust og andre byggverk skal være del av utbyggingsavtale, og kunne godkjennes av de ulike fagmyndigheter før søknad om tiltak kan behandles. Ny 3.1.5 Tiltak innenfor planområdet krever samtykke og/eller tillatelse etter havne og farvannsloven 28 og skal forelegges respektive fagmyndighet. 3.2 Plankrav Første setning sier alle offentlige areal, på land og i sjø osv. I så fall må disse areala klart gå fram/defineres i plan og bestemmelser. For øvrig må kaier, trebrygger samt fyllingsfot på sjøbunn tas med i oppramsingen om hva som skal vises. Dette er avgjørende i en havneplan. Side 4

3.2.2 Vann- og avløpsplaner: Det kreves vann og avløpsplan for hvert tiltaksområde. Tilføyelse: Rør/ledninger og andre tilhørende installasjoner skal plasseres utenom havnebassenget med mindre de skal nedgraves minimum 1,5m under den til enhver tids utmudra sjøbunn. Dette begrunnet vi med at anker må kunne droppes ved kaianløp i visse værforhold, og ellers at rør med klaver innsnevrer dybden for bassenget med minimum 1/2m. Ellers må vedlikeholdsmudring kunne skje. 3.2.3 2./3.avsnitt: Dette vil kunne gjelde håndtering av eldre bebyggelse, erstattende off.kaier, småmoloer, bruer for å opparbeide sammenheng mellom virksomhetsområder og infrastruktur i havna. Videre erstatende mudring v/utfylling av før mudra havnebasseng eller behov for større bassengdybde for sikkert manøvreringsareal. 3.3 Energi og miljø Ved valg mellom virksomheter skal de som helt eller delvis kan dokumentere overgang fra bruk av vegtransportmiddel til mer miljøvennlig sjøvegs godstransport til/fra området, prioriteres. 3.3.1 Generelt Det er et mål - Å minimere transportbehovet på veg ved å overføre til sjøvegs lastbærer. Derav også behov for havne-/havnenært areal. - - Å ta vare på og fremme eksisterende kultur- og naturressurser både gjennom havneretta bruk og vern innen rammen av områdets karakter som framtidsretta og levende fiskerihavneområde. 3.3.2 Krav til dokumentasjon: Etter kystverkets mening er bestemmelsen her svært krevende, eksempelvis en enkeltfisker som skal etablere et mindre/kaldt lagerbygg i havna, og således kanskje hemmende for etablering for det primære i en fiskerihavn. Bestemmelsen her bør vurderes ut i fra at det ikke nødvendigvis bare er storselskap som skal kunne etablere seg. 3.3.6 Støy 3. kapittel kan ikke aksepteres og må endres. I en havn skal det kunne foregå heldøgns aktivitet. Eksempelvis har en fisker verken 9-4jobb eller 6-20 jobb, men heldøgns drift. Det kan heller ikke fastsettes begrensning på når et tilfeldig fartøy skal kunne anløpe eller gå. I så fall må det konkret angis hva som ikke kan tillates og hva som kan tillates innefor respektive klokkeslett hvis det skal beholdes. 4 BEBYGGELSE OG ANLEGG 4.1 Fellesbestemmelser Tiltak innenfor planavgrensingen krever samtykke og eller tillatelse etter havne og farvannsloven 28. Side 5

4.1.1 Kartets formålsgrenser mot sjø ligger på C+=0, iht NN2000, Ørland kommune. Tilføyelse: Dvs at formålsgrense mot havnebasseng gjelder maks fyllingsfot på sjøbunn eller kaifrontlinje. Opparbeidet terrengnivå skal ikke legges lavere enn C+3,10 iht NN2000, dvs 1,65m over høyeste astronomiske tidevann (HAT) som referansenivå, og overkant innvendig gulv i bygg skal ikke legges lavere enn C + 3,15 iht NN2000 uten at det er foretatt ROS-analyse som tillater annet. Kystverkets kommentar forøvrig: Så vidt vi kan se ligger kravet 1m over høyvann med 1000års gjentaksintervall og bør være gjenstand for vurdering for kalde lagerbygg innenfor etablert moloskjerming. Her vil tillegg for bølgepåvirkning ikke være av slik art som bygninger mot åpent farvann. 4.2 Næringsområde 4.2.1 Industri 1, 2, 4 Områdene kan benyttes til industri, verksted, uten- og innendørs lager, engrossalg, spedisjon. For områdene 2 og 4 kan kommunal bygningsmyndighet avslå tiltak som ikke kan dokumentere behov for skjermet kai og havneareal, er fiskeribasert eller nær relatert virksomhet. Jfr ellers Hfl 28 om behandling av tiltak i bl.a statlige fiskerihavner. 4.2.5 2.avsnitt: Steinfylling mot indre basseng skal overfylles med graderte steinstørrelser og tilsås over flomålet. eller tilordnes med opplødde steinmurer.. Belysning må tilføyes følgende: Lyssetting skal rettes nedover og bort fra farvannet og havnebassenget for å hindre blending/nattsyn for sjøtrafikk. Kommentar til 5m plantefelt: Vi forutsetter at nordre del av Industri 2b skal kunne benyttes til noe, ikke minst direkte forbindelse øst-vest mellom stor og middels kai, mellom industri og fryselager. I mangel av dette må 5m plantefelt langs byggegrense Industri 2b tas ut. Det er fullt mulig å ta dette inn i forbindelse med utenomhusplaner som er krevd i bestemmelsene for øvrige. Med mindre har det hensikter som ikke er synliggjort i høringsdokumentet når bebyggelse, internvegsystem og øvrige kommunikasjonsareal ikke er mer styrt/detaljert i planen. 4.2.6 Grad av utnytting: Kommentar: Kystverket forutsetter at areal langs vestsiden av Industri 2A skal kunne benyttes av mindre bygninger for fiskere og vi finner det derfor ikke arealøkonomisk at slike sjøbod/lagertomter ikke skal ha større utnyttingsgrad enn 50% BYA. I så fall må det avsettes eget formål med større BYA langs vestsiden av 2A i plankartet. 6.2 Havn 6.2.1 Havn 1,4,6,(3): Innefor Havn 1, 4 og 6 (3) kan oppføres naust og sjøhus, lager/sjøboder samt kaier eller pirerkaier til fiskeriformål og sekundært relaterte bruksformål. Varig opphold, beboelse herunder utleie til slik virksomhet tillates ikke. Side 6

