Fokus på det juridiske grunnlaget for restriksjoner nedbørfeltet 28. mars 2011 Sebastian Heyerdahl Seksjon for mattrygghet, HK
Utgangspunktet Drikkevannsforskriften 14: Vannkilde og vannbehandling «Eier av vannforsyningssystem skal påse at det planlegges og gjennomføres nødvendig beskyttelse av vannkilden(e) for å forhindre fare for forurensning av drikkevannet, og om nødvendig erverve rettigheter for å opprettholde slik beskyttelse.» Vannverkseier har ansvaret for å beskytte vannkilden Planlegge Gjennomføre Hvordan?
Hva avgjør hvilket rettsgrunnlag? Hvilken aktivitet i nedbørfeltet det skal legges restriksjoner på innvirker på hvilket rettsgrunnlag som kommer til anvendelse Derfor identifisering av ulike påvirkninger danner alltid utgangspunktet for restriksjoner i nedbørsfeltet også juridisk Bosetning Industri Trafikk Jordbruk Skogbruk Fyllinger/deponier Fiske Turisme/rekreasjon Forsvarsaktiviteter Masseuttak Dyre- og fugleliv
Flere veier til Rom Plan- og bygningsloven Egen eiendomsrett Avtaler med andre rettighetshavere (klausuleringer) Ekspropriasjon Annet lovverk Forurensningsloven Motorferdselloven Vannressursloven Naturmangfoldloven Naboloven Jordloven Skogbruksloven Friluftsloven Matloven Drikkevannsforskriften?
Plan- og bygningsloven Arealdelen av kommuneplanen, 5-årig Kommunen skal utarbeide kommuneplan Det er naturlig at kommuneplanen fremhever drikkevannshensynet Reguleringsplan, permanent til den erstattes av ny plan I tilknytning til reguleringsplanen er det normalt også vedtatt et sett med reguleringsbestemmelser. Reguleringsplanen og reguleringsbestemmelsene gir i mange tilfeller konkrete restriksjoner på arealbruken. Gjennom disse kan kommunen fastsette juridisk bindende restriksjoner Kommunen som plan- og bygningsmyndighet gir dispensasjon og forfølger overtredelse
Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel Kommunen kan gjennom arealplanen bestemme vannkilde og arealbruk i nedbørsfeltet Restriksjoner på arealbruk av hensyn til drikkevannsforsyningen kan også ivaretas gjennom hensynssoner Bestemmelser til hensynssoner gir rettslig bindende begrensninger på bruken av et areal ut i fra det hensynet som skal ivaretas Kommunen har en selvstendig hjemmel til å nekte gjennomføring av tiltak dersom det er i strid med arealformålet planen viser i den aktuelle sonen
Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel Rettsvirkningen vil først og fremst knytte seg til gjennomføringen av nye tiltak, men det kan også stilles nærmere krav til utøvelsen av igangværende virksomhet som for eksempel restriksjoner på ferdsel og virksomhet i områder som er lagt ut til nedbørfelt for drikkevann Dersom kommunen gir bestemmelser som virker spesielt tyngende i forhold til enkelte grunneiere, og i forhold til eksisterende virksomhet, vil det normalt være krav om reguleringsplan.
Egen eierrådighet Eksempelvis til grunn, eiendom, virksomhet Med begrensninger som følger av annet regelverk For eksempel allmennhetens ferdsel etter friluftsloven Vannverkseier kan også inngå avtale med andre rettighetshavere, som enten har eiendomsrett eller bruksrett
Klausulering Begrensning i rettigheter til grunneiere og rettighetshavere Fastsettes gjennom avtale eller ekspropriasjon etter oreigningsloven Etter oreigningsloven kan eiendomsrett/bruksrett eksproprieres Tinglysning skape rettsvern og gjøre kjent Oreigningslova 2 første ledd nr. 47: Frata eiendomsrett eller annet rettighet med tvang, av hensyn til drikkevannsforsyning Annet ledd: «Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast utan det må reknast med at inngrepet tvillaust er til meir gagn enn skade»
Drikkevannsforskriften 4 første ledd «Det er forbudt å forurense vannforsyningssystem og internt fordelingsnett dersom dette kan medføre fare for forurensing av drikkevannet.» Forbudet mot forurensning er etablert Er det behov for nærmere presisering?
Drikkevannsforskriften 4 annet ledd Mattilsynet kan ved forskrift forby eller sette vilkår for aktiviteter Gjelder bare for aktiviteter som: «forurenser eller kan medføre fare for forurensning av drikkevann» Kan for eksempel omfatte forurensning fra bebyggelse, avløp, avfall, landbruks-, industri- og servicevirksomhet, husdyrhold, samferdsel, lagring av kjemiske stoffer, rekreasjons- og fritidsaktiviteter Gir denne hjemmelen Mattilsynet et ansvar for å beskytte drikkevannskilden? Hva da med vannverkseiers skal-ansvar etter 14? Hvem bestemmer at Mattilsynet skal benytte denne kan-hjemmelen? Hva skjer hvis Mattilsynet ikke fastsetter lokale forskrifter? Er under revidering, sammen med resten av forskriften
Drikkevannsforskriften 4 annet ledd I praksis foreslår vannverkseier hvilke aktiviteter som skal forbys etter en faglig (politisk?) vurdering Mattilsynet må vurdere om restriksjonene gir god nok beskyttelse, men må også vurdere om de gir for god beskyttelse Må kunne medføre fare for forurensning av drikkevannet Kreves en viss konkrethet, ikke rent hypotetiske farer Dersom Mattilsynet fastsetter en lokal forskrift går vi god for at restriksjonene oppfyller hjemmelskravene Mattilsynet er tilsyns- og håndhevelsesmyndighet Gir ikke kommunen/vannverket noen nye hjemler
Drikkevannsforskriften 4 i praksis 1. Mattilsynet stiller som vilkår til godkjenningen av vannverket at vannverkseier skal beskytte kilden i henhold til ansvaret i drikkevannsforskriften 14 2. Vannverkseier opplever at de ikke klarer å beskytte kilden godt nok gjennom annet regelverk, og ber derfor Mattilsynet om å fastsette en lokal forskrift 3. Mattilsynet fastsetter en lokal forskrift som gjør at vannverkseier oppfyller plikten sin etter 14 slik Mattilsynet krever Etter denne logikken er det en forutsetning for at vannverket skal kunne oppfylle plikten sin etter 14 (som Mattilsynet krever) at Mattilsynet selv fastsetter en forskrift. Kan vannverkseier kreve at Mattilsynet fastsetter en lokal forskrift? Eller kan Mattilsynet kreve at vannverkseier beskytter kilden gjennom annet regelverk?