Fysisk tilrettelegging for bading kreves strøket fra bestemmelsene. Dette er ikke forenlig med bruken av et havnebasseng og sikkerhet i forhold til dette. Dersom noen bader her er som i alt øvrig sjøvann på eget ansvar. I en havn er det imidlertid manøvrering som ikke gir tilnærmet samme oversikt over situasjonen som i direkte gange forover med båt. 6.2.2 Havn 2,3,7 Nr 7 skal vel her strykes (kan ikke se den på plankartet). Nr 2 og 3 antas å være alt for smalt regulert da vi her som for industriformål må legge til grunn at fyllingsskråninger skal være innenfor formålsgrensen helt til fotavtrykk på sjøbunn. For øvrig er 10m brede kaier her som i industriområdene ikke forenlig med dybde på 7m LAT for å få feste i arealet innenfor når den totale søylehøyden blir ca 11,5m fra sjøbunn til krevd nivå på landareala her. Skråningsutslaget på fyllingsfront vil da strekke seg utenfor kaia og redusere dybden ved kaifront. Må endres i planen. Innenfor havn 2 og 3 skal det anlegges kjøreveg og bru/bruhoder, og fylling. Brua skal ha heve eller skyveprinsipp og kunne åpnes og lukkes iht egen instruks som må utarbeides sammen med brusøknad. Den skal ha tilstrekkelig seilingsbredde for trygg passering med fartøy opp til sjarkstørrelse. Steinfylling skal overfylles med graderte steinmasser og tilsås over flomålet. Tilsåing og eventuell beplanting skal framgå av utenomhusplan men skal ikke utføres slik at spredning ned i steinfylling medfører uhelding masseblanding og senere skade i bærende fyllinger. Ingen del av bærende bru skal være under C+2,80 i lukket tilstand. 6.2.2 Havn 5 Siste setning tilføyes som følge: Området skal ikke gjerdes inn, men kan ha opplødd steinmur /ledekant mot tilgrensende arealbruk til begge sider. For 6.2.4 Havn 6 og 6.2.3 Havn 3 Det må ryddes opp i bestemmelsen. Havn 3 i planforslag alt 4 skal være kommunikasjonsareal og ikke bevaring som vi antar gjelder Havn 3 i alt 2. 7 Bruk og vern av sjø med tilhørende strandsone Ny 7.0.1 I havneområde skal det tillates utdyping og eventuelle tiltak på sjøbunn for å stabilisering eller sikring av tilstøtende anlegg etter en helhetlig plan for området før større utfyllingen kan utføres. 7.1 Havneformål i sjø: Området er avsatt til trafikk-/manøvreringsareal og liggehavn for.. I havn 1 kan pirer tilknyttet sjøhus tillates. Denne må strykes havn 1 er ikke definert. Tilføy følgende: I området skal det ikke plasseres kabler/ledninger/rør til hinder for bruken av anker ved manøvrering til kaier eller senere utdyping / vedlikeholdsmudring. Jfr om VA-anlegg. Side 7

Videre tilføyes at i området kan det tillates flytebryggeanlegg i tilknytning til tilgrensende havneområde (land) men ikke slik det blir til hinder for manøvrering og bruken av havnebassenget for øvrig. (Se for øvrig endring av småbåthavn under). 7.1 Småbåthavn /flyttes til landområde og gis formål ( Havneområde (land) Havn nr? hvis resten av planområdet også skal ha slikt formål for fiskere / fiskeriformål slik planen er framstilt. Området er klausulert fiskeriareal og skal kunne nyttes til mindre lager/sjøboder for fiskere men også til lagshus og mindre redskapsbygg for småbåtlag. Flytebrygger kan tillates ut fra området etter helhetlig plan. Området skal være offentlig tilgjengelig. osv som angitt i nåværende tekst. 7.4 Badestrand, badeanlegg: PARAGRAFEN STYRKES I SIN HELHET med mindre den stedfestes til området utenfor / vest for industriområde 1A. I så fall bør sjøområdet her gis formål som allmen flerbruk, friluftsområde i sjø eller lignende. I plan og bestemmelser. gis benevnelsen Se ellers før nevnte merknad til tidligere 8 Hensynssone Kulturmiljø/-minne Følgende kreves tilføyet. Bygningene skal benyttes til fiskeriformål iht gitte tillatesler og kan ikke omgjøres til andre fromål uten etter særskilt samtykke fra Kystverket og de tillatelser som gjelder for bygningsmiljøet. Siste setning tilføyes matrialbruk og konstruksjonsmåte som kreves for å drive fiskerivirksomhet Med hilsen Børre Tennfjord fung regiondirektør Oddbjørn Sæther fung avd.sjef Dokumentet er elektronisk godkjent og uten signaturer Interne kopimottakere: Hovedkontoret Hovedkontoret KYV-HK Havne- og farvannsavdelingen Havne- og farvannsavdelingen KYV-MN HF Eksterne kopimottakere: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 TRONDHEIM Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Vedlegg: Grovskisse Side 